onsdag 23. september 2015

Bedre seksual- og LHBT+-undervisning i Osloskolen

Ungdommens bystyremøte har fremmet gode forslag for å bedre seksual- og LHBT+-undervisning i Osloskolen.

SV er et feministisk parti. Vi mener at feminisme er en kamp for frihet og mangfold. Derfor er feminisme også kamp for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LHBT) rettigheter. De store juridiske hindrene er overvunnet, men mye gjenstår for at alle skal føle seg som del av fellesskapet. Derfor må vi fortsette arbeidet med å inkludere LHBT-personer i Oslo.

Skoler må prioritere å skape inkluderende læringsmiljø for alle elever, studenter og ansatte. Skolen er en viktig arena for å motarbeide mobbing og vold knyttet til seksuell orientering og kjønnsuttrykk.

SV er helt enig med Ungdommens bystyremøte og mener at vi må bedre undervisningen, øke kunnskapsnivået og sikre at kompetansemålene blir nådd på en tilfredsstillende måte. Vi mener også at det bør gjennomføres regelmessig kompetanseheving av ansatte i barnehager og grunnskolen om LHBT-befolkningen.

Vi er også enige i å framskynde den obligatoriske undervisningen på skolen for å øke kunnskapsnivået tidligere og forebygge fordommer og mobbing. 

Byrådet må gjøre mer for å sikre et verdig mottak for flyktninger som kommer til Oslo

SV spurte byrådet på bystyremøte i Oslo i dag om hva byrådet gjør for å forbedre mottakssituasjonen for over 200 flyktninger som kommer til Politiets Utlendingstjeneste hver eneste dag. Og vi spurte spesielt om mindreårige flyktninger:

I følge OsloBy kommer det nå om lag 200 flyktninger til Politiets Utlendingstjeneste hver dag.

Det er kjent at flyktningene ligger ute i opptil TI timer før de blir registrert.  Det finnes ikke noe kølappsystem, så de tør ikke forlate plassen sin. Når døren åpnes løper alle til. Frivillige ordner køen så kvinner og barn slipper først inn. Røde kors har en varmestue,  men der kommer ikke folk inn før de er registrert. Da kjøres de uansett til hotellet.

Frivillige ordner mat, te og tepper, tar seg av folk med posttraumatisk stressyndrom, kjører folk på legevakten,  leter etter folk som ikke finner veien til Tøyen. Politiet jobber på spreng med registreringen,  men det er for mange i kø. Politiet er slitne, sykemeldingingene begynner å komme.

Det er positivt at i følge OsloBy, PU samarbeider med UDI om å få til bedre mottaksforhold. Men vi hørte nylig om en mindreårig asylsøker som ble påtruffet på Oslo S og som en uke etter ankomst ennå ikke hadde fått registrert seg, fordi han ikke visste hvor han skulle henvende seg. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Enslige mindreårige asylsøkere er svært sårbare, og kan i verste fall utnyttes av kriminelle miljøer.

Hvordan samarbeider byrådet med staten for å fange opp disse barna på en trygg og god måte? Hvordan kan byrådet bidra til at noen tar i mot flyktningene på Oslo S og busstasjonen – da særlig mindreårige asylsøkere?

Byrådslederen var tydelig i sitt svar om at å motta flyktninger var statens ansvar. Han sa også at byrådet møtte statlige myndigheter jevnlig og samarbeidet godt med dem. Men da vi spurte om byrådet selv tok noe initiativ til å forbedre situasjonen, fikk vi ikke noe svar.

Vi fikk heller ikke noe svar på spørsmålene over som gjelder å sikre en trygg mottak for mindreårige asylsøkere og om å ta i mot flyktningene på Oslo S og busstasjonen.

SV mener at kommunen har et selvstendig ansvar. Byrådet må være aktiv og gjøre mer enn kun å gjøre det staten ber om for å gi utmattede og travmatiserte flyktninger et verdig mottak.



tirsdag 22. september 2015

Høyre er overhodet ikke opptatt av å utjevne søkertallene til ulike videregående skoler i Oslo

Høyre-byrådens svar den 16. september på mine spørsmål fra 31. august, viser bare at hun overhodet ikke er opptatt av å utvjevne søkertallene til ulike videregående skoler i Oslo.




SPØRSMÅL VEDRØRENDE PRIMÆRSØKERTALL TIL ULIKE SKOLER

Jeg viser til spørsmål av 31.08.2015 fra representanten Gülay Kutal (SV) vedrørende ovennevnte tema. I spørsmålet heter det som følger:

«SV er kritisk til dagens rent karakterbaserte opptakssystem til videregående skoler. Men når systemet først er slik som det er, når opptaket utelukkende baseres på elevenes karakterer og skolenes ”popularitet”, og når det er store forskjeller mellom primærsøkertallene til ulike skoler, har jeg følgende spørsmål til byråden:
 

1. Har byråden en politikk for å utjevne primærsøkertallsforskjellene til ulike skoler?
 

2. Oversiktstabellen i svaret fra byrådsavdeling for kunnskap og utdanning den 16.06.2015
til mitt spørsmål av 3.05.2015
(https://www.oslo.kommune.no/dok/Vedlegg%5C2015_06%5C1105919_1_1.PDF), viser at det er store forskjeller i primærsøkertallene mellom skolene. Lurer på om denne oversikten ble lagd som svar til mitt spørsmål eller om den fantes allerede? Hvis oversikten finnes allerede, lurer jeg på hva den blir brukt til: Brukes den for eksempel til å dele kunnskap fra “populære” skoler til mindre populære skoler når det gjelder å sikre seg mange søkere?
 

3. Forskjellen på antall primærsøkere til Oslo Katedralskole kontra Bjørnholt skole er på hele 10-gangeren på STUSP1, dvs. Studiespesialisering, til Vg1 skoleåret 2015/2016! Slike forskjeller kan man se mellom flere linjer og skoler i oversikten. Har byråden foretatt en analyse av denne situasjonen? Hvis ikke, kan hun tenke seg å foreta en slik analyse? Hva gjør byråden ellers for å utjevne primærsøkertallene til Oslos videregående skoler både på kort og lang sikt?»


Til spørsmålets innledning

Det er viktig å merke seg at det var betydelige forskjeller i søkningen til de videregående skolene også da det var en delvis geografibasert inntaksordning til Vgl Studiespesialisering. Videre synes skiftende inntaksordninger å ha påvirket søkermønsteret i liten grad: Under den delvis geografibaserte inntaksordningen til Vgl Studiespesialisering som ble innført i 2005, ble inntil 50 % av plassene ved skolene forbeholdt søkere med regionfortrinn, mens de resterende plassene ble fylt opp etter karakterer alene, uavhengig av søkernes regiontilhørighet. Denne inntaksordningen ble i 2007 evaluert av NIFU STEP i rapporten "Alle får, men hvem får hva?"

(NIFU STEP Rapport 21/2007). Når det gjelder søkermønstre står det følgende i rapporten (side 5): ”I gjennomgangen av søkningen er det imidlertid iøynefallende hvor stabil søkningen har vært gjennom de tre årene, det vil si før og etter innføringen av ny inntaksordning.” Fra 2008 ble det igjen innført fritt skolevalg (hele byen er ett inntaksområde).

Til spørsmål 1.
Nei, det frie skolevalget innebærer at det er helt opp til søkerne selv, eventuelt etter samråd med foreldre og rådgivere, å bestemme hvilke skoler de ønsker å søke.

Til spørsmål 2.
Oversikten fantes allerede. Den fastsatte aktivitetsplanen for videregående skoler justeres hver vår i lys av søkertallene, slik at opplæringsretten kan innfris for alle søkere før skolestart, og for å kunne innfri søkernes førstevalg i størst mulig grad. For å utføre dette arbeidet utarbeider Utdanningsetaten mange søkertallstabeller, blant annet denne. Søkertallstabellene formidles til og gjennomgås årlig med alle rektorene. De videregående skolene er således godt kjent med både søkningen til egen og andre skoler. Den enkelte skole kan også se søkningen til egen skole i skolemodulen av inntakssystemet VIGO. De kan også se hvor i byen og hvilke skoler inntatte elever kommer fra. De videregående skolene har et godt grunnlag for å analysere søkningen og eget elevgrunnlag, både til læringsformål og rekrutteringsformål.

Til spørsmål 3.
Som nevnt ovenfor, har Utdanningsetaten god oversikt over søkningen til de videregående skolene. Det samme gjelder den enkelte skole. Grunnleggende sett er det slik at når en skole får flere primærsøkere, vil det være en tilsvarende reduksjon i primærsøkningen til andre skoler. Når man vurderer søkningen må man også se på antallet søkere som har ført opp skolen som et lavere ønske enn førstevalg. Søkerne er klar over at det er vanskelig å komme inn på de mest populære skolene, og mange er forberedt på inntak på et lavere ønske. Om man trekker inn andre kilder enn primærsøkning for å måle popularitet, som for eksempel Elevundersøkelsen, får man også et mer nyansert bilde.

Når det gjelder spørsmålet om utjevning av primærsøkertall vises til svar i notat nr. 121/2015 av 16.06.2015 fra Anniken Hauglie:
"Erfaringen viser at et godt skolemiljø og gode faglige resultater over tid bidrar til økt interesse fra søkerne. Den viktigste innsatsen for å øke søkningen er det den enkelte skole selv som står for ved å ha tydelig fokus på gjennomføringen av opplæringen. Skolens oppdrag er å sikre gode læringsresultater og et godt læringsmiljø gjennom kontinuerlig intern utvikling av organisasjonen."

Kristin Vinje
konstituert byråd for kunnskap og utdanning

onsdag 2. september 2015

Våre tospråklige barn fortjener bedre. Vi må granske hvorfor særskilt norsk opplæring kun delvis fungerer i Osloskolen.



Kommunerevisjonens rapport viser at særskilt norskopplæring bare delvis fungerer i Osloskolen. Vi må ha bedre resultater for våre flerspråklige barn. Halv parten av barn som tar særskilt norskopplæring blir stående i denne ordningen år etter år etter år. Hvordan kan ikke Oslo-skolen lære bort norsk til en elev i hele 10 år????

Jeg er glad for at SV og Arbeiderpartiets forslag får flertall i Oslo bystyret slik at byrådet foretar en systematisk gjennomgang av måten særskilt norskopplæring fungerer i Oslo-skolen

Våre barn fortjener bedre. Hurra for mange språkdyktige barn i byen vår!

Her er mer bakgrunninformasjon:

Loven er klar og sier at særskilt norskopplæring er en «overgangsordning for elever som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å kunne følge den vanlige opplæringen». 23 % av elevene i Oslo omfattes av denne ordningen som er ment å være en overgangsordning. Det betyr at elever som kan følge med i timen, skal tas ut av ordningen. Ordningen koster over 200 millioner kroner i ekstra tilskudd i Oslo per år når pengene følger eleven.

 Kommunerevisjonens rapport 3/2015 ”Særskilt språkopplæring i grunnskolen” går det frem at hele 50 prosent av dem som ble registret med særskilt norskopplæring, ble stående i ordningen gjennom hele grunnskolen – ti års skolegang. «Det tyder på at særskilt norskopplæring bare delvis fungerte som en overgangsordning», skriver kommunerevisor. Slik journalisten Shazia Sarwa påpeker i sitt innlegg i VG-Meninger den 06.05.2015, ”Fagfolk mener at det tar mellom 5 og 7 år å lære seg et helt nytt språk. Flertallet av «minoritetsbarna» mellom 6 og 15 år er født i Norge, og 91,5 prosent av minoritetsbarna går i barnehagen. Norsk er faktisk ikke helt nytt for disse når de begynner på skolen. Og for flere og flere er norsk til og med morsmålet.” Jeg er derfor meget bekymret når Oslo-skolen tilsynelatende ikke klarer å lære halvparten av disse ungene våre norsk på ti år.

Dette kan også ”bety at mange minoritetsbarn påtvinges en ordning de ikke trenger” og ”dette fornedrer og ekskluderer minoritetsspråklige elever. Dette fører til at det forventes lite av dem, og de lever opp til de lave forventningene.” Det må bli en bedre kvalitet på ordningen slik at ordningen bare gjelder dem som faktisk trenger  den i den (korte eller noe lengre) perioden de faktisk har behov (og lovhjemmel) for dette hjelpetiltaket. Her bør man ta hensyn til kommunerevisjonens konklusjoner når det gjelder bruk av karakterer og et bredere grunnlag for vurderinger av enkeltelevers behov for særskilt språkopplæring enn grunnlag som inngår i karaktersettingen.

Særskilt norskopplæring krever kartlegging og kommunerevisjonens rapport viser at der er praksisen ganske lik mellom skolene.  Men mens enkelte kartleggingsverktøy var i utstrakt bruk, var det for øvrig betydelig variasjon i hvilke kartleggingsverktøy skolene benyttet. Vi må sikre elever like rettigheter, og å bruke lik verktøy for kartlegging av behov for særskilt norskopplæring vil være et viktig instrument i å sikre det.

Rapporten viser også at mens kartleggingspraksisen om særskilt norskopplæring er ganske lik mellom skolene, er praksisen ulik når det gjelder tilleggsordningene. Undersøkelsen viser betydelig variasjon i omfang av tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring ved skoler med om lag samme antall elever med særskilt norsk. For eksempel var det blant skolene med 100–125 elever med særskilt norsk i 2013/14, tre skoler helt uten tospråklig fagopplæring, fem skoler som ga det til 7–17 elever, og to skoler som ga tospråklig fagopplæring til 54–57 elever. På bakgrunn av en så vidt stor variasjon mellom skolene med hensyn til tilbudet av tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring, er det grunn til å understreke betydningen av at
skolene legger til rette for likebehandling ved å gjøre individuelle vurderinger av
elevenes behov for tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring; at skolene ved mangel på egnet undervisningspersonale tilpasser opplæringen på annen måte; og at skolenes vurderinger er etterprøvbare og sporbare til den enkelte elev.

Vedtak om særskilt språkopplæring krever individuelle vurderinger. Høyre-Venstre-KrF byrådet bør derfor vurdere om variasjonen mellom skolene er akseptabel. All den tid tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring er en rett som elevene har, må byrådet også sørge for at skolene har likebehandling i vurderingen om en elev, i tillegg til særskilt norsk, har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.  

Rapporten viser også at det har vært en reduksjon på tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring fra 30% til 10% i de ti siste årene. Mulige forklaringer til årsaken til dette kan være: demografiske endringer, at flere elever kommer nå fra barnehager, at det kan være noe rundt forståelsen av lovendringen i høsten 2004 og en endring i pedagogisk forståelse for verdien av tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring.

Det er uansett nødvendig men en analyse og en forklaring på årsakene til reduksjonen på tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring fra 30% til 10% i de ti siste årene. Ikke minst må vi vite om denne reduksjonen kan være noe av årsaken til at noen elever ikke klarer å lære språket godt nok og blir stående i ordningen gjennom hele grunnskolen. En god forståelse av loven blant Oslos skoler når det gjelder elevenes rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring er også ytterst nødvendig.


Jeg fremmer derfor på vegne av Sosialistisk Venstreparti, SV, følgende forslag i Oslo bystyre:

1.     Bystyret ber byrådet om å foreta en systematisk gjennomgang av måten særskilt norskopplæring fungerer i Osloskolen.

2.     Bystyret ber byrådet vurdere kommunerevisjonens konklusjoner når det gjelder bruk av karakterer og et bredere grunnlag for vurderinger av enkeltelevers behov for særskilt språkopplæring enn grunnlag som inngår i karaktersettingen.

3.     Bystyret ber byrådet sikre elever like rettigheter ved å få brukt lik kartleggingsverktøy for behov for særskilt norsk opplæring, i alle Oslos skoler.

4.     Bystyret ber byrådet om en analyse av årsakene til den vesentlige reduksjonen på tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring de ti siste årene, og ha tiltak for en god forståelse og praktisering av loven for å sikre elevenes rettighet til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring.


Håper alle partier tilslutter seg  forslagene i bystyremøte onsdag den 26. august. I disse valgkampdager kan det være viktig å være tydelig på hva man ønsker å gjøre for en god, likeverdig og rettferdig språkopplæring for våre flerspråklige barn.


Her er hele saken i Oslo bystyre


https://oslo.kommunetv.no:443/bruker/Default.aspx?movieID=145&start=9335&end=9535&duration=200&sid=B&cid=2

Våre tospråklige barn fortjener bedre!



Kommunerevisjonens rapport viser at særskilt norskopplæring bare delvis fungerer i Osloskolen. Vi må ha bedre resultater for våre flerspråklige barn. Halv parten av barn som tar særskilt norskopplæring blir stående i denne ordningen år etter år etter år. Hvordan kan ikke Oslo-skolen lære bort norsk til en elev i hele 10 år????

Jeg er glad for at SV og Arbeiderpartiets forslag får flertall i Oslo bystyret slik at byrådet foretar en systematisk gjennomgang av måten særskilt norskopplæring fungerer i Oslo-skolen

Våre barn fortjener bedre. Hurra for mange språkdyktige barn i byen vår!

Her er mer bakgrunninformasjon:

Loven er klar og sier at særskilt norskopplæring er en «overgangsordning for elever som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å kunne følge den vanlige opplæringen». 23 % av elevene i Oslo omfattes av denne ordningen som er ment å være en overgangsordning. Det betyr at elever som kan følge med i timen, skal tas ut av ordningen. Ordningen koster over 200 millioner kroner i ekstra tilskudd i Oslo per år når pengene følger eleven.

 Kommunerevisjonens rapport 3/2015 ”Særskilt språkopplæring i grunnskolen” går det frem at hele 50 prosent av dem som ble registret med særskilt norskopplæring, ble stående i ordningen gjennom hele grunnskolen – ti års skolegang. «Det tyder på at særskilt norskopplæring bare delvis fungerte som en overgangsordning», skriver kommunerevisor. Slik journalisten Shazia Sarwa påpeker i sitt innlegg i VG-Meninger den 06.05.2015, ”Fagfolk mener at det tar mellom 5 og 7 år å lære seg et helt nytt språk. Flertallet av «minoritetsbarna» mellom 6 og 15 år er født i Norge, og 91,5 prosent av minoritetsbarna går i barnehagen. Norsk er faktisk ikke helt nytt for disse når de begynner på skolen. Og for flere og flere er norsk til og med morsmålet.” Jeg er derfor meget bekymret når Oslo-skolen tilsynelatende ikke klarer å lære halvparten av disse ungene våre norsk på ti år.

Dette kan også ”bety at mange minoritetsbarn påtvinges en ordning de ikke trenger” og ”dette fornedrer og ekskluderer minoritetsspråklige elever. Dette fører til at det forventes lite av dem, og de lever opp til de lave forventningene.” Det må bli en bedre kvalitet på ordningen slik at ordningen bare gjelder dem som faktisk trenger  den i den (korte eller noe lengre) perioden de faktisk har behov (og lovhjemmel) for dette hjelpetiltaket. Her bør man ta hensyn til kommunerevisjonens konklusjoner når det gjelder bruk av karakterer og et bredere grunnlag for vurderinger av enkeltelevers behov for særskilt språkopplæring enn grunnlag som inngår i karaktersettingen.

Særskilt norskopplæring krever kartlegging og kommunerevisjonens rapport viser at der er praksisen ganske lik mellom skolene.  Men mens enkelte kartleggingsverktøy var i utstrakt bruk, var det for øvrig betydelig variasjon i hvilke kartleggingsverktøy skolene benyttet. Vi må sikre elever like rettigheter, og å bruke lik verktøy for kartlegging av behov for særskilt norskopplæring vil være et viktig instrument i å sikre det.

Rapporten viser også at mens kartleggingspraksisen om særskilt norskopplæring er ganske lik mellom skolene, er praksisen ulik når det gjelder tilleggsordningene. Undersøkelsen viser betydelig variasjon i omfang av tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring ved skoler med om lag samme antall elever med særskilt norsk. For eksempel var det blant skolene med 100–125 elever med særskilt norsk i 2013/14, tre skoler helt uten tospråklig fagopplæring, fem skoler som ga det til 7–17 elever, og to skoler som ga tospråklig fagopplæring til 54–57 elever. På bakgrunn av en så vidt stor variasjon mellom skolene med hensyn til tilbudet av tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring, er det grunn til å understreke betydningen av at
skolene legger til rette for likebehandling ved å gjøre individuelle vurderinger av
elevenes behov for tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring; at skolene ved mangel på egnet undervisningspersonale tilpasser opplæringen på annen måte; og at skolenes vurderinger er etterprøvbare og sporbare til den enkelte elev.

Vedtak om særskilt språkopplæring krever individuelle vurderinger. Høyre-Venstre-KrF byrådet bør derfor vurdere om variasjonen mellom skolene er akseptabel. All den tid tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring er en rett som elevene har, må byrådet også sørge for at skolene har likebehandling i vurderingen om en elev, i tillegg til særskilt norsk, har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.  

Rapporten viser også at det har vært en reduksjon på tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring fra 30% til 10% i de ti siste årene. Mulige forklaringer til årsaken til dette kan være: demografiske endringer, at flere elever kommer nå fra barnehager, at det kan være noe rundt forståelsen av lovendringen i høsten 2004 og en endring i pedagogisk forståelse for verdien av tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring.

Det er uansett nødvendig men en analyse og en forklaring på årsakene til reduksjonen på tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring fra 30% til 10% i de ti siste årene. Ikke minst må vi vite om denne reduksjonen kan være noe av årsaken til at noen elever ikke klarer å lære språket godt nok og blir stående i ordningen gjennom hele grunnskolen. En god forståelse av loven blant Oslos skoler når det gjelder elevenes rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring er også ytterst nødvendig.


Jeg fremmer derfor på vegne av Sosialistisk Venstreparti, SV, følgende forslag i Oslo bystyre:

1.     Bystyret ber byrådet om å foreta en systematisk gjennomgang av måten særskilt norskopplæring fungerer i Osloskolen.

2.     Bystyret ber byrådet vurdere kommunerevisjonens konklusjoner når det gjelder bruk av karakterer og et bredere grunnlag for vurderinger av enkeltelevers behov for særskilt språkopplæring enn grunnlag som inngår i karaktersettingen.

3.     Bystyret ber byrådet sikre elever like rettigheter ved å få brukt lik kartleggingsverktøy for behov for særskilt norsk opplæring, i alle Oslos skoler.

4.     Bystyret ber byrådet om en analyse av årsakene til den vesentlige reduksjonen på tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring de ti siste årene, og ha tiltak for en god forståelse og praktisering av loven for å sikre elevenes rettighet til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring.


Håper alle partier tilslutter seg  forslagene i bystyremøte onsdag den 26. august. I disse valgkampdager kan det være viktig å være tydelig på hva man ønsker å gjøre for en god, likeverdig og rettferdig språkopplæring for våre flerspråklige barn.



https://oslo.kommunetv.no:443/bruker/Default.aspx?movieID=145&start=9335&end=9535&duration=200&sid=B&cid=2

Hvor mange barn går per klassetrinn i Oslo? Hvorfor vil Høyre-byråden ikke skaffe oss tall?


Hvor mange barn går per klassetrinn i Oslo? Hvorfor vil Høyre-byråden ikke skaffe oss tall? Lurer virkelig på det.

Under dagens spørretime i bystyret, ba jeg Høyres skolebyråd Kristin Vinje om å legge frem tall for hvor mange lærere det er per trinn i løpet av kort tid. Hun ville ikke det. Men hvordan kan vi politikere kan komme med treffsikre tiltak på Osloskolens utfordringer når vi ikke har grunnlagstall? 

Over 6 000 spente 5-6 åringer har nettopp startet på første trinn i Osloskolen. Vi vet hvor viktig det er for både læring og trivsel med en god start. Erkjennelsen av at de første skoleårene er avgjørende ligger til grunn for prinsippet om tidlig innsats i skolen. Det krever lærere som har tid og handlingsrom til å se og følge opp hver lille førsteklassing.

For noen år siden var det vanlig at det var maks 18 elever i første klasse. I dag er det ikke uvanlig med 25-28 elever i klassen med en lærer. Det som bekymrer meg er at skolebyråden ikke har oversikt hvor mange elever det går på hvert trinn. Dette er tall som byråden burde ha under hodeputa når hun sover på kvelden. Bergen og Trondheim sitter på tall på klassestørrelsen.

SV foreslår at vi skal innføre en norm på 15.elever per lærer fra 1-4 trinn. Det er umulig for oss og politikerne i Oslo å vite hvordan situasjonen er i Osloskolen er for de minste barna, når vi ikke har svar på hvor mange lærere det er per elev på de laveste trinnene. 
  
Det er om lag 60 000 elever i Osloskolen og vi vet ikke hvor mange lærere vi har på hvert trinn, vi vet bare snitt. Vi får tilbakemelding fra foreldre som er bekymret for at de har mange elever og bare en lærer og kanskje en assistent som er inne i noen timer.

Vi får beskjed om at barn sier at de ikke fikk hjelp med det de trengte fordi at det var så mange andre foran i køen. 

- Jeg gjentar spørsmålet mitt, sa jeg, i dagens bystyremøte. Vil byråden legge frem tall for hvor mange lærere det er per trinn i løpet av kort tid?

Nei. Hun ville ikke det. Lurer virkelig på hvorfor?

Uten tall hvordan kan hun påstå at det ikke er grunnlag for å si at det er forsvarlig bemanning i Osloskolen?

Byrådet må lage en plan til å ta imot flere flyktninger til Oslo



tirsdag 1. september 2015

Må ha et nytt byråd for å ta et oppgjør med forskjellsskolen i Oslo

Dagens rent karakterbaserte opptakssystem til videregående skoler, kombinert med stykkprisfinansiering skaper et skille mellom mer populære og mindre populære skoler i Oslo.

Antall primærsøkere til Oslo Katedralskole, for eksempel, er 10 ganger så mye som antall primærsøkere til Bjørnholt skole når det gjelder studiespesialisering på VG1 i skoleåret 2015/2016, med henholdsvis 300 og 31 elever!

Når systemet først er slik at opptaket utelukkende baseres på elevenes karakterer og skolenes popularitet, og når det er store forskjeller mellom primærsøkertallene til ulike skoler, stiller jeg noen spørsmål til Oslos skolebyråd i dag.

"Har byråden en politikk for å utjevne primærsøkertallsforskjellene til ulike skoler? 

 Antall primærsøkere til Oslo Katedralskole er 10 ganger så mye som antall primærsøkere til Bjørnholt skole på studiespesialisering til Vg1 i skoleåret 2015/2016, hhv. 300 og 31 elever! Slike forskjeller kan man se mellom flere linjer og skoler i Oslo. Har byråden foretatt en analyse av denne situasjonen? Hvis ikke, kan hun tenke seg å foreta en slik analyse? Hva gjør byråden ellers for å utjevne primærsøkertallene til Oslos videregående skoler både på kort og lang sikt?"

Håper faktisk ikke på noe raskt svar på disse spørsmålene denne gangen slik jeg vanligvis gjør når jeg stiller kritiske spørsmål til Høyre- og Venstrebyrådene. Jeg håper bare på et byrådskifte i Oslo slik at vi kan ta et ordentlig oppgjør med forskjellsskolen i Oslo!