lørdag 27. oktober 2018

Lønnsgapet som ikke blir vekk!


Holder 87-kroners seddelen
Situasjonen for kvinner i arbeidslivet i Norge og EU: Lønnsgapet som ikke blir vekk. Hvordan få til forandring?

Dette temaet snakket jeg om i Nei til EUs kvinnekonferanse i dag, den 27.10.18.

Vi skal kreve og jobbe for:

·      Nei til ufrivillig deltidsarbeid. Ja til heltid!

·      Lik status for kvinnedominerte yrker!

·      Nei til skjult diskriminering i samme virksomhet!

Her er presentasjonen min som inneholder en situasjonsanalyse og SVs forslag til lønnslikestilling. 




Situasjonen for kvinner i arbeidslivet i Norge og EU: Lønnsgapet som ikke blir vekk. Hvordan få til forandring?
Gülay Kutal, 27.10.18
Hos Nei til EUs kvinneutvalg

Likestillingskampen
·      I år er det 10-årsjubileum for fremleggelsen av Likelønnskommisjonens rapport «Kjønn og lønn» (NOU2008:6).
·      Likestillingskampen vunnet fram på flere viktige områder for å legge til rette for kvinners deltagelse i arbeidslivet og et mer likestilt foreldreskap:
o   Lovfestet rett til barnehage
o   gode foreldrepermisjonsordninger
o   økt fedrekvote ved fødsler
o   Likestillingsloven har gradvis blitt styrket. Loven sier at kjønnsbaserte lønnsforskjeller i arbeidslivet er forbudt!

Likestillingskampen fortsetter
·      Styrke kvinners muligheter til å få full stilling
·      Kvinners lønnsutvikling
·      Kvinners muligheter for å få hjelp til de ulønnede omsorgsoppgavene, som omsorg for barn, syke og gamle, slik at også kvinner kan ha like muligheter til å være økonomisk uavhengig og unngå fattigdom.
·      Større arbeidslivsutfordringer hos kvinner med minoritetsbakgrunn knyttet til bl.a. språk, utdanning og rasisme

Norge vs EU
·      Det er kun 2% av mennene i EU som tar ut pappaperm, barnehager er få og dyre og eldreomsorgen er i stor grad overlatt til familiene å løse. Norge har full barnehagedekning, og de fleste fedre i Norge, 70% tar ut pappapermen.  Noe som gjør det enklere for kvinner i Norge å delta på arbeidsmarkedet enn hva som er tilfelle for kvinner i EU.
·      EU har som mål å øke kvinners sysselsettingsandel til norsk nivå på 75 %, mot dagens 62 %. Men «sysselsetting» kan være så mangt. Selv om de fleste i Norge har en romslig økonomi, er det grupper som sliter med å få «endene til å møtes».
·      Ifølge levekårsundersøkelsen fra 2017 er det sosialhjelpsmottakere, enslige og personer med lav inntekt, som opplever fattigdomsproblemer.
·      Kvinner er overrepresentert i alle disse gruppene.
·      Det er mer vanlig blant kvinner enn blant menn å delta i «gigøkonomien».
·      Midlertidige kontrakter utgjorde 14,1% av alle arbeidskontrakter for kvinner, og 12,9 prosent for menn.
·      Kvinner er også mer utsatt for null-timers kontrakter.

Lønn
·      Men det er fremdeles mange sider ved arbeidslivet som har likestillingsutfordringer.
·      Det har betydning for lønn.
·      I gjennomsnitt tjener kvinner 87 kroner for hver hundrelapp menn tjener, uavhengig av hvorvidt man jobber heltid eller deltid:
o   Gjennomsnittlig månedslønn for kvinner i 2017 var 40 860 kr. Det utgjør 86,7 prosent av gjennomsnittlig månedslønn for menn, som lå på 47 140 kr. (SSB)

Hva forklarer timelønnsforskjellen?
·      Lønna er lavere når man jobber deltid. Kvinner jobber deltid i større grad enn menn (49,2% mot 26,3%). Derfor er gjennomsnittslønna til kvinner lavere enn menn.
·      ”Kvinner velger yrker med lavere lønnsnivå” (SSB sin formulering!!)
o   Eksempler på slike yrker er servitører, kjøkkenassistenter, butikkmedarbeidere, renholdere i virksomheter og barnehage- og skolefritidsassistenter.
o   Offentlig sektor
·      Skjult diskriminering


Vi krever derfor…
·      Nei til ufrivillig deltidsarbeid. Ja til heltid!
·      Lik status for kvinnedominerte yrker!
·      Nei til skjult diskriminering i samme virksomhet!

Det er på tida med likelønn! Aksjoner!
·      Island
o   24. oktober klokka 14:38
o   Women in Iceland strike for gender equality, October 24th 2018 
·      Norge
o   87 % SSB sier at for hver hundrelapp menn tjener, tjener kvinner 87 kroner.Begynnelsen av november
o   Om barnehageansatte, SFO-ansatte, sykepleiere og hjelpepleiere hadde gått hjem fra jobb den 12. november og ikke kommet tilbake på jobb igjen før 1. januar 2019, hadde Norge kollapset!
·      Kampen for likelønn er like mye klassekamp som det er kvinnekamp
·      Der det på sin plass med en likelønnspott når lønnsoppgjøret kommer.

Det er på tida med likelønn. Politikk!
·      Endringen går altfor sakte
·      Hvis vi fortsetter i samme tempo som de siste åtte årene, vil ikke ha likelønn før om minst 40 år.
·      Regjeringen mangler en aktiv likestillingspolitikk
·      Vi krever handling!
·      Vi vil ha en lønnspolitikk som bygger på prinsippet om lik status og lik lønn, for arbeid av lik verdi.
·      Vi har ikke reell likestilling før vi har økonomisk likestilling.

Likestillingsloven i ”Islandsmodellen”
·      Island er det første landet i verden som lovpålegger arbeidsgivere å sikre lik lønn for kvinner og menn med arbeid av lik verdi.
·      Selve verdivurderingen gjøres internt på arbeidsplassene etter fire kriterier:
·      kompetanse, ansvar, anstrengelse og arbeidsmiljø.
·      De ulike kriteriene vektes, og alle stillinger gis en poengsum.
·      Sertifiseringen og kontrollen gjøres av eksterne, og brudd på loven kan straffes med bøter.
·      Island har med dette flyttet bevisbyrden over på arbeidsgiver.
·      Ulik lønn for likt arbeid er ulovlig i Norge også, men her er det opp til den enkelte ansatte å bevise at lønnsforskjeller skyldes diskriminering.
·      Fagforeningene var med på å utvikle den islandske modellen.
·      Den ble jobbet fram gjennom et trepartssamarbeid, men ansattes representanter har ingen definert rolle i arbeidsverdivurderingene.
·      En forbedring av likestillingsloven ville derfor være at:
·      Partene i arbeidslivet inkluderes i utredningsarbeidet og gis definerte roller i utøvelsen av den, blant annet at de medvirker i arbeidsverdivurderingene.
·      For å unngå at gamle forestillinger om verdien av typisk kvinne- og mannsarbeid bygges inn i en sertifiseringsordning, er det dessuten viktig med et tett samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet og andre relevante fagmiljøer.

Likelønn kan ikke sikres med likestillingsloven bare. Hva med verdsettingsdiskriminering?
·      Noe av forklaringen til lønnsgapet mellom kvinner og menn ligger i de store forskjellene i lønnsnivå mellom offentlig og privat sektor.
·      Ca. 70 % av de ansatte i offentlig sektor er kvinner, og i privat sektor er 27 % av de ansatte kvinner.
·      I Norge jobber 70 %av alle sysselsatte kvinner mellom 20 og 66 år i offentlig sektor, en sektor som ifølge partene i arbeidslivet og Stortinget, ikke skal være lønnsledende. Frontfagsmodellen innebærer at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor danner en norm for lønnsveksten ellers i økonomien. En viktig hensikt med frontfagsmodellen er å sikre at lønnsveksten i økonomien er på et nivå som konkurranseutsatt sektor kan leve med (NOU 2013). Noe som gjør det vanskelig for kvinner i offentlig sektor å ta igjen lønnsgapet til menn i privat sektor.
·      Systematiske lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte yrker i offentlig sektor og mannsdominerte yrker i privat sektor bidrar til ulik status og omtales ofte også som verdsettingsdiskriminering av kvinners arbeid.
·      Mens menn etter høyere utdanning på lavere nivå (inntil fire år) i stor grad arbeider i det private næringsliv som ingeniører, teknikere eller salgsrepresentanter, arbeider kvinner med tilsvarende utdanningsnivå oftere i offentlig sektor, eksempelvis som lærere, sykepleiere og barnevernspedagoger.
·      Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning er lønnsgapet størst.
·      Erfaringene så langt viser at likelønnsutfordringene kun kan løses i samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Partene må finne og bli enige om løsninger. Staten må forplikte seg til å yte bistand, inkludert en eventuell likelønnspott.

Likelønn kan ikke sikres med kun likestillingsloven
·      Arbeidet for likelønn mellom kvinner og menn må omfatte tiltak som bidrar til å utjevne:
o   de kjønnsbaserte lønnsforskjellene som finnes internt i samme virksomhet, og
o   den systematiske verdsettingsdiskrimineringen mellom kvinne- og mannsdominerte yrker i offentlig og privat sektor.

SVs forslag i Stortinget levert på Likestillingsdagen
·      Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en likelønnsstandard og sertifiseringsordning, etter modell av Island, kan innføres i Norge, og målet er å sørge for at både private selskaper og offentlige institusjoner innfører tiltak som eliminerer de gjenstående lønnsforskjellene mellom kjønnene.
·      Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et partssamarbeid med partene i arbeidslivet, som innen 1. oktober 2019 får i oppdrag å levere løsninger for likelønn, inkludert:
a.     en mulig likelønnspott i offentlig sektor,
b.     tiltak for økt heltid og
c.      tiltak for å motvirke det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
·      Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av partssamarbeidet om løsninger for likelønn komme tilbake til Stortinget ved første anledning med en forpliktende opptrappingsplan for likelønn, inkludert forslag til finansiering.

Oslo som feministisk arbeidsgiver
·      Oslo SV ønsker å fortsette kampen for et likestilt arbeidsliv, blant annet med rett til heltid, høyere lønn til lavtlønnede og retten til et arbeidsliv fritt for trakassering.
·      I samarbeid med partene i arbeidslivet finne tiltak for likelønn og mot lavtlønn i forbindelse med lønnsoppgjørene.
·      Innføre forsøk med 6-timers arbeidsdag i samarbeid med tillitsvalgte og tjenestestedet for eksempel i hjemmetjenesten og i Renovasjonsetaten.
·      At alle skal ha rett til heltid i Oslo kommune, og at nye stillinger i hjemmetjenesten som hovedregel skal utlyses som hele og faste stillinger.
·      At kommunen skal ha gode rutiner for varsling om trakassering, vold og overgrep, og at varslerne skal få et styrket vern.
·      At kommunen skal bruke kjønnskvotering for å sikre likestilling, og at kommunen kan bruke radikal kjønnskvotering der det trengs.
·      Fortsatt hindre privatisering, anbudsutsetting og bemanningsbransjens inntog i kommunen.
·      Utvide arbeidet med å bekjempe profitt i velferden.
·      At Oslo kommune har forpliktende likelønnsplaner i alle virksomheter.
·      At Oslo kommune i kommende tariffoppgjør prioriterer likelønn i kommunens virksomheter, blant annet gjennom å vurdere likelønnspotter



 

lørdag 1. september 2018

Hvordan skal venstresidens solidariske asylpolitikk se ut?



Innledning hos Rødt, 1.9.2018 
Sammen med Linn Stalsberg (ordstyrer) og Mariette Lobo (Rødt)

Kamerater!

Takk for invitasjon. Takk til det antirasistiske- og minoritetspolitiske utvalget i Rødt som arrangerer denne antirasistiske konferansen, Solidarisk vendepunkt.

Venstresiden skal alltid stå for ”solidaritet”! I asyl- og flytningspolitikk er solidaritet og samarbeid mellom Rødt og SV er også utrolig viktig!

Vi vet at FrPs asylpolitikk er ”null” asylpolitikk, altså de ønsker ikke en eneste asylsøker! Høyres asylpolitikk skal være ”streng”. Arbeiderpartiet sa tidligere at de ville føre en ”streng men rettferdig” asylpolitikk. Men Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson, Masud Gharahkhani ønsker å snu asylpolitikken til partiet: ”Målet må være å få slutt på at folk søker i asyl i Norge.” sier han. Altså ”null” asylpolitikk akkurat som  FrP!

Hvordan skal så venstresidens solidariske asylpolitikk se ut?

SV mener at vi skal føre en asylpolitikk som skal:
·      være human
·      være solidarisk
·      sikre folks rettssikkerhet
·      følge prinsippene i menneskerettighetskonvensjonene
·      baseres på FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sine anbefalinger
·      prioritere barn på flukt

Samtidig må vi forsterke det internasjonale fredsarbeidet, det humanitære arbeidet, klimainnsatsen og bistanden som vil redusere årsakene til at folk ønsker å forlate sitt eget land og søker asyl i andre land.

Dette er prinsippene i SVs asylpolitikk. Vi ønsker også at det opprettes et felles europeisk asyl- og kvotesystem med forpliktende ansvarsfordeling, som skal fungere parallelt med FNs høykommissær for flyktningers kvotesystem.

I tillegg vil vi at vi vurderer å åpne for at det kan søkes om asyl fra et annet land, slik kan folk slippe en farlig flukt, og Norge kan få bedre kontroll. Vi vil også øke antall kvoteflyktninger Norge tar imot.

Vi i SV vil sikre alle utlendingssaker med klagebehandling rett til muntlig behandling i en domstol, gjennom å erstatte Utlendingsnemnda med en Utlendingsdomstol og vi vil opprette et ombud for flytninger og asylsøkere.

Vi vil gi papirløse og ureturnerbare asylsøkere lik rett til helsehjelp som andre asylsøkere. Vi vil arbeide for at utlendingsmyndighetene bygger opp spesialkompetanse om særlig sårbare grupper, slik som homofile, barn og kvinner, som ofte utsettes for brutal behandling i fluktsituasjoner, og at det er særlig kompetanse om seksuelle overgrep.

Når det gjelder innvandring, vil vi bl.a.  fjerne treårsregelen for rett til permanent opphold og fjerne krav som gjelder familiegjenforening.

Vi har et særlig ansvar for å gi trygghet og gode rammer til barn på flukt. Asylsøknader som involverer barn, må prioriteres. Den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden må styrkes. Alle barn under 18 skal ha rett på skoleundervisning og alle barn skal ha rett til barnehageplass, også mens de venter på at asylsaken blir behandlet. Vi vil oppheve ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere.

KameraterVenstresiden skal alltid stå for ”solidaritet”. Politisk samarbeid mellom SV og Rødt for en solidarisk asylpolitikk er både mulig og nødvendig!



fredag 31. august 2018

Håndtering av privatøkonomi blant unge voksne


Innledning hos Norsk-Pakistansk Fellesskap*

31.8.2018



Kjære alle sammen i Norsk-Pakistansk Fellesskap
Eid mubarak for dagen som var og tusen takk for invitasjonen. Den kom litt brått. Kan derfor dessverre ikke bli lenge. Men synes det er utrolig bra at dere spør politikere om ting som opptar dere. Vi folkevalgte er jo nettopp til for å høre på folks utfordringer og jobbe for at disse utfordringene blir løst på en god måte.

SV ønsker et samfunn med små økonomiske og sosiale forskjeller mellom folk. Vi ønsker ikke at rike blir stadig rikere og fattige stadig fattigere. Vi vil ha et samfunn der man deler godene. Vi ønsker et samfunn der ulike mennesker får like muligheter.

Jeg ønsker ikke å være «politiker» i dette panelet som handler om privat økonomi, men vil bruke tiden til å gi noen tips og triks, fortelle dere hva SV gjør for å forhindre at folk havner i gjeldsfeller, hva slags arbeidsmiljø SV jobber for, og jeg vil snakke om hvorfor den norske modellen, og at folk melder seg inn i en fagorganisasjon, er ekstremt viktig, spesielt for minoriteter.

Vær forsiktig med forbrukslån og kjøp på kreditt

Forbrukslån er lån uten sikkerhet, Som regel må man stille sikkerhet i hus, bil, båt eller annen fast eiendom som pant for å få innvilget lånet. Beløpet vanligvis varierer fra 1 000 til 600 000 kroner (tall for 2017). Siden bankene tar mye større risiko ved å gi et lån uten sikkerhet, er disse lånene mye dyrere enn vanlige lån. Vanlig effektiv rente varierer fra 6,9 % til 25 % per år, men kan i enkelte tilfeller bli så høy som 40 %!

Alle partiene gikk inn for å pålegge regjeringen å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån. Det er et kjempefremskritt som SV har jobbet for i 15 år på Stortinget. Finanskomiteen også bestemte seg i juni for å forby aggressiv reklame for forbrukslån. Nå må regjeringen komme tilbake med et lovforslag.

Slike lån utgjør cirka tre prosent av norske husholdningers samlede gjeld. Men veksten i denne lånetypen har vært over dobbelt så stor som i andre lånetyper den siste tiden.

«Det har også fremkommet at sårbare grupper, som for eksempel unge og aleneforeldre, har en betydelig overrepresentasjon blant dem som opplever problemer med forbrukerlån.

Rapporter kan tyde på at en del ungdom bruker forbrukslån til egenkapital på boliglån. Det er veldig skremmende. «Dette representerer en formidabel risiko både på individ- og samfunnsnivå», skriver komiteen.

Komiteens leder sier at hun har søkt på forbrukslån på Google for å finne ut hvordan de markedsføres, og har opplevd at innboksen hennes fylles av tilbud på forbrukslån. Slik synes hun ikke det bør være.

SV er også glad for at det ble flertall for å utrede et rentetak på forbrukslån. Vi ønsker oss et slikt tak, mens Arbeiderpartiet er mer usikker på om dette er veien å gå.


Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller - Representantforslag 121 S (2015–2016)

Mulighet til å ta opp lån, både kortsiktig og langsiktig, er viktig for oss, for næringslivet og for samfunnet. Men det er for mange som tar opp lån de ikke makter å håndtere, og det kan bli en personlig katastrofe for den enkelte.

Norge har skyhøye renter på forbruks- og kredittkortlån. De som låner ut uten sikkerhet og tilbyr kreditt, tjener mye på å kaste lån etter folk som egentlig ikke har råd, uten begrensninger for hvor høye renter de kan ta. Det er ikke mulig å hindre at folk havner i gjeldsfellen med kun ett tiltak. SV har derfor fremmet flere forslag som må ses i sammenheng.

Innføring av rentetak
Det er allerede innført rentetak på lån og kreditt i mange land i verden, herunder i 14 europeiske land. Det må vi også gjøre i Norge. Dette taket må ikke være for høyt, det må ikke være for lavt.

Offentlig gjeldsregister
I dag får ikke banker tilgang til opplysninger om privatpersoners eksisterende gjeld, annet enn det kunden selv oppgir om sine økonomiske forhold. Dette må endres, slik at de som gir kreditt kan få tilgang på søkerens eksisterende gjeld hos andre banker og kredittytere.

En ytterligere fordel ved et nasjonalt gjeldsregister er at det vil gjøre det mye enklere for privatpersoner å få oversikt over sin egen gjeld. I dag er dette en tidkrevende og vanskelig prosess hvor man må kontakte mange ulike instanser.

Egen-inkasso ved usikret gjeld
For å begrense omfanget av usikrete lån og kreditt, må det gjøres mindre fordelaktig å gi denne typen lån. Det bør derfor utredes om det bør settes som vilkår at usikrede lån kun kan inndrives ved hjelp av såkalt «egen-inkasso», altså at kreditor må drive innkrevingen og inkassovirksomheten selv.

Rettsgebyr
I dag utgjør rettsgebyret en betydelig del av kostnadene som påløper ved mislighold av betalingsforpliktelser. Ved begjæring om utlegg er det skyldneren som må bære kostnadene. For å forhindre at rettsgebyr akkumuleres på skyldnerens regning kan det være et virkemiddel at kreditor må dekke gebyrene ved en utleggsforretning eller tvangssalg.

Kommunal gjeldsrådgivning
Det er et stort underskudd på kvalifisert og tilstrekkelig hjelp hos Nav for dem som trenger økonomisk hjelp. Kommunal gjeldsrådgivning og frivillige ordninger må ha kapasitet og kompetanse og kunne bistå folk i kampen mot profesjonelle kreditorer, og gi hjelp til å organisere den økonomiske situasjonen hos den enkelte.

Stramme inn eller forby reklame for usikret kreditt
Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stramme inn eller forby reklame for usikret kreditt.

Altså, SV har disse og enda flere tiltak for å lukke gjeldsfeller slik at folk særlig ungdommen ikke tar opp lån de ikke makter å håndtere slik at det ikke blir bli en personlig katastrofe for den enkelte.

SV støtter aktører som hjelper unge med jobb

For eksempel Jobbsøkerhjelpen er et tiltak som er for alle unge som ønsker tips for å finne seg sommerjobb, deltidsjobb, eller første ordentlige jobb. Det er et eksempel på tiltak som byrådet i Oslo og ikke minst  bydelen og bydelsløftet støtter rundt Tøyen og Grønland (men åpent for alle)!  Det som er fint med dette tiltaket er at de fokuserer på unge før de skal ut og søke jobb. Tilbudene fra NAV er ofte først etter at man har prøvd, feilet og gått arbeidsledig. Da får man hjelp, men da føler man gjerne allerede at man har «feilet».

Ungdommen må ta sine rettigheter på alvor og stå sterkere i arbeidslivet


SV jobber for et arbeidsliv med trygge rammer, medbestemmelse og små lønnsforskjeller. Med Høyre- og Frp-regjeringen, må flere arbeidstakere enn før må jobbe i midlertidige stillinger og utrygge jobber. SV vil derfor forsterke arbeidsmiljøloven og sikre at flest mulig er fagorganisert.
SV vil:
  • Styrke arbeidstakernes vern ytterligere.
  • Sikre lovfestet og reell rett til heltid.
  • Avskaffe ansettelsesformer som «fast ansatt uten garantilønn» (fast ansatt uten lønn mellom oppdrag.) og «nullprosentstillinger» (man hele tida må be om vakter.) og slik sikre at ansatte får lønn også mellom oppdrag.
  • Få de kommersielle bemanningsbyråene ut av arbeidslivet. Vikarbyrå skal bare være tillatt i visse tilfeller, slik regelverket var før år 2000.
  • Iverksette og styrke tiltak for å redusere diskriminering og rasisme i arbeidslivet.
  • Sikre det kollektive forhandlingssystemet og forsvare streikeretten.
  • Jobb eller utdanningsgaranti til ungdommen under 25 år

Du må kunne rettighetene dine, sier LO

Hvor godt kjenner du arbeidslivets regler om lønn, pauser, overtidsbetaling, rimelig arbeidstid og fri når du har krav på det? 

I LOs jobbhåndbok finner du en enkel oversikt over dine rettigheter som arbeidstaker.
o   NY JOBB – KREV SKRIFTLIG ARBEIDSKONTRAKT!
o   OPPLÆRING
§  Arbeidsgiver har plikt til å gi deg så god opplæring at du uten problemer kan utføre jobben du er ansatt i.
§  Du skal ha lønn i opplæringstida.
o   “SVART ARBEID”
§  Enkelte useriøse arbeidsgivere ber sine ansatte om å jobbe “svart”, det vil si uten å betale skatt. Ikke la deg friste av lokkende løfter om noen kroner mer utbetalt. Jobber du “svart” opparbeider du ingen rettigheter ved sykdom eller arbeidsledighet.

“Svart” arbeid er ulovlig og du må betale dyrt hvis skattemyndighetene oppdager at du har fått utbetalt lønn uten å betale skatt.
o   TARIFFAVTALE
§  Hvis et fagforbund har tilstrekkelig antall medlemmer i en bedrift kan det kreve at tariffavtalen for den aktuelle bransjen gjøres gjeldende i bedriften. Avviser bedriften kravet, kan man gå til lovlig streik for å legge press på bedriften.
o   HAR JEG RETT PÅ HØY LØNN?
§  Vi har ikke noen lovfestet minstelønn i Norge. Det er i utgangspunktet opp til deg og arbeidsgiveren å bli enige om lønna di.
§  Men er du LO-medlem kan du kreve tariffavtale, som sikrer deg en anstendig lønn. Uten medlemskap i et fagforbund er det ingen regler som regulerer lønnsnivået ditt.
o   HVILKE JOBBER KAN JEG TA OG HVOR MYE KAN JEG JOBBE?
§  Det finnes aldersgrenser som bestemmer hva slags arbeidsoppgaver du kan bli satt til. Er du under 15 år, må du ha foreldrenes samtykke for å jobbe. Hvor mye du kan jobbe er avhengig av hvor gammel du er.
o   Krav til lønnsslipp
o   Vær bevisst på arbeidstid, lønn, oppsigelse.
o   Feriepenger

Vær medlem i LO! Organiser deg. Ikke stå alene i arbeidslivet. Ikke aksepterer lavere lønn og dårligere forhold. Viktig at minoriteter og majoritetsbefolkningen står samlet og er organisert i fagforeningene.

SV ønsker et samfunn med små økonomiske forskjeller mellom folk. Vi jobber for det. Og du må passe på rettighetene dine.

Takk for meg!


* Takk til Ebba Boye for god hjelp og rådgivning til denne innledingen.