søndag 24. juni 2012

Hva vil byråden gjøre for å sikre lagerplass til skolekorpsene?








SPØRSMÅLSSTILLER:





























Gülay Kutal (SV) ,
SPØRSMÅLSSTILLER GRUPPE:
TIL:Byråd Torger Ødegaard
UTVALG:KOUK
TITTEL:Skolekorpsene har ikke lenger lagerplass
VEDRØRENDE:
Vi registrerer at skolekorpsene ikke lenger har lagerplass på skolen og ikke har noe steder å lage instrumenter og uniformer og litt kontorrekvisita.Ekstra lagerareal til korpsene skal ha forsvunnet ut av arealnormen for noen år siden. Og det bygges ikke ekstra kvadratmeter for dette i nye skoler.

Det betyr egentlig kroken på døra for skolekorps. Foreldrene reagerer og sierdet er grenser for hvor lenge foreldre med hus og garasje orker å stille garasjen sin til disp for instrumenter.
Gamle sentrumsskoler kan tenkes alltid ha en eller annen krok de kan låne bort, men nyere skoler skal i mange år ha vært bygget uten lager.

Hvis vi skal bruke skolene aktivt som kulturelle møtesteder og hvis vi ønsker skolekorps må det legges til rette for dette. Hva vil byråden gjøre for å sikre lagerplass til skolekorpsene?.

Hva vil byråden gjøre for å gi osloskolen klarere føringer for gjennomføring av muntlig eksamen?


http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Pensum-Det-trenger-du-ikke-kunne-6852069.html#.T-dgMe1e2lI

Jeg har spurt byråden hva han vil gjøre for å gi osloskolen klarere føringer for gjennomføring av muntlig eksamen:




SPØRSMÅLSSTILLER:




Gülay Kutal(SV),
SPØRSMÅLSSTILLER GRUPPE:
TIL:Byråd Torger Ødegaard
UTVALG:KOUK
TITTEL:Gjennomføring av muntlig eksamen
VEDRØRENDE:Både rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (2010) og Utdanningsetatens egen instruks (2012) formulerer at forberedelsesdelen normalt ikke er en del av eksamen eller vurderingsgrunnlaget i lokalt gitt eksamen i grunnskolen.

Fra skolene meldes det om stor vektlegging på nettopp denne delen, dvs presentasjonen elevene holder før en fagsamtale. Hvordan forberedelsesdelen inngår i vurderingen, er det ulik praksis for i landet og også innad i kommunen. Hvordan skolene bistår sine elever i forberedelsestiden er også  ulikt praktisert innenfor kommunen.

Hva vil byråden gjøre for å gi osloskolen klarere føringer for gjennomføring av muntlig eksamen?


SVAR:

Ingen svar
STATUS:Stilt

Oppfølgingsspørsmål Kulturhuset Borgen





Har stilt oppfølgingsspørsmål til byråden: Hva skjer med kunsterne i Borgen? Skal de få lov til å være der til bygget rives? Har han fnnet alternative lokaler til dem?






SPØRSMÅLSSTILLER:



Gülay Kutal (SV) ,

TIL:
Byråd Hallstein B. Bjercke
UTVALG:KOUK
TITTEL:
Oppfølgingsspørsmål Kulturhuset Borgen
VEDRØRENDE:Jeg viser til mitt spørsmål av 14.05.2012 vedr kulturhuset Borgen og byråd Bjerkes svar av 12.06.2012 hvor han skriver:

1. "(...) Ettersom pågående planer som eventuelt medfører riving av eiendommen ennå ikke er vedtatt, sendte jeg 04.06.2012 brev til Jernbaneverket hvor jeg ba dem vurdere mulighet for forlengelse av leieavtalen med Kulturhuset Borgen."
og

2. "(...) Imidlertid vil jeg vil foreta en gjennomgang av kommunens eiendomsmasse for søk etter alternative lokaler for kulturhusvirksomheten."
Ettersom kunsterne risikerer kastet ut allerede 1. juli, vil jeg gjerne vite fremdrift på de to punktene over.
mvh
Gülay Kutal

Oslo Kino på Film & Kinos landsmøte i september?

Skal delta på Film & Kinos landsmøte 17. - 18. september 2012 i Oslo.
Høyre, Venstre, FrP og KrF vil selge Oslo Kino. 
Jeg ser SF Kino overalt ellers i landet og lurer derfor på om sammensettingen på landsmøtet blir som antatt eller om vi dessverre finner noen andre enn Oslo Kino blant deltagere?



onsdag 13. juni 2012

Flere flinke elever må få tilpasset opplæring!

Ordfører,

Byrådet foreslår at "det setters av 0,4 millioner for å igangsette et tilbud til særlige talenter i matematikk i grunnskolen fra høsten av."

SV er skeptisk til dette forslaget slik det er utformet. Forskningen viser at permanent nivådeling ikke gir spesielt gode resultater, men skoler som klarer å tilby tilpasset opplæring ved å akselere undervisningen for de flinkeste elevene, oppnår mye.

Vi synes byrådets forslag er litt puslete. SV synes at flere flinke elever må få et tilpasset tilbud. Vi synes også at tilbudet ikke bare må gjelde matematikk, men også andre fag som hjemkunnskap, språk eller gym. Derfor foreslår vi 1 million til tiltak for å bedre tilrettelegge for at flere flinke elever får et tilpasset tilbud!

Takk til Oslo Konserthus. Vi ønsker dem en lang fremtid med kommunal eierskap!


Ordfører,

SV mener kunst og kultur er en prioritert kommunal oppgave. Vi er derfor glad for at en viktig kulturinstitusjon, Oslo Konserthus som kommunen heleier, har lagt et godt år bak seg. SV er fornøyd med at Oslo konserthus har i 2011 gitt et bredt tilbud til publikum, holdt et godt nivå med antall besøkende og de har hatt mange publikumsrettede arrangement. 

Ordfører,

SV er opptatt av at kommunale kulturorganisasjoner ikke skal drives av et profitthensyn. Men det er selvfølgelig positivt at Oslo Konserthus, i en tøff konkurransesituasjon, har økt omsetningen med nesten 3 millioner og har oppnådd et positivt resultat på 1,5 millioner.

Oslo Filharmonien og Oslo Konserthus har hatt godt samarbeid i mange år. Vi ønsker dem et fortsatt godt samarbeid, og økte synergier. De har hatt tanker om hvordan konserthuset kan rustes opp og bygges om for å fremstå som et mer attraktivt og åpent hus. Dette prosjektet kaller de "Det Nye Oslo Konserthus". Det virker som man har stoppet opp litt i dette prosjektet. Vi vil at byråden skal bidra til at deler eller hele planen kan gjenopprettes. 

Og så, ordfører, vi ønsker Oslo Konserthus en lang fremtid uten privatisering og med kommunalt eierskap! 

Ingen bystyreflertall for toalett og dusj til bostedsløse. Hvor kaldt går det an å være?

Ordfører,

SV vil at alle skal ha muligheten til å gjøre fra seg på en do.
Vi vil at alle skal ha muligheten til å ta en dusj.
Hvis det er flere enn romfolket som trenger disse grunnleggende mulighetene, fint, la dem også bruke disse toalettene.
Som min partikollega Marianne Borgen sier, ingen kommer til Norge for å gå på do. Ingen kommer til Norge for å ta en dusj. Norge er et altfor kaldt land til det.

Ordfører,
Er Norge et altfor kaldt land?

Spesialundervisning er en rettighet. Vi kan ikke tillate avvik i Oslo-skolen!!


Ordfører,

Retten til spesialundervisning er den mest sentrale rettighetsbestemmelsen i opplæringsloven. Den er en individuell rettighet knyttet til den enkelte elev. For å sikre at elevene nyter godt av rettighetene, er det gitt detaljerte regler om saksbehandlingen. Det er en kravende saksbehandling, ordfører, men jeg tror prosessen kan oppsummeres slik:
  1. Sakskyndige vurderer om eleven krav til spesialundervisning. Foreldrene må samtykke dette.
  2. Det tas vedtak om spesialundervisning. Hvis foreldrene samtykker.
  3. Så lager man en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven.
  4. Så rapporterer skolen hvordan opplegget fungerer etter et halvt år.
Kommunerevisjonen søker svar på et viktig spørsmål, ordfører: Klarer Oslo-skolen å levere i henhold til loven? Etterlever skolen formelle krav til saksbehandlingen? Ivaretas elevenes faglige behov i påvente av saksbehandlingen? 

  • Revisjonen viser at på de utvalgte skolene går det fra 1,5 til 3 måneder fra sakkyndig vurdering til vedtak altså fra steg 1 til steg 2 i prosessen. Og det går og fra 3uker til nesten 8 måneder fra vedtak til individuell opplæringsplan, dvs. fra steg 2 til 3.
I en skole ble steg 3, altspå IOP, i noen tilfeller ikke utarbeidet. I en annen skole ble det ikke fattet vedtak, altså steg 2 manglet. 
Dette er alvorlige avvik, ordfører. Det kan rett og slett ikke tillates at det går 8 måneder fra man sier at eleven skal få et tilbud, til den virkelig får den! 8 måneder er jo et skoleår, ordfører!
Men, ordfører, heldigvis har vi flinke lære, veldig flinke skolefolk! Revisjonen viser at de har klart å ivareta faglige behov i påvente av saksbehandlingen. Men vi kan ikke lukke øynene for at tilpasset opplæring i påvente av IOP ikke fullt ut er likeverdig med spesialundervisning. 
Skole-hjem samarbeid er veldig viktig, mye viktigere enn ellers når et barn trenger ekstra drahjelp. Derfor at det er svært uheldig at på to skoler innhentet ikke skolen samtykke fra foresatte før vedtak. 
SV er fornøyd med tiltak UDE har satt i gang etter kommunerevisjonensrapport med bla opplæring for rektore. SV ønsker at byråden presenterer resultatet og erfaringene fra disse tiltakene i høsten 2013.
Ordfører, SV er opptatt av at ulike elever skal ha like muligheter på skolen. Dette innebærer også at elever med spesielle behov skal få den spesialundervisningen de trenger og de har rett til, til riktig tid og med riktig innhold. Byråden må tillatte null avvik i dette feltet. Elevene våre som har behov for spesialundervisning er for verdifulle til å bli svekket av mangler i saksbehandlingen og lange ventetider!

Takk til Oslo Nye Teater. Vi ønsker dem en lang fremtid med kommunalt eierskap!


(Takk til Nora Krogh for gode merknader for SV. Det er disse merknader som utgjør essensen i min tale. Kun det som står i kursiv er mine personlige meninger)

Ordfører,

Oslo Nye Teater er heleid av Kommunen. Gjennom dette sikrer vi at byen har et eget teater som både spiller teater for alle aldersgrupper og som tør å sette opp nyskrevet norsk dramatikk. Dette er viktig, ikke bare fordi det er vesentlig at ny norsk dramatikk settes opp på større scener i etablerte teatere, men også fordi nyere norsk dramatikk speiler den sammensatte byen vi lever i. Kultur er en dynamisk størrelse. De som tror kulturen er noe statisk, den norske kulturen er noe bestemt og uendrelig, tar feil. Da er det viktig at kulturtilbudet gjenspeiler disse endringene og appelerer til alle som bor i byen.

SV setter pris på Trikkestallen på Torshov. De produserer figurteater av høy kvalitet til et stort antall barn og unge i byen. Nærkontakten barna får med scenen og det som skjer der gir opplevelser som varer lenge. 

Vi mener også at det er god politikk at noen scener ligger ute i bydelene der folk bor, fordi kulturtilbud må være lett tilgjengelig for hele byen.

Ordfører, 
Gledelig er det også å registrere at Oslo Nye Teater nå er teater på hele fem scener, der det ulike formatet er egnet til helt forskjellige
produksjoner som når veldig ulike publikumsgrupper. Detter er viktig.

Vi merker at teateret nå har begynt å bruke Cafescenen, blant annet med det viktige stykket " Leve på kode 6". Denne forestillingen nådde et publikum som ofte ikke går i teater. 

Ordfører,
Tankevekkende og vanskelige forestillinger som "Natta Mamma", er et godt eksempel på at teateret gjennom samrbeidet med
Riksteateret har kunnet sette opp forestillinger som ikke nødvendigvis gir store billettinntekter. 

Teateret har hatt en økning i antall publikummere og i egeninntekter. Dette er bra. Teaterets strategi om å produsere flere forestillinger for å kunne bytte ut på plakaten ettersom responsen daler eller øker, virker som en god strategi. 

Ordfører,
Det er særs viktig at vi har et teater i byen som etter teatersjefens egne ord skal være: Oslosk, morsomt og mangfoldig! Så ønsker jeg meg litt fritid, ordfører, noe som vi fritidspolitikere ikke har. Litt fritid slik at jeg selv kan bekrefte om teateret er Oslosk, morsomt og mangfoldig, om det er sant. 

Og så, ordfører, vi ønsker Oslo Nye Teater en lang fremtid uten privatisering og med kommunalt eierskap! 

Nei til narkotikahunder på skolen. Ja til gode forebygende tiltak!


Ordfører,

Alkohol- og rusbruk blant ungdommen er et meget alvorlig problem. Vi må drive med en helheltlig innsats for å forebygge bruk av narkotika og andre rusmidler blant skoleelever. Byrådet, i samarbeid med skoler, organisasjoner og politiet, må utvikle helhetlige tiltak. Disse tiltakene må involvere lærere, helsepersonell på skolen og foreldre. Disse tiltakene må ha et hovedmål: det må være å utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol. Ungdom må få styrke holdningene og ferdighetene sine til å si nei til bruk av alkohol og rus.

Ordfører,

Vi er positive til at skolene samarbeider med politiet som har kunnskap og erfaringer fra å jobbe med narkotikaproblemer. Det er også positivt at politiet er synlig tilstede i skolen i forebyging av narkotikaomsetning og -misbruk. SV mener samtidig at det er problematisk å bruke  narkotikahunder i dette arbeidet. Vi deler Elev- og lærlingombudets refleksjoner:

  • For det første, kan man ikke vise til en sammenheng mellom inngripende virkemidler mot skolelever og lav forekomst av rusmisbruk. Land som opererer med inngripende kontrolltiltak rapporterer likevel om meget høyorekomst av narkotika på skoler og blant ungdom. 

  • Forbruket av rus blant ungdom i Norge har også gått ned gjennom hele 2000-tallet. 

  • Det er heller ikke umulig å se for seg at sterkt inngripende tiltak rettet mot ungdom vil bidra til å skyve ungdom med et rusproblem, vekk fra skolen. 

  • I tillegg stiller ombudet et riktig spørsmål, ordfører: Skal Oslo kommune være med på å utforske slike gråsoner for brudd på borgerrettigheter i det hele tatt? 

  • SV registrerer også at flere elever uttrykker at de føler ubehag og redsel når aksjonene er i gang, og at det er ubehagelig å tenke på at de kan komme når som helst. 

Ordfører,
SV støtter derfor forslaget om at den nåvarende avtalen med politiet sies opp og det utvikles en helheltlig tiltakspakke for forebygging, der tiltakene involverer kompetansemiljøe, lærere, politiet, helsevesenet og ikke minst elevorganisasjoner. 
Subsidiært mener vi at avtalen reforhandles på et punkt. Narkotikahunder bør da ikke brukes til søk i klasserommet, men begrenses til fellesarealene. Skolen må også legge til rette for at politiet kan gjennomføre ordinære etterforskningsskritt basert på mistanker om kriminalitet i skoletiden. 
Vi må basere forebyggende rus- og narkotikaarbeid mindre på redsel og ubehag, ordfører, men mer på fornuften!

Det er ikke antall barn som forhindrer intgerering; det er diskriminering i arbeid som holder damene utenfor!

Carl I Hagen sier på Oslo bystyre i dag at for mange barn hindrer integrering. Det er ikke antall barn som forhindrer intgerering; det er diskriminering i arbeid som holder damene utenfor! Mange damer som jeg har truffet, damer med blant annet tyrkisk, pakistansk, kurdisk og somalisk bakgrunn, forteller meg at de ikke får jobbene de er kvalifisert for. De diskrimineres på vei til arbeid og mens de er i arbeid.

Det er sosial, utdanningsmessig og økonomisk bakgrunn som er årsaken til fattigdom. Kvinner som vil jobbe men ikke har nok kvalifikasjoner, må få et ordentlig og gratis tilbud. Det må være slutt på at kvinner som har nok kvalifikasjoner, ikke får jobbene de er kvalifisert for.

Carl I Hagen må innse at det ikke er antall barn som er hinder for integrering; det er diskriminering, det er at ulike damer ikke har like muligheter. I stedet for å telle barna, må Carl I Hagen telle antall damer som står utenfor arbeidslivet fordi  de har "feil" etnisk eller religiøs bakgrunn, eller feil hudfarge!

Det er bare det borgerlige byrådet som ikke har nok tro på Oslo Kino


Ordfører,

«Kommunen skal ikke drive med underholdning,» sa Carl I. Hagen i bystyresalen sist. Dette sa han for å begrunne salg av Oslo kino. Jeg skal være enig i at jeg går ofte på kino for å bli underholdt, men ikke bare derfor. Film er kunst, ordfører. Film er kultur. Filmens kunstneriske uttrykksform og dens estetiske kvaliteter utvider vår horisont, gjør oss mindre overfladiske, til reflekterende og berikede mennesker. Det hender at jeg ser på film av denne grunn også.

Jeg mener at det er minst 8 gode grunner til for hvorfor kommunen fortsatt skal eie Oslo Kino:

1. Som alle andre kulturtilbud, skal kommunens primære oppgave være å formidle kultur til alle byens innbyggere med best mulig kvalitet, til minst mulig penger og nærmest mulig til folket. Oslo kino fyller disse funksjonene utmerket: den har jevnt god kvalitet i filmene, den tilbyr film til et bredt publikum, billettprisene er fortsatt spiselige og den har mange filialer rundt omkring i byen.

2. Oslo Kino eier en fjerdedel av markedet i Norge og sånn sett er den fortsatt den største filmaktoren i Norge. Den er lønnsom. Den har klart 14 millioner i årsresultat. Den har gitt kommunekassen 7,1 millioner tilbake i 2011. 

3. «Kinoene har ikke samme betydning som kulturelt nav i Oslo som i andre steder,» er et annet argument. Men så sier byråden seg selv imot allerede i neste omgang: «Som sosial møteplass er kinoene imidlertid viktige, særlig for ungdom som er de som benytter kinotilbudet i Oslo mest.»

4. Med en kommersiell hensyn, blir økonomisk lønnsomhet det mest avgørende hensyn. Ingen vil vise små, "ulønnsomme" filmer og filmtilbudet vil derfor bli smalere. 

5. Oslo Kino gir rom for alternative visningsarenaer deriblant festivaler som Film fra Sør, Skeive Filmer og Oslo Dokumentarkino. Det er ikke sikkert, ikke i det hele tatt, at et kommersielt monopol eller beinhard konkurranse mellom to store kinogiganter gir mulighet for slike festivaler. 

6. Oslomarkedet betyr enormt for filmimporten til Norge.  Den film som ikke er vist i Oslo, er ikke mulig å importere. Oslo har derfor et stort ansvar overfor resten av landet. Dersom kommersielle hensyn overtar i Oslo, vil mindre filmer ikke bare ikke bli importert til Oslo, men til hele landet. Hele landet vil da gå glipp av ikke kommersielle eller små  filmer

7. SV mener at det er norskproduserte filmer må kunne nå sin publikum. Markedsandelen av norsk film har vært høy de siste årene. Støtte til filmskapere gis dersom de får en garanti fra distributoren. Svensk og finsk kinomarkedet er privatisert og ført til mindre produksjon av svenske filmer. SV mener derfor ar en privatisering vil føre til smalere filmproduksjon i Norge.

8. "Fremtiden vil bli annerledes.". Dette er SV enig i. Men i motsetning til byråden, er SV ikke redd for at kommunen ikke vil kunne gi Oslo kino det nødvendige spillerom, slik at det kan henge med på teknologiutviklingen og samfunnsutviklingen. SV mener at en eier som ikke driver sin butikk for profitt er den beste garantisten for at man kan eksperimentere, satse på nye formidlingsformer og bruke ressurser til å forsts samfunnsutviklingen.

Til tross for alt dette, er kommunen er en dårlig eier av Oslo Kino i følge byråden: Den har ikke den nødvendige omstillingsevnen; den er ikke sterk nok på kapital, kompetanse og teknologiforståelse; den har ikke vilje og evne til å investere, å være en profesjonell eier og ha gode og raske beslutningsprosesser. Og så kommer oppsummeringen: «Et godt selskap bør ha en eier som evner å løfte selskapet videre og har de rette eierkvalitetene.» 

Jeg vet ikke hva man kan si ordfører, til et byråd som til tross for gode resultater, til tross for et fornøyd publikum, til tross for en fornøyd filmbransje… stoler så lite på sine egne styringsevner og kvaliteter på dette område! De klarer ikke å si hvor mye investering som skal til heller. Å avslutte en snart 90-års filmkultur i Oslo av ymse grunner er, ordøfrer, er ikke berettiget, urettferdig og veldig, veldig trist!

tirsdag 12. juni 2012

Oslo Kino må fortsatt eies av kommunen!


Oslo Kino må fortsatt eies av kommunen!


PDF enkelt side
Klikk her for PDF utgaven
Klikk på bildet for en større versjon
Kunst og kultur bidrar til å danne et helt menneske. Det offentlige skal være garantisten for at alle, uavhengig av sin sosioøkonomiske bakgrunn, har tilgang til kunst og kultur.
Oslo Kino har jevnt god kvalitet på filmene, den tilbyr film til et bredt publikum, billettprisene er greie og den har mange filialer rundt omkring i byen.
SV er svært kritisk til privatiseringen av Oslo Kino. Et eventuelt salg til en stor internasjonal kinomonopol vil gi økt konkurranse. Økt konkurranse vil igjen gi mindre spillerom: Kommersielle hensyn vil bli det viktigste når flere film­selskap kjemper om seteplassene. Ingen vil vise små, «ulønnsomme» filmer, og filmtilbudet vil derfor bli smalere.
Kommunen kan ikke gi bort sitt ansvar på dette området og håpe på at konsesjoner alene kan erstatte dette eierskapet - et eierskap som den unike, snart 90 år lange kulturtradisjonen med Oslo Kino i spissen, er en del av.
Oslo Kino gir også rom for alternative visningsarenaer, deriblant festivaler som Film fra Sør, Skeive Filmer og Oslo Dokumentarkino. Det er ikke sikkert at et kommersielt monopol eller beinhard konkurranse mellom to store kinogiganter gir mulighet for slike festivaler. Mangfoldet ivaretas av det kommunale monopolet. Vi må heller rendyrke dette enn å miste det.
Oslomarkedet betyr enormt mye for filmimporten til Norge. Den film som ikke er vist i Oslo, er ikke mulig å importere. Oslo er inngangsporten til all film til Norge, og har slik sett et stort ansvar overfor resten av landet.
Dersom kommersielle hensyn overtar i Oslo, vil mindre filmer ikke bare ikke bli importert til Oslo, men til hele landet. En privatisering vil føre til smalere filmproduksjon i Norge. Oslo Kino er en tradisjonsrik, solid, lønnsom og profesjonell kulturinstitusjon. Den bør fortsatt eies av kommunen.Gülay Kutal,Oslo SVs representant i bystyret, medlem av kultur- og utdanningskomiteen
kutgul@gmail.com
Kultur
Gülay Kutal

Nei til salg av Oslo Kino - Dagsavisen 11.6.2012



«Kommunen skal ikke drive med underholdning,» sa Carl I. Hagen i bystyresalen. Dette sa han for å begrunne salg av Oslo kino. Jeg skal være enig i at jeg går ofte på kino for å bli underholdt, men ikke bare derfor. Filmens kunstneriske uttrykksform og dens estetiske kvaliteter utvider vår horisont, gjør oss mindre overfladiske, til reflekterende og berikede mennesker. Det hender at jeg ser på film av denne grunn også.

Kulturbyråden argumenterer langt mer seriøst for kinosalget. Et av hans argumenter er: «Et bedre skoletilbud og framveksten av informasjonssamfunnet gjør at kinoenes folkeopplysnings- og informasjonsfunksjoner er betydelig redusert.» Hva med all kunnskapen filmen gir oss om menneskers psykologi og natur, om å elske, å krige, om ulike samfunn, kulturer og subkulturer? Vi går kanskje ikke på kino for å lære noe, men akkurat som med andre kunstformer, blir vi bedre mennesker av å se på film: vi får selvinnsikt og refleksjonsevnen vår utvikles.

Hvorfor skal kommunen avvikle en snart 90-års eierskap til denne kulturformen? Som alle andre kulturtilbud, skal kommunens primære oppgave være å formidle kultur til alle byens innbyggere med best mulig kvalitet, til minst mulig penger og nærmest mulig til folket. Oslo kino fyller disse funksjonene utmerket: den har jevnt god kvalitet i filmene, den tilbyr film til et bredt publikum, billettprisene er fortsatt spiselige og den har mange filialer rundt omkring i byen.

Ingen av de begrunnelsene byråden kommer med holder: At Oslo Kinos monopol er brutt, er ikke noe grunn i seg selv til at kommunen ikke skal være med lenger. Oslo Kino eier en fjerdedel av markedet i Norge og sånn sett er den fortsatt den største filmaktoren i Norge. «Kinos informasjonsfunksjoner er redusert,» påstår byråden. Det kan stemme, men dette gjør ikke filmen mindre viktig i å utvikle menneskers estetisk sans og gi kunnskap om mennesker og kulturer. «Kinoene har ikke samme betydning som kulturelt nav i Oslo som i andre steder,» er et annet argument. Så sier byråden seg selv imot allerede i neste omgang: «Som sosial møteplass er kinoene imidlertid viktige, særlig for ungdom som er de som benytter kinotilbudet i Oslo mest.»

Ifølge byråden er det mange andre ting som tilsier at kommunen er en dårlig eier av Oslo Kino: Den har ikke den nødvendige omstillingsevnen; den er ikke sterk nok på kapital, kompetanse og teknologiforståelse; den har ikke vilje og evne til å investere, å være en profesjonell eier og ha gode og raske beslutningsprosesser. Og så kommer oppsummeringen: «Et godt selskap bør ha en eier som evner å løfte selskapet videre og har de rette eierkvalitetene.» 

Jeg vet ikke hva man kan si til et byråd som stoler så lite på sine egne styringsevner og kvaliteter på dette område. Å eie er ikke det samme som å måtte ha kompetanse selv. Det kan et selskap som Oslo Kino klare helt fint med god styring ellers fra kommunen.

Nei, det er triste greier. Trist er det også når Oslo Kinos posisjon som en nasjonal aktor dras inn som en ulempe det også. Er det naturlov at kinoene rundt omkring i verden skal eies av store internasjonale selskap? Hvorfor skal den svenske SF Kino, en av de potensielle kjøperne, være mer verdifull enn kommune som eier? At de er internasjonale?

Det er fullstendig meningsløst og trist at det borgerlige byrådet vil selge en så tradisjonsrik, solid, lønnsom og profesjonell kulturinstitusjon som Oslo kino er. Det er av og til utrolig frustrerende å måtte være i opposisjon som SV-er i byen: ikke kunne forhindre at kommunen, fordi den har et byråd som ikke har nok tro på seg selv som god eier for et kulturselskap og som ikke vil se at kommunens rolle er å gjøre god filmtilbud tilgjengelig til alle Oslos innbyggere uten å ha et stort profitt hensyn er en nødvendighet, selger noe som har tatt 90 år for Oslo kommunen å bygge opp.

mandag 11. juni 2012

Verdens beste kinosystem er i fare

Norsk filmforbund, Norsk skuespillerforbund, Norske Dramatikeres forbund og Norske filmregissører mener at privatisering av de folkeeiede kinoene i Norge setter verdens beste kinosystem i fare. De leverte sin innstilling til kultur- og utdanningsskomiteen i Oslo bystyre i går.


søndag 10. juni 2012

Borgen-kunstere og musikere må ivaretas!


Borgen (Bispegata 12), et praktbygg av sitt slag, har huset kunstnere, musikere og nisjehåndverkere i tyve år. Her har lav husleia mulgigjort flere kunstere holde på med arbeidet sitt og bidra til kulturlivet i Oslo. Her har ca 30 kunstere atelier. I tillegg   er det verksted, industriell design kontorer og øvingslokaler til msuikere. PÅ 19 år har 500 band vært innom Borgen, dvs. minst 2000 musikere. 25 band øver i dag; de yngste er 11-12 år og de eldtse er over 60. Borgen representerer i dag et unikt kulturhus, et produksjonssenter og arbeidssted for kunstnere, arkitekter, musikere og håndverkere. 

Nå ser det ut til at Borgen skal rives. "Dermed inngår kunsten", som Heidi Bergsli, stipendiat ved Storbyprogrammet på Høgskolen i Oslo, påpeker i Billedkunst no. 5, 2010, "i en konsumstrategi uten hensyn til at kunsten krever sin arbeidsprosess og et fast produksjonssted." 

Bygget skal rives for at det planlagte Follobanen skal realiseres. Men det er ennå ikke klart når arbeidet skal begynne. Kulturbyråd må sørge for at kunsterne kan være i Borgen til rivingsarbeidet begynner, og de får et likeverdig alternativ, et annet sted å være etterpå. 

Ateliersituasjonen for yrkesaktive kunstnere i Oslo er prekær. Bjørvika og Fjordbyen kan bli et sted der kunstnere får mulighet til å etablere arbeidssteder. Det må finnes flere produksjonssteder for kunstere slik at de fortsatt kan bidra til et blomsterende kulturliv i byen vår.


Oslo kino må ikke selges


onsdag 6. juni 2012

IT for folket


Ordfører,

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et stort og viktig verktøy for modernisering og effektivisering. Det blir stadig viktigere for næringsutviklingen i Norge. IKT er også helt sentralt for utviklingen av offentlig sektor. SV er glad for å tydelig kunne støtte denne utviklingen i forslaget om å tilby gode digitale tjenester til Oslos befolkning. 

SV mener, ordfører, at IT bør brukes for økt demokratisering og deltagelse, og for å utjevne forskjellene mellom folk når det gjelder erverving av kunnskap og informasjon. Min kollega, Ivar Johansens private forslag, en døgnåpen helautomatisk digital forvaltning, vil kunne brukes til elektronisk informasjon- og opplysningsarbeid. Kommunen og etatene skal kunne hente innspill direkte fra folket. Spørsmål og svar, debatter mellom folkevalgte og velgere skal kunne foregå åpent. Man skal kunne synliggjøre offentlige tjenester, lov og regler, plikter og rettigheter i en Livs IT struktur; folk vil kunne få muligheten til å abonnere på nyheter kategorisert på ulike interesseområder og til slutt man skal kunne bruke hele folket inkludere som høringsinstanser. Åpne for innlevering av innspill i form av kommentarer og med elektroniske skjema vil kunne bidra til større demokratisk deltagelse. 

Vi håper byrådet kan involvere bystyret i prosessen fremover. SV vil gjerne bidra på spesifikasjonen og implementeringen av en digital døgnåpen forvaltningsløsning for innbyggerne våre. 

(Bystyreinnlegg - 6.6.2012)

Høyrebyråden må høre mer på elev- og lærlingombudet!


Ordfører,

Elev- og lærlingombudets årsrapport begynner med et bilde fra en naturfagtime på Kalvskindet skole i Trondheim. Bildet er fra ca 1900-tallet. Tiden går, elevene står, ordfører. Tror kanskje man ikke var opptatt av dette i noe særlig grad i år 1900, men i dag er det en demokratisk nødvendighet at elevene kan om sine rettigheter og de kan regelverket på skolene.

Ombudet skal få ros fra SV for sin informasjonsstrategi på nettet og andre sosiale medier: Både elevombudet.no og ung.no gir masse informasjon til elevene. Navigasjonen er veldig bra gjennomtenkt slik at det virker som det ikke er en ting elevene ikke kan finne svar på. Alt fra "Slik setter du opp en CV", "Skader ved spiseforstyrrelser" til "Hvordan får du tak i kondomer?" og "Hjelp det er naken bilder av meg på nettet"! Ombudets nettsteder fungerer som en kjempeinformasjonkanal og det gledelige besøkstallet på 28 766 unike besøk forteller oss at ungdommen bruker nettstedet aktivt. Det hadde vært morsomt å sammenlikne dette med antallbesøkende på Oslo kommunenes hjemmeside, ordfører, men det tror jeg ikke vi har tall på. Det viser videre at sidene om rettigheter og klaging står for en høy prosentandel av brukerne, og statistikken viser at ombudets informasjon er lett tilgjengelig på mange viktige søkeord.
Ombudet skal også ha ros for sin informasjonsstrategi på nettet der de bruker sitt nettsted, Facebook, Twitter ogung.no helt bevisst: noe for å spre nyheter, noe for rettighetsinformasjon, noe for å spørre direkte og noe for diskjusjon.
SV er opptatt av at det skal finnes nok lærlingeplasser og lærlingene skal lykkes. Til sammen møter ombudet rundt l000 lærlinger per år. I løpet av en toårsperiode er dermed ombudet i direkte kontakt med de aller fleste av lærlingene i Oslo. Dette er svært viktig for lærlingenes medvirkning. Vi støtter, ordfører, ungdommens maktutredning og ombudets vurderinger, og går også inn for forsøk med lærlingråd, som paralleller til elevråd, slik ombudet anbefaler. 
En av henvendelsene ombudet har mottatt, har handlet om narkotikaaksjoner med hunder på skolene. SV har vært enig med ombudet i sine fleste argumenter for hvorfor dette ikke er en rettsikker praksis. Ordfører, jeg vil utfordre byråden og dermed skolene til i enda større grad å lytte til både ombudet og elevenes erfaringer med skolen - enn det de har gjort i denne saken.
SV ønsker ombudet lykke til videre i den viktige rollen de har for elevenes og lærlinbgenes rettigheter og medvirkning.

(Bystyreinnlegg - 6.6.2012)