lørdag 1. juli 2017

Forslag om styrking av flerspråklighet hos barn


Begrepsavklaring


Førstespråk er det språket barnet har lært først, faller ofte sammen med morsmål
Andrespråk er det neste språket barnet lærer, et språk som barnet har bruk for i et miljø det tilhører, kan ofte være majoritetskulturens språk
Morsmål er det språket barnet lærer først, det språket barnet forstår best eller det språket barnet identifiserer seg med.
Simultant tospråklighet er når barnet lærer to eller flere språk fra fødselen av.
Suksessiv tospråklig er når barnet begynner å lære det andre språket på et seinere tidspunkt
Før ble begrepet fremmedspråklige barn brukt, det begrepet har en gått vekk fra. Fremmedspråk er et uttrykk forbeholdt de andre språkene en lærer i skolen (B – og C språk)


I følge Psychology Today, er mer enn hav parten av verdens befolkning er tospråklig. Det betyr at mer enn 3,5 milliarder mennesker kommuniserer i mer enn et språk daglig. Man mener at tospråklighet øker evnen til å fokusere og takle multiprosessering, men å beherske flere språk gir også helt konkrete, hverdagslige fordeler.


“Living in globalized and multicultural society, it has become critical more than ever that we have the ability and willingness to interact with many different kinds people, all bringing their diverse languages and subtle nuances.” sier engelsk-spansk språklig Gabriel fra Los Angeles.


Ved å beherske flere språk, kan man forstå bedre og sette pris på kulturelle referanser og forskjeller. Fleste former for kunst og populær kultur, er best i deres originale språk. De som behersker flere språk på samme nivå som sitt morsmål, får muligheten til å erfare sangene, bøkene, filmene… på en helt ”ekte” måte i sitt opprinnelige språk.


Når man behersker sitt morsmål på en best mulig måte, kan man beherske det andre, tredje og enda flere språk lettere. I tillegg, skaper flerspråklighet jobbmuligheter og muligheten til å navigere seg i hele kloden.


"Personalet skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse."
(Kunnskapsdepartementet 2017)


Som FUB Oslo framhever er ”flerspråklig personale viktig for barnehagebarn. Flerspråklige ansatte bringer med seg verdifull kompetanse om flerspråklige praksiser som kan berike barnehagens språkmiljø, de kan synge sanger på barnets morsmål og gjøre barnehagestarten tryggere for barnet, de kan være gode språklige rollemodeller for flerspråklige barn og lære enspråklige barn at det finnes flere språk, de kan støtte barnas morsmålsutvikling, se og forstå barnas behov og utfordringer med å lære seg norsk, i tillegg til at de er viktige aktører for å etablere godt foreldresamarbeid med minoritetsforeldre. Også majoritetsspråklige barn har stor nytte av å bli kjent med at det finnes andre språk, andre språkpraksiser og andre kulturelle bakgrunner enn deres egne.” Forslagsstilleren mener at dette er gjeldende for skoleansatte også.


Enda en fordel med to- eller flerspråklighet, er at en som kan språket til sin mor, føler en form for forbindelse til sitt arv, historie og familie. Å ikke kjenne til sitt språk, ergo sine røtter, kan skape store konflikter i familier. ”The biggest benefit is being able to communicate with my parents. As simple as that sounds, I’ve seen many first generation immigrant families struggle with this -– the parents never fully assimilate and the children grow up ‘Americanized,’ resulting in almost an internal culture clash within families.” sier engelsk-koreansk språklig Cindy fra New York.


Ikke minst, med flerspråklighet lærer barn å uttrykke seg selv på ulike, spennende former. Noen til og med mener at flerspråklige har flere personligheter og oppfører seg ulikt i ulike språk. Ved å ha språkkompetanse, kan skolen også fungere som en integreringsarena hvor barn med asyl- og flyktningbakgrunn.


Ved å ta utgangspunkt i fortellinger fra ulike kulturer på ulike språk kan vi gi alle barn både identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse. Målet vil være at barnehagene blir flerspråklighet fellesskap til glede for hele barnegruppa.


Undersøkelser viser at mens fransktalende barn kan være stolte over sitt morsmål i Osloskolen, vil barn med arabisk kunne ønske å skjule. Er det slik at flerspråklighet er en ressurs bare dersom du har det “riktige” morsmålet? To femte deler av Oslos barn er flerspråklig og det kan ikke være ”riktig” eller ”galt” språk i flerspråklighet . Dette er en enorm ressurs for byen vår som bør styrkes.


I dagens internasjonale samfunn og ikke minst i framtiden vil flerspråklige barn kunne bruke sin kompetanse i form av studier eller i arbeidslivet. Derfor er det vårt ansvar å stimulere og holde den tospråklige ”døren” åpen.
 

På bakgrunn av dette foreslår jeg at:


  • Osloskolen intensiverer samarbeidet med ”Senter for flerspråklighet” ved Universitetet i Oslo og NAFO - nasjonalt senter for flerkulturell opplæring for å styrke flerspråklighet hos barn i Oslo.
  • International Mother Language Day den 21. februar markeres i barnehagen og skolen
  • Barnehagens og skolens ulike morsmål blir synlige og anerkjent ved å bruke dem i sanger, historier og tospråklige bøker
  • Der det finnes tospråklig undervisningsopplegg, oppmuntres flerspråklige elever, også de som behersker norsk, til å bruke dette opplegget i tillegg til opplegget i norsk. For et eksempel, se tospråklige undervisningsopplegg  om ”Hjertet og lungene” for elever i 4. trinn eller tospråklige undervisningsopplegg om ”Det gamle Hellas” for elever i 5.-7. trinn
  • Det jobbes med flerspråklige fortellinger i barnehagen etter blant annet en film og et hefte med tips og ideer til hvordan en kan arbeide med flerspråklige fortellinger laget av veilederkorpset for barnehagene i kommunen sammen med basen for flerspråklige assistenter og fortelleren Marianne Stenerud i Johannes Læringssenter i Stavanger.