onsdag 17. desember 2014

Gratulerer Uranienborg skole - som en utvidet 1-10 skole og med en ny flerbrukshall


Det er for eksakt tre år siden at noen foreldre i Uranienborg skole slo alarm: ”Nå må dere våkne!” skrev de til klassekontaktene. ” Fra høsten 2014 er Uranienborg en barneskole  fra 1-7 klasse. Uranienborg Ungdomsskole blir nedlagt!”

Dette vekket stort engasjement blant foreldrene fordi de ikke ville finne seg i at økt skoleplassbehov for flere elever, skulle forårsake splittelse av det gode skolemiljøet. De opplevde skolens miks som en kjempe styrke. De var fornøyde med skolen som en 1-10 skole: små barn hadde noe å lære av de eldre. Det var også bra for ungdomsskole elever i en turbulent alder å måtte ta hensyn til elever som var mye yngre enn seg selv. Det kunne også være skummelt, mente foreldrene, for noen elever (som heller ikke var for få), å forlate det trygge skolemiljøet etter barneskolen all den tid når man er utsatt for mye skummelt ved 13-14 årsalderen. SV så fornuften og valgte fort sin side ved siden av foreldrene.

Byrådets opprinnelige forslag var å gjøre om skolen til en barneskole med fire paraleller. Fire paralleller i en barneskole utgjør 28 klasser. Tre paralleller i en 1-10 skole utgjør 30 klasser. Forskjellen er ikke stor. For meg er det fortsatt en mysterie hvorfor byrådet insisterte så mye i å gjøre skolen om til en ren barneskole. J Men.. SV er glad for at byrådet nå legger fram et forslag som er i tråd med det opposisjonspartiene har foreslått i flere år. Dette kunne kommet på plass tidligere hvis byrådet allerede etter det første bystyrevedtaket om skolen hadde fulgt opp bystyrets vedtak.

Så var det flerbrukshallen. Først ville byrådet ikke bygge noe flerbrukshall. Så ble det flertall i bystyret for å allikevel kjøre et forprosjekt. Forprosjektet munnet ut i et veldig dyrt forslag. Nok en gang var foreldrene på banen og viste og overbeviste om at alternative løsninger var mulige.

Og nå etter tre år er vi her og vedtar at Uranienborg skal fortsette som 1-10 skole og bli utvidet med en ekstra klasse i alle trinn! OG det skal bygges en flott flerbrukshall som kan brukes ikke bare av elevene på skolen men også av idretten i en del av byen hvor det er veldig lite hallkapasitet.

Så kan man si: ”Og snipp snapp snute. Eventyret er ute. ” :-) MEN det er nå det egentlig begynner:

FAU har nemlig levert et notat til Kultur- og Utdanningskomiteen 3. desember. Der kommer de med lure forslag både når det gjelder idrettshallen og utvidelse av skolen. De er blant annet opptatt av at når man først er i gang og bygger en idrettshall, skal man også se på kostnader på å bygge den 48 kvadratmeter større slik at den kan bli en ordentlig hall som også kan brukes for håndball. De har også gode forslag for å unngå bussing av elever i bygge perioden.

SV mener at lærere, foreldre, andre som jobber i skolen og elever skal alltid høres på saker som angår deres skole. Det er altså svært viktig at FAU i Uranienborg skole blir invitert til å delta i forprosjektet for utvidelse. Fordi lærdommen fra denne saken til byrådet bør være: Hør på foreldre; De vet hva de snakker om. Ikke vær redd for å involvere dem før beslutningene blir tatt.


Ja til permanent utforming av Thereses gate som både ivaretar hensynet til trikkens fremkommelighet og lokale forhold i gaten



Vi behandlet to saker som handler om Thereses gate i dag. Det ene handler om beboerparkering i nærheten av Thereses gate og den andre om trikkens fremkommelighet.

Som en som bor på en av sidegatene til Thereses gate er jeg vitne til trikkens evne til å komme frem før og etter stenging av Thereses gate til parkering. Jeg har også snakket med folk som bor og jobber i gata. Jeg er også en som opplever de ulike forsøkene til å gjøre gaten livlig og estetisk etter stengningen.

SV som miljøparti er for en god kollektiv transporttilbud i byen vår. Vi vil at flere skal ta buss og trikk – og ikke minst sykle. Vi vil at trikken skal komme frem. Men i dette tilfellet har byrådet dessverre ikke kjørt en god nok prosess. Det har ikke involvert beboerne av gata i prosessen og hørt på deres forslag før stengingen til parkering. Jeg som beboer har ikke opplevd at man har hatt en helhetlig plan for utviklingen av gata til en pen gågata med kun trikk og sykkel som fremkomstmidler.

Store endringer i det etablerte bybildet bør planlegges godt og lokale forhold bør hensynstas. SV er et miljøparti som er for kollektiv trafikk og trikkens fremkommelighet, og vi er for involvering av folk i byens utvikling. Jeg er derfor glad for at vi skal ha egen sak for permanent utforming av Thereses gate som både ivaretar hensynet til trikkens fremkommelighet og lokale forhold i gaten. Jeg er også glad for at det blir innført beboerparkering i området.


La Oslo bli gatekunstens by


 
”Graffiti og tagging er to forskjellige ting” sier en gatekunster.  ”Graffiti er subkulturens svar på kunst og det kan være pent. Tagging er subkulturens måte å markere sitt territoriale på med meningsløse kruseduller av alle slag. Må ikke forveksles.”

Så er det noen som mener at tagging ikke er meningsløse kruseduller. At det fins også ”ordentlig tagging” – en slags kunst det også. Noe som kun den ”trente” øye kan se og nyte. Det handler om å finne estetikk og glede i måten man kobler R til en S, eller en uforventet strek midt opp i en K!, mener de.

Uansett nyanser og oppfattelsen av hva som er god og dårlig estetisk sett, er det ingen tvil om at dette er en kunstform i vår samtid. Vi er glad for forslaget fra MDG og er enig i at Oslo kommune må ha en plan for hvordan gatekunsten skal prege vårt urbane byrom. En del av planen bør være å ha lovlige vegger. Det skulle bare mangle at folk som ønsker å uttrykke seg kunstnerisk skal få muligheten til å utfolde seg på en lovlig måte.

God graffiti er en del av en moderne storby. Vi bør se til å omfavne denne kunsten og gi den muligheten til å utvikle seg, ikke prøve å utradere den.

Her er MDGs forslag som SV har støttet og som ble vedtatt i Oslo bystyrets møte 17. desember:

"Bystyret ber byrådet om å snarest mulig legge frem en handlingsplan for graffiti og gatekunst som fremmer graffiti og gatekunst som moderne kunstformer i det offentlige rom, også i nordisk sammenheng."

Innfør leksehjelp i 1-4. trinn i Osloskolen - samt en opptrappingsplan for leksehjelp på alle trinn i Osloskolen


Tidlig innsats er viktig. Marianne Borgen og undertegnede har  fremmet et privat forslag på vegne av SV om å innføre leksehjelp for barn i 1.-4. klase samt at det skulle lages en opptrappingsplan for leksehjelp til alle trinn i Osloskolen.

Vi fikk ikke flertall for vårt forslag, MEN endte opp med et flertallvedtak som gir skolene fleksibilitet til å gi leksehjelpen akkurat der de synes er best! Da kan skolene som vil gi leksehjelp til 1.-4. trinn fortsette å gjøre det! Bra
 

Her er SVs opprinnelige forslag:
 

Sak 342 Privat forslag av 30.09.2014 fra Marianne Borgen (SV ) og Gülay Kutal (SV) - Innføre leksehjelp i 1-4. trinn i Osloskolen - Samt en opptrappingsplan for leksehjelp på alle trinn i Osloskolen

Saken gjelder:

Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter: ”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen.”

Forretningsutvalget vedtok i møte 06.10.2014, sak 296/14, å oversende til kultur- og utdanningskomiteen følgende private forslag fremmet av Marianne Borgen (SV) og Gülay Kutal (SV):

SV viser til brev fra Oslo kommune ved Utdanningsetaten til alle skolene i Oslo datert 22.08.2014. Brevet viser til nasjonale myndigheters endringer i opplæringsloven, som sier at det ikke lenger er spesifisert at det skal være leksehjelp på 1-4 trinn. Mange foreldre i Osloskolen har fått beskjed om at deres barn mister sitt tilbud om leksehjelp, og undertegnede har fått flere skarpe reaksjoner på dette. Det er også etter SVs mening spesielt at byrådet ikke har valgt å legge denne saken fram for bystyret. Tidlig innsats og leksehjelp er et viktig virkemiddel for å sikre barn muligheter for å utvikle sine evner og potensialer. Det er viktig for barna å komme tidlig i gang med gode vaner som rutiner for lekser. I tillegg vil det å få hjelp på skolen til lekser utjevne forskjellene og urettferdigheten som er mellom de barna som får mye hjelp hjemme og de som ikke får hjelp. En fjerning av leksehjelp for de yngste er en stor debatt og kan ikke gjennomføres uten at Oslo bystyre har vært involvert.

SV viser til endringer i opplæringsloven, som er fastsatt i Stortinget. Det som er endret nå, er at kommunene ikke er lovpålagt å ha leksehjelp på 1.-4. trinn, slik det var inntil høsten 2014 og at kommunen selv kan avgjøre på hvilke trinn innenfor 1-10 de vil bruke de 8 timene staten gir til Ny lovtekst i opplæringsloven lyder som følger:

§ 13-7a.Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp
Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei
ønskjer å delta (…).

Ny forskrift i opplæringsloven lyder som følger:

§ 1A-1.Leksehjelp i grunnskolen
Kommunen skal tilby leksehjelp, jf. opplæringslova § 13-7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer.

I brevet til skolene har Utdanningsetaten pålagt Osloskolene at alle de åtte leksehjelp timene skal fordeles fra 5-7 trinn.

I brevet står det;
«-De 8 leksehjelpstimene skal fordeles på 5.- 7. års trinn.
- Skolene kan velge å rette leksehjelpen inn mot noen elevgrupper på trinnet eller på tvers av trinn.
- Midlene til de lovfestede leksehjelpstimene er lagt inn i elevsatsen på barnetrinnet»

SV viser til at en på Utdanningsetatens hjemmeside videre kan lese følgende presisering for leksehjelp i Osloskolen:
• Alle elever på 5. - 7. trinn skal ha tilbud om leksehjelp på egen skole
• Skolen har ansvaret for å sikre kvaliteten og organisere lekse tilbudet slik at det er god sammenheng mellom undervisning og tilbud om leksehjelp
• Lærerne skal følge opp leksene
• Skolene må motivere og oppfordre elever til å bruke leksehjelpstilbudet
• Foresatte må få god informasjon om leksehjelpstilbudet
• Leksehjelpstilbudet skal gis i egnede lokaler

SV viser til at leksehjelp fra 1-4. trinn har vært evaluert og i den første evalueringsundersøkelsen publisert i 2013, skrevet av Seeberg, Seland og Hassan «Litt vanskelig at alle skal med», ble det bl.a. konkludert med;

«Knapphet på pedagogisk kompetanse og liten voksentetthet innebærer samtidig at elever som trenger mye hjelp, ikke får det, slik at de blir hengende lengre etter i leksearbeidet. Slik kan leksehjelpen medføre at forskjellene mellom ulike grupper elever blir større. Leksehjelpen fyller likevel mange funksjoner på en god måte. Ordningen hjelper foreldre – særlig mødre – og barn i tidsklemma i den grad leksene er gjort før man går hjem, elever får gått gjennom leksene, og mange får kompetent hjelp i arbeidet med lekser. I beste fall får elevene gjort mer eller grundigere skolearbeid enn ellers, noe som kan gi en god følelse av mestring og bidra positivt til opplæringen.»

SV mener at dette viser at det er viktig å sikra at det er høy kvalitet på det leksehjelp tilbudet som gis. Der en gir en god kvalitet fører dette til mestring og bidrar positivt til opplæringen. leksehjelp.

SV har med interesse også lest NOVA rapport 6/2013 som evaluerer leksehjelpstilbudet for 1-4 trinn. Undersøkelsen har intervjuet skoleledere, skoleeiere og foreldre over hele landet, som har erfaringer med leksehjelpstilbud for barna i 1-4 klasse.

Noen av hovedfunnene fra denne rapporten er:
• Det er store variasjoner i utformingen av leksehjelpstilbudet
• Foreldre som ikke bruker leksehjelp for 1.trinn er kritiske til nytten av leksehjelp for 1.trinn. De foreldrene som bruker tilbudet er fornøyde. Det er flere barn som ikke benytter seg av leksehjelptilbudet på 1.trinn, enn de andre trinnene.
• Barna av innvandrere bruker ordningen mer enn andre
• Det er noe bedre resultatutvikling over tid på skolene som økte omfanget av leksehjelp i forbindelse med reformen.
• Lekser har blitt en mer integrert del av skoledagen.
• Mange foreldre mente leksehjelpen fungerte best for de flinke elvene.
• Kvaliteten på tilbudet var avgjørende for om de svakeste elevene hadde godt utbytte av tilbudet.

I alle forskning om utjevning av forskjeller, hjelp til svake og utsatte elever, støtte til sterke og kunnskapsrike elever og individuelt tilpasset undervisning, så snakkes det med bred penn om «tidlig innsats».

Leksehjelp kan være ett av flere virkemidler for å sikre tidlig innsats. Det er avhengig av kvaliteten på tilbudet, og også til hvem og hvordan leksehjelpen organiseres og gis. Det er viktig å sørge for høy kvalitet på leksehjelptilbudet i Oslo. Dette gjør at SV er sterkt kritisk til at Utdanningsetaten nå fjerner leksehjelpen for barna i alle klassetrinnene fra 1-4. klasse, uten at dette er forelagt for bystyret.

SV viser til at evalueringen ikke er kritisk til å gi leksehjelp på 1.trinn men stiller spørsmål om organiseringen på en rekke skoler er godt nok for 1. trinn. SV mener at der leksehjelpen ikke fungerer tilfredsstillende i Oslo må det settes inn tiltak for å styrke leksehjelpen.

Marianne Borgen (SV) og Gülay Kutal (SV) fremmer følgende forslag:

1. Bystyret ber byrådet innføre leksehjelp i Osloskolen for 1-4. trinn. Skolene skal minimum avsette 6 av de statlige tildelte timene med leksehjelp på 1-4. trinn.

2. Bystyret ber byrådet komme tilbake til bystyret med en plan for opptrapping av leksehjelp i Osloskolen, slik at alle på barne-, mellom- og ungdomstrinnet får leksehjelp.

3. Bystyret ber byrådet om å komme med en plan med tiltak for å styrke kvaliteten i leksehjelpen i Osloskolen.

Er FrP, Høyre, Venstre og KrF sitt vedtak mot dikrimineringsloven?


Vi sendte den følgende henvendelsen til Likestillingsombudet den 16. desember:


FrP samt byrådspartiene Høyre, Venstre og KrF har utgjort flertallet i vedtaket av flere verbaler i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2015 i bystyrets møte den 11. desember 2014. Et av vedtakene, etter verbalforslag 103 i tilleggsdokumentet som ble delt ut i møtet (vedlagt), er som følger:


”Bystyret ber regjeringen vurdere bortfall av økonomiske stønader som sanksjonsmidler i tilfeller der foreldre motarbeider at deres barn lærer norsk.”


Så vidt oss bekjent, er det ikke dokumentert et eneste tilfelle av foreldre som motarbeider  at deres barn lærer norsk. Vi undertegnede folkevalgte opplever derfor formuleringen som mistenkeliggjørende og diskriminerende.


Vi er bekymret fordi med dette undergraves samfunnets mulighet til å utvikle seg til å bli et godt integrert samfunn i mangfold.

Vi undertegnede bystyrerepresentanter ber derfor Likestillingsombudet vurdere FrP og Byrådspartienes vedtak opp mot diskrimineringsloven.


mvh
Gülay Kutal, SV
Fatima Ali Madar, AP
Reza Rezaee, Rødt
Elvis Chigozie Nwosu, AP

   

torsdag 11. desember 2014

Historiske verbaler 101 og 103

Høyre, Venstre og KrF ble enige med FrP om å vedta to verbaler som lyder slik:

101
Bystyret ber byrådet fremme en sak om hvilke krav, kontrollordninger og oppfølgingstiltak som gjelder overfor foreldre som ikke sørger for en forsvarlig norskopplæring av sine barn for behandling nnen utløpet av første halvår 2015.

103
Bystyret ber regjeringen vurdere bortfall av økonomiske stønader som sanksjonsmidler i tilfeller der foreldre motarbeider at deres barn lærer norsk.

Jeg hadde faktisk et lite håp i et kort øyeblikk om at Høyres Anniken Hauglie skulle svare på spørsmålet om hun faktisk hadde vært bort i et eneste eksempel der en foreldre motarbeidet at deres barn skulle lære norsk. At hun ikke skulle gå med på et FrP forslag som er stigmatiserende og diskriminerende. Men, nei: Makta koster, innvandrere betaler!

Her er mitt bystyreinnlegg:



Ordfører,



Det er trist at dette budsjettforlikets to verbaler mistenkeliggjør en fjerde delers av byens befolkning.



Det er trist at Høyre, Venstre og KrF er med på å underskrive to verbaler som vil stå som et vendepunkt i historien som den gangen man hensynsløs mistenkeliggjort innvandrere.



Det er historisk i den forstand at ingen politisk parti bortsett fra FrP har tidligere ment at det fins foreldre som bevisst ikke sørger for en forsvarlig norskopplæring for sine barn. Det er historisk fordi ingen politisk parti bortsett fra FrP har tidligere ment at det fins foreldre som bevisst motarbeider at deres barn lærer norsk.



Nei, ordfører,

SV vil ikke stå her og la disse verbalene gå forbi uten å bli kommentert. Vi er mot dem. Vi er mot å mistenkeliggjøre en hel gruppe foreldre som ikke vil noe annet enn deres barn lykkes i dette samfunnet.