onsdag 5. juni 2013

SV vil ha en evaluering av prøver i Oslo skolen for å se om de virkelig fremmer læring og motivasjon


Det er fryktelig mange prøver i Oslo-skolen. Det bør tas en gjennomgang av omfanget på obligatoriske prøver og hvilken nytteverdi de har. En slik gjennomgang og evaluering av praksisen blir bra hvis man kan sikre seg at det er lærerne som blir hørt.

Tallene om fritak i osloskolen viser ingen overdreven fritaksvirksomhet i Oslo. Vi har ingen grunn til å tvile på disse tallene på bynivå. Det er heller ikke ønskelig at alle elever deltar på prøvene; prøvene vil f.eks. ikke gi mye nyttig informasjon om elever med kort botid i Norge. Men det er nødvendig med en gjennomgang av regler for fritak for å blant annet sikre at en har lik praksis i forhold til hvilke elever som bør og kan fritas.

Foreldre involvering i skolen er viktig. Dess mer involvering i forarbeid og evaluering av prøver vil være læringsstøttende for det enkelte barn, men dette må gjøres for å sette fokus på læring uten å  føre til at det legges enda større vekt på prøveresultater.

Det er generelt sett betenkelig å bruke resultater fra prøver som skal gi informasjon om hvilke behov elevene har i sitt videre arbeid, som dokumentasjon på skolenes nivå. Prøveresultatene er ment som en «underveisevaluering», ikke som en sluttvurdering, en fasit.

Jeg mener at offentliggjøringen av resultatene og rangering av skoler ut fra resultatene er misbruk av nasjonale prøver. Prosjektlederen i NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, som har lagd en evalueringsrapport på nasjonale prøver, mener at resultatene som presenteres i skoleporten.no sier ikke noe om kvaliteten på den enkelte skole og hva den bidrar med. Selv om en skole skårer under snittet, kan den ha veldig gode lærere, som løfter resultatene blant ressurssvake elever.

Det er nødvendig med en gjennomgang av alle prøvene i Osloskolen for å sikre at disse fremmer læring, mestring og motivasjon. Praksisen der skolene i Oslo presenteres med vektlegging på resultat på nasjonale prøver og eksamenskarakter, må også endres. Det må i tillegg undersøkes hva man mener og kan dokumentere å ha oppnådd gjennom de brosjyrene som utgis, dvs. hvilket bidrag har det gitt til skolenes utvikling og deres oppfølging av elevene.

Her er mitt og Marianne Borgens forslag: Her er mitt og Marianne Borgens forslag

Tøyenløftet begynner nå!


Høyre, Venstre, FrP, KrF og Arbeiderpartiet vil ikke opprette et velferdssenter for narkomaner og rusavhengige i Oslo



Bystyreflertallet vil ikke opprette et velferdssenter for narkomaner og rusavhengige

Jeg foreslår, sammen med Ivar Johansen og Kaveh Atei, å etablere et velferdssenter for narkomaner og rusavhengige fordi rusavhengige trenger et sted å bli tatt alvorlig som mennesker som også har ressurser og kan bidra selv om de ruser seg. Et velferdssenter som vi foreslår, vil kunne skape et langt bedre liv for den det gjelder. Det vi gjør nå, å jage dem bort fra ”synet”, er slitsomt og uhensiktsmessig for alle parter, enten det er hjelpeapparatet, politiet eller de rusavhengige.

Den verste tenkelige ”utviklingen” et menneske kan havne i, er å ødelegge seg selv. Sakte men sikkert. Og selvødeleggelsen, tenker jeg, blir bare forsterket av  å ikke bli behandlet som et menneske. Rusavhengige trenger først og fremst sosialfaglig og praktisk bistand, ikke politirazziaer. De trenger helsehjelp, råd, veiledning og forebygging, gitt av kyndige folk. 

Vi foreslår et velferdssenter for narkomaner som kan komme hit og føle seg å være en del av noe, en del av samfunnet. Her kan man få tilbud til lavterskelarbeid. Her kan man vaske tøy eller få seg litt mat. I et slikt senter kan de oppleve en mer human og meningsfylt hverdag.

Noen av argumentene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet mot å opprette et slikt velferdssenter er slående og har et likhetstegn med argumentene de kan bruke når de vil forby tigging. For de frykter at det vil bli flere tiggere, flere asylsøkere, ja, det vil bli flere rusavhengige hvis man gjør noe for disse utsatte gruppene.

”Det vil komme flere rusavhengige til hovedstaden, hvis vi får et velferdssenter for rusavhengige,” skriver de i merknadene. Er det ikke bra i så fall? Er det ikke bra at flere rusavhengige søker seg til en institusjon som fungerer? Er det ikke bra at flere kan føle seg som mennesker og flere kan få en kortere vei tilbake til et rusfritt liv? 

En rusavhengig har lagt inn en kommentar i min kollega og medforslagsstiller Ivar Johansen sin blogg. Der begynner setningen med en liten bokstav og et par ord mangler. Men hva han mener kommer helt tydelig frem: ”bra at noe sånt kommer på plass for oss som har problemer med rus ,- et hvor vi kan møtes på våre premisser og en mulighet og sjans til bedre livskvalitet og nye kontakter”.

Hvordan skal vi forklare ham at ”noe sånt ikke kommer på plass”? At Oslo bystyre vil ikke gi ham ”en mulighet og sjans til bedre livskvalitet og nye kontakter”?

mandag 3. juni 2013

Det er fryktelig mange prøver i Oslo-skolen


Det bør tas en gjennomgang av omfanget på obligatoriske prøver og hvilken nytteverdi de har. En slik gjennomgang og evaluering av praksisen vil kunne føre mye godt med seg hvis man kan sikre seg at det er lærerne som blir hørt. Det lærerne mener at prøvene har for deres mulighet til å følge opp elevene, vil kunne være svært nyttig, særlig hvis man samtidig undersøker tidsbruken.

De fremlagte tall om fritak i osloskolen viser ingen overdreven fritaksvirksomhet i Oslo. Vi har ingen grunn til å tvile på disse tallene på bynivå. Det er heller ikke ønskelig at alle elever deltar på prøvene; prøvene vil f.eks. ikke gi mye nyttig informasjon om elever med kort botid i Norge.  Det er nødvendig med en gjennomgang av regler for fritak for å blant annet sikre at en har lik praksis i forhold til elever som ikke som for eksempel en minimumsbotid i Norge som nedre grense for fritak.

Foreldre involvering i skolen er viktig. Dess mer involvering i forarbeid og evaluering av prøver vil være læringsstøttende for det enkelte barn, men dette må gjøres for å sette fokus på læring uten å  føre til at det legges enda større vekt på prøveresultater.

Det er generelt sett betenkelig å bruke resultater fra prøver som skal gi informasjon om hvilke behov elevene har i sitt videre arbeid, som dokumentasjon på skolenes nivå. Prøveresultatene er ment som en «underveisevaluering», ikke som en sluttvurdering, en fasit.

Offentliggjøringen av resultatene og rangering av skoler ut fra resultatene er misbruk av nasjonale prøver. Prosjektlederen i NIFU som har lagd en evalueringsrapport på nasjonale prøver, mener at resultatene som presenteres i skoleporten.no sier ikke noe om kvaliteten på den enkelte skole og hva den bidrar med. Selv om en skole skårer under snittet, kan den ha veldig gode lærere, som løfter resultatene blant ressurssvake elever.

Det er nødvendig med en gjennomgang av alle prøvene i Osloskolen for å sikre at disse fremmer læring, mestring og motivasjon. Praksisen der skolene i Oslo presentees med vektlegging på resultat på nasjonale prøver og eksamenskarakter, må også endres.
Det må i tillegg undersøkes hva man mener og kan dokumentere å ha oppnådd gjennom de brosjyrene som utgis, dvs. hvilket bidrag har det gitt til skolenes utvikling og deres oppfølging av elevene.

Stå på Etterstad skole!


SV vil beholde faglinjene samlet på Etterstad skole. Og vi har sammen med AP og FrP fått flertall for at byrådet fremmer forslag som samlokaliserer tilbudet innen Elektrofag og TIP. Et viktig steg i riktig retning. Stå på Etterstad skole!


Vi har også sikret flertall for "Byrådet bes utrede mulighetene for å utvide tilbudet på Etterstad med studiespesialisering, i tillegg til å beholde de linjene som er der nå"

Her er bystyreinnlegget mitt i dag, 12.juni:

En evalueringsrapport fra Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) konkluderer med at Kunnskapsløftet som ble innført for sju år siden, har ført til en større akademisering av videregående skole. Stadig flere av elevene som kommer fra ungdomsskolen velger bort yrkesutdanningene til fordel for utdanning som gir studiekompetanse, og stadig flere yrkesfagelever hopper over til studieforberedende fag.

Rapporten kaller trenden for en «direkte årelating» av rekrutteringen til fag- og yrkesopplæringen. Denne utviklingen er uheldig fordi vi trenger flere fagarbeidere.

Vi har flere gode yrkesfaglige skoler i Oslo. Én av dem heter Etterstad skole. Skolen har lang tradisjon og erfaring innenfor elektrofag, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon og restaurant- og matfag. Skolen har også lange maritime tradisjoner.

Nå vil Høyre-byråden flytte og skille ”Teknikk og industriell produksjon” og ”Elektro” linjene på Etterstad. Disse skal flyttes hhv til Sogn- og Holtet. Vi kan ikke se at det er pedagogiske begrunnelser som ligger bak dette ønsket. Vi mener at en splittelse av linjene svekker fagmiljøene hver for seg og også samlet sett. I tillegg til gjensidig styrking av fagene, finnes det flere fordeler ved å beholde fagene samlet som for eksempel gi elevene mulighet til kryssløp. Skolen har lenge satset på å øke jenteandelen i de tekniske fagene og LOs likestillingspris for Jenter i Bil & Elektro har gått til Etterstad. En splitting og flytting kommer til å påvirke de gode resultatene skolen har fått på dette området.

Det er viktig å ta vare på gode yrkesfaglige utdanningsmiljøer som fungerer. ”Teknikk og industriell produksjon” og ”Elektro” linjene på Etterstad bør forbli på skolen. Skolen bør moderniseres og bygges ut til å bedre støtte det gode samarbeidet mellom ulike faglinjer, samt det ideelle samarbeidet mellom yrkes- og fellesfagene.

Derfor foreslår vi enkelt og greit: ”Teknikk og industriell produksjon” og ”Elektro” linjene må forbli på Etterstad