onsdag 12. november 2014

Ja til et bedre bibliotektilbud. Ja til fortsatt Nordtvedt, Bjerke, Smestad og Rommen bibliotek!




SVs bystyregruppe har reist rundt på samtlige 18 bibliotekfilialer i Oslo! Jeg er veldig glad for det. Det har vært lærerikt og interessant. Mange steder har også våre lokallagsledere vært med. Overalt har vi møtt dyktige og engasjerte bibliotekarer som er genuint opptatt av at Oslos befolkning skal få gode bibliotekstjenester og vi skal ha en by med opplyste mennesker. 

Vi er glade for byrådens bibliotekmelding og om ambisjonene i den.  Vi mener at det er mange gode visjoner og tanker for utviklingen av biblioteket i Oslo for de neste fire årene. Det er vi glad for. Men vi må si at vi møter også frustrasjon over en sektor som har vært kuttet, i en tid der byen vokser.  



Bibliotek er en av de viktigste skattene demokratiet Norge har. De må tas vare på, hylles og styrkes. Ikke svekkes systematisk, gjennom mindre og mindre midler og nedleggelse av filialer. Når vi sammenlikner oss med Stockholm, Helsinki, Reykjavik og København, så ligger Oslo på bånn! Oslo kommer dårligst ut både når det gjelder antall ansatte, antall utlån per innbygger, åpningstider, internettoppkobling og anskaffelser. Det kan vi ikke være bekjent av!

Alle filialene SV har vært om forteller om et mediebudsjett som har stått stille i åresvis, et arrangementsbudsjett på rundt 20-30 000 kroner og ingen penger til markedsføring! Kulturetaten mener at med en fortsatt stor kutt på over 2 millioner i budsjettet for neste år, må de fase ut stillinger og redusere åpningstider ”litt her og litt der”.

Oslo er forventet å vokse med 200 000 innen 2040. Også disse menneskene skal ha tilgang på et bibliotek. Byrådet påpeker hvor viktig det er med bibliotek, men i en by som vokser, foreslår de å nedlegge 4 gode lokalfilialer. Hvem kan forstå det?

En lokal filial har stor betydning for befolkningen som bor rundt, det ser vi på engasjementet hver gang man foreslår å legge ned en filial. Både Bjerke, Nordtvet, Rommen og Smestad foreslås nedlagt. Man foreslår bare å bygge én ny, på Økern. Nedleggelse vil alltid gå utover de svakeste gruppene, de som ikke vil komme seg til filialene som ligger lengre unna. At brukerne på Nordtvedt skal bruke Økern i stedet er en ønsketenkning! Det gjelder blant annet barna. Nordtvet besøkes daglig av elever fra fem nærliggende barneskoler, samt to ungdomsskoler, Bjerke filial brukes jevnlig av elever fra minst fire skoler.  Biblioteket er en institusjon der kommunen får mange, mange ganger igjen for hver krone investert.

I svar til et spørsmål stilt i komitemøte, skriver byråden at ” Drift av ny filial er tenkt finansiert av driftsmidler fra Bjerke og Nordtvedt.” Målet til SV er at alle Oslos innbyggere får et godt bibliotektilbud. Vi ønsker nytt bibliotek i Økern velkommen. Vi håper ikke vi kan tolke svaret fra byråden dithen at byrådet ønsker å utsette byggestart på Økern før de har fått igjennom et vedtak om nedleggelse av Nortvedt og Bjerke.

Ja, mer bibliotek koster mer penger. SV er villige til å legge disse pengene på bordet..

SV takker for engasjementet som brukerne av bibliotekene har vist. SV stemmer mot nedleggelse av bibliotekfilialene  Nordtvet, Romsås, Bjerke og Smestad. Fordi vi vil at det skal være flere, ikke færre lokale bibliotek. Vi foreslår derfor minst én bibliotekfilial i hver bydel. Vi vil i tillegg ha utvidede åpningstider, og søndagsåpne og kveldsåpne bibliotek.

Kommunen må ta seg råd til dette hvis man ønsker en by med opplyste mennesker! 


Flere lærlingeplasser, mer yrkesfaglig utdanning og vinne tilbake 2 000 elever hvert år


Hvert år forsvinner mer enn 2000 elever fra yrkesfaglig utdanning. Manglende lærlingeplasser er en viktig faktor i frafallet. Byråden er fornøyd med å ta ”sin del av ansvaret” med å etablere 355 læreplasser årlig. Men hun skal ta ”helansvaret” for at alle får en læreplass, fordi det er en del av utdanningen!  

Her er mitt bystyreinnlegg om lærlingeplasser og yrkesfaglig utdanning i dag. 



Ordfører,

I dag kun 54% av yrkesfaglige elever fullfører utdanningen sin. Det betyr at annen hver yrkesfaglig elev faller fra skolen, rett og slett. En sjapp hodeberegning forteller meg at vi snakker om over 2 tusen elever.

Etter mine tre år i bystyret og i kultur- og utdanningskomiteen, kan jeg dessverre ikke se at dette vekker nok uro og bekymring hos byrådet. Jeg kan ikke huske at byråden noen gang snakket om minimum 2 000 elever hvert eneste år som forsvant fra utdanningssystemet. At man etter snart 20 år med skolestyring i Oslo, fortsatt ikke roper varsko og fortsatt ikke har en helhetlig og detaljert plan for å forhindre frafall fra yrkesfaglig opplæring, er for meg helt uforståelig og uakseptabelt. At i løpet av de 18 årene Høyresiden har hatt ansvar, er det skapt en ungdomsmasse som ikke har kommet i mål med utdanningen sin og som vi ikke vet hvor de havnet hen, en nesten like stor masse som til sammen tre gjennomsnittlige kommuner i Norge, ser ikke ut til å bekymre byrådet!

Dette kan vi ikke leve med. Byrådet må jobbe systematisk, både kort- og langsiktig for å forebygge og forhindre frafall fra skolen. Det må være en slutt på at hvert år  det forsvinner minimum 2000 ungdommer fra samfunnets radar. Og et av de viktige tiltakene for å motarbeide frafall er nettopp å gi elevene gode lærlingplasser.

Ordfører,
           
Samtidig med det høye frafallet, blir det i tillegg stadig færre elever som søker til yrkesfagene. Denne utviklingen er uheldig fordi vi trenger flere fagarbeidere. Vi trenger flere helsearbeidere, byggteknikere, elektrikere, dansere, kokker og flere typer fagarbeidere. Yrkesfagene og yrkesfaglige linjer må derfor få høyere status. En stadig mindre andel av Oslo-elevene velger yrkesfaglige utdanningsprogram. Den har falt fra 34 til 30% prosent i løpet av siste tre år. For kommunen er særlig tilsøkningen til helsearbeiderfaget bekymringsfull.

Ordfører,
Kommunens viktigste bidrag til å øke rekrutteringen til yrkesfag er å øke antallet læreplasser i egne virksomheter.

I 2013 ble det godkjent 1440 nye lærekontrakter i Oslo. For å oppfylle måltallet for
samfunnskontrakten, må antallet øke til 1684 godkjente lærekontrakter i 2015.

Ordfører,
Sitter igjen med flere spørsmål som jeg mener byrådet ikke gir noe godt svar for.
·      Er det nok med 1684 lærekontrakter for over 4000 yrkesfaglige elever?
·      Er 355 lærlinger som kommunen tar ansvar for, med eller ikke med i 1684 lærekontrakter?
·      Hvordan skal kommunen helt konkret jobbe for å nå målet om 355 læreplasser i kommunen?
·      Hvor er den alternative modellen de skulle komme med i budsjettet?
·      Og til slutt hvordan skal kommunen klare å skaffe disse plassene når de samtidig kutter i budsjettene til for eksempel Utdanningsetaten som gjør at de mangler 11 millioner i sitt budsjett for å nå målet med rekruttere 65 lærlinger neste år.

Ordfører,
Byrådet med denne saken ikke svarer på oppdraget de ved flere anledninger har fått fra bystyret. De tar ikke den store utfordringen med manglende lærlingeplasser og det store antall elever som faller fra utdanningen innover seg! De viser ikke til tydelige strategier og tiltak.

SV vil fortsette å jobbe for at alle elever får garantert lærlingplass og vi vinner 2000 elever tilbake til skolen hvert eneste år!

Har byråden sikret at alle barnehagene og skolene i Oslo har overgrep mot barn oppe som tema på foreldremøtene?


I bystyrets spørretime idag tok jeg opp vold og overgrep mot barn.

Da bystyret behandlet ”Privat forslag fra Marianne Borgen (SV) av 11.01.2013 - Om bedre håndtering av mistanker om overgrep mot barn i skolene og barnehagene” ble dette vedtatt av et enstemmig bystyre:

”Byrådet bes umiddelbart iverksette tiltak for å styrke kompetansen om vold i nære relasjoner blant relevant personell i barnehager, skoler, helsestasjon, skolehelsetjenesten og tannhelsetjenesten.”

Det var en enstemmig komité som uttalte:

”Komiteen mener det er viktig at håndtering av mistanke om overgrep mot barn står høyt oppe i bevisstheten hos de ansatte i skoler og barnehager. Dette er komplekse og vanskelige saker, og det trengs trening for å håndtere slike saker godt.”

Mitt spørsmål til byråden var hvor langt en er kommet i dette arbeidet. Hvor mange skoler og barnehager er i gang med trening for å håndtere slike saker?

Så minnet jeg byråden om at en enstemmig komite hadde sagt videre i denne saken:

”Komiteen mener også det er viktig at foresatte og barn får kunnskap om overgrep, og informasjon om hvordan slike saker håndteres. Komiteen ber derfor byrådet innarbeide i veilederne at skolene og barnehagene er pliktige å ta dette opp som tema på foreldremøter.”

Mitt andre spørsmål var om byråden hadde sikret at alle barnehagene i Oslo og skolene i Oslo hadde overgrep mot barn oppe som tema på foreldremøtene?

Byråden kunne ikke svare konkret på spørsmålene mine, sa hun, men hun lovte å komme tilbake med skriftlig svar.

Jeg kommer til å følge opp dette for det er utrolg viktig at vi har kompetente folk som kan avsløre overgrep mot barn og kan håndtere en slik vanskelig situasjon.

Ingen inntektsgrense trengs. Ja til gratis kjernetid for ALLE 3-, 4- og 5- åringer!





Jeg er glad for at vi har bystyreflertallet med oss i å få byrådet be om forsøk på gratis kjernetid for ALLE 3-, 4- og 5- åringer i Gamle Oslo. Vi er glad for at bystyret forkastet forslaget fra byrådet om å gi gratis kjernetid for 3-, 4- og 5- åringer i Gamle Oslo kun til de familier som har en samlet inntekt under 353 000 kroner!

Her er saken i OsloBy: http://www.osloby.no/nyheter/Gratis-kjernetid-i-bydel-Gamle-Oslo-kan-ryke-7783920.html

Siden 2007 har vi hatt gratis kjernetid i bydelene i Groruddalen og i Søndre Nordstrand for alle 4-5 åringer. De foreløpige resultatene fra evalueringen av forsøket med gratis kjernetid, som også byrådet påpeker i saksnotatet, viser at forsøket både har bidratt til at flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, og at de klarer seg bedre på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage.  En undersøkelse fra 2010 slo også fast at gratis kjernetid i barnehage hadde god effekt på jenter med flerkulturell bakgrunn sine karakterer i ungdomsskolen.  Rapporten viser at i Oslokommune er foreldrenes holdninger til bruk av barnehage blitt mer positive, og at de i større grad anerkjenner betydningen av norskkunnskaper før skolestart.

Bystyret 5. mars 2013 vedtok dette, ordfører:
”Byrådet utvikler en felles strategi og struktur for økt rekruttering til Oslobarnehagen. På bakgrunn av evalueringene av gratis kjernetid så bør ordningen utvides og omfatte alle treåringer og utvides til flere bydeler.”

Det byrådet foreslår nå er et brudd med dette vedtaket. For de vil verken utvide ordningen slik at den omfatter alle treåringer eller til flere bydeler. Tilbudet skal de ikke gi til alle barn i Gamle Oslo, men kun til de familier som har en samlet inntekt under 300 000 kroner! SV vil at byrådet skal følge bystyrevedtaket og ikke bryte med det.

SV jobber for at gratis kjernetid skal være en universell ordning og skal gjelde i alle bydeler. Stigmatisering av folk og misnøye med at noen får goder andre ikke får, er svært mulige konsekvenser av å gjøre ordningen behovsprøvd.

Hva tror byrådet? Skal familier juble over muligheten til å sende barna sine gratis halvdag til barnehagen og vite at det får de gjort fordi de tjener så mye mindre enn de andre? Hvordan skal nabofamilien som har en samleinntekt på 350 000 forholde seg til dette? Vil ikke de føle sinne eller være misunnelig på sin nabo? Skal ikke den som får lov til å sende sitt barn gratis til barnehagen, føle en viss skam over å nyttiggjøre seg av velferdsgoder mens andre ikke kan?

Store forskjeller mellom folk er som gift for et samfunn. Derfor er SV alltid forsvarer av gode velferdsordninger som er for alle. Derfor jobber SV for å få barnehager til å bli gratis på sikt og foreslår i denne saken at gratis kjernetid ordning i Gamle Oslo skal gjelde alle 3-, 4- og 5-åringer!



tirsdag 11. november 2014

Ønsker en løsning for 2010-barna på Vålerenga skole

Byråden Anniken Hauglie svarer på SVs to spørsmål. Hun forteller hvorfor man ikke kan utvide Vålerenga skole! Lurer på hvordan skolen og foreldreaksjonen regaerer på begrunnelsen.

Byråden forteller videre at 2009-barna skal slippe å forlate sitt nærmiljø, men 2010-barna må fortsatt busses til en annen skole om ett og halvt år og da kun for ett år! Det synes jeg virkelig burde være unødvendig. Byråden bør jobbe for å finne en god midlertidig løsning for 2010-barna på Vålerenga skole.

Her er byrådens fullstendige svar:
https://drive.google.com/file/d/0B_1sX6V5CHdZX2JiYndxOVRVemM/view?usp=sharing

Her er appellen jeg fikk holde i fakkeltoget:
http://gulay-kutal.blogspot.no/2014/11/en-appell-for-sma-skolebarn-pa-etterstad.html



søndag 9. november 2014

Nei til den delte osloskolen


Takk til en flott politisk debatt arrangert av elever på Nydalen skole 7. november. Dette er mitt skrevne innlegg som jeg fikk hentet deler av i debatten.


Kjære elever på Nydalen skole


I dag etter snart to tiår med borgerlig styre er Oslo blitt en klassedelt by. Det historiske skillet mellom øst og vest er langt fra forsvunnet. Osloskolen er også delt!

Den delte Osloskolen henger sammen med såkalt fritt skolevalg og stykkprisfinansiering. Det er ikke noe fritt skolevalg i Oslo. Det er bare de som har gode karakterer, som kan velge fritt. De som kan velge fritt, velger de populære skolene. Da får disse skolene flere elever.  Ikke noe galt med det vel, kan man si. MEN så er finansieringsmodellen slik at skolen får stykkpris per elev. Når de populære skolene får flere elever, får de mer penger. Hva skolen har råd til og ikke har råd til, er faktisk avhengig av antall elever. Upopulære skoler tiltrekker seg mindre antall elever. Da får de mindre penger. Når de får mindre penger, blir tilbudet deres dårligere. Da får de mindre antall elever. Så får de mindre penger. … Det blir en ond sirkel for mange av Oslos skoler og så oppstår det super skoler og dårlige skoler.

Så er vi bekymra for den test- og rangeringskulturen vi ser i Oslo-skolen. Mye tyder på et ensidig fokus på resultater på nasjonale prøver fra skolebyråden og utdanningsetaten i Oslo, og et sterkt press på skolene og lærerne. Oslo-skolen har mye flere obligatoriske tester enn ellers i landet, og mye tyder på at måten testene praktiseres er uheldig.

Dette lukker Høyre-siden øynene til. Hadde de ikke hatt basert skolen på konkurranse men vilje til læring, hadde de vært opptatt av en rettferdig og sosialt utjevnende skole i de tjue årene de har styrt Oslo, hadde vi ikke hatt de store forskjellene mellom skoler og mellom elever i skolene.

SV er villig til å bruke mer penger til skolen og vil gjøre noe med forskjellsskolen. Det skal vi gjøre ved å endre ressursfordelingsmodellen og karakterbasert inntak til videregående skole. I tillegg:

·      Vi skal få flere lærere inn i skolen.
·      Lærere i alle fag skal få like gode tilbud om etter- og videreutdanning
·      Vi skal utvide dagens leksehjelpordning
·      Vi skal styrke morsmålsundervisningen og legge til rette for at man kan ta sitt eget morsmål som B- eller C-språk på ungdomstrinnet
·      Vi skal bedre seksualundervisning i skolen med vekt på kjønnsperspektiv, maktbalanse I seksuelle forhold og seksuelle minoriteter.
·      Vi skal gjeninnføre skolefruktordningen, og gi et tilbud om god og næringsrik mat i løpet av skoledagen.
·      Elever på ungdomstrinnet skal sikres sterkere rett til fravær i samband med politisk, kulturelt og sportslig engasjement.
·      Vi skal gå gjennom prøvesystemet, for å sikre at obligatoriske prøver tjener pedagogiske formål og gir skolene større lokalt handlingsrom.
·      Vi skal slutte å rangere skoler og arbeide for en sterk offentlig skole, og begrense mulighetene for oppretting av privatskoler.
·      I dag kun 54% av yrkesfaglige elever fullfører utdanningen sin og gutter med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i denne gruppen. Vi skal jobbe systematisk for å forebygge og forhindre frafall fra skolen.
·      Yrkesfagene og yrkesfaglige linjer skal få høyere status. Stadig flere av elevene som kommer fra ungdomsskolen velger bort yrkesutdanningene til fordel for utdanning som gir studiekompetanse, og stadig flere yrkesfagelever hopper over til studieforberedende fag. Denne utviklingen er uheldig fordi vi trenger flere fagarbeidere.
·      Vi kjemper for lovfestet lærlingplass; det er skammelig at vi nedprioriterer en sikker fremtid for de som velger yrkesfag.


For SV handler det om å slutte med den konkurransepregede Osloskolen, og heller satse på den gode og sterke fellesskolen. For oss handler det om ulike elever, like muligheter!

torsdag 6. november 2014

En appell for små skolebarn på Etterstad

Kjære alle sammen,

Det er flott å se så mange engasjerte foreldre her i dag . Her står man sammen og vil unngå  at flere titalls 5- og 6-åringer skal tas ut av sitt trygge nærmiljø på Etterstad. For å unngå at de først skal busses til en nyetablert skole, så skal de igjen bli flytta på, for å være med på en nok nyetablert skole! Når fem år gamle Lamin som har gledet seg til å begynne på Vålerenga skole, der storebroren går, må busses to kilometer til en ny skole på Hasle, er jeg glad for at flere foreldre står sammen og sier at det vil de ikke være med på! De sier tydelig at: ”Man må ta hensyn til lokalmiljøet og barnas mulighet til å gå på skole der de faktisk bor. Man må ta hensyn til at dette er sårbare skolestartere på fem og seks år, som på ingen måte bør kastes ut i en allerede skummel skolestartsituasjon med å busses, eller på annen måte fraktes, ut av sitt kjente og trygge miljø. ”

Kjære alle sammen,
Jeg vet at skolen og dere har varslet etaten allerede i 2011-2012. Jeg vet at man allerede da har bedt om å få flere klasserom i paviljongen. Men man fikk bare 7 klasserom da på grunn  av økonomi. Hadde den politiske ledelsen tatt ansvar og investert litt mer for fremtiden da, hadde vi unngått denne situasjonen i dag.
Vålerenga skole er dessverre ikke den eneste. Foran skolestart neste år foreslår etaten å endre inntaksområdet for 18 skoler. I så fall vil 315 førsteklassinger i byen sogne til en annen skole enn de gjør I dag.
Men dette har SV advart mot lenge. Da vi behandlet skolebehovsplanen ble det flertall for SVs og Arbeiderpartiets forslag i komiteen som sa at: Bystyret ber byrådet vurdere tiltak for å unngå hyppige endringer av skolegrenser. Det bør etterstrebes mest mulig forutsigbarhet, og at informasjonen til berørte elever og foresatte må være god.

Forstår det slik at prosessen her har vært altfor dårlig. Man har fått korte tidsfrister og forslaget er kommet uten en ordentlig dialog mellom partene! Slik kan vi ikke ha det. Byrådet må involvere foreldre og skoler i langt større grad på beslutninger som berører våre barn – særlig små barn.

Da vi behandlet skolebehovsplanen, så vi at det var stor uenighet mellom lokale krefter og byrådet om hvordan elevtallet skulle framstilles. Mens lokale krefter påstod at bosetningsmønsteret hadde endret seg permanent, noe som ville gi grunnlag for stor elevtallsvekst de nærmeste årene, lå skolebehovsplanen til grunn at småbarn fortsatt i stor grad ville flytte ut av nærområdet før skolealder. Derfor sa SV fra at det var viktig at byrådet hadde et særlig fokus på dette i Hasle-området fordi her var det uenighet mellom elevtallsvekst.

Fordi SV vil ha større forutsigbarhet og mener at byen vår og våre barn er fortjent med en slik forutsigbarhet. Man må kunne planlegge for sitt barn, for hvilken skole barna skal gå og hvordan familien skal organisere hverdagen.

Kjære alle
Dette er et politisk ansvar og det ansvaret ligger hos Høyre-byråden. Når de hele tiden planlegger etter kortsiktige økonomiske hensyn, ender barn og foreldre i slike situasjoner hvor man må betale en meget høy pris for de kortsiktige sparingene!

Kjære alle sammen, til slutt:
Jeg på vegne av SV har stilt byråden to spørsmål:
1.    En mulig løsning for disse to skoleårene kan være å utvide den allerede eksisterende paviljongen på Vålerenga skole, foreslår foreldrene. Ser byråden dette som en mulig løsning?
2.    Hvilke andre løsninger har vært vurdert eller kan bli vurdert for at disse barna fortsatt kan få gå sammen med venner og søsken på Vålerenga i påvente av at den nye skolen ferdigstilles?

Vi følger opp saken og gir oss ikke før vi har fått et ordentlig svar.

Lykke til med fakkeltoget og lykke til med saken! J