mandag 9. februar 2015

Finansieringsmodellen i Osloskolen bidrar til A og B skoler. Må flere utredninger til for å gjøre den rettferdig og forutsigbar


Byrådet har kommet med en sak om ressurs-fordelingsmodellen. Denne saken handler om hvordan pengene skal fordeles mellom grunnskolene i Oslo forutsatt at den samlede ressursrammen ligger fast

Først vil jeg bare kommentere akkurat dette premisset kort. Det som er vanskelig for et skoleparti som SV, er å vedta endringer i en modell, som vil føre til at noen skoler får mindre penger på bekostning av andre. Fordi når den samlede ressursrammen ligger fast, betyr det nødvendigvis at noen skoler vil få litt mer, mens andre får litt mindre. Og den økonomiske situasjonen for mange skoler er kritisk. Det har blitt færre lærere i Osloskolen sett i forhold til elevtallsveksten, og byrådets budsjettforslag for 2015 vil innebære en ytterligere reduksjon. SV  foreslo 80 millioner til flere lærere/ansatte i skolen i vårt budsjett for 2015. SV vil derfor ikke akseptere at ressursrammen ligger fast!

Så var det oppdraget: Bystyret hadde bedt byrådet om å evaluere hvordan finansieringsmodellen der "pengene følger eleven" hadde slått ut for de ulike skolene, og en konsekvensanalyse som skulle se på langsiktige effekter av å holde på den nåværende modellen. Men det vi fikk fra byrådet var noe litt  annet. Det vi fikk var en vurdering av modellen basert på bystyrets krav til modellen. Viktige momenter, som tilskudd til språkopplæring og om andelen av de sosiodemografiske midlene i totalen var riktig, var ikke vurdert. I tillegg var ikke alternativer til nåværende modell skikkelig utredet.  

Men å evaluere modellen, hjalp likevel til å få skolestyrer, fau’er, fagorganisasjoner, lærere, rektorer… om å  komme med tilbakemeldinger og fortelle oss folkevalgte hvordan modellen oppleves rundt omkring i grunnskolene i byen vår.

For det første, ”Pengene følger eleven” betyr ikke at hvis en elev med spesiell behov kommer, får man tilsvarende penger! Men på mange måter kan prinsippet, der  pengene følger eleven, føre til at modellen blir uforutsigbar, dersom  familier flytter eller sender barna sine til andre og mer populære skoler!

Et annet moment som har vært påpekt er det med klassestørrelse. Antall klasser er på mange måter mer avgjørende enn antall elever: En skole med 61 elever på et trinn, er en veldig dyr skole, mens en skole med 82 elever på et trinn er en svært lønnsom skole, fordi på grunn av lovens begrensning må begge skoler ha tre klasser på det trinnet, selv om det er stor forskjell mellom skolenes elevtall og derfor inntekter. Man bør derfor se på om dette bør tas hensyn til i modellen. F.eks. med et fast beløp per klasse + lavere beløp per elev.

I tillegg er såkalte ”telledatoene” skumle. Skolen får tildelt budsjett etter antall registrerte elever før skoleåret begynner og ansetter lærere for å dekke behovet. Men når telledatoen i oktober kommer og når elevtallet av forskjellige årsaker går ned, reduseres budsjettet. Da risikerer må å måtte si opp lærere eller slå sammen klasser. Det må være forutsigbare budsjetter i forhold til mobilitet i elevmassen.

Dessuten er lønnsaspektet et viktig moment som burde ha være utredet skikkelig. God lærere koster mer, og seniorer koster mer.  SV vil ha lærere med høyest mulig kompetanse og at de står lenge i jobb.

Det er heller ikke heldig at språkopplæring er uteblitt fra analysen. Støtten som gis i dag: 20 min / uke / elev er ikke nok! En representant fra driftsstyre på en skole var på gråten da hun fortalte at skolen deres hadde mistet 63 elever og dermed 300 millioner! Fordi man over tid ikke hadde hatt nok midler for å drive med særskilt norsk opplæring. De med språklig utfordring, fikk ikke den hjelpen de trengte på skolen.

Dårligere tilbud skaper elevflukt. Det gir dårligere inntekter til skolen. Det fører til enda dårligere tilbud som fører til enda mer elevflukt… Underfinansieringen gir en ond spiral for i utgangspunktet dårligere stilte skoler.

Hovedproblemet i Osloskolen er at den er underfinansiert. Dernest er det en god del svakheter i modellen. Selv om vi åpenbart trenger et byrådskifte for å gjøre noe med det første, er jeg glad for at en enstemmig komité ønsker å undersøke videre om ikke alle, men noen av de viktige svakhetene som er i modellen. En enstemmig komite ber nemlig at byrådet utreder ressursfordelingsmodellen ytterligere på følgende punkter: 

a) Innhold i og omfang av de sosiodemografiske kriteriene
b) Om og eventuell utforming av særskilt tildeling til elever med omfattende behov for spesialundervisning
c) Tiltak for skoler som har utfordringer med stor mobilitet i elevmassen, inkludert en mulig modell der en andel fordeles etter andel elever og en etter gruppestørrelse
d) Hvordan skolene kan kompenseres for seniortiltak, inkludert seniorenes undervisningsnedslag. 

Så ber vi at basert på resultatene av Kommunerevisjonens undersøkelse og resultatene fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus nasjonale tilsyn av ressursene til språklige minoriteter, gjøres det en vurdering av om omfang og fordeling av disse ressursene i ressursfordelingsmodellen bør endres.

Her er en fullstendig oversikt over vedtakene fra bystyremøtet onsdag, den 4. februar:

SV støtter Fotografiets hus i Oslo

SV støtter forslaget fra Arbeiderpartiet og er veldig glad for at en enstemmig kulturkomite foreslår at byrådet tar initiativ til å opprette en dialog med staten om etableringen av Fotografiets hus i Oslo. Her ser man en enstemmig og glad kultur- og utdanningskomite på Rådhuset,

Fotografi er en spennende og relativt ny kunstform. Det er nødvendig å gi denne kunsten gode levekår slik at den kan utvikle seg og det er viktig at den blir tilgjengelig for folk.

SV mener at et aktivt kommunalt eierskap er bra og nødvendig innenfor kultursektoren – også innenfor feltet fotografi. Samarbeid med staten er naturlig og viktig, men byen vår må sitte i førersetet fordi fotografiets hus foreslås akkurat her, akkurat i Oslo og vil først og fremst være tilgjengelig for Oslos folk! 

Håper vi får Fotografiets hus i Oslo etter hvert og gleder meg fryktelig til det. 

Og hvem vet kanskje åpningen av Fotografiets hus skjer med en unik utstilling av Munchs fotografier som ingen har sett hittil!


onsdag 4. februar 2015

Hvor mye penger bruker Osloskolene til å markedsføre seg selv?

I dag, den 23. februar, fikk jeg dette svaret fra byråden. 

Hun vil ikke spørre skolene hvor mye penger de bruker til å markedsføre seg selv, fordi hun vil at "de heller skal konsentrere seg om å undervise", står det i svaret.

Merkelig: Det å bruke masse tid til reklame og markedsføring i Osloskolen er byråden ikke bekymret for, men hun er bekymret for at skolen skal bruke 5 min til å rapportere hvor mye penger den har brukt til reklame! Synes det er et useriøst svar og henger ikke på greip. 

Mener fortsatt at det er galt at skolene bruker masse penger til å markedsføre seg selv i Oslo. Disse pengene må gå til undervisning og skolenes øvrige behov.

Før jul rullet reklame for Fyrstikkalleen over Oslos kinoskjermer, brosjyrer ble sendt ut til potensielle nye elever og i åpen dag der skolens tilbud vises frem, ble tre nettbrett loddet ut blant de fremmøtte.

Skolen, som var ny i 2010, bruker 150.000-200. 000 kroner på disse markedsføringstiltakene.

Stykkprisfinansiering for de videregående skolene i Oslo ble innført i 2005. Det er antall elever som regulerer budsjettildelingen, det betyr en kamp om elevene for ikke å tape penger.

På Bjørnholt skole ble det arrangert åpen dag med både egne elever og popstjerner på scenen Rektoren på skolen anslår at skolen bruker 20.000-30. 000 kroner på markedsføring.

Elvebakken skole har brukt 300.000 kroner på kinoreklame et år. Når vi vet hvor dårlig råd enkelte skoler har, som må spare inn på hvert eneste lille område der det er mulig, blir det spesielt å se de svære plakatene enkelte skoler tar seg råd til å henge på dyre flater.

Skolene med dårlig økonomi som fra før av sliter med å fylle opp plassene derimot, får ikke vist seg frem på samme måte.  Rektor Stovner skolen forteller at en elev på studiespesialisering er verdt 70.000 kroner og at skolen pr. nå har ti ledige plasser.

”Kinoreklame bedrer ikke skolehverdagen. Vi hadde foretrukket at skolene brukte penger på å bedre sitt utdanningstilbud.” sier leder i Elevorganisasjonen i Oslo.

Mitt spørsmål til byråden er:
Hvor mye penger brukes til markedsføring i Osloskolen?

Oppfølgingsspørsmål:
Markedsføringen som Oslos videregående skoler driver med, kan være med på å øke skillene og skape A- og B-skoler, mener leder i Elevorganisasjonen. De viser til at skolene som har best økonomi kan ta i bruk mer aggressiv markedsføring for å tiltrekke seg elever. Skolene med dårlig økonomi som fra før av sliter med å fylle opp plassene, får ikke vist seg frem på samme måte.  Det blir en ond sirkel, som er problematisk.


Bekymrer dette byråden?