onsdag 22. oktober 2014

En god milertidig skoleløsning for barna fra Etterstad bør være mulig

SPØRSMÅLSSTILLER:Gülay Kutal (SV) ,
SPØRSMÅLSSTILLER GRUPPE:
TIL:
UTVALG:KOUK
TITTEL:En god milertidig skoleløsning for barna fra Etterstad bør være mulig
VEDRØRENDE:Nye Brynsengfaret skole skal stå klar til skolestart 2017, og barna fra Etterstad kommer til å høre til den skolen, men i mellomtiden mener Utdanningsetaten at skolestarterne fra Etterstad i skoleårene 2015 (for øyeblikket 25 barn) og 2016 (for øyeblikket 22 barn) skal transporteres til nye Teglverket skole på Hasle fordi det ikke er kapasitet på Vålerenga.

"Dette er problematisk av flere grunner," skriver Foreldreaksjonen Etterstad i oppropet sitt påhttp://www.opprop.net/foreldreaksjonetterstad, "men det viktigste er:

- Hensynet til lokalmiljøet og barnas mulighet til å gå på skole der de faktisk bor, sammen med nabogutten eller -jenta tvers over gata.
- Hensynet til at dette er sårbare skolestartere på fem og seks år, som på ingen måte bør kastes ut i en allerede skummel skolestartsituasjon med å busses, eller på annen måte fraktes, ut av sitt kjente og trygge miljø. En utrygg skolestart for disse barna kan få følger for resten av deres skoleløp."
  1. En mulig løsning for disse to skoleårene kan være å utvide den allerede eksisterende paviljongen på Vålerenga skole, foreslår foreldrene. Ser byråden dette som en muiig løsning?
  2. Hvilke andre løsninger har vært vurdert eller kan bli vurdert for at disse barna fortsatt kan få gå sammen med venner og søsken på Vålerenga i påvente av at den nye skolen ferdigstilles?

Ingen ekte likestilling for alenemødre som må jobbe i skift og turnus uten kveldsåpne barnehage

Rekk opp hånda alle de som mener at de har bruk for en kveldsåpen barnehage i Oslo! 

SV mener at det er viktig å legge til rette for at folk kan være i arbeid samtidig som barna har et trygt og tilrettelagt tilbud. Det er viktig at barna er på et trygt og godt sted når foreldrene/ foresatte ikke har mulighet til å være tilstede for dem. Det blir ikke ekte likestilling for alenemødre som må jobbe i skift og turnus uten kveldsåpne barnehager.

Men byråden Anniken Hauglie sier i bystyret i dag at det ikke er nok forepørsel etter en kveldsåpen barnehage all den tid når heldøgns barnepass vært lovfestet i f.eks. Sverige i flere tiår. Stemmer det? Er det ikke nok forespørsel blant folk eller er det fordi man ikke har fått muligheten til å vurdere det som et alternativ ennå?

Noen som har lyst til å støtte SV, A og MDGs forslag om ny kveldsåpen barnehage i Oslo med et innbyggerinitiativ? :-)


tirsdag 21. oktober 2014

Gratis kjernetid til alle barn


Bystyreinnlegg, 22.10.2014


Ordfører,

Om gratis kjernetid skal være en universell ordning eller om den skal gjelde bare de som har svake økonomiske ressurser, er en kjempe viktig sak. Men vi må aller først løfte blikket og huske visjonen og målene til ”gratis kjernetid”:

"Gratis kjernetid" ordningen inneholder flere elementer enn å dekke kommunens tapte inntekter for 20 gratis barnehagetimer per uke per barn, ordfører. Her har det vært noen flere viktige mål. Mål som:

1.     Rekruttering av barn til barnehage for å øke antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage.
2.     Systematisk språkstimulering i barnehagene.
3.     Kompetanseheving av de ansatte i barnehagene.
4.     Og sist ikke minst, tiltak rettet mot foresatte med innvandrerbakgrunn, særlig mødre. Tilbud om gratis kjernetid skal ses i sammenheng med kommunens norskundervisning for foresatte.

Siden 2007 har vi hatt gratis kjernetid i bydelene i Groruddalen og i Søndre Nordstrand for alle 4-5 åringer. I 2010 har man utvidet ordningen til å også gjelde 3-åringer. Målet var å forsøke med tidligere barnehagestart og se effekten av det. Forsøksordningen med 3-åringer gjaldt kun Gamle Oslo. Og tilbudet i Gamle Oslo har aldri vært likt tilbudet i resten av bydelene; her har den gjeldt kun en aldersgruppe av gangen– først kun 3-åringer, så 4-åringer og så kun 5-åringer.

Den rød-grønne regjeringen har bedt om evaluering av forsøket med gratis kjernetid i barnehage. Evalueringen skulle gå over mer enn 3 år. Sluttrapport skal leveres i november 2014. Evalueringen skal gi kunnskap om hvilke effekter forsøket med gratis kjernetid i barnehage har i områder med høy andel minoritetsspråklige barn. Effekten man skal undersøke er barnas senere skoleferdigheter, særlig leseferdigheter, og foreldremedvirkning og holdningsendringer hos foreldrene knyttet til bruk av barnehage.

Ordfører,
De foreløpige resultatene fra evalueringen av forsøket med gratis kjernetid, som også byrådet påpeker i saksnotatet, viser at forsøket både har bidratt til at flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, og at de klarer seg bedre på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage.  En undersøkelse fra 2010 slo også fast at gratis kjernetid i barnehage hadde god effekt på jenter med flerkulturell bakgrunn sine karakterer i ungdomsskolen.  Rapporten viser at i Oslokommune er foreldrenes holdninger til bruk av barnehage blitt mer positive, og at de i større grad anerkjenner betydningen av norskkunnskaper før skolestart.

Bystyret 5. mars 2013 vedtok dette, ordfører:
”Byrådet utvikler en felles strategi og struktur for økt rekruttering til Oslobarnehagen. På bakgrunn av evalueringene av gratis kjernetid så bør ordningen utvides og omfatte alle treåringer og utvides til flere bydeler.”

Det byrådet foreslår nå er et brudd med dette vedtaket. For de vil verken utvide ordningen slik at den omfatter alle treåringer eller til flere bydeler. Tilbudet skal de ikke gi til alle barn i Gamle Oslo, men kun til de familier som har en samlet inntekt under 300 000 kroner!

SV vil at byrådet skal følge bystyrevedtaket og ikke bryte med det.

SV jobber for at gratis kjernetid skal være en universell ordning og skal gjelde i alle bydeler. Stigmatisering av folk og misnøye med at noen får goder andre ikke får, er svært mulige konsekvenser av å gjøre ordningen behovsprøvd.

Hva tror byrådet, ordfører? Skal familier juble over muligheten til å sende barna sine gratis halvdag til barnehagen og vite at det får de gjort fordi de tjener så mye mindre enn de andre? Hvordan skal nabofamilien som har en samleinntekt på 350 000 forholde seg til dette? Vil ikke de føle sinne eller være misunnelig på sin nabo? Skal ikke den som får lov til å sende sitt barn gratis til barnehagen, føle en viss skam over å nyttiggjøre seg av velferdsgoder mens andre ikke kan?

Store forskjeller mellom folk er som gift for et samfunn, ordfører. Derfor er SV alltid forsvarer av gode velferdsordninger som er for alle. Derfor jobber SV for å få barnehager til å bli gratis på sikt og foreslår i denne saken at gratis kjernetid ordning i Gamle Oslo skal gjelde alle 3-, 4- og 5-åringer!

Her er byrådets fremstilling av saken og SVs merknader og forslag til saken.


torsdag 16. oktober 2014

Bibliotek som antirasistisk arena

SPØRSMÅLSSTILLER:Gülay Kutal(SV),
SPØRSMÅLSSTILLER GRUPPE:
TIL:Byråd Bjerke
UTVALG:KOUK
TITTEL:Bibliotek som antirasistisk arena
VEDRØRENDE:I følge Klassekampen onsdag 15.oktober, skal den omstridte kunstneren og kritikeren Lars Vilks holde foredrag om Dan Park, den svenske kunsteren som i sommer ble arrestert og dømt for rasistisk hets. Foredraget skal holdes på Deichmanske bibliotek neste uke. Det er klart at det vil være svært omstridt for Deichmanske bibliotek å være tilrettelegger for et slikt arrangement. Foredragsholderen selv også ”vakte også oppstanndelse i 2007 da han stilte ut en tegning som forestilte profeten Muhammed som en hund” i følge avisen.

I denne forbindelse lurer jeg på:

1. Hva mener byråden om at et foredrag som skal handle om en person som har vært arrestert og dømt for rasistisk hets, skal holdes i Deichmanse bibliotek?
2. Hva slags avtale har Deichmanske bibiotek med arrangøren Document.no? Er det en låne- / leieavtale eller lignende?
3. Hva slags betingelser og avtaler gjelder for å leie / låne bibliotek for ulike arangement? Kan byråden legge ved en avtaleeksempel?
4. Hvordan biblioteket bør forholde seg til rasismen og nazismen?
5. Hva slags grenser bør det være i bibliotekets nye rolle som offentlig arena?
SVAR:Ingen svar
STATUS:Stilt

Hurra! Vi redder Rommen bibliotek


Både Smestad og Rommen er flotte bibliotek. Begge er foreslått nedlagt av byrådet, med begrunnelse om at folkebiblioteksdelen ikke brukes. Men  det har jo aldri har vært skikkelig utprøvd! Publikum ikke engang kan finne Rommen bibliotek på Deichmanske hjemmesider. Da blir det vanskelig å vite at dette biblioteket i det hele tatt eksisterer, og er tilgjengelig for folk flest. Biblioteket har også korte åpningstider, og er stengt i helgene. Da man i 2005 vedtok å bygge Rommen skole stilte Bystyret som betingelse at den nye skolen skulle bygges slik at også bydelens innbyggere skulle ha nytte og glede av den.

Det daglige, praktiske samarbeidet mellom Rommen skole og Deichmanske bibliotek, har fungert utmerket og fornøyde brukere av kombinasjonsbiblioteket frykter nå at tilbudet blir rasert. Det er stor aktivitet på biblioteket på dagtid, skolebarna bruker det flittig, og naboer og foreldre som vet om tilbudet bruker det mye. I samarbeid med bydelen og andre aktører i lokalmiljøet har de arrangert forfatterbesøk og arrangementer, politisk debatter, norskkurs og datakurs for innvandrerforeldre på skolen, teaterforestillinger, for å nevne noe.

Selv om bibliotektilbudet har ikke vært markedsført, hverken på Deichmanske biblioteks hjemmesider eller i media ellers, men like vel har folk funnet frem til Rommen bibliotek. I stedet for å legge ned tilbudet må man heller bør satse mer og få til enda større aktivitet. Med økte midler vil de kunne få til et enda bedre tilbud. De forteller at de ser at mange barn og ungdommer ønsker å være på biblioteket utover åpningstid, og det er ikke mange tilbud til bydelens unge. 

På Rommen skole og kultursenter er det lagt til rette for stor aktivitet med stort, fint bibliotek med flere grupperom, musikkavdeling, kultursal, flerbrukshall, auditorier som kan brukes til filmfremvisning og et flott uteområde som er mye i bruk etter skoletid av både barn, unge og voksne.

I stedet for å legge ned et tilbud som er etablert vil SV heller styrke dette tilbudet. Det har så stort potensiale, og med små midler vil vi kunne gi et enda bedre tilbud til enda flere av bydelens – og også byens- befolkning.

Hva skal til for å motvirke "hvit flukt" og en stadig sterkere etnisk segregering i Oslo og Norge? (Fra en nettdebatt)

Sylo TarakuSom denne forskeren skriver har Oslo fremdeles ikke områder med så ghettoaktig preg som du finner i andre land. Likevel valgte hun å flytte ut av Grorud. Hva skal til for å motvirke "hvit flukt" og en stadig sterkere etnisk segregering i Oslo og Norge?

Gülay Kutal Løsningen er å utjevne levekårene i Oslo og sørge for en sosialt og etnisk mindre delt by,

Christian Aastorp Hvordan?

Thom Hansen Gülay Kutal, det du beskriver er et mål og ikke et middel. Problemet er jo hvordan hindrer man kulturell og etnisk segregering i Oslo. Jeg mener dette er en uunngåelig konsekvens som følge av høy ikke-vestlig innvandring til et liberalt demokrati. Dersom noen har systematisk empiri som motbeviser denne antagelsen, kjør på!

Sylo Taraku Gülay Kutal: Du har fått to spørsmål her i tråden. Dersom du fortsatt er politiker og leder for SVs etnisk likestillingsutvalg, så regner jeg med at dere har noen konkrete tanker om hvordan realisere deres politiske målsettinger i praksis?

Gülay Kutal Jeg tror mange ting må gjøres paralelt og det må satses stort hvis man skal lykkes med en godt integrert by der de fleste lykkes. 

Svaret på spørsmålet "Hva skal til for å motvirke "hvit flukt" og en stadig sterkere etnisk segregering i Oslo og Norge?" for meg fortsatt er "å utjevne levekårene i Oslo". Svaret på spørsmålet "hvordan å utjevne levekårene i Oslo" er å satse på gode felleskaps- og velferdsløsninger: 


- gode kommunale boliger fordelt i hele byen; 
- billige og på sikt gratis barnehager og AKS (aktivitetsskole) og gratis kjernetid i barnehager i alle bydeler; 
- flere lærlingeplasser til ungdommen; mer midler til bydelene for bedre ungdomstilbud og kulturtilbud til alle; 
- forebygge og forhindre frafall fra skolen (kun 54% av yrkesfaglige elever fullfører utdanningen sin og gutter med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i denne gruppen); 
- høyere status for yrkesfagene i skolen; 
- bevisst og intenst satsing for å forhindre rasisme og diskriminering på vei til og underveis i arbeid; 
- kvalifiseringsarbeid rettet mot kvinner med minoritetsbakgrunn; 
- økt innsats på voksenopplæringen; 
- bevare basisplan i voksenopplæringen; 
- norsk opplæring til alle som er kommet til landet for å bli; 
- et folkebibliotek og stryket lokale bibliotek for mer kunnskap til alle; 
- tiltak for økt politisk deltagelse og engasjement fra minoritetene; 
- kamp mot forenklende stereotypisering fra både majoritet og minoriteter; 
- innsats for økt selvtillit og identitetsfølelse hos ungdom med minoritetsbakgrunn; 
- rom, forståelse og prissetting av flerkulturell identitet som gjør at det føles ok å for eksempel være norsk og muslim samtidig; 
- bygge parker og lekeområder, gode fellesarenaer for å få folk med minoritets- og majoritetsbefolkningen til å treffes - gjerne i en produktiv kontekst som f.eks. i parsellhager –
- gratis tannhelse til alle
- utbygging av kollektivtransporten, osv. osv.…. 

Alt henger sammen med alt og det å drømme om raske løsninger på omfattende utfordringer blir forgjeves. Et samfunn med store forskjeller er ingen god samfunn. Vi må jobbe bevisst og langsiktig for et inkludert samfunn uten store forskjeller mellom folk.


Tove Stenersen Gülay Kutal: Hvordan helt konkret skal dere få innvandrere til å delta mer politisk?

Tove Stenersen og "kamp mot stereotypisering" ? ganske mye av det du skriver der er mål, ikke tiltak. 
Her er et eksempel på tiltak: "Obligatorisk barselsgruppe på helsestasjonen med helsesøster til stede"
Mål: At nybakte mødre skal bli kjent med hverandre.


Thom Hansen Så enorme økonomiske investeringer fra staten, det vil si norske skattebetalere. Har SV noen tall på hvor mye dette koster og hva den konkrete effekten vil være? Eller er dette kun subjektiv synsing uten hold i virkeligheten?

Gülay Kutal Det er hyggelig med flere spørsmål. Og en utfordring å svare godt på dem all den tid jeg sliter veldig med å få tiden til å strekke. Jeg prøver å svare på de to siste spørsmålene og beklager hvis jeg ikke får tid til å debattere mer her etterpå. 
Tove Stenersen: Tiltak for å få innvandrere til å delta mer politisk, bl.a.:
- Introduksjonsprogrammene bør igi kunskap om det politiske systemet, lokaldemokratiet og frivillige organsiasjonenes rolle i samfunnet 
- Økt innsats for å øke minoritetsandelen blant tillitsvalgte i fagbevegelsen
- Rekruttere flere personer med minoritetsbakgrunn til politiske organer
- Øke støtten til oppstart og drift av organisasjoner som arbeider for etnisk likestilling, rettigheter og politisk skolering av personer med minoritetsbakgrunn

Enig med deg ellers, kamp mot stereotypisering handler bl.a. om barselgrupper, hjemmebesøk, sosiale møteplasser i arbeidsplassen, fadderordninger, økt mediabevissthet rundt stereotypisering,mm.

Thom Hansen: For bare ti år siden, da vi ønsket oss fullbarnehagedekning for alle våre barn, mente mange at dette var en god ide, men en fantasi som ikke gikk an å realisere. Slik er det med barnehager nå også. Når vi sier barnehager bør være gratis på sikt, som skoler, så mener mange at dette ikke er realistisk. 

Men vi vet at det er realistisk. En mer rettferdig fordelingspolitikk vil gi både staten og kommunen mer penger. SV i Oslo vil f.eks. innføre eiendomsskatt for boliger med markedsverdi over 5 millioner og for næringseiendom. som vil gi kommunen en inntekt på ca 400 millioner kroner - og som vi kan bruke til å flere ressurser til bydelene, barnehager, sykehjem, bibliotek, skoler og gode kutlurelle møteplasser for hele Oslos befolkning


Geir Hongrø Godt at Gülay Kutal klarer å bringe litt mer konstruktive ideer inn her, og ikke bare alle de vanlige dystopiene og skrik om å stenge grensene og krav om assimilering.