tirsdag 21. mars 2017

Takk for meg



Fra starten til nå, etter 12 år som leder for SVs etniske likestillingsutvalg, takket jeg for meg i SVs landsmøte i helgen. På alle disse årene har jeg også sittet i SVs lands- og sentralstyre. Jeg har vært den første og til nå den eneste lederen av utvalget og det første faste sentralstyremedlemmet i SV med minoritetsbakgrunn, har vært med å foreslå at et slikt sentralt utvalg skulle etableres og bidratt til vedtekter som sikrer minoritetsrepresentasjon i alle SVs organer.

Jeg takker for tilliten dere har vist meg til å spille en svært sentral rolle i partiets asyl-, flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikk i de siste 12 årene – både før SV var i regjering, mens det var i regjering og nå etterpå. På disse årene har jeg jobbet for antirasisme, dobbelt statsborgerskap, et godt integrert, flerkulturelt samfunn og en human asylpolitikk.
Jeg har blitt kjent med utrolig mange dyktige folk, og er så takknemlig for all støtte og samhold som dere har vist meg. Jeg vil takke alle de som har sittet i etnisk likestillingsutvalg i SV i disse årene slik som Knut Kjelstadli,Sanja PasovicRandi BenjaminsenHiam Al-chiroutJoel Olawunmi Enemed flere, samt gode medlemmer av lands- og sentralstyre som Ingrid FiskaaKirsti Bergstø og Oddny Irene Miljeteig. Jeg vil også takke for samarbeidet med alliansepartnere i den antirasistiske bevegelsen somAntirasistisk SenterMiRA-SenteretOMOD-Organisasjonen Mot Offentlig DiskrimineringNorsk InnvandrerforumNorsk Folkehjelp med flere. Jeg ønsker Marian Hussein lykke til som ny leder av etnisk likestillingsutvalget i SV, og vet arbeidet er i gode hender.
Så må jeg også si at selv om jeg ikke kommer til å lede SVs etniske likestillingsutvalg lenger, er verken kampen for antirasisme eller mitt engasjement for det i SV, over. Kampen fortsetter! <3

søndag 19. mars 2017

Tvangsekteskap, omskæring, multikulturalisme... Hvor er venstresiden nå?

Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er utrolig alvorlige problemer. Begge deler er forbudt etter norsk lov og innebærer brudd på menneskerettighetene. Vi vil stå først i kampen mot denne typen overgrep mot unge mennesker. En kvinne som er tvangsgiftet er en kvinne for mange. En jente eller en kvinne som er kjønnslemlestet er en jente eller en kvinne for mange!

Men, arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse må gjøres gjennom holdningsskapende arbeid. Minst 72 barn er undersøkt for kjønnslemlestelse ved norske sykehus siden 2009. Ikke én av dem er lemlestet mens de har bodd i Norge! Av dem har legene funnet at rundt 15 er blitt kjønnslemlestet, men det har ikke skjedd mens de bodde i Norge, opplyser legene. ”Det har vært gamle skader etter kjønnslemlestelse fra hjemlandet, før de flyttet til Norge,” sier de. Derfor: Vi må unngå hysteri og stigmatisering. Vi må finne tiltak som er treffende og som er proporsjonelt med utfordingene. Nettopp fordi de uberettigede undersøkelsene kan oppleves som et maktovergrep og stigmatiserende.

Vi skal være mot kulturrelativismen, men vi kan ikke være mot multikulturalisme. Vi skal heie på det flerkulturelle samfunn! Alle grupper bør ha samme rett til å praktisere sin kultur. Organisasjoner som bygger på en etnisk eller nasjonal gruppe bør ha samme adgang til å få finansiell støtte som majoritetsorganisasjoner.

Fordi mangfold er en styrke. Mangfold er bra! Det er helt ok med kulturelle forskjeller mellom folk. Alle verdens språk er vakre. Det vakre språket, norsk, er bra!  Alle de over 100 morsmål som snakkes i Oslo, er bra! Alle de etniske sangene som synges i Oslo, er bra! Å ikke tro på religion er bra! Alle de ulike trossamfunn, er bra!

Mangfold er mangfold! Ingen bør tvinges til å velge hva som skal komme først. Det er en uvesentlig diskusjon om man først skal være norsk, så muslim eller først muslim så norsk.  

Vi skal samtidig ha felles verdier, et solid felles fundament som vi har til sammen. Det fundamentet synes jeg ikke skal være ”norske verdier” da det er problematisk å definere hva ”norske” verdier er. Limet som skal lime oss sammen, må være det norske språket og de universelle sosialistiske, demokratiske og feministiske verdiene.

Jeg er helt overbevist om at hvis man har tilstrekkelig felles, kan man leve med betydelige forskjeller!

Vi har hatt veldig mange og gode debatter i SV om integrering og ha et flerkultureltsamfunn. Vi har for eksempel definert hvilke verdier skal binde et flerkutlurelt samfunn sammen, i vårt integreringspolitiske plattform.

Vi har et stort takhøyde i SV. Det skal være rom for å mene ulike ting. Det er bare bra at det man er opptatt av kommer på bordet. Ingen samfunnsproblem kan ta skade av å bli debattert!

Jeg tror folk anser SV som et parti som man kan stole på når det gjelder spørsmål som asyl, innvandring  og integrering. En kjempe positiv utvikling i SV i dette område, har også vært at SV er blitt et enda mer engasjerende parti for ungdommer med ulik etnisk bakgrunn. I landsmøtet i helgen hadde vi sterke innlegg fra SV-jenter med minoritetsbakgrunn som illustrerte godt at SV forventes og er et parti som ser at kvinneundertrykking er uten grenser og det er en kamp som alle kvinner, med eller uten minoritetsbakgrunn, skal ta sammen!

”Vi skal kjempe for at kvinner skal ta makt over sin egen kropp og eget liv. Men det skal vi gjøre som en del av en felles feministisk kamp, ikke med vedtak som å forby hijab!,” sa for eksempel Amina Bile, medlem av Telemark SV.

– Er det et problem at noen i partiet ønsker å snakke mer om strengere krav til innvandrere og mindre om fordelene med et multikulturelt samfunn?

Nei, jeg synes ikke det er et problem. Vi er et parti med stor takhøyde. Vi diskuterer stadig mange viktige spørsmål. Et sosialistisk parti som SV vet godt at uten demokratisk uenighet vil vi aldri kunne finne de beste solidariske løsningene som vi alle sammen brenner for!

Jeg oppfatter det heller ikke slik at de som tar ordet for strengere krav til innvandrere er også mot et godt integrert, multikulturelt samfunn. De representerer uansett ikke SVs samlede syn.  De uttaler seg om hva de selv mener er riktig og viktig, og det skal de selvfølgelig få lov til.

Jeg er ikke enig i at venstresiden er i ferd med å endre syn på disse spørsmålene i en retning som jeg ikke ønsker. Tvert i mot, jo flere unge mennesker med eller uten hijab involverer seg i politikken, jo grundigere, sakligere og kunnskapsrike venstresidens politikk blir. Hvis man skal snakke om endring på venstresidens syn på disse spørsmålene, så påstår jeg at de er ferd med å bli mer nyanserte, kunnskapsrike, solidariske og ikke-stigmatiserende.




lørdag 18. mars 2017

Gratis aktivitetsskole til alle barn er livsviktig!

Sosiale forskjeller er det største hinderet for barn og unges fremtidsmuligheter.

"Jeg har selv kjent på kroppen hvordan de sosiale forskjellene påvirker livet. For eksempel når jeg måtte gå hjem fra skolen når alle de andre barna skulle få leke sammen i SFO og jeg må spørre meg selv om det var derfor jeg ikke hadde noen å leke med på fritida eller friminuttene på skolen.

Heldagsskolen, eller i det minste halvdagsplass i SFO jevner ut sosiale forskjeller og bidrar til inkludering.

De som ikke går i SFO er nemlig de som oftest har de minst ressurssterke foreldrene. 

Når jeg står her med fast jobb, påvirkningskraft og en mastergrad i lomma, lurer jeg rett og slett på om det ikke var fordi jeg gikk på SFO!" sier den syktige SV-politikere, lokallagsleder for St. Hanshaugen, Celestina Dasilva.

Demokratisk inkludering av mennesker med annen etnisk bakgrunn er nødvendig!

Demokrati handler om inkludering. At alle skal være representert og alle skal delta!

SV har en del vedtekter som legger til rette for en reell inkludering av minoriteter:

For det første, er det et fast utvalg i SV som jobber med politiske temaer som asyl, flyktning, innvandring og integrering. Et fast utvalg i lik linje med andre faste utvalg som kvinnepolitisk og faglig utvalg!

For det andre, står det i vedtekt paragraf 8-2: "Blant de ordinære medlemmene i sentralstyret og de direktevalgte landsstyrerepresentantene, skal det samlet være minst to med etnisk mioritetsbakgrunn. Det bør tilstrebes at kvinner med etnisk bakgrunn er representert i landsstyret."

Og til slutt, i SV møter, kan de med talerett og med et annet morsmål enn norsk, kan få et minutt ekstra taletid hvis de ønsker det. Det er et vedtekt som jeg har fremmet i sin tid som jeg er stolt av og som jeg vil at hele venstresiden skal stå bak. Det handler ikke om stakkarliggjøring; det handler om å sikre reell deltagelse!

De to siste bestemmelsene er eksempler på positiv diskriminering for å sikre demokratisk deltagelse.

Håper flere organisasjoner tar SV som eksempel for å sikre demokratisk deltagelse fra etniske minoriteter i sine organisasjoner!

fredag 17. mars 2017

Enig med LO-dama Onur. Statsborgerskap skal være en sikker rett!



Statsborgerskap skal være en sikker rett. Folk som har kommet til landet for over 20 år siden skal ikke fratas sin statsborgerskap på grunn av feil som foreldrene har gjort!


– Vi kritiserer Israel for å ramme hele familier når én person har gjort noe galt. Når de rykker ut og bomber familiens hus. Når en bestefar kanskje løy for 20 -30 år siden skal det ramme hele familien, med barn og barnebarn, sier LO-rådgiver Onur Safak Johansen.

Onur kritiserer Ap og fagbevegelsen for ikke å ta stilling i asylpolitikken. Jeg er helt enig med denne flotte LO-dama!

SV slåss stadig for en human asylpolitikk. Vi slåss for at statsborgerskap skal være en sikker rett!

Heia for en solidarisk og human venstreside med venstre sides partier, fagbevegelse og alle freds- og antirasistiske organisasjoner!



mandag 13. mars 2017

Referandum halkı ikiye böler

Referandumlar sadece “evet” ve “hayır” ekseninde döner ve bu nedenle halkı ikiye böler.

Norveç tarihinde referanduma sadece 6 kez gidilmiştir. Bunların hiçbirisi de anayasa değişikliği ile ilgili değildir. İkisi 1905 yılında Norveç’in İsveç’le Birlik’ten ayrılıp ayrılmayacağı, Prens Carl’ın Norveç’in kralı olup olmayacağına karar verilmesi; 1921 ve 1926 yılındaki iki referandum Norveç’te yüksek alkollü içecek satılıp satılmayacağı, ve nihayet 1972 ve 1994’deki son iki referandum da Norveç’in Avrupa Birliği’ne girip girmemesi ile ilgilidir.

Türkiye’de ise referanduma 8 kere gidilmiştir ve bunların hepsi de anayasa değişikliğiyle ilgili olmuştur.

Dolayısıyla referandumlar da, sadece “evet” ve “hayır” ekseninde döndüğü için, zırt-pırt kullanılmaz. Çünkü referandumların toplumu doğrudan ikiye bölmek gibi bir sakıncaları vardır. Nitekim, Türkiye’ye dönecek olursak, su anki referandumla ilgili olarak, yaşlıca bir hanım vatandaşın gösterdiği tepki sanıyorum pek çok kişi tarafından gösteriliyordur: “Bizi evet / hayır diye bölenlere hakkımı helal etmiyorum!” diyor bu vatandaş. “Bu ülkenin en son ihtiyacı olan şey bu referandum. Haram olsun vergilerimizle oturdukları yerler, yedikleri lokmalar!” diye haykırıyor. Nitekim Barolar Birliği de tüm milletvekillerine teker teker mektup yazmış. Onları, referandumu geri çekmeye davet etmiş. Ama meclisin çoğunluğu fikrini değiştirmemiş.


Demek ki şu an Nisan’da halk oylamasıyla anayasada 18 tane değişikliğe evet ya da hayır demek durumundayız. Sonuc Evet çıkarsa da dunyanin sonu değil, Hayıçıkarsa da. Peki Evet ya da Hayır demeye nasıl karar vereceğiz? Bu bir genel seçim değil ki, partilerin programına göre oyumuzu şu ya da bu partiye verelim? Konu da kolay değil ki, bizimle bizi yönetenler arasındaki kontratta tam 18 tane değişiklik öneriliyor. Konu ciddi demek ki, meclis tek başına karar veremiyor, halka soruyorlar. Bize soruyorlar. Peki onların tek başına karar vermelerinin düpedüz yetmediği bir konuda biz neye göre karar vereceğiz?

(Arkası yarın...) 

lørdag 11. mars 2017

Norveç’ten örneklerle Anayasa nedir? Nasıl değiştirilir?

Referandumla anayasayı değiştirmenin bize sunulduğu bu günlerde, kendimize bazı sorular sormamız lazım.  Bunların başındaki soru, "Anayasa nedir?" sorusu olmalı. Sonra, bu kadar önemli şey nedir ki değiştirmeye millet meclisi, yani seçtiğimiz vekiller karar veremiyorlar da bize soruyorlar, diye merak etmemiz lazım. Bütün kanunları meclis çıkarıyor ya, bu Anayasa da kanun değil mi? Onun değişimini neden bize soruyorlar diye sormamız lazım.

Anayasa sıradan kanunlar değildir. Anayasa, yönetenle yönetilenler arasındaki anlaşmadır. Kontrattır yani. İşçiyle işveren arasındaki kontrat gibi. Apartman yöneticisiyle apartman sakinleri arasındaki kontrat gibi. Anayasa da, yönetenle yönetilenler arasındaki anlaşmadır. Yani Anayasa bizi yönetenlerle bizim, halkın arasındaki anlaşmadır. Bu anlaşma da öyle sık sık değişmez. Çünkü bu bir prensip anlaşmasıdır. Yıllarca hatta yüz yıllarca kalsın diye yapılmıştır anayasa. Anayasa içinde yapılan değişiklikler de her zaman daha iyiye, daha güzele, insana daha yakışan bir yönde yapılan değişiklikler olmalıdır.

Peki nedir anayasadaki, yani bizimle bizi yönetenler arasında yaptığımız bu kontrattaki, en önemli prensipler?

Üç tane önemli prensip üzerine kuruludur modern, demokratik toplumların anayasası. Norveç anayasası da bu üç önemli prensip üzerine kurulmuştur; Türkiye’nin su anki anayasası da benzer prensipler çerçevesinde inşa edilmiştir:

Birinci ilke, halkın egemenliği ilkesidir. Yani halkın üzerinde bir güç olamaz. Halk, kendi kendini,  seçtiği milletvekilleri, meclis yoluyla yönetilir.

İkinci ilke, güçlerin ayrımı ilkesidir. Kanunu yapan, yürüten ve yargılayan güçler ayrı olmalıdır. Çünkü o zaman bu güçler birbirini kontrol eder; biri yanlış yaparsa, öbürü diğerini uyarır. Mesela, kanun yapanlar, yani milletvekilleri bir kanun çıkarmak isterse, bu kanun yargı güçleri yani mahkemeler tarafından eleştirilirse, milletvekilleri kanunu çıkarmaktan vazgeçebilirler.

Üçüncü ilke ise inanç özgürlüğü ve ifade özgürlüğünü de kapsayan, insan hakları ilkesidir.

Şimdi, bu ana ilkeler çerçevesinde oluşturulmuş anayasa, veya bizimle bizi yönetenler arasındaki bu kontrat, değiştirilmek istendiğinde uyanık olmamız gerekir. Çünkü dediğim gibi, bu değişiklikler ne Norveç’te, ne de Türkiye’de zırt-pırt yapılmaz. Örneğin, yukarıda saydığım temel ilkeler Norveç’in ilk anayasası olan 1814 anayasasından beri değişmemiştir. 

Norvec'te Anayasa elbette değişmiştir ama Anayasa'nin bu temel prensipleri 100 yıldır değişmemiştir. Halkın egemenliği, güçler ayrılığı ve insan hakları – bu üç ana ilke 100 yıldır değiştirilmemiştir. Yapılan değişiklikler ise sadece ileriye, daha demokratik, daha adil, daha uygar olmaya yönelik yapılan değişiklikler olmuştur.

Örneğin, Yahudilerin Norveç’e girmesini yasaklayan 1814 anayasası 1851’de değiştirilmiştir. Yani Anayasa değişikliği Yahudilerin haklarını onlara geri vermiştir. İleriye doğru bir değişiklik olmuştur.

Bir başka örnek, 1990’da yapılan anayasa değişikliğiyle, artık tahta kadınların da geçebilmesi, kral olabilmesi yönünde yapılan anayasa değişikliğidir. Yani Anayasa değişikliği kadınların haklarını güçlendirmiştir. İleriye doğru bir değişiklik olmuştur.

Bir başka örnekse 2012’de yapılan Anayasa değişikliğidir. Bu değişiklikle Hristiyanlığın Norveç’in resmi dini olduğu ibaresi anayasadan çıkarılmıştır. Bunun yerine devletin “Hristiyanlık ve Hümanizm mirası üzerinde yükseleceği” ibaresi gelmiştir. Yani Anayasa değişikliği laiklik yolunda, ileriye doğru bir değişiklik olmuştur.

Anayasalar zırt-pırt değiştirilmez, dedik ya, Norveç Anayasasının nasıl değiştirilebileceğine dair çok önemli iki madde vardır:

 1. Hiçbir anayasa değişikliği, anayasanın temel ilkelerini değiştiremez
 2. Anayasa değişikliğini var olan meclis önerir. Kabul edilip edilmeyeceğine, bir sonraki seçimle başa gelen meclis karar verir. Yani o an devleti yönetenler, anayasa değişikliğini sadece önerebilirler. Değişikliğin yapılıp yapılmayacağına o an başta olanlar değil, bir sonraki seçimde başa gelenler karar verir.

Dolayısıyla, Anayasa diğer kanunlardan çok farklı olduğu için, Anayasa halkla yöneticiler arasındaki demokratik olması gereken anlaşmayı tanımladığı için, bir prensip anlaşması, oldukça önemli bir şey olduğu için onda köklü değişiklikler yapmaya millet meclisi, yani seçtiğimiz vekiller tek baslarina karar veremiyorlar, bu yüzden halka evet mi hayir mi diye soruyorlar diye düşünebiliriz.


(“Arkası yarın ...”)