onsdag 17. desember 2014

Gratulerer Uranienborg skole - som en utvidet 1-10 skole og med en ny flerbrukshall


Det er for eksakt tre år siden at noen foreldre i Uranienborg skole slo alarm: ”Nå må dere våkne!” skrev de til klassekontaktene. ” Fra høsten 2014 er Uranienborg en barneskole  fra 1-7 klasse. Uranienborg Ungdomsskole blir nedlagt!”

Dette vekket stort engasjement blant foreldrene fordi de ikke ville finne seg i at økt skoleplassbehov for flere elever, skulle forårsake splittelse av det gode skolemiljøet. De opplevde skolens miks som en kjempe styrke. De var fornøyde med skolen som en 1-10 skole: små barn hadde noe å lære av de eldre. Det var også bra for ungdomsskole elever i en turbulent alder å måtte ta hensyn til elever som var mye yngre enn seg selv. Det kunne også være skummelt, mente foreldrene, for noen elever (som heller ikke var for få), å forlate det trygge skolemiljøet etter barneskolen all den tid når man er utsatt for mye skummelt ved 13-14 årsalderen. SV så fornuften og valgte fort sin side ved siden av foreldrene.

Byrådets opprinnelige forslag var å gjøre om skolen til en barneskole med fire paraleller. Fire paralleller i en barneskole utgjør 28 klasser. Tre paralleller i en 1-10 skole utgjør 30 klasser. Forskjellen er ikke stor. For meg er det fortsatt en mysterie hvorfor byrådet insisterte så mye i å gjøre skolen om til en ren barneskole. J Men.. SV er glad for at byrådet nå legger fram et forslag som er i tråd med det opposisjonspartiene har foreslått i flere år. Dette kunne kommet på plass tidligere hvis byrådet allerede etter det første bystyrevedtaket om skolen hadde fulgt opp bystyrets vedtak.

Så var det flerbrukshallen. Først ville byrådet ikke bygge noe flerbrukshall. Så ble det flertall i bystyret for å allikevel kjøre et forprosjekt. Forprosjektet munnet ut i et veldig dyrt forslag. Nok en gang var foreldrene på banen og viste og overbeviste om at alternative løsninger var mulige.

Og nå etter tre år er vi her og vedtar at Uranienborg skal fortsette som 1-10 skole og bli utvidet med en ekstra klasse i alle trinn! OG det skal bygges en flott flerbrukshall som kan brukes ikke bare av elevene på skolen men også av idretten i en del av byen hvor det er veldig lite hallkapasitet.

Så kan man si: ”Og snipp snapp snute. Eventyret er ute. ” :-) MEN det er nå det egentlig begynner:

FAU har nemlig levert et notat til Kultur- og Utdanningskomiteen 3. desember. Der kommer de med lure forslag både når det gjelder idrettshallen og utvidelse av skolen. De er blant annet opptatt av at når man først er i gang og bygger en idrettshall, skal man også se på kostnader på å bygge den 48 kvadratmeter større slik at den kan bli en ordentlig hall som også kan brukes for håndball. De har også gode forslag for å unngå bussing av elever i bygge perioden.

SV mener at lærere, foreldre, andre som jobber i skolen og elever skal alltid høres på saker som angår deres skole. Det er altså svært viktig at FAU i Uranienborg skole blir invitert til å delta i forprosjektet for utvidelse. Fordi lærdommen fra denne saken til byrådet bør være: Hør på foreldre; De vet hva de snakker om. Ikke vær redd for å involvere dem før beslutningene blir tatt.


Ja til permanent utforming av Thereses gate som både ivaretar hensynet til trikkens fremkommelighet og lokale forhold i gaten


Vi behandlet to saker som handler om Thereses gate i dag. Det ene handler om beboerparkering i nærheten av Thereses gate og den andre om trikkens fremkommelighet.

Som en som bor på en av sidegatene til Thereses gate er jeg vitne til trikkens evne til å komme frem før og etter stenging av Thereses gate til parkering. Jeg har også snakket med folk som bor og jobber i gata. Jeg er også en som opplever de ulike forsøkene til å gjøre gaten livlig og estetisk etter stengningen.

SV som miljøparti er for en god kollektiv transporttilbud i byen vår. Vi vil at flere skal ta buss og trikk – og ikke minst sykle. Vi vil at trikken skal komme frem. Men i dette tilfellet har byrådet dessverre ikke kjørt en god nok prosess. Det har ikke involvert beboerne av gata i prosessen og hørt på deres forslag før stengingen til parkering. Jeg som beboer har ikke opplevd at man har hatt en helhetlig plan for utviklingen av gata til en pen gågata med kun trikk og sykkel som fremkomstmidler.

Store endringer i det etablerte bybildet bør planlegges godt og lokale forhold bør hensynstas. SV er et miljøparti som er for kollektiv trafikk og trikkens fremkommelighet, og vi er for involvering av folk i byens utvikling. Jeg er derfor glad for at vi skal ha egen sak for permanent utforming av Thereses gate som både ivaretar hensynet til trikkens fremkommelighet og lokale forhold i gaten. Jeg er også glad for at det blir innført beboerparkering i området.


La Oslo bli gatekunstens by


 
”Graffiti og tagging er to forskjellige ting” sier en gatekunster.  ”Graffiti er subkulturens svar på kunst og det kan være pent. Tagging er subkulturens måte å markere sitt territoriale på med meningsløse kruseduller av alle slag. Må ikke forveksles.”

Så er det noen som mener at tagging ikke er meningsløse kruseduller. At det fins også ”ordentlig tagging” – en slags kunst det også. Noe som kun den ”trente” øye kan se og nyte. Det handler om å finne estetikk og glede i måten man kobler R til en S, eller en uforventet strek midt opp i en K!, mener de.

Uansett nyanser og oppfattelsen av hva som er god og dårlig estetisk sett, er det ingen tvil om at dette er en kunstform i vår samtid. Vi er glad for forslaget fra MDG og er enig i at Oslo kommune må ha en plan for hvordan gatekunsten skal prege vårt urbane byrom. En del av planen bør være å ha lovlige vegger. Det skulle bare mangle at folk som ønsker å uttrykke seg kunstnerisk skal få muligheten til å utfolde seg på en lovlig måte.

God graffiti er en del av en moderne storby. Vi bør se til å omfavne denne kunsten og gi den muligheten til å utvikle seg, ikke prøve å utradere den.

Her er MDGs forslag som SV har støttet og som ble vedtatt i Oslo bystyrets møte 17. desember:

"Bystyret ber byrådet om å snarest mulig legge frem en handlingsplan for graffiti og gatekunst som fremmer graffiti og gatekunst som moderne kunstformer i det offentlige rom, også i nordisk sammenheng."

Innfør leksehjelp i 1-4. trinn i Osloskolen - samt en opptrappingsplan for leksehjelp på alle trinn i Osloskolen


Tidlig innsats er viktig. Marianne Borgen og undertegnede har  fremmet et privat forslag på vegne av SV om å innføre leksehjelp for barn i 1.-4. klase samt at det skulle lages en opptrappingsplan for leksehjelp til alle trinn i Osloskolen.

Vi fikk ikke flertall for vårt forslag, MEN endte opp med et flertallvedtak som gir skolene fleksibilitet til å gi leksehjelpen akkurat der de synes er best! Da kan skolene som vil gi leksehjelp til 1.-4. trinn fortsette å gjøre det! Bra
 

Her er SVs opprinnelige forslag:
 

Sak 342 Privat forslag av 30.09.2014 fra Marianne Borgen (SV ) og Gülay Kutal (SV) - Innføre leksehjelp i 1-4. trinn i Osloskolen - Samt en opptrappingsplan for leksehjelp på alle trinn i Osloskolen

Saken gjelder:

Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter: ”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen.”

Forretningsutvalget vedtok i møte 06.10.2014, sak 296/14, å oversende til kultur- og utdanningskomiteen følgende private forslag fremmet av Marianne Borgen (SV) og Gülay Kutal (SV):

SV viser til brev fra Oslo kommune ved Utdanningsetaten til alle skolene i Oslo datert 22.08.2014. Brevet viser til nasjonale myndigheters endringer i opplæringsloven, som sier at det ikke lenger er spesifisert at det skal være leksehjelp på 1-4 trinn. Mange foreldre i Osloskolen har fått beskjed om at deres barn mister sitt tilbud om leksehjelp, og undertegnede har fått flere skarpe reaksjoner på dette. Det er også etter SVs mening spesielt at byrådet ikke har valgt å legge denne saken fram for bystyret. Tidlig innsats og leksehjelp er et viktig virkemiddel for å sikre barn muligheter for å utvikle sine evner og potensialer. Det er viktig for barna å komme tidlig i gang med gode vaner som rutiner for lekser. I tillegg vil det å få hjelp på skolen til lekser utjevne forskjellene og urettferdigheten som er mellom de barna som får mye hjelp hjemme og de som ikke får hjelp. En fjerning av leksehjelp for de yngste er en stor debatt og kan ikke gjennomføres uten at Oslo bystyre har vært involvert.

SV viser til endringer i opplæringsloven, som er fastsatt i Stortinget. Det som er endret nå, er at kommunene ikke er lovpålagt å ha leksehjelp på 1.-4. trinn, slik det var inntil høsten 2014 og at kommunen selv kan avgjøre på hvilke trinn innenfor 1-10 de vil bruke de 8 timene staten gir til Ny lovtekst i opplæringsloven lyder som følger:

§ 13-7a.Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp
Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp i grunnskolen. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei
ønskjer å delta (…).

Ny forskrift i opplæringsloven lyder som følger:

§ 1A-1.Leksehjelp i grunnskolen
Kommunen skal tilby leksehjelp, jf. opplæringslova § 13-7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer.

I brevet til skolene har Utdanningsetaten pålagt Osloskolene at alle de åtte leksehjelp timene skal fordeles fra 5-7 trinn.

I brevet står det;
«-De 8 leksehjelpstimene skal fordeles på 5.- 7. års trinn.
- Skolene kan velge å rette leksehjelpen inn mot noen elevgrupper på trinnet eller på tvers av trinn.
- Midlene til de lovfestede leksehjelpstimene er lagt inn i elevsatsen på barnetrinnet»

SV viser til at en på Utdanningsetatens hjemmeside videre kan lese følgende presisering for leksehjelp i Osloskolen:
• Alle elever på 5. - 7. trinn skal ha tilbud om leksehjelp på egen skole
• Skolen har ansvaret for å sikre kvaliteten og organisere lekse tilbudet slik at det er god sammenheng mellom undervisning og tilbud om leksehjelp
• Lærerne skal følge opp leksene
• Skolene må motivere og oppfordre elever til å bruke leksehjelpstilbudet
• Foresatte må få god informasjon om leksehjelpstilbudet
• Leksehjelpstilbudet skal gis i egnede lokaler

SV viser til at leksehjelp fra 1-4. trinn har vært evaluert og i den første evalueringsundersøkelsen publisert i 2013, skrevet av Seeberg, Seland og Hassan «Litt vanskelig at alle skal med», ble det bl.a. konkludert med;

«Knapphet på pedagogisk kompetanse og liten voksentetthet innebærer samtidig at elever som trenger mye hjelp, ikke får det, slik at de blir hengende lengre etter i leksearbeidet. Slik kan leksehjelpen medføre at forskjellene mellom ulike grupper elever blir større. Leksehjelpen fyller likevel mange funksjoner på en god måte. Ordningen hjelper foreldre – særlig mødre – og barn i tidsklemma i den grad leksene er gjort før man går hjem, elever får gått gjennom leksene, og mange får kompetent hjelp i arbeidet med lekser. I beste fall får elevene gjort mer eller grundigere skolearbeid enn ellers, noe som kan gi en god følelse av mestring og bidra positivt til opplæringen.»

SV mener at dette viser at det er viktig å sikra at det er høy kvalitet på det leksehjelp tilbudet som gis. Der en gir en god kvalitet fører dette til mestring og bidrar positivt til opplæringen. leksehjelp.

SV har med interesse også lest NOVA rapport 6/2013 som evaluerer leksehjelpstilbudet for 1-4 trinn. Undersøkelsen har intervjuet skoleledere, skoleeiere og foreldre over hele landet, som har erfaringer med leksehjelpstilbud for barna i 1-4 klasse.

Noen av hovedfunnene fra denne rapporten er:
• Det er store variasjoner i utformingen av leksehjelpstilbudet
• Foreldre som ikke bruker leksehjelp for 1.trinn er kritiske til nytten av leksehjelp for 1.trinn. De foreldrene som bruker tilbudet er fornøyde. Det er flere barn som ikke benytter seg av leksehjelptilbudet på 1.trinn, enn de andre trinnene.
• Barna av innvandrere bruker ordningen mer enn andre
• Det er noe bedre resultatutvikling over tid på skolene som økte omfanget av leksehjelp i forbindelse med reformen.
• Lekser har blitt en mer integrert del av skoledagen.
• Mange foreldre mente leksehjelpen fungerte best for de flinke elvene.
• Kvaliteten på tilbudet var avgjørende for om de svakeste elevene hadde godt utbytte av tilbudet.

I alle forskning om utjevning av forskjeller, hjelp til svake og utsatte elever, støtte til sterke og kunnskapsrike elever og individuelt tilpasset undervisning, så snakkes det med bred penn om «tidlig innsats».

Leksehjelp kan være ett av flere virkemidler for å sikre tidlig innsats. Det er avhengig av kvaliteten på tilbudet, og også til hvem og hvordan leksehjelpen organiseres og gis. Det er viktig å sørge for høy kvalitet på leksehjelptilbudet i Oslo. Dette gjør at SV er sterkt kritisk til at Utdanningsetaten nå fjerner leksehjelpen for barna i alle klassetrinnene fra 1-4. klasse, uten at dette er forelagt for bystyret.

SV viser til at evalueringen ikke er kritisk til å gi leksehjelp på 1.trinn men stiller spørsmål om organiseringen på en rekke skoler er godt nok for 1. trinn. SV mener at der leksehjelpen ikke fungerer tilfredsstillende i Oslo må det settes inn tiltak for å styrke leksehjelpen.

Marianne Borgen (SV) og Gülay Kutal (SV) fremmer følgende forslag:

1. Bystyret ber byrådet innføre leksehjelp i Osloskolen for 1-4. trinn. Skolene skal minimum avsette 6 av de statlige tildelte timene med leksehjelp på 1-4. trinn.

2. Bystyret ber byrådet komme tilbake til bystyret med en plan for opptrapping av leksehjelp i Osloskolen, slik at alle på barne-, mellom- og ungdomstrinnet får leksehjelp.

3. Bystyret ber byrådet om å komme med en plan med tiltak for å styrke kvaliteten i leksehjelpen i Osloskolen.

Er FrP, Høyre, Venstre og KrF sitt vedtak mot dikrimineringsloven?


Vi sendte den følgende henvendelsen til Likestillingsombudet den 16. desember:


FrP samt byrådspartiene Høyre, Venstre og KrF har utgjort flertallet i vedtaket av flere verbaler i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2015 i bystyrets møte den 11. desember 2014. Et av vedtakene, etter verbalforslag 103 i tilleggsdokumentet som ble delt ut i møtet (vedlagt), er som følger:


”Bystyret ber regjeringen vurdere bortfall av økonomiske stønader som sanksjonsmidler i tilfeller der foreldre motarbeider at deres barn lærer norsk.”


Så vidt oss bekjent, er det ikke dokumentert et eneste tilfelle av foreldre som motarbeider  at deres barn lærer norsk. Vi undertegnede folkevalgte opplever derfor formuleringen som mistenkeliggjørende og diskriminerende.


Vi er bekymret fordi med dette undergraves samfunnets mulighet til å utvikle seg til å bli et godt integrert samfunn i mangfold.

Vi undertegnede bystyrerepresentanter ber derfor Likestillingsombudet vurdere FrP og Byrådspartienes vedtak opp mot diskrimineringsloven.


mvh
Gülay Kutal, SV
Fatima Ali Madar, AP
Reza Rezaee, Rødt
Elvis Chigozie Nwosu, AP

   

torsdag 11. desember 2014

Historiske verbaler 101 og 103

Høyre, Venstre og KrF ble enige med FrP om å vedta to verbaler som lyder slik:

101
Bystyret ber byrådet fremme en sak om hvilke krav, kontrollordninger og oppfølgingstiltak som gjelder overfor foreldre som ikke sørger for en forsvarlig norskopplæring av sine barn for behandling nnen utløpet av første halvår 2015.

103
Bystyret ber regjeringen vurdere bortfall av økonomiske stønader som sanksjonsmidler i tilfeller der foreldre motarbeider at deres barn lærer norsk.

Jeg hadde faktisk et lite håp i et kort øyeblikk om at Høyres Anniken Hauglie skulle svare på spørsmålet om hun faktisk hadde vært bort i et eneste eksempel der en foreldre motarbeidet at deres barn skulle lære norsk. At hun ikke skulle gå med på et FrP forslag som er stigmatiserende og diskriminerende. Men, nei: Makta koster, innvandrere betaler!

Her er mitt bystyreinnlegg:



Ordfører,



Det er trist at dette budsjettforlikets to verbaler mistenkeliggjør en fjerde delers av byens befolkning.



Det er trist at Høyre, Venstre og KrF er med på å underskrive to verbaler som vil stå som et vendepunkt i historien som den gangen man hensynsløs mistenkeliggjort innvandrere.



Det er historisk i den forstand at ingen politisk parti bortsett fra FrP har tidligere ment at det fins foreldre som bevisst ikke sørger for en forsvarlig norskopplæring for sine barn. Det er historisk fordi ingen politisk parti bortsett fra FrP har tidligere ment at det fins foreldre som bevisst motarbeider at deres barn lærer norsk.



Nei, ordfører,

SV vil ikke stå her og la disse verbalene gå forbi uten å bli kommentert. Vi er mot dem. Vi er mot å mistenkeliggjøre en hel gruppe foreldre som ikke vil noe annet enn deres barn lykkes i dette samfunnet.



onsdag 12. november 2014

Ja til et bedre bibliotektilbud. Ja til fortsatt Nordtvedt, Bjerke, Smestad og Rommen bibliotek!




SVs bystyregruppe har reist rundt på samtlige 18 bibliotekfilialer i Oslo! Jeg er veldig glad for det. Det har vært lærerikt og interessant. Mange steder har også våre lokallagsledere vært med. Overalt har vi møtt dyktige og engasjerte bibliotekarer som er genuint opptatt av at Oslos befolkning skal få gode bibliotekstjenester og vi skal ha en by med opplyste mennesker. 

Vi er glade for byrådens bibliotekmelding og om ambisjonene i den.  Vi mener at det er mange gode visjoner og tanker for utviklingen av biblioteket i Oslo for de neste fire årene. Det er vi glad for. Men vi må si at vi møter også frustrasjon over en sektor som har vært kuttet, i en tid der byen vokser.  



Bibliotek er en av de viktigste skattene demokratiet Norge har. De må tas vare på, hylles og styrkes. Ikke svekkes systematisk, gjennom mindre og mindre midler og nedleggelse av filialer. Når vi sammenlikner oss med Stockholm, Helsinki, Reykjavik og København, så ligger Oslo på bånn! Oslo kommer dårligst ut både når det gjelder antall ansatte, antall utlån per innbygger, åpningstider, internettoppkobling og anskaffelser. Det kan vi ikke være bekjent av!

Alle filialene SV har vært om forteller om et mediebudsjett som har stått stille i åresvis, et arrangementsbudsjett på rundt 20-30 000 kroner og ingen penger til markedsføring! Kulturetaten mener at med en fortsatt stor kutt på over 2 millioner i budsjettet for neste år, må de fase ut stillinger og redusere åpningstider ”litt her og litt der”.

Oslo er forventet å vokse med 200 000 innen 2040. Også disse menneskene skal ha tilgang på et bibliotek. Byrådet påpeker hvor viktig det er med bibliotek, men i en by som vokser, foreslår de å nedlegge 4 gode lokalfilialer. Hvem kan forstå det?

En lokal filial har stor betydning for befolkningen som bor rundt, det ser vi på engasjementet hver gang man foreslår å legge ned en filial. Både Bjerke, Nordtvet, Rommen og Smestad foreslås nedlagt. Man foreslår bare å bygge én ny, på Økern. Nedleggelse vil alltid gå utover de svakeste gruppene, de som ikke vil komme seg til filialene som ligger lengre unna. At brukerne på Nordtvedt skal bruke Økern i stedet er en ønsketenkning! Det gjelder blant annet barna. Nordtvet besøkes daglig av elever fra fem nærliggende barneskoler, samt to ungdomsskoler, Bjerke filial brukes jevnlig av elever fra minst fire skoler.  Biblioteket er en institusjon der kommunen får mange, mange ganger igjen for hver krone investert.

I svar til et spørsmål stilt i komitemøte, skriver byråden at ” Drift av ny filial er tenkt finansiert av driftsmidler fra Bjerke og Nordtvedt.” Målet til SV er at alle Oslos innbyggere får et godt bibliotektilbud. Vi ønsker nytt bibliotek i Økern velkommen. Vi håper ikke vi kan tolke svaret fra byråden dithen at byrådet ønsker å utsette byggestart på Økern før de har fått igjennom et vedtak om nedleggelse av Nortvedt og Bjerke.

Ja, mer bibliotek koster mer penger. SV er villige til å legge disse pengene på bordet..

SV takker for engasjementet som brukerne av bibliotekene har vist. SV stemmer mot nedleggelse av bibliotekfilialene  Nordtvet, Romsås, Bjerke og Smestad. Fordi vi vil at det skal være flere, ikke færre lokale bibliotek. Vi foreslår derfor minst én bibliotekfilial i hver bydel. Vi vil i tillegg ha utvidede åpningstider, og søndagsåpne og kveldsåpne bibliotek.

Kommunen må ta seg råd til dette hvis man ønsker en by med opplyste mennesker! 


Flere lærlingeplasser, mer yrkesfaglig utdanning og vinne tilbake 2 000 elever hvert år


Hvert år forsvinner mer enn 2000 elever fra yrkesfaglig utdanning. Manglende lærlingeplasser er en viktig faktor i frafallet. Byråden er fornøyd med å ta ”sin del av ansvaret” med å etablere 355 læreplasser årlig. Men hun skal ta ”helansvaret” for at alle får en læreplass, fordi det er en del av utdanningen!  

Her er mitt bystyreinnlegg om lærlingeplasser og yrkesfaglig utdanning i dag. 



Ordfører,

I dag kun 54% av yrkesfaglige elever fullfører utdanningen sin. Det betyr at annen hver yrkesfaglig elev faller fra skolen, rett og slett. En sjapp hodeberegning forteller meg at vi snakker om over 2 tusen elever.

Etter mine tre år i bystyret og i kultur- og utdanningskomiteen, kan jeg dessverre ikke se at dette vekker nok uro og bekymring hos byrådet. Jeg kan ikke huske at byråden noen gang snakket om minimum 2 000 elever hvert eneste år som forsvant fra utdanningssystemet. At man etter snart 20 år med skolestyring i Oslo, fortsatt ikke roper varsko og fortsatt ikke har en helhetlig og detaljert plan for å forhindre frafall fra yrkesfaglig opplæring, er for meg helt uforståelig og uakseptabelt. At i løpet av de 18 årene Høyresiden har hatt ansvar, er det skapt en ungdomsmasse som ikke har kommet i mål med utdanningen sin og som vi ikke vet hvor de havnet hen, en nesten like stor masse som til sammen tre gjennomsnittlige kommuner i Norge, ser ikke ut til å bekymre byrådet!

Dette kan vi ikke leve med. Byrådet må jobbe systematisk, både kort- og langsiktig for å forebygge og forhindre frafall fra skolen. Det må være en slutt på at hvert år  det forsvinner minimum 2000 ungdommer fra samfunnets radar. Og et av de viktige tiltakene for å motarbeide frafall er nettopp å gi elevene gode lærlingplasser.

Ordfører,
           
Samtidig med det høye frafallet, blir det i tillegg stadig færre elever som søker til yrkesfagene. Denne utviklingen er uheldig fordi vi trenger flere fagarbeidere. Vi trenger flere helsearbeidere, byggteknikere, elektrikere, dansere, kokker og flere typer fagarbeidere. Yrkesfagene og yrkesfaglige linjer må derfor få høyere status. En stadig mindre andel av Oslo-elevene velger yrkesfaglige utdanningsprogram. Den har falt fra 34 til 30% prosent i løpet av siste tre år. For kommunen er særlig tilsøkningen til helsearbeiderfaget bekymringsfull.

Ordfører,
Kommunens viktigste bidrag til å øke rekrutteringen til yrkesfag er å øke antallet læreplasser i egne virksomheter.

I 2013 ble det godkjent 1440 nye lærekontrakter i Oslo. For å oppfylle måltallet for
samfunnskontrakten, må antallet øke til 1684 godkjente lærekontrakter i 2015.

Ordfører,
Sitter igjen med flere spørsmål som jeg mener byrådet ikke gir noe godt svar for.
·      Er det nok med 1684 lærekontrakter for over 4000 yrkesfaglige elever?
·      Er 355 lærlinger som kommunen tar ansvar for, med eller ikke med i 1684 lærekontrakter?
·      Hvordan skal kommunen helt konkret jobbe for å nå målet om 355 læreplasser i kommunen?
·      Hvor er den alternative modellen de skulle komme med i budsjettet?
·      Og til slutt hvordan skal kommunen klare å skaffe disse plassene når de samtidig kutter i budsjettene til for eksempel Utdanningsetaten som gjør at de mangler 11 millioner i sitt budsjett for å nå målet med rekruttere 65 lærlinger neste år.

Ordfører,
Byrådet med denne saken ikke svarer på oppdraget de ved flere anledninger har fått fra bystyret. De tar ikke den store utfordringen med manglende lærlingeplasser og det store antall elever som faller fra utdanningen innover seg! De viser ikke til tydelige strategier og tiltak.

SV vil fortsette å jobbe for at alle elever får garantert lærlingplass og vi vinner 2000 elever tilbake til skolen hvert eneste år!

Har byråden sikret at alle barnehagene og skolene i Oslo har overgrep mot barn oppe som tema på foreldremøtene?


I bystyrets spørretime idag tok jeg opp vold og overgrep mot barn.

Da bystyret behandlet ”Privat forslag fra Marianne Borgen (SV) av 11.01.2013 - Om bedre håndtering av mistanker om overgrep mot barn i skolene og barnehagene” ble dette vedtatt av et enstemmig bystyre:

”Byrådet bes umiddelbart iverksette tiltak for å styrke kompetansen om vold i nære relasjoner blant relevant personell i barnehager, skoler, helsestasjon, skolehelsetjenesten og tannhelsetjenesten.”

Det var en enstemmig komité som uttalte:

”Komiteen mener det er viktig at håndtering av mistanke om overgrep mot barn står høyt oppe i bevisstheten hos de ansatte i skoler og barnehager. Dette er komplekse og vanskelige saker, og det trengs trening for å håndtere slike saker godt.”

Mitt spørsmål til byråden var hvor langt en er kommet i dette arbeidet. Hvor mange skoler og barnehager er i gang med trening for å håndtere slike saker?

Så minnet jeg byråden om at en enstemmig komite hadde sagt videre i denne saken:

”Komiteen mener også det er viktig at foresatte og barn får kunnskap om overgrep, og informasjon om hvordan slike saker håndteres. Komiteen ber derfor byrådet innarbeide i veilederne at skolene og barnehagene er pliktige å ta dette opp som tema på foreldremøter.”

Mitt andre spørsmål var om byråden hadde sikret at alle barnehagene i Oslo og skolene i Oslo hadde overgrep mot barn oppe som tema på foreldremøtene?

Byråden kunne ikke svare konkret på spørsmålene mine, sa hun, men hun lovte å komme tilbake med skriftlig svar.

Jeg kommer til å følge opp dette for det er utrolg viktig at vi har kompetente folk som kan avsløre overgrep mot barn og kan håndtere en slik vanskelig situasjon.

Ingen inntektsgrense trengs. Ja til gratis kjernetid for ALLE 3-, 4- og 5- åringer!





Jeg er glad for at vi har bystyreflertallet med oss i å få byrådet be om forsøk på gratis kjernetid for ALLE 3-, 4- og 5- åringer i Gamle Oslo. Vi er glad for at bystyret forkastet forslaget fra byrådet om å gi gratis kjernetid for 3-, 4- og 5- åringer i Gamle Oslo kun til de familier som har en samlet inntekt under 353 000 kroner!

Her er saken i OsloBy: http://www.osloby.no/nyheter/Gratis-kjernetid-i-bydel-Gamle-Oslo-kan-ryke-7783920.html

Siden 2007 har vi hatt gratis kjernetid i bydelene i Groruddalen og i Søndre Nordstrand for alle 4-5 åringer. De foreløpige resultatene fra evalueringen av forsøket med gratis kjernetid, som også byrådet påpeker i saksnotatet, viser at forsøket både har bidratt til at flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, og at de klarer seg bedre på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage.  En undersøkelse fra 2010 slo også fast at gratis kjernetid i barnehage hadde god effekt på jenter med flerkulturell bakgrunn sine karakterer i ungdomsskolen.  Rapporten viser at i Oslokommune er foreldrenes holdninger til bruk av barnehage blitt mer positive, og at de i større grad anerkjenner betydningen av norskkunnskaper før skolestart.

Bystyret 5. mars 2013 vedtok dette, ordfører:
”Byrådet utvikler en felles strategi og struktur for økt rekruttering til Oslobarnehagen. På bakgrunn av evalueringene av gratis kjernetid så bør ordningen utvides og omfatte alle treåringer og utvides til flere bydeler.”

Det byrådet foreslår nå er et brudd med dette vedtaket. For de vil verken utvide ordningen slik at den omfatter alle treåringer eller til flere bydeler. Tilbudet skal de ikke gi til alle barn i Gamle Oslo, men kun til de familier som har en samlet inntekt under 300 000 kroner! SV vil at byrådet skal følge bystyrevedtaket og ikke bryte med det.

SV jobber for at gratis kjernetid skal være en universell ordning og skal gjelde i alle bydeler. Stigmatisering av folk og misnøye med at noen får goder andre ikke får, er svært mulige konsekvenser av å gjøre ordningen behovsprøvd.

Hva tror byrådet? Skal familier juble over muligheten til å sende barna sine gratis halvdag til barnehagen og vite at det får de gjort fordi de tjener så mye mindre enn de andre? Hvordan skal nabofamilien som har en samleinntekt på 350 000 forholde seg til dette? Vil ikke de føle sinne eller være misunnelig på sin nabo? Skal ikke den som får lov til å sende sitt barn gratis til barnehagen, føle en viss skam over å nyttiggjøre seg av velferdsgoder mens andre ikke kan?

Store forskjeller mellom folk er som gift for et samfunn. Derfor er SV alltid forsvarer av gode velferdsordninger som er for alle. Derfor jobber SV for å få barnehager til å bli gratis på sikt og foreslår i denne saken at gratis kjernetid ordning i Gamle Oslo skal gjelde alle 3-, 4- og 5-åringer!



tirsdag 11. november 2014

Ønsker en løsning for 2010-barna på Vålerenga skole

Byråden Anniken Hauglie svarer på SVs to spørsmål. Hun forteller hvorfor man ikke kan utvide Vålerenga skole! Lurer på hvordan skolen og foreldreaksjonen regaerer på begrunnelsen.

Byråden forteller videre at 2009-barna skal slippe å forlate sitt nærmiljø, men 2010-barna må fortsatt busses til en annen skole om ett og halvt år og da kun for ett år! Det synes jeg virkelig burde være unødvendig. Byråden bør jobbe for å finne en god midlertidig løsning for 2010-barna på Vålerenga skole.

Her er byrådens fullstendige svar:
https://drive.google.com/file/d/0B_1sX6V5CHdZX2JiYndxOVRVemM/view?usp=sharing

Her er appellen jeg fikk holde i fakkeltoget:
http://gulay-kutal.blogspot.no/2014/11/en-appell-for-sma-skolebarn-pa-etterstad.html



søndag 9. november 2014

Nei til den delte osloskolen


Takk til en flott politisk debatt arrangert av elever på Nydalen skole 7. november. Dette er mitt skrevne innlegg som jeg fikk hentet deler av i debatten.


Kjære elever på Nydalen skole


I dag etter snart to tiår med borgerlig styre er Oslo blitt en klassedelt by. Det historiske skillet mellom øst og vest er langt fra forsvunnet. Osloskolen er også delt!

Den delte Osloskolen henger sammen med såkalt fritt skolevalg og stykkprisfinansiering. Det er ikke noe fritt skolevalg i Oslo. Det er bare de som har gode karakterer, som kan velge fritt. De som kan velge fritt, velger de populære skolene. Da får disse skolene flere elever.  Ikke noe galt med det vel, kan man si. MEN så er finansieringsmodellen slik at skolen får stykkpris per elev. Når de populære skolene får flere elever, får de mer penger. Hva skolen har råd til og ikke har råd til, er faktisk avhengig av antall elever. Upopulære skoler tiltrekker seg mindre antall elever. Da får de mindre penger. Når de får mindre penger, blir tilbudet deres dårligere. Da får de mindre antall elever. Så får de mindre penger. … Det blir en ond sirkel for mange av Oslos skoler og så oppstår det super skoler og dårlige skoler.

Så er vi bekymra for den test- og rangeringskulturen vi ser i Oslo-skolen. Mye tyder på et ensidig fokus på resultater på nasjonale prøver fra skolebyråden og utdanningsetaten i Oslo, og et sterkt press på skolene og lærerne. Oslo-skolen har mye flere obligatoriske tester enn ellers i landet, og mye tyder på at måten testene praktiseres er uheldig.

Dette lukker Høyre-siden øynene til. Hadde de ikke hatt basert skolen på konkurranse men vilje til læring, hadde de vært opptatt av en rettferdig og sosialt utjevnende skole i de tjue årene de har styrt Oslo, hadde vi ikke hatt de store forskjellene mellom skoler og mellom elever i skolene.

SV er villig til å bruke mer penger til skolen og vil gjøre noe med forskjellsskolen. Det skal vi gjøre ved å endre ressursfordelingsmodellen og karakterbasert inntak til videregående skole. I tillegg:

·      Vi skal få flere lærere inn i skolen.
·      Lærere i alle fag skal få like gode tilbud om etter- og videreutdanning
·      Vi skal utvide dagens leksehjelpordning
·      Vi skal styrke morsmålsundervisningen og legge til rette for at man kan ta sitt eget morsmål som B- eller C-språk på ungdomstrinnet
·      Vi skal bedre seksualundervisning i skolen med vekt på kjønnsperspektiv, maktbalanse I seksuelle forhold og seksuelle minoriteter.
·      Vi skal gjeninnføre skolefruktordningen, og gi et tilbud om god og næringsrik mat i løpet av skoledagen.
·      Elever på ungdomstrinnet skal sikres sterkere rett til fravær i samband med politisk, kulturelt og sportslig engasjement.
·      Vi skal gå gjennom prøvesystemet, for å sikre at obligatoriske prøver tjener pedagogiske formål og gir skolene større lokalt handlingsrom.
·      Vi skal slutte å rangere skoler og arbeide for en sterk offentlig skole, og begrense mulighetene for oppretting av privatskoler.
·      I dag kun 54% av yrkesfaglige elever fullfører utdanningen sin og gutter med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i denne gruppen. Vi skal jobbe systematisk for å forebygge og forhindre frafall fra skolen.
·      Yrkesfagene og yrkesfaglige linjer skal få høyere status. Stadig flere av elevene som kommer fra ungdomsskolen velger bort yrkesutdanningene til fordel for utdanning som gir studiekompetanse, og stadig flere yrkesfagelever hopper over til studieforberedende fag. Denne utviklingen er uheldig fordi vi trenger flere fagarbeidere.
·      Vi kjemper for lovfestet lærlingplass; det er skammelig at vi nedprioriterer en sikker fremtid for de som velger yrkesfag.


For SV handler det om å slutte med den konkurransepregede Osloskolen, og heller satse på den gode og sterke fellesskolen. For oss handler det om ulike elever, like muligheter!