lørdag 1. september 2018

Hvordan skal venstresidens solidariske asylpolitikk se ut?



Innledning hos Rødt, 1.9.2018 
Sammen med Linn Stalsberg (ordstyrer) og Mariette Lobo (Rødt)

Kamerater!

Takk for invitasjon. Takk til det antirasistiske- og minoritetspolitiske utvalget i Rødt som arrangerer denne antirasistiske konferansen, Solidarisk vendepunkt.

Venstresiden skal alltid stå for ”solidaritet”! I asyl- og flytningspolitikk er solidaritet og samarbeid mellom Rødt og SV er også utrolig viktig!

Vi vet at FrPs asylpolitikk er ”null” asylpolitikk, altså de ønsker ikke en eneste asylsøker! Høyres asylpolitikk skal være ”streng”. Arbeiderpartiet sa tidligere at de ville føre en ”streng men rettferdig” asylpolitikk. Men Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson, Masud Gharahkhani ønsker å snu asylpolitikken til partiet: ”Målet må være å få slutt på at folk søker i asyl i Norge.” sier han. Altså ”null” asylpolitikk akkurat som  FrP!

Hvordan skal så venstresidens solidariske asylpolitikk se ut?

SV mener at vi skal føre en asylpolitikk som skal:
·      være human
·      være solidarisk
·      sikre folks rettssikkerhet
·      følge prinsippene i menneskerettighetskonvensjonene
·      baseres på FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sine anbefalinger
·      prioritere barn på flukt

Samtidig må vi forsterke det internasjonale fredsarbeidet, det humanitære arbeidet, klimainnsatsen og bistanden som vil redusere årsakene til at folk ønsker å forlate sitt eget land og søker asyl i andre land.

Dette er prinsippene i SVs asylpolitikk. Vi ønsker også at det opprettes et felles europeisk asyl- og kvotesystem med forpliktende ansvarsfordeling, som skal fungere parallelt med FNs høykommissær for flyktningers kvotesystem.

I tillegg vil vi at vi vurderer å åpne for at det kan søkes om asyl fra et annet land, slik kan folk slippe en farlig flukt, og Norge kan få bedre kontroll. Vi vil også øke antall kvoteflyktninger Norge tar imot.

Vi i SV vil sikre alle utlendingssaker med klagebehandling rett til muntlig behandling i en domstol, gjennom å erstatte Utlendingsnemnda med en Utlendingsdomstol og vi vil opprette et ombud for flytninger og asylsøkere.

Vi vil gi papirløse og ureturnerbare asylsøkere lik rett til helsehjelp som andre asylsøkere. Vi vil arbeide for at utlendingsmyndighetene bygger opp spesialkompetanse om særlig sårbare grupper, slik som homofile, barn og kvinner, som ofte utsettes for brutal behandling i fluktsituasjoner, og at det er særlig kompetanse om seksuelle overgrep.

Når det gjelder innvandring, vil vi bl.a.  fjerne treårsregelen for rett til permanent opphold og fjerne krav som gjelder familiegjenforening.

Vi har et særlig ansvar for å gi trygghet og gode rammer til barn på flukt. Asylsøknader som involverer barn, må prioriteres. Den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden må styrkes. Alle barn under 18 skal ha rett på skoleundervisning og alle barn skal ha rett til barnehageplass, også mens de venter på at asylsaken blir behandlet. Vi vil oppheve ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere.

KameraterVenstresiden skal alltid stå for ”solidaritet”. Politisk samarbeid mellom SV og Rødt for en solidarisk asylpolitikk er både mulig og nødvendig!



fredag 31. august 2018

Håndtering av privatøkonomi blant unge voksne


Innledning hos Norsk-Pakistansk Fellesskap*

31.8.2018



Kjære alle sammen i Norsk-Pakistansk Fellesskap
Eid mubarak for dagen som var og tusen takk for invitasjonen. Den kom litt brått. Kan derfor dessverre ikke bli lenge. Men synes det er utrolig bra at dere spør politikere om ting som opptar dere. Vi folkevalgte er jo nettopp til for å høre på folks utfordringer og jobbe for at disse utfordringene blir løst på en god måte.

SV ønsker et samfunn med små økonomiske og sosiale forskjeller mellom folk. Vi ønsker ikke at rike blir stadig rikere og fattige stadig fattigere. Vi vil ha et samfunn der man deler godene. Vi ønsker et samfunn der ulike mennesker får like muligheter.

Jeg ønsker ikke å være «politiker» i dette panelet som handler om privat økonomi, men vil bruke tiden til å gi noen tips og triks, fortelle dere hva SV gjør for å forhindre at folk havner i gjeldsfeller, hva slags arbeidsmiljø SV jobber for, og jeg vil snakke om hvorfor den norske modellen, og at folk melder seg inn i en fagorganisasjon, er ekstremt viktig, spesielt for minoriteter.

Vær forsiktig med forbrukslån og kjøp på kreditt

Forbrukslån er lån uten sikkerhet, Som regel må man stille sikkerhet i hus, bil, båt eller annen fast eiendom som pant for å få innvilget lånet. Beløpet vanligvis varierer fra 1 000 til 600 000 kroner (tall for 2017). Siden bankene tar mye større risiko ved å gi et lån uten sikkerhet, er disse lånene mye dyrere enn vanlige lån. Vanlig effektiv rente varierer fra 6,9 % til 25 % per år, men kan i enkelte tilfeller bli så høy som 40 %!

Alle partiene gikk inn for å pålegge regjeringen å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån. Det er et kjempefremskritt som SV har jobbet for i 15 år på Stortinget. Finanskomiteen også bestemte seg i juni for å forby aggressiv reklame for forbrukslån. Nå må regjeringen komme tilbake med et lovforslag.

Slike lån utgjør cirka tre prosent av norske husholdningers samlede gjeld. Men veksten i denne lånetypen har vært over dobbelt så stor som i andre lånetyper den siste tiden.

«Det har også fremkommet at sårbare grupper, som for eksempel unge og aleneforeldre, har en betydelig overrepresentasjon blant dem som opplever problemer med forbrukerlån.

Rapporter kan tyde på at en del ungdom bruker forbrukslån til egenkapital på boliglån. Det er veldig skremmende. «Dette representerer en formidabel risiko både på individ- og samfunnsnivå», skriver komiteen.

Komiteens leder sier at hun har søkt på forbrukslån på Google for å finne ut hvordan de markedsføres, og har opplevd at innboksen hennes fylles av tilbud på forbrukslån. Slik synes hun ikke det bør være.

SV er også glad for at det ble flertall for å utrede et rentetak på forbrukslån. Vi ønsker oss et slikt tak, mens Arbeiderpartiet er mer usikker på om dette er veien å gå.


Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller - Representantforslag 121 S (2015–2016)

Mulighet til å ta opp lån, både kortsiktig og langsiktig, er viktig for oss, for næringslivet og for samfunnet. Men det er for mange som tar opp lån de ikke makter å håndtere, og det kan bli en personlig katastrofe for den enkelte.

Norge har skyhøye renter på forbruks- og kredittkortlån. De som låner ut uten sikkerhet og tilbyr kreditt, tjener mye på å kaste lån etter folk som egentlig ikke har råd, uten begrensninger for hvor høye renter de kan ta. Det er ikke mulig å hindre at folk havner i gjeldsfellen med kun ett tiltak. SV har derfor fremmet flere forslag som må ses i sammenheng.

Innføring av rentetak
Det er allerede innført rentetak på lån og kreditt i mange land i verden, herunder i 14 europeiske land. Det må vi også gjøre i Norge. Dette taket må ikke være for høyt, det må ikke være for lavt.

Offentlig gjeldsregister
I dag får ikke banker tilgang til opplysninger om privatpersoners eksisterende gjeld, annet enn det kunden selv oppgir om sine økonomiske forhold. Dette må endres, slik at de som gir kreditt kan få tilgang på søkerens eksisterende gjeld hos andre banker og kredittytere.

En ytterligere fordel ved et nasjonalt gjeldsregister er at det vil gjøre det mye enklere for privatpersoner å få oversikt over sin egen gjeld. I dag er dette en tidkrevende og vanskelig prosess hvor man må kontakte mange ulike instanser.

Egen-inkasso ved usikret gjeld
For å begrense omfanget av usikrete lån og kreditt, må det gjøres mindre fordelaktig å gi denne typen lån. Det bør derfor utredes om det bør settes som vilkår at usikrede lån kun kan inndrives ved hjelp av såkalt «egen-inkasso», altså at kreditor må drive innkrevingen og inkassovirksomheten selv.

Rettsgebyr
I dag utgjør rettsgebyret en betydelig del av kostnadene som påløper ved mislighold av betalingsforpliktelser. Ved begjæring om utlegg er det skyldneren som må bære kostnadene. For å forhindre at rettsgebyr akkumuleres på skyldnerens regning kan det være et virkemiddel at kreditor må dekke gebyrene ved en utleggsforretning eller tvangssalg.

Kommunal gjeldsrådgivning
Det er et stort underskudd på kvalifisert og tilstrekkelig hjelp hos Nav for dem som trenger økonomisk hjelp. Kommunal gjeldsrådgivning og frivillige ordninger må ha kapasitet og kompetanse og kunne bistå folk i kampen mot profesjonelle kreditorer, og gi hjelp til å organisere den økonomiske situasjonen hos den enkelte.

Stramme inn eller forby reklame for usikret kreditt
Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stramme inn eller forby reklame for usikret kreditt.

Altså, SV har disse og enda flere tiltak for å lukke gjeldsfeller slik at folk særlig ungdommen ikke tar opp lån de ikke makter å håndtere slik at det ikke blir bli en personlig katastrofe for den enkelte.

SV støtter aktører som hjelper unge med jobb

For eksempel Jobbsøkerhjelpen er et tiltak som er for alle unge som ønsker tips for å finne seg sommerjobb, deltidsjobb, eller første ordentlige jobb. Det er et eksempel på tiltak som byrådet i Oslo og ikke minst  bydelen og bydelsløftet støtter rundt Tøyen og Grønland (men åpent for alle)!  Det som er fint med dette tiltaket er at de fokuserer på unge før de skal ut og søke jobb. Tilbudene fra NAV er ofte først etter at man har prøvd, feilet og gått arbeidsledig. Da får man hjelp, men da føler man gjerne allerede at man har «feilet».

Ungdommen må ta sine rettigheter på alvor og stå sterkere i arbeidslivet


SV jobber for et arbeidsliv med trygge rammer, medbestemmelse og små lønnsforskjeller. Med Høyre- og Frp-regjeringen, må flere arbeidstakere enn før må jobbe i midlertidige stillinger og utrygge jobber. SV vil derfor forsterke arbeidsmiljøloven og sikre at flest mulig er fagorganisert.
SV vil:
  • Styrke arbeidstakernes vern ytterligere.
  • Sikre lovfestet og reell rett til heltid.
  • Avskaffe ansettelsesformer som «fast ansatt uten garantilønn» (fast ansatt uten lønn mellom oppdrag.) og «nullprosentstillinger» (man hele tida må be om vakter.) og slik sikre at ansatte får lønn også mellom oppdrag.
  • Få de kommersielle bemanningsbyråene ut av arbeidslivet. Vikarbyrå skal bare være tillatt i visse tilfeller, slik regelverket var før år 2000.
  • Iverksette og styrke tiltak for å redusere diskriminering og rasisme i arbeidslivet.
  • Sikre det kollektive forhandlingssystemet og forsvare streikeretten.
  • Jobb eller utdanningsgaranti til ungdommen under 25 år

Du må kunne rettighetene dine, sier LO

Hvor godt kjenner du arbeidslivets regler om lønn, pauser, overtidsbetaling, rimelig arbeidstid og fri når du har krav på det? 

I LOs jobbhåndbok finner du en enkel oversikt over dine rettigheter som arbeidstaker.
o   NY JOBB – KREV SKRIFTLIG ARBEIDSKONTRAKT!
o   OPPLÆRING
§  Arbeidsgiver har plikt til å gi deg så god opplæring at du uten problemer kan utføre jobben du er ansatt i.
§  Du skal ha lønn i opplæringstida.
o   “SVART ARBEID”
§  Enkelte useriøse arbeidsgivere ber sine ansatte om å jobbe “svart”, det vil si uten å betale skatt. Ikke la deg friste av lokkende løfter om noen kroner mer utbetalt. Jobber du “svart” opparbeider du ingen rettigheter ved sykdom eller arbeidsledighet.

“Svart” arbeid er ulovlig og du må betale dyrt hvis skattemyndighetene oppdager at du har fått utbetalt lønn uten å betale skatt.
o   TARIFFAVTALE
§  Hvis et fagforbund har tilstrekkelig antall medlemmer i en bedrift kan det kreve at tariffavtalen for den aktuelle bransjen gjøres gjeldende i bedriften. Avviser bedriften kravet, kan man gå til lovlig streik for å legge press på bedriften.
o   HAR JEG RETT PÅ HØY LØNN?
§  Vi har ikke noen lovfestet minstelønn i Norge. Det er i utgangspunktet opp til deg og arbeidsgiveren å bli enige om lønna di.
§  Men er du LO-medlem kan du kreve tariffavtale, som sikrer deg en anstendig lønn. Uten medlemskap i et fagforbund er det ingen regler som regulerer lønnsnivået ditt.
o   HVILKE JOBBER KAN JEG TA OG HVOR MYE KAN JEG JOBBE?
§  Det finnes aldersgrenser som bestemmer hva slags arbeidsoppgaver du kan bli satt til. Er du under 15 år, må du ha foreldrenes samtykke for å jobbe. Hvor mye du kan jobbe er avhengig av hvor gammel du er.
o   Krav til lønnsslipp
o   Vær bevisst på arbeidstid, lønn, oppsigelse.
o   Feriepenger

Vær medlem i LO! Organiser deg. Ikke stå alene i arbeidslivet. Ikke aksepterer lavere lønn og dårligere forhold. Viktig at minoriteter og majoritetsbefolkningen står samlet og er organisert i fagforeningene.

SV ønsker et samfunn med små økonomiske forskjeller mellom folk. Vi jobber for det. Og du må passe på rettighetene dine.

Takk for meg!


* Takk til Ebba Boye for god hjelp og rådgivning til denne innledingen.



lørdag 7. juli 2018

Hvorfor er de så sinte?


Sammenstøt mellom ungdomsgjenger, vold, ungdomsoppgjør. Skal vi slå alarm? 

Ja, jeg synes vi skal slå alarm. Jon Roger Lund, sjefen av Stovner politistasjon, sier at vi må vinne ungdommen fra rus og penger! Og det er jeg enig i. Men jeg er mot at ungdom settes bak mur, det må være andre tiltak rettet mot kriminelle ungdom enn å sette dem bak mur sammen med voksne og ”erfarne” kriminelle!

Politiinspektøren nevner unge, sinte menn som ikke har tillit til politiet eller natteravnene et problem i Groruddalen. Det er utrolig viktig med tillit til politiet. Politiet må få flere ressurser og de må ha folk med flerkulturell bakgrunn som jobber med kontakt med ungdommene. Så må det være et tettere samarbeid mellom barnehage, skole og andre tjenester, som barnevern, skolehelsetjenesten, og NAV.

Politiinspektøren sier at de analyserer og prøver å finne ut hvem de unge, sinte mennene er, og hvorfor de er så sinte!

Jo, det er godt spørsmål: hvorfor er de så sinte? Alt har en sammenheng:
          frafall fra skole,
          dårlig oppvekstsvilkår,
          kanskje vold i hjemmet,
          opplevelsen av å ikke mestre noe eller få anerkjennelse for noe
          kanskje en far eller flere voksne hjemme uten jobb, og ikke minst
          rasistiske eller ekskluderende holdninger rettet mot seg eller sin nærmeste.

Det handler derfor å avskaffe barnefattigdom. En av SVs hovedsaker er å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller mellom folk. Derfor har vi innført eiendomsskatt i Oslo. Vi bruker eiendomsskatten til å gjøre aktivitetsskole gratis og vi skal gjøre AKS gratis for alle barn i Oslo! Barnehage og skole skal bidra til å utjevne forskjeller og klasseskiller. Barnehage og skole skal bidra til å motvirke segregering.

Det handler også om å kvalifisere alle til jobb og skaffe jobb til de voksne som er rundt dem: deres far, deres bror og deres onkel! Da vil ungdommen ha større tillit til seg selv og samfunnet rundt seg. Da vil de ha tro på fremtiden. Da vil de ikke være så sinte!

I Norge er i dag 86.000 unge mellom 15 og 29 år verken i arbeid, utdanning eller opplæring, ifølge den nye OECD-rapporten «Investing inYouth: Norway.».

Det handler om at alle skal  mestre skolen. I dag er gjennomføringsgraden på videregående skole på om lag 75 prosent. På yrkesfaglige linjer er det nede på 50%. Det vil si annen hver unge faller fra yrkesfaglig skoleløp. Disse elevene må få tett oppfølging fra skolen og voksne hjemme som samarbeider. Alle elever skal ha like gode muligheter til å gjennomføre og bestå videregående opplæring.

Det handler også om å gi dem muligheten til å bli god på noe, til å bli sett opp til fordi de mestrer noe –sparke fotball, et svart belte i taekwondo eller hva det måtte være. Hvis de mestrer skolen, hvis de mestrer sporten, vil disse ungdommene ikke være så sinte!

”Vil du bli god i fotball? Da bør du vokse opp i den rike delen av Oslo. Der har klubbene ti ganger så mange årsverk i barne- og ungdomsfotballen som klubbene i den minst bemidlede delen!” Slik kan vi ikke ha det. Vi må utjevne forskjeller i idretten!

Det handler om å anerkjenne deres flerkulturelle bakgrunn som en styrke og ikke som et problem. Til sammen snakkes det anslagsvis 150 ulike språk i Oslo. Det handler om å gi disse språkene en status, sidestille dem med engelsk og fransk og tysk. Det handler om å styrke identiteten og selvtilliten. Da vil de kanskje ikke være så sinte!

SV i Stortinget har levert en tiltakspakke med 20 tiltak mot økteforskjeller, levekårs- og kriminalitetsutfordringer i Oslo som vi har tro på og som dere kan lese på internett.

lørdag 14. april 2018

Nei til en forbudlinje for å "redde" jødenes og muslimenes guttebarn fra deres foreldre

Jeg er svært skuffet over at SVs landsstyre med knapt flertall har vedtatt et forbud – ovenfra og ned, og uten å tenke på forslagets konsekvenser. Kjenner ikke igjen mitt parti som aldri pleier å forhaste seg i viktige, kompliserte spørsmål. Kjenner ikke igjen mitt parti som nå har valgt å kjøre en forbudlinje for å "redde" jødenes og muslimenes guttebarn fra deres gurusomme foreldre!

"Å innføre en aldersgrense for omskjæring av gutter” er det samme som å ”forby omskjæring av gutter som er under den aldersgrensen”. Det er ikke sikkert at de som støtter forslaget ser eller innrømmer at forslaget ikke bare er å innføre en aldersgrense, men faktisk å forby omskjæring av gutter under den aldersgrensen. Et forbud vil neppe forhindre omskjæring av guttene, fordi ingen forbud hjelper mot en sterk religiøs overbevisning.

I tillegg når man foreslår et lovforbud, må man også tenke gjennom om:
a) hvordan man skal håndheve loven,
b) hva straffen for å ikke adlyde loven skal være.

For å håndheve en slik lov, må man for det første forhindre at inngrepet skjer og for det andre kontrollere at grepet ikke har skjedd. Skal man da kontrollere gutters tiss i helsestasjoner og senere ved legebesøk? Og straffe jødiske og muslimske foreldre dersom det har skjedd – enten ved farlige metoder her i landet eller i utlandet?

Og hva slags straff skal vi mene vil være riktig for disse foreldrene? Skal vi bruke pengestraff, i så fall hvor hard straffen skal være, vil vi mene? Hvis vi skal bruke fengselsstraff, hva vil vi mene at varigheten av straffen skal være? 14 dager, 1 år, 6 år…? Hva kan vi tenke oss at vil skje dersom foreldrene anker til menneskerettighetsdomstolen? Jeg tror nok at de kommer til å få medhold.
Dessuten, hvor sannsynlig er det ikke at barnet hvems foreldre er straffet for å ha omskjæret ham, når han blir voksen og hvis han også tenker som sine foreldre, saksøker staten for å ha straffet sine foreldre for å en gang ha hatt den samme overbevisningen som han nå selv har?

Det virker som om tilhengere av forslaget har bevisst styrt unna alle refleksjoner omkring hvordan en slik lov vil kunne arte seg i praksis. Det er rett og slett useriøst symbolpolitikk. Skuffet!

torsdag 8. mars 2018

Gratulerer med dagen til alle søstre!

Gratulerer med dagen til alle søstre! Vi har kjempet og vunnet så mye, men det er fortsatt veldig mye som må forandres:

  • Fra taushet til kvinnekamp #metoo 
  • Frihet også for verdens rullende kvinner 
  • Antirasistisk kvinnekamp. "Se oss, hør oss, gi oss arbeid!"
  • Internasjonal kvinnekamp 
  • Stopp skjønnhetstyraniet 
  • Selvbestemt abort og prevensjon over hele verden 
  • Likelønn og 6-timersarbeidsdag 
  • Felleskap mot incest og seksuelle overgrep 

Bli med i tog og markeringer i dag!


onsdag 20. desember 2017

Bystyret sier nei til sjikanering og hetsing av byens politikere


 

"Tusen takk til SVs erfarne Gülay Kutal som tok initiativ til et felles opprop mot sjikane og hetsing av byens politikere. Alle partiene i bystyret stiller seg bak oppropet." skriver Oslo SV i dag.

"Gülay Kutal tok initiativ til et opprop mot hets og sjikanering av Oslo-politikerne. Alle partiene i bystyret sluttet seg til det umiddelbart. Hvorfor? 1)Dette er et tema som skal snakkes ihjel 2)Folk ser på oss og tenker at de ikke vil delta i politikken eller i det offentlige ordskiftet. Det er et demokratisk problem. 3) Du kan være nettroll eller en del av en taus majoritet med gode intensjoner: du har fortsatt muligheten til å fremme dine synspunkter på en konstruktiv måte. 🙅🏽‍♀️ Mer om dette på NRK Østlandssendingen radio og TV. Alt for Oslo ❤️ #OsLove" skriver varaordfører Khamshajiny Gunaratnam.



 
Onsdag kveld tok politikerne i Oslos bystyre et oppgjør med den siste tids utvikling. Et samlet bystyre signerte et opprop som viser hvor alvorlig byens politikere tar problemene.
— Med dette oppropet ønsker vi å understreke at et samlet bystyre står for grunnleggende demokratiske rettigheter og prinsipper i politikken. Vi tar sterkt avstand fra all sjikanering og hetsing av byens politikere, sier ordfører Marianne Borgen til VårtOslo.

Onsdagens opprop kommer etter et initiativ fra SV-politiker, Gulay Kutal. Hun fikk sin egen bystyregruppe og deretter resten av bystyret til å samle seg bak initiativet.» står det i VårtOslo fra rett før jul.


Her er selve oppropet:

Oslo bystyres medlemmer mener at det ikke er riktig at man skal stå i hets, trusler eller sjikane fordi man mener noe politisk. Dette gjelder alle samfunnsmedlemmer og ikke minst politikere. Bruk av skjellsord og rasisme i debatten i sosiale medier eller komme med trusler er å gå for langt.

Det er et stort demokratisk problem at politikere blir fratatt sin frihet og kan ikke leve som før, grunnet trusler. Vi anser dette i tillegg som et stort problem knyttet til feminisme og rasisme: kvinner tør som regel mindre, og slike holdninger vil føre til at kvinnelige politikere de vil tørre enda mindre være aktive og synlige i politikken. Dersom politikere med minoritetsbakgrunn vegrer å delta, vil vi ikke oppnå en reell inkludering.
Bystyret ønsker å understreke at et samlet bystyre står for grunnleggende demokratiske rettigheter og prinsipper i politikken. Vi slår om ring og fordømmer all sjikanering og hetsing av vår bys politikere.

søndag 17. desember 2017

Ja til et trygg og mangfoldig eldreomsorg i en aldersvennlig Oslo


En god og verdig eldreomsorg handler om et godt møte mellom den eldre med pleie og omsorgsbehov, og den ansatte som skal yte tjenestene. Derfor er kvalitet i omsorgen uløselig knyttet til bemanning og kompetanse. Oslo ligger her under landsgjennomsnittet.


En rapport som handler om eldreomsorgen i Oslo, som en arbeidsgruppe i Det sentrale eldreråd har utarbeidet, forteller oss at her er det behov for økt bemanning og kompetanse. I tillegg forteller den om manglende trivsel på sykehjem, isolasjon, underernæring, dårlig matstell, feilmedisinering og overmedisinering, det folkevalgte tilsynet må forbedres, pårørende må få en mer sentral plass i eldreomsorgen og for mange deltidsstillinger skaper ustabilitet.


Mange av disse problemene har vært kjent i lengre tid. Hvis disse problemene fortsatt er her, kan det ikke være en annen forklaring enn at de har vært neglisjert under mangeårig borgerlig styre, som har unnlatt å gripe fatt i dette. Dette lar seg derfor ikke løse over natten.


Derfor er jeg glad for at plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg forteller helt konkret hva omstillingen av eldreomsorgen skal innebære og hvordan det skal gjøres. Jeg er også veldig glad for at byrådet allerede har foreslått å bevilge midler, blant annet til økt bemanning på kommunale sykehjem, i tråd med planen sånn at det ikke bare blir ord som også opposisjonen, med rette, er opptatt av.


Denne planen gjennomgående bygger på et humanistisk menneskesyn og tillitsbasert styring. Det er sårbare menneskers ulike behov som skal ivaretas og ikke primært systemer og kontroll. Det kommer til uttrykk på alle områder som ulike behov for bolig, aktivitet, trygghet, sosial kontakt, medisinsk behandling, pleie og omsorg. Tilliten til de som trenger bistand fra samfunnet og de som skal bistå, skal være grunnlaget for tilpassede  og nyttige tjenester.


Jeg er kjempe glad og stolt for at en enstemmig komite mener at ”Å være bevisst på de spesielle utfordringene og det omsorgsbehovet som eldre LHBT+-personer har, må være utgangspunktet når det skal utvikles gode tjenester rettet mot disse gruppene.”


Derimot, er jeg bare glad, ikke kjempe glad, fordi det er et stort flertall men ikke en samlet komite som vil være bevisste på de spesielle utfordringene når det gjelder eldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Her er det dessverre FrP som står utenfor.


I den andre planen for en aldersvennlig by er det veldig mye godt folkehelsearbeid: Når bilfritt byliv kombineres med fleksible transportløsninger, blir sentrum enda mer tilgjengelig og attraktivt for eldre og andre med spesielle behov. Det er mange små enkle tiltak som kan fremme aldersvennlighet, som bedre belysning, flere benker og ikke minst måking og strøing av fortau om vinteren.


Tenk hva vi kan få til med disse planene, når vi bare jobber sammen og når vi bruker penger på det som virkelig betyr noe slik vårt  rødgrønne budsjett legger opp til!