I bystyret behandler vi sak om økt lærertetthet. Selv om Utdanningsetatens beregninger viser krystalklart at Osloskolen mangler rundt 600 lærere i forhold til en ganske moderat lærernorm, støttet kun SV og R innbyggerinitiativet og ønsket en konkret norm i komitebehandlingen.
Arbeiderpartiet ba om en sak om hvordan økt lærertetthet kan bidra til mer læring - noe svært lite konkret og ambisiøst etter min mening. Byrådspartiene Høyre, Venstre og KrF støttet ikke forslagene i det hele tatt. Lite sannsynlig at partiene forandrer deres ståsted i bystyremøtebehandlingen. Lurer på om de som er opptatt av høy lærertetthet vil huske det når de stemmer til høsten :-)
Arbeiderpartiet ba om en sak om hvordan økt lærertetthet kan bidra til mer læring - noe svært lite konkret og ambisiøst etter min mening. Byrådspartiene Høyre, Venstre og KrF støttet ikke forslagene i det hele tatt. Lite sannsynlig at partiene forandrer deres ståsted i bystyremøtebehandlingen. Lurer på om de som er opptatt av høy lærertetthet vil huske det når de stemmer til høsten :-)
Fram til 2003 var det satt en grense for hvor stor klassene
kunne være. På 1.-7. årstrinn var maksimal klassestørrelse 28 elever. På 8.-10.
årstrinn kunne det maksimalt være 30 elever i hver klasse. I videregående skole
var maksimal klassestørrelse 30 elever, med unntak for "studieretningsfag
i yrkesfaglege studieretningar" der maksgrensen var 15 elever. Disse
grensene ble fjernet den gangen fordi de ble ansett som for rigid. Man ønsket
seg muligens en litt mindre rigid ordning, men det endte opp med at det ble
vanligere og vanligere med permanente store klasser. I følge en undersøkelse
som er gjort blant rektorer og skoleledere i Utdanningsforbundet, oppgir 41
prosent at de i dag har klasser og grupper som er permanent organisert med
flere enn 28 elever!
De store klassene gjør det krevende å gi elevene tilpasset
undervisning og å følge opp den enkelte elev. Man får ikke følge opp elever –
særlig i videregående skoler. Økende klassestørrelser truer også
lærerrekrutteringen i det nyutdannede lærere blir rett og slett skremt av et
krevende læringsmiljø med lite tid til hver enkel elev.
Når teoretiske fag prioriteres, sliter praktiske fag enda
mer når det er lav lærertetthet. Man får ikke tilrettelegge for praktiske fag
uten tilstrekkelig med ressurser. Manglende mestringsfølelse hos elevene og
dårligere kvalitet i undervisningen er også resultater av lav lærertetthet.
Med lav lærertetthet blir det mindre forebygging mot frafall,
manglende mulighet til å se og følge opp elevene individuelt - til å ta dem ut
og snakke. Man får ikke møte elever som har det vanskelig og får ikke bidra godt
nok til å løse psykiske utfordringer hos elevene. Jo flere elever i klassen, jo
vanskeligere blir det for læreren å se om elever mobbes eller er
ukonsentrert. Økt lærertetthet vil også
gi mindre behov for spesialundervisning slik flere forsøk har påvist.
Det er flere
forskninger, både nasjonalt og internasjonalt, som viser at økt lærertetthet
hjelper.
Forskerne som har gjennomført ulike studier konkluderer med at "kombinasjonen av små klasser og lærere som benyttet muligheten til å bringe alle elevene i opplæringsposisjon forklarte forskjellene i prestasjoner mellom de små og store klassene, ikke reduksjonen i seg selv. Små klasser er gode forutsetninger for at alle elevene skal lykkes, mens i store klasser unngår de svake, utagerende og innadvendte elevene lærers oppmerksomhet og kom ikke i opplæringsposisjon."
Forskerne som har gjennomført ulike studier konkluderer med at "kombinasjonen av små klasser og lærere som benyttet muligheten til å bringe alle elevene i opplæringsposisjon forklarte forskjellene i prestasjoner mellom de små og store klassene, ikke reduksjonen i seg selv. Små klasser er gode forutsetninger for at alle elevene skal lykkes, mens i store klasser unngår de svake, utagerende og innadvendte elevene lærers oppmerksomhet og kom ikke i opplæringsposisjon."
Utdanningsetatens
rapport viser at, avhengig av om man utvider eksisterende grupper eller
oppretter nye grupper for å implementere normen som inbyggerititiativet
foreslår (dvs. 18 elever per lærer på 1.-4. trinn, 20 elever per lærer på 5.- 7.trinn,
22 elever per lærer på 8.-10.trinn og 22 elever per lærer i videregående
opplæring), trenger Osloskolen 327-415 nye lærere i
Grunnskole og 215-226 nye lærere i Videregående skole. Dvs. vi mangler totalt
rundt 600 lærere i forhold til en ganske moderat lærernorm i Osloskolen.
Dette mener jeg er urovekkende, men det virker ikke som om byrådet er særlig bekymret for situasjonen. Det virket heller ikke som om byråden var særlig begeistret for innbyggerinitiativet ellerøkt lærertetthet på komitemøtet sist. Men dette kan endre seg i dag og vi kan bli enige om en opptrappingsplan i samarbeid med staten. Vi i SV håper inderlig på at det skjer.
SV roser
innbyggerinitiativet som ber om flere lærere og høyere lærertetthet. Vi går enda
lenger enn innbyggerinitiativet og foreslår at byrådet utarbeider en
opptrappings- og samarbeidsplan med staten for lærertetthet i Osloskolen, med
mål om å komme ned på 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer
i 5.-10. trinn.
Her er innlegget av Anniken Bakke og Ingrid Kvamme Fredriksen i Radikal Portal hvor bstyresaken er omtalt.
Her er innlegget av Anniken Bakke og Ingrid Kvamme Fredriksen i Radikal Portal hvor bstyresaken er omtalt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar