mandag 18. mars 2013

Ildsjelen

Takk for flott intervju i Utrop, Tika Sofie Leon!




Foto: Kari Bye
Utdanning&Karriere
Ildsjelen
Gülay Kutal er en travel dame, med et sterkt ønske om å kunne gjøre en forskjell. Hun er informatiker på fulltid, og bruker all sin fritid til til å dyrke sitt brennende politiske engasjement. 
Utskriftsvennlig versjon 
Publisert: 18.03.2013 17:00
Av Tika Sofia Leon
Abonnere på avisen Utrop?
Kvotering er noe vi absolutt bør vurdere, men også diskutere.
Gülay Kutal kom til Norge i august i 1984, som utvekslingsstudent fra Istanbul. I bagasjen hadde hun en bachelorgrad som industriingeniør – og ullgensere. Hun minnes sin første dag i Norge.
– Jeg kom på sensommeren med tog. Jeg hadde kledd meg godt og husker at jeg gikk av på Oslo Sentralstasjon, hvor jeg holdt på å svette i hjel. Jeg var jo forberedt på at det skulle være kaldt! Det første jeg gjorde var å gå opp Karl Johan. Der var det mye liv og røre, og jeg husker at jeg tenkte ”Jøss, om alle gater i Oslo er som denne, så er det kjempeflott”.
– Alltid vært sosialist
Kutal kom til Norge for å ta hovedfag i industrisosiologi og endte opp med å bli i Norge etter avsluttede studier. I dag jobber hun som informatiker på dagtid for selskapet EVRY. De siste 13 årene har hun vært politisk aktiv i Sosialistisk Venstreparti (SV), hvor hun har hatt flere forskjellige verv. Per dags dato sitter hun i bystyret i Oslo, er medlem av sentralstyret og leder av SVs Etniske likestillingsutvalg (ELU).
– Jeg har alltid vært politisk engasjert, også da jeg bodde i Istanbul. Og jeg har alltid vært sosialist som tror på rettferdighet, som kjemper for et rettferdig arbeidsliv og miljø, forteller Kutal entusiastisk.
Hun tenker tilbake på den tiden da hun var utvekslingsstudent fra Tyrkia og gikk på Blindern.
– Jeg husker det var et fag på Blindern for oss utenlandske studenter. Det het Norwegian life and society. Faget ble holdt av ulike gjesteforelesere som snakket om ulike temaer. En av foreleserne var Theo Koritzinsky. Han var på det tidspunktet leder av SV, forklarer Kutal og fortsetter:
– Jeg husker veldig godt en ting han fortalte oss. Han sa at i Norge eksisterer det et marginalt og ubetydelig parti som alle tøysa med. Partiet han refererte til var Frp, sier hun lattermildt.
Positiv til kvotering
Som kvinne opplevde hun å bli kvotert inn på Blindern da hun skulle ta hovedfag.
– Jenter fikk et halvt poeng ekstra for hvert semester de måtte vente for å komme inn på informatikk hovedfag, da det var stor pågang. Universitetet anså det som viktig at kvinner skulle drive med informatikk og tok derfor i bruk kvotering.
Selv har hun ikke opplevd kvotering i noen av de stillingene hun har eller har hatt i SV, men at hun stiller seg veldig positiv til det.
– Kvotering er noe vi absolutt bør vurdere, men også diskutere, sier hun.
Sammen med andre partikamerater har hun derfor jobbet frem et sett med regler i SV om kvotering og minoritetsrepresentasjon.
– Jeg mener at innvandrere må kvoteres inn, først og fremst i det offentlige arbeidslivet. Det er uheldig dersom virksomheten ikke gjenspeiler samfunnets sammensetning for øvrig. Folk med minoritetsbakgrunn må oppfordres og oppmuntres til å ta høyere posisjoner. Her må Oslo kommune gå foran som et godt eksempel, noe de ikke gjør i dag. Det er for få ledere i kommunen med minoritetsbakgrunn. Så kan vi ikke ha det! Høyrebyrådet må ta sin del av ansvaret, sier hun.
Vil gjøre en forskjell
Kutal ble politisk engasjert i Norge på grunn av innvandringsspørsmålet. Med sin tyrkiske bakgrunn følte hun at hun hadde mye å bidra med til i samfunnsdebatten og innvandringspolitikken i SV.
– Akkurat som i kvinnebevegelsen, hvor kvinnene har en større naturlig rolle for å drive kvinnekampen, så har innvandrere det og for å kunne påvirke integreringsspørsmålet, poengterer hun.
Kutal meldte seg inn i SV mest på grunn av innvandrings- og integreringspolitikken, men også rettferdig fordeling, kampen for et rettferdig arbeidsliv, internasjonale spørsmål og kunnskapspolitikken appellerte til henne.

Entusiastisk forteller Kutal om sine politiske hjertesaker: – Jeg brenner for asylpolitikken. Jeg synes det er et viktig felt, og som jeg er motivert til å jobbe videre med. Likestilling, barnehage, skole og utdanning er jeg også veldig opptatt av. Og miljø.
– Hva ønsker du å oppnå med ditt politiske engasjement?
– Jeg vil gjøre en forskjell for å oppnå et bedre integrert samfunn. Og det raskest mulig. Jeg vil gjøre en forskjell for byen vår, Oslo; jeg ønsker et kulturtilbud som er tilgjengelig for folk flest. Jeg vil bevare bibliotekene, bevare teatrene, Munch-museet, Oslo Kino. Jeg ønsker å bevare og styrke alle byens kulturinstitusjoner. Jeg vil gjøre en forskjell i hvordan barnehager og skoler drives, en forskjell til det bedre, sier hun.
Hun er krystallklar på at hun ønsker en mer rettferdig asylpolitikk. Hun mener vi har et likestilt og godt integrert samfunn, men at vi kan bli bedre til å gi innvandrere muligheten til å bruke alle sine ressurser. Det innebærer blant annet mye større grad av godkjenning av tidligere utdanning. Men det viktigste for meg er at spesielt kvinner med minoritetsbakgrunn skal lykkes i Norge, slik at de blir stolte mødre, får muligheten til å realisere seg i arbeidslivet og være selvstendige mennesker både innad i familien og i samfunnet.
– Du er en aktiv og engasjert dame med mange jern i ilden. Men hva liker du å gjøre på fritiden for å koble fra?
– Har jeg fritid? Nei, jeg har jo ikke fritid, ler hun, før hun fortsetter:
– Jeg har veldig liten fritid fordi politikken er min fritidsaktivitet. Det er nærmest en nødvendighet for meg, men selvfølgelig også fordi jeg liker det.
– Å!, utbryter hun plutselig og legger til at hun synger i et tyrkisk damekor. Her synger vi klassiske tyrkiske sanger og vi har hatt noen konserter. Tilbakemeldingene er gode. Så Alaturka, det må du få med i interjvuet, sier Kutal stolt med et smil om munnen.

lørdag 16. mars 2013

Blir migrasjonshelse svekket?

Jeg vil ikke at Oslos helsetilbud til nyankomne asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere skal svekkes. Har derfor spurt byråden flere spørsmål og har tenkt å følge opp saken.

Saken gjelder dette i følge en som har sendt det på en mail til meg:

Pr. i dag dekkes dette av et kommunalt meget velfungerende førstelinjetilbud, nemlig «Avdeling for Migrasjonshelse». Det er del av Helseetaten i Oslo, men er lokalisert på Ullevål sykehus.  Den enkelte får her utført en grundig helseundersøkelse. De fleste konsultasjonene må skje ved hjelp av tolk. Det blir skrevet en fyldig epikrise, som med den enkeltes samtykke, kan sendes til neste ledd i helsetjenesten for evt. oppfølging, der det er nødvendig.  De fleste overføres direkte til bydelene som dermed har et godt, faglig fundert utgangspunkt å bygge videre på.

Avdelingen for Migrasjonshelse ble opprettet i 1996 og har ved evalueringer siden fått meget gode tilbakemeldinger fra fastleger og helsesøstre. (Jf. uttalelsene i vedlagt brev fra NSF’s faggruppe av helsesøstre i Oslo, av 7.02.06. Brevet ble skrevet noen år tilbake da det var fare for at Migrasjonshelse-avdelingens virksomhet ville bli nedbygget):
«Kompetansen innenfor AMF er stor og mange setter pris på den jobben de gjør. Vi i bydelene sparer masse tid og får detaljerte epikriser hvor det står anbefalt oppfølging.  … Vi ute i bydelene får et godt grunnlag å jobbe videre med. ….vi er redd for at bydelene etter hvert blir sittende med førstegangsundersøkelsen av innvandrere selv, noe som vil medføre dårligere undersøkelse da fagpersonene sitter mer spredt og derfor har vanskeligere for å samarbeide. For fastlegene vil det også være vanskelig å avsette så mye tid som trengs til disse personene. I tillegg er det vanskelig å dyrt å skaffe tolk. Mange av pasientene er hardt traumatiserte. … Ved å overføre denne jobben til bydelene, noe som man har hatt dårlig erfaring med tidligere, vil tilbudet bli atskillig dårligere, og konsekvensene bli alvorlige….»

-- Problem: Den høyt verdsatte avdelingen for Migrasjonshelse står i fare for å bli lagt ned!

Dette har sammenheng med et prosjekt som er på gang, nemlig «Samhandlingsarena Aker». Det planlegges å bygge opp ny virksomhet i de «frigjorte lokalene» i Aker sykehus, et samarbeid mellom Oslo kommune og Helse Sør-øst : «Samhandling Aker er et prosjekt for å etablere viktige samhandlingstiltak og nye helsetjenester i de frigjorte lokalene ved Aker sykehus i perioden 2011-2014. Oslo kommune og Helse Sør-Øst er enige om at Oslo skal være et pilotområde for samhandling og Samhandlingsarena Aker er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette.» 

Migrasjonshelse er et av de innsatsområdene det her skal satses på, men det som planlegges er et «kunnskapssenter/kompetansesenter», dvs. det gjelder kun den «teoretiske» delen av migrasjonshelsefeltet: … etablere idebank…, ha oversikt over…, øke kompetanse (verktøy metode)…, kilde for informasjon…, utvikle informasjonsmateriell…, mulighet for synergieffekter… osv.  Det sies samme sted: «I denne utredningen velger man å ikke vektlegge pasient- og brukerrettede tiltak da det ikke er i tråd med Oslo kommunes tjenestestruktur. Det er bydelene som har ansvar for helsetjenester til befolkningen.»

Dette skjer samtidig med at Helseetaten i Oslo i budsjettet for 2013 er blitt pålagt store innsparingstiltak. Det er i den sammenheng vedtatt at den kliniske virksomheten ved dagens Avdeling for migrasjonshelse skal nedlegges og resten av stillingene overføres til det nye kompetansesenteret for Migrasjonshelse på Aker! Dvs. man bygger opp et kunnskaps/kompetansesenter, men bygger samtidig ned den kliniske virksomheten.  

-- Den kliniske virksomheten (spesielle oppgaver og funksjoner) når det gjelder migrasjonshelsefeltet blir i større grad overlatt til bydelene.

Hva oppnår man med dette? Det saken egentlig dreier seg om: å gi et godt helsetilbud til den enkelte, blir svekket! Tilsynelatende glemmer man det som er hovedsaken – å utvikle selve tjenestetilbudet, å sørge for at det fungerer tilfredsstillende. Så langt jeg kan se er ikke konsekvensene av disse endringene mht. behandlingstilbudet til den enkelte verken utredet eller omtalt. Bydelene vil få overlatt oppgavene som avd. for migrasjonshelse hittil har dekket og de må bruke mer av sine fra før knappe ressurser (penger og personell) på dette tjenestefeltet. Er bydelene forberedt på dette? Har de ressurser og kapasitet til det?

-- Min påstand og frykt: Tilbudet til brukerne blir dårligere!

Hva har man oppnådd? Jeg stiller spørsmål ved det hele. Et kompetansesenter er vel og bra, men prosjektet virker inkonsekvent og ikke vel gjennomtenkt på meg. Vil bydelen få økte ressurser til dette tjenestefeltet? Er det som skjer en villet og vel planlagt endring i dette tjenestetilbudet? Er dette en endring til det bedre for den enkelte tjenestebruker?

-- Vet ansvarlige instanser og organer hva som er på gang?

Jeg ber om at saken og problemstillingen blir tatt opp, belyst og avklart, - og jeg håper at mine bange anelser ikke slår til! 


Derfor sendte jeg følgende sprøsmål til byråden:

Spørsmålsstiller: Gülay Kutal (SV) ,
Spørsmålsstiller gruppe:
Til: Byråd Anniken Hauglie
Utvalg: HSK
Tittel: Ang. nedleggelse av dagens Migrasjonshelse-senter
Vedrørende:
1. Hva slags saksbehandling har det vært på beslutningen om å legge ned dagens Migrasjonshelse-senter?
2. Foreligger det noe nytt bystyrevedtak om nedleggelsen (dvs. som opphever vedtaket fra 23.10.1996)?
3. Vedr. nedleggelsen: Hvorfor endre noe som fungerer bra både for bydelshelsetjenesten og målgruppen?
4. Når skal dagens virksomhet ved dagens Migrasjonshelse-senter opphøre?
5. Hva skal skje med personalet ved dagens Migrasjonshelse-senter?
6. Når skal Samhandlingsarena Akers Ressurssenter for Migrasjonshelse starte opp?
7. Hvor mange stillingshjemler vil bli lagt til det nye Ressurssenteret for Migrasjonshelse på Aker?
8. Skal helsesøstrene få utvidet sine oppgaver når førstegangs helseundersøkelse nå blir lagt til bydelene?
9. Vil bydelene få økte ressurser i sammenheng med endringer?
10. Mener man det blir billigere/mindre ressurskrevende for kommunen å bygge opp et tilsvarende helsetilbud i alle bydelene, enn å beholde, evt. styrke, dagens ordning?
11. Er fastlegene villige til å yte sin del av helseundersøkelsen gratis?
(OBS! De får ikke trygderefusjon for pasienter uten personnummer)
12. Vil fastlegekontorene betjene slike som ikke har fått tildelt fastlege eller som ikke har fått personnummer?
Vil de få et tilbud, eller må de vente til de har fått personnummer? (Det kan ta mange måneder.)
13. Er det uproblematisk for fastlegene å bruke nødvendig tid (ca. 1 time) pr. enkeltpasient?
(Gj.nitt konsultasjonstid på dagens Migrasjonshelse-senter er 1 time. Mange i pasientgruppen har komplekse, sammensatte problem. Det passer dårlig for fastlegenes kjappe konsultasjoner, og bruk av tolk er tidkrevende.)
14. Hvilken helsepolitisk føring ligger bak nedleggelsen av dagens Migrasjonshelse-senters kliniske virksomhet?
15. Er nedleggelsen av den kliniske virksomheten ved dagens Migrasjonshelse-senter i tråd med Samhandlings-reformens målsetning om å forebygge mer, behandle tidligere og samarbeide bedre?
16. Er nedleggelsen i tråd med helselovgivningens prinsipp om likeverdige helsetjenester?
(Det er kommunens ansvar å sikre kvalitativt gode og likeverdige helsetjenester også til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.)

FrP skal ikke styre integreringspolitikken etter 9. september!

Kjære landsmøte,
Etnisk likestilling handler om like rettigheter og muligheter for mennesker med ulik etnisk bakgrunn. En sosial boligpolitikk; en god, offentlig skole; kommunale barnehager; flere opptak til barnehager; og mer skatt for de rikeste og mindre skatt for de fattigste… Disse tiltakene hjelper til utjevning av sosiale forskjeller også for minoriteter. MEN vi må også jobbe spesielt for å sikre at minoritetenes potensiale er bedre ivaretatt og særutfordringer bedre møtt. Arbeidsprogrammet vårt har mange gode tiltak for det. MEN vær klar til å notere for vi vil ha støtte for flere gode forslag:

Kamerater,
Lærere må være flinke til å se muligheter og utfordringer hos elever med minoritetsbakgrunn. Derfor må flerkulturell pedagogikk være en del av alle lærerutdanninger.

Flerspråklighet er en ressurs for den enkelte og for en globalisert Norge. Vi foreslår derfor i å styrke morsmålsopplæring og flerspråklighet på skolen.

Vi er sikre på at lojalitet ikke skapes med tvang, men heller med gjensidig tillit. Vi sier derfor ja til dobbelstatsborgerskap og at statsborgerskap ikke skal ha språktest og samfunnsfagsprøve som forutsetning.

Kjære venner,
I Norge har vi en arbeidsledighet på ca. 1,7 %. Det skal vi være glad for. MEN heter du Ali, Juan eller Aysa, risikerer du å gå uten arbeid tre komma fem ganger mer enn hvis du heter Ola eller Kari. Blant folk med bakgrunn fra Afrika ligger arbeidsledigheten på  HELE 12-13%. Derfor innføring av moderat kvotering er nødvendig.

Kvinner som er kommet til Norge og som så er blitt utsatt for vold eller trusler fra sin norske mann må i alle tilfeller sikres retten til å bli boende i Norge med selvstendig og permanent oppholdstillatelse. Norge skal ikke utvise voldsutsatte kvinner.

En kvinne er en kvinne uansett bakgrunn. ALLE kvinners makt og innflytelse og frigjøring går gjennom utdanning og deltagelse i arbeid. Vi er fornøyde med arbeidsprogrammets fokus på tiltak for å styrke innvandrerkvinners muligheter i arbeid.

Frafall fra videregående utdanning er størst blant ungdom med minoritetsbakgrunn Vår fokus på yrkesfaglig opplæring og tiltak for å få ungdommen fullføre sin utdanning, er vi også veldig godt fornøyd med.

Kamerater,

FrP skal ikke styre integreringspolitikken etter 9. september. De skal ikke ha en hånd på rattet i styringen av Norge som skal ha rom til ALLE! Støtt våre forslag for et enda bedre arbeidsprogram på etnisk likestilling og for høyere engasjement fra minoriteter i valget. Dette valget skal VI SAMMEN vinne!

søndag 10. mars 2013

Her çocuk, anadilini öğrenme hakkına sahiptir

Iskandinavya Zaman 21 Subat 2013


Oslo Eyalet Meclis üyelerinden Gülay Kutal (solda) ile Mertefe Bartınlıoğlu (sağda), çocukların kendi anadillerini öğrenmelerinin, Norveççeyi öğrenme adına oldukça önemli bir faktör olduğunu kaydetti.

Parlamentonun 2012 yılında yayınladığı ‘Bütünlüklü Bir UyumPpolitikası – Çeşitlilik ve Birlik” (En helhetlig integreringspolitikk – Mangfold og Felleskap) adlı bildiride, eyaletlerin daha fazla dilde ikinci yabancı dil eğitimi vermesi teşvik ediliyor.
 
Norveç'in Moss şehrinde yaşayan Zaman İskandinavya abonelerinden H.C., gazetemizi arayarak, çocuklarının eğitim gördüğü okulda anadillerini öğrenmelerine ilişkin bazı şikayetlerde bulundu. H.C. ısrarla, çocuklarının Türkçe öğrenmede zorluk çektiğini, bu durumun, çocuklarının Norveççe öğrenmelerine engel olduğunu kaydetti. Ayrıca H.C, okul ve belediye yetkililerin bu olaya ilgisiz kaldığını, sırf bu yüzden, çocuklarının daha iyi Türkçe öğrenmeleri için Norveç'i bir kaç yıllığına terk etmeyi düşündüğünü aktardı. Gazete olarak, konuyla ilgili başta Norveç Eğitim Bakanlığı olmak üzere, bazı Oslo meclis üyeleri ve Türkçe dili uzmanlarıyla konuştuk.

Konuyla ilgili Zaman'a yazılı açıklamalarda bulunan Norveç Eğitim Bakanlığı, ülkede eğitim gören göçmen çocukların, Norveç dilinin yanında, anadillerini de öğrenme haklarına sahip olduklarının altını çizdi. Bakanlık, ''Şayet çocuk, kendi okulunda anadilini öğrenemiyorsa, bunu başka okulda öğrenme hakkına sahiptir. Bu ise, belediyelerin yetkisi altındadır ve belediyeler buna zemin hazırlamak zorundadır. Veliler konuyla ilgili, okul yetkililerine müracaat edebilir. Kanun gereği, Norveççe eğitiminde zorlanan çocuklar ekstradan özel olarak Norveççe eğitimi de alma haklarına sahiptir.'' açıklamalarında bulundu. Oslo Üniversitesi Kültür Araştırmaları ve Şarkiyat Bölümü türkologlarından Prof. Dr. Bernt Brendemoen ise, çocuğun, bazı şartlar altında anadilini öğrenme konusunda çektiği zorlukların, Norveççe ya da bir başka dili öğrenmesine olumsuz yansıyacağını söyledi.

Oslo Eyalet Meclis üyelerinden Gülay Kutal ise, anadili ile kendisini ifade edemeyen kişinin hem çocuklukta, hem yetişkinlikte bir yanının eksik kalacağına parmak bastı. Kutal, her hangi bir kişinin kendi anadiline ve kültürüne hakim olmasının, içinde yaşadığı dile ve kültüre uyum sağlamasını kolaylaştıracağını ifade etti. Kutal şöyle devam etti: ''Anadili iyi bilmek, ikinci dili öğrenmede de müthiş bir avantaj sağlar. Anadildeki, örneğin 'hasret', 'güven' ya da 'sorumluluk' gibi soyut kavramlar yerine oturmuşsa, çocuğun bunların ikinci dildeki karşılıklarını anlaması kolaylaşır. İlkokul birinci sınıftan lise son sınıfa kadar anadil eğitimi alan çocukların en avantajlı konumda oldukları konusunda araştırmacılar hemfikirdirler.''

Norveç devletinin konuyla ilgili daha önce attığı adımlara da değinen Oslo Eyalet Meclis Üyesi Gülay Kutal, ''Devletin bu konuda tayin ettiği Østberg-Komisyonu 2010 yılında ''Farklı anadilli çocuk, genç ve yetişkinlerin eğitimi” (Opplæringstilbudet til minöritetsspråkliğe barn, unge og voksne) konulu bir rapor yayınladı. Parlamentonun 2012 yılında yayınladığı “Bütünlüklü Bir Uyum Politikası – Çeşitlilik ve Birlik” (En helhetlig integreringspolitikk – Mangfold og Felleskap) adlı bildiride, bu rapora başvurularak anadilinin önemine işaret ediliyor. Çocukların çok dilli olmasının büyük bir avantaj olduğu ve bundan daha iyi bir biçimde yararlanılması gerektiği belirtilen bildiride, eyaletlerin daha fazla dilde ikinci yabancı dil eğitim vermesi teşvik ediliyor.'' dedi.

Anadil, başlı başına bir değer
Öteyandan Kutal, anadilin hem başlı başına bir değer hem de ikinci dili öğrenmede son derece faydalı bir araç olduğunu tekrar hatırlatarak, ''Danimarka’daki gelişmeyi olumlu buluyorum. Ancak Danimarka’daki pilot uygulamaların tek amacının Türkçenin Danimarkacayı öğrenmeye yardım etmesi olduğu gibi bir izlenim edindim. Oysa Türkçe eğitimi başlı başına bir değer olarak kabul edilmeli.'' tespitinde bulundu.
Sözlerine, ''Çocukların eğitimleri süresinde kendi ana dillerini öğrenmeleri, diğer dili daha çabuk kavramalarına imkan sağlıyor.'' şeklinde başlayan Oslo Eyalet Meclisi üyelerinden Mertefe Bartınlıoğlu ise, bunun yeni bir dil öğrenimini algılama ve daha çabuk kavrama yeteneklerini geliştirdiğini uzmanlar tarafından belirtildiğini söyledi. Bartınlıoğlu şöyle devam etti: ''Bu sebeple çocuğun kendi anadilini öğrenmesi, Norveççeyi hatta diğer dilleri de kolay öğrenmesinde faydalı olacaktır. Bu yüzden bu sıfatlara sahip olan çocukların kendi anadillerini öğrenebilme imkanının olmasını son derece faydalı görüyorum.'' Bartınlıoğlu, çocuğa kendi anadilinin öğretilmesinin, kanun gereği etnik Norveçli olmayanlar için tanınmış bir hak olduğunu duyurdu.

Trondheim şehrinde yaşayan şair-yazar Cem Güneş ise, Norveç'in anadil eğitimine son verme nedenini anne-babaların bu konuda ilgisizliğine bağladı. Daha önce 3 yıldan fazla anadil öğretmenliği de yapan Güneş, çocukların okul döneminde başka bir ülkede büyümenin verdiği gerçeklerle karşı karşıya kaldığını, okula başlamadan anadillleri ne kadar iyi olursa olsun, okul dili gelip bunun yerine oturduğunu ifade etti. ''Norveç bu konuda geri adım attı ve anadil eğitimi müfredattan kalktı. Şimdi yalnızca öğrenim zorluğu çeken çocuklar için destek olarak anadil öğretmeni kullanılabiliyor.'' diyen Cem Güneş, çocuğun anadilini iyi öğrenememesinin, otomatikman Norveç dilini anadil olarak seçmesine neden olduğuna işaret etti. 

onsdag 6. mars 2013

Et nytt hovedbibliotek i Oslo vil ha en viktig funksjon


Jeg er glad for at byens mest besøkte kulturinstitusjon, Deichmanske bibliotek, endelig skal få et nytt og fremtidsrettet bygg til sitt hovedbibliotek. 

Bibliotekene har en viktig rolle som åpne og levende formidlere av kunnskap og kultur, og som møteplass i byen vår. Bibliotekene spiller en viktig rolle som sosial utjevner og den er den mest velfungerende integreringsinstitusjonen. Hovedbiblioteket har i så måte en svært viktig funksjon.
 
Bibliotekene må både være digitale møtesteder og videreutvikle spisskompetanse innen alle slags informasjonsinnhenting og kunnskapsformidling. Det såkalte ”applikasjonsprosjektet” bør kjøres under kompetent ledelse og publikum må delta i utformingen av digitale løsninger. 
Oslo kommune må ta initiativ til samarbeid med staten for å utvikle hovedbiblioteket på en best mulig måte.  Oslo må lære av statens erfaringer på nye biblioteker, og hele bibliotek-Norge må få gleden av våre erfaringer fra Oslos nye hovedbibliotek.
Så til selve bygget:

Fra videoen som ligger på nettet ser jeg det nye bygget blir et meget åpent bygg. Akustikken bør sjekkes slik at det ikke blir et vanskelig bygg å oppholde seg i for større grupper av barn. Hvis stedet blir vanskelig å inndele i aktive og stille soner, ryker hele den grunnleggende idéen ved innholdet i bygget.

Jeg ser også at det kan bli et kaldt bygg som de fleste moderne bygg kan bli. Jeg ønsker at det nye bygget arver varmen fra vårt gode, gamle hovedbibliotek på Hammersborg.

Og til slutt synes jeg at det er bra at prosjektet ikke kjøres etter OPS-modellen, men kommunen som byggherre hvor kommunen skal sørge for prosjektering, inngå entreprisekontrakter, finansiere prosjektet og sørge for fremtidig forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling.

FrP kan ikke bestemme Oslo Nye Teaters fremtid!

Oslos eget teater som gir oss stolthet og identitet, fortjener en god og forutsigbar eier. Men Oslo har beklageligvis vært en uforutsigbar eier for Oslo Nye Teater. Mens staten satser på å teater og øker bevilgningene, gjør det borgerlige byrådet i Oslos bystyre det motsatte.
Det byrådet nå foreslår er mer kunst for mindre penger. Det borgerlige byrådet med Venstre-byråd Hallstein Bjercke i spissen vil at Oslo Nye ikke lenger skal bli et institusjonsteater, men et prosjektteater.  Dette er i og for seg mindre problematisk fordi Oslo Nye Teater driver allerede og samarbeider andre teatre eller prosjekt. Men det som er verre er at byråden mener at flere fastansatte ved teateret må gå, for å få dette til.
Dette er ikke å satse på teater. Hovedstaten skal og bør ha et teater som er profesjonelt og spennende. Å si opp ansatte er ikke veien å gå. Byen trenger en institusjonsteater med fast ensemble og som kan drive sin virksomhet med en viss forutsigbarhet og som kan sette opp store og krevende produksjoner med høy kvalitet. 

Når vi snakker om Oslo Nye, snakker vi om en institusjon med over 150 000 seere hvert år, om Oslos mest besøkte kulturinstitusjon etter Deichmanske. De må ikke nedbemannes enda mer. De kan og bør ikke få folk inn når de trenger dem, og kaste dem ut når de ikke trenger dem mer. Det gjelder både skuespillere, teknikere, snekkere, folk som kan lys, sminke, parykk, rekvisitter med mer. Da ryker mye spisskompetanse som kulturbyen Oslo fortjener og bør kreve.
 
I en e-mail skriver Carl I. Hagen at han lurer på hvordan man skal forsvare pengebruken til Oslo Nye når bydelene ikke har nok penger til sykehjemmene? Hvordan kan vi gi 80 millioner til "stort sett friske menneskers ønsker om å se på teater når dette tilsvarer 130 sykehjemsplasser?" 

Til det har jeg å si:
Det er synd på en ideologi som FrP representerer som setter grupper mot grupper i et samfunn. Det er synd på en ideologi som sammenlikner 150 000 menneskers valg med 130 menneskers behov! Synd på en ideologi som ikke ser at teater er mer enn underholdning. Ikke se at teater og kultur er til for å gjøre oss bedre mennesker, for å få oss til å bli eldre med opplevelsen av å ha hatt et godt liv bak oss, få sykepleiere ha bedre overskudd til å passe på eldre...  Og synd på et byråd som er prisgitt av en samarbeidspartner som forsvarer en slik ideologi!

FrP kan ikke bestemme Oslo Nye Teaters fremtid! Byråden må skaffe egne midler for å skape nye teatertalenter i Oslo. Han må prioritere kulturlivet og nye teaterprosjekter uten å svekke byens eget Oslo Nye Teater.  

Hvorfor er alle så overrasket over nedbemanningen i Munch-museet?

Nedbemanningen i Munch-museet var allerede varslet i fjor ifm budsjettarbeidet for 2013. Byråden varslet ikke om det store omfanget av bemanningen, men SV bevilget 3 millioner ekstra til Munch-museet i sitt alternative budsjett allikevel. Men det ville ikke bystyreflertallet være med på. Nå virker det som fleste overrasket over situasjonen inkludert kulturbyråden Bjercke.

Alle etater skal forholde seg til sine budsjetter, men denne situasjonen er såpass alvorlig at byrådet må øke budsjettrammene til Munch-etaten ift sitt revidert budsjett i juni.

Bilde: www.nrk.no (c)

mandag 4. mars 2013

Ingen dedikert bønnerom på skoler men rom for fleksibilitet


Skolen skal være et sted for læring og utvikling. Dette gjøres best med en sekulær fellesskole hvor alle barn, uavhengig av bakgrunn får samme gode mulighet til å utvikle seg faglig og personlig.

Religion og livssyn er akkurat som politikk, etikk, miljøengasjement, osv. en privat og personlig avgjørelse. Elevene skal lære om dem, men utøvelsen av de ovennevnte vil primært skje utenfor skolens fysiske plassering.

Samtidig er religionsfrihet er viktig, akkurat som frihet til å være ikke-troende. Det er ikke er mulig å forby bønn, uten å innskrenke religionsfriheten. Men skolens undervisningsbehov kommer alltid først.

Jeg synes det er merkelig at FrP foreslår å forby noe som ingen har bedt om! Hvem er disse ekstreme islamister som ber om bønnerom og som Fremskrittspartiet snakker om? Hvorfor oppdikter FrP problemstillinger som handler om muslimer? Hvem vil tjene på dette annet enn at majoriteten blir mer og mer skeptisk til muslimer og Islam?

Leder for Islamsk Råd, Mehtab Afsar, sa i en panelldebatt der blant annet Carl I Hagen og jeg satt i panellet, at de ikke hadde bedt om å få opprettet egne bønnerom på skolen. Det eneste de hadde bedt om at elevene skulle få lov til å be i skolens område for det var dette noen elever var nektet på en bestemt skole.

Lena Larsen, en praktiserende muslim, tidligere leder for Islamsk Råd i Norge og i dag prosjektleder ved Norsk menneskerettigheter sier: ”Det er en menneskerett å få be når man skal, men det er ingen menneskerettighet å ha et eget bønnerom på skolen.”

Og hun legger til: ”Vi trenger en mer positiv dialog. Jeg synes byråden har en steil holdning, samtidig synes jeg ikke at skolen skal ha et eget bønnerom for muslimer. Larsen legger til at ifølge islamsk tradisjon er hele verden en moské, og man kan be hvor som helst.

– Kanskje kan skoleelever få låne et klasserom hvor de kan be? Det er først og fremst i vinterhalvåret at dette er aktuelt. Nå er solen oppe lenger og da kan man også be etter skoletid, sier Larsen.

Derfor foreslår vi at Oslo-skolen kan fortsatt låne ut ledige rom til religiøs og livssynsbasert elevaktivitet. Det er selvfølgelig en forutsetning at aktiviteten er frivillig og initiert av elevene selv. Men det skal ikke etableres særskilte rom for religiøs og livssynsbasert aktivitet i den offentlige skolen i Oslo.