torsdag 15. desember 2011

Frafall fra yrkesfaglig undervisning må gå ned. Et papir for fullført utdanning til alle!


Ungdom er forskjellig. De aller fleste 16-åringer begynner i videregående skole, trives på skolen og fullfører. Men ikke alle. Livet tar sine krumspring. Det er ikke alltid lett å få skolen og livet til å henge sammen.
Vi må fornye skolen slik at den blir mer variert, mer praktisk og bedre tilpasset det mangfoldet av elever vi har i skolen. Slik må vi møte frafallsproblematikken. Vi må lykkes bedre i å skape lærelyst hos ungdomsskoleelevene. SV tror nøkkelordet her er mestring.
Det er tverrpolitisk enighet om at dette er en veldig viktig sak. Vårt mål må være få alle til å fullføre en utdanning slik at de får et papir som viser at de har en formell kompetanse – enten det er fagbrev, vitnemål som åpner for videre studier eller kompetansebevis/grunnkompetanse.  Det er et viktig mål for den enkelte ungdom, men også for arbeidslivet: På mange områder står vi i fare for å mangle fagfolk om vi ikke får flere ut av skole og læreplass med fagbrev.
Det er flere tiltak vi SV mener må gjennomføres for å oppnå dette målet med unntak av bl.a. et tiltak som byrådet nevner i budsjettkommentaren som jeg ikke kan være helt enig i, nemlig at alle elever skal kvalifiseres for overgangen til et nytt trinn gjennom egne overgangsprøver. En annen ting som vi ikke er enige helt enige om, er antall lærlingplasser som kommunen forplikter seg til. I dag er det 130 elever. Innen 2015 skal det være 355 per år hører vi byråden love. Men dette synes vi er ikke nok og må være høyere.
Men ellers har både kunnskapsdepartementet og utdanningsetaten en rekke gode tiltak for å redusere frafallet. Men kommunerevisjonens rapport viser dessverre at det er mye igjen mellom det som står på planene og det som virkelig skjer i yrkesfaglig utdanning.
Kommunerevisjonen viser mangler på skolenes planarbeid, deres oversikt over elevenes tidligere fravær og fraværsoppfølgingen. Den viser at på den ene skolen hadde man blant annet ikke spesifisert ved hvor mye fravær foresatte burde kontaktes, og når rådgiver og ledelsen burde kobles inn. Ledelsen i den ene skolen ikke i tilstrekkelig grad hadde påsett at oppfølgingen av elever i risikosonen for frafall var tilfredsstillende.
Ett av de vurderingspunktene til revisjonen var å se om undervisningen var tilrettelagt for elever i risikosonen. Revisjonen sier ”ja, skolene hadde sørget for faglig tilrettelegging av elever i risikosonen for frafall,” men den hadde ikke foretatt en vurdering av innholdet og kvaliteten i tilretteleggingen. Dette mener vi er en mangel ved revisjonen.
En av skolene som er revidert sier i sin tilbakemelding at de ikke vil være aleneansvarlig for å skaffe lærlingplasser til elevene og de vil ikke være i en konkurransesituasjon med andre skoler. Dette har jeg forståelse og respekt for. Denne skolen mener videre at undervisningsetaten bør ta et koordineringsansvar både mht fagene men også mot arbeids- og næringslivet. Dette er også noe vi er enige i.
Jeg ønsker også at en av skolenes råd om heller å bruke ordet ”fullføring” enn ”frafall” etterfølges. Jeg er overbevisst om at problemet handler om elevenes motivasjon og et positivt lada ord øker motivasjonen.
Jeg ser at både skolene, revisjonen og etaten tar frafallsproblemet på alvor. Men manglene må dekkes og kvaliteten på tilretteleggingen også evalueres. Jeg lurer på om Høyres skolebyråd er like urolig som SV over de manglene som er avdekket i revsjonen?

(Innlegg på bystyret 14.12.2011)

Det er ikke kun "antall barn" som må styre en skolebehovsplan!


Ordfører,
Byen vår vokser. Vi blir flere. Og det blir flere barn. Det er jeg glad for! Vi trenger flere skoler. Utfordringen er å ta vare på ungene våre og deres utdanning og danning på en god måte mens vi driver og blir større i et raskt tempo.
Skolebehovsplanen for 2012-2022 som vi vedta i dag prøver å imøtekomme denne utviklingen. Da er det mange hensyn å ta med blant annet nærhetsprinsippet, miljø, trafikksikkerhet, trygghet, kriminalitet, faglig hensyn, sosiale hensyn, hensyn til ansatte og ikke minst hensyn til skole som en sosial utjevningsarena for at våre ulike barn skal ha like muligheter nå og i fremtiden.
Blant disse hensynene opplever jeg at et hensyn har fått størst gjennomslag i planen og det er ”nærhetsprinsippet” – altså at yngste barn skal gå på skolen som er nærmest. SV mener at dette er et meget viktig hensyn - ja, så viktig at det bør veie tyngst når det kommer i konflikt med de andre hensynene. Derfor selv om vi mener at det er veldig mange gode argumenter for å bevare 1-10 skoler, har vi valgt ikke å være kategorisk mot omgjøring av disse der behovet for skoleplass for de yngste måtte dekkes først.
Flere videregående skoler foreslås gjort om til grunnskole. Noen fra barne- og ungdomsskole til ren barneskole. Alle de store endringene begrunnes nesten kun med befolkningsvekst og økt behov for nærskoler for de aller yngste. Vi mener som sagt at dette er et viktig prinsipp, men kan ikke være det eneste hensynet. Vi hadde håpet at byrådet hadde bedre begrunnelse når det gjelder å velge den ene skolemodellen fremfor den andre. At man ikke helt vet om det er bedre med 1-10 skole med mindre antall paralleller enn en ren 8-10 skole med flere paralleller for eksempel. ”Erfaringsmessig” mene man at det er bedre med rene ungdomsskoler, sier byråden. Men politiet sier noe annet: deres erfaring er at de rene ungdomsskolene langt oftere trenger politiets bistand enn hva som er tilfelle for 1-10 skoler. Det pekes også på at en 1-10 skolestruktur gir god mulighet til å følge den enkelte elev, og spesielt elever som har problemer med relasjoner, både faglig og sosialt. Jeg mener at dette som i neste omgang er et godt forbyggende arbeid for å hindre frafall i videregående skole.
Vi er i det hele tatt bekymret over at det eksperimenteres med Oslos skolestruktur uten å ha nok kunnskap om hvilken modell fungerer best og hvilken modell som fungerer dårligst. Vi vil ikke derfor at det skal bygges flere 8-13 skoler før en evaluering av hvordan det går med Oslos eneste to 8-13 skoler, Bjørnholt og Fyrstikkalleen.
SV foreslår derfor at byrådet fremmer en sak om skolemodeller, 1-7 skole, 8-10 skole, 1-10 skole, 11-13 skole og 8-13 skole, vurdert ut fra faglige, sosiale, miljømessige og økonomiske kriterier.
Så til tre korte punkter om prosessen:
For det første ser vi at saken har vekket et stort engasjement i befolkningen. Høringssvarene til planen er på hele 376 sider. Men dessverre mangler dette pdf-dokumentet innholdsfortegnelse og er uten søkemulighet, noe som gjør det krevende for oss folkevalgte, eller andre interesserte, å lese og finne frem i – for eksempel for å kunne raskt danne seg en oversikt over tilbakemeldingene som angår en bestemt skole eller et bestemt område.
For det andre synes vi at det er synd at mange konstruktive forslag og alternativer i høringssvarene til skolebehovsplanen ikke ligger an til å få gjennomslag fordi de ikke harmoniserer med resten av planen når det gjelder behov og kapasitet. Vi mener derfor at Utdanningsetaten i større grad burde vært i dialog med den enkelte berørte skole i forkant av at høringsforslaget ble utarbeidet.
Til slutt, synes vi at det er uheldig at et dokument som har så store konsekvenser for utdanningssektoren i Oslo er på høring i så kort tid at flere av bydelene ikke hadde tid til å behandle den i de folkevalgte organene. Dette er et demokratisk problem. Vi mener også at det er beklagelig at dokumentet kommer ut til høring rett før skoleferien, i det som stort sett er en svært hektisk periode på skolene. Vi forventer at bydelene ved neste rullering trekkes mer aktivt inn i det forberedende planleggingsarbeidet.
Helt til slutt ber vi om støtte for vårt forslag om at man skal være klar med en rask utbygging av Hasle skole, og at det opprettes midlertidige lokaler på Hasle skole for å sikre elevene plass på nærmiljøskolen.

(Fra talen min på Oslo bytstyremøte 14.12.2011)

Hurra for nytt, folkelig Deichmansk i Bjørvika!


Det er gledelig at Oslo bystyre samles om å bygge et nytt og flott bibliotek i Bjørvika. I dag er Deichmansk bibliotek virkelig et sted for folket! Man går dit for å lese tidsskrifter, låne bøker skrevet i flere språk, låne musikk og film, og ikke minst kose seg med en kopp kaffe og et godt rundstykke for en billig penge på kantinen i den øverste etasjen.
Jeg liker den folkelige stilen til Deichmansk som åpn er armene til vanlig folk. Til folk som ikke har råd til å kjøpe dyre bøker eller til å surfe på internet med egen pc eller bredbånd.
Modernitet må ikke blandes med eksklusivitet! Det nye, moderne biblioteket i Bjørnvika må fortsette å ha en folkelig stil. Moderniteten må ikke føre til avstand for vanlig folk. Og de folkelige rundstykkene på kantinen til det nye biblioteket ikke må være i nærheten så dyr som de dessverre gjør i det nye Opera!
SV er glad for et moderne og fortsatt folkelig bibliotek i Bjørnvika.

(Innlegg på bystyremøtet 14.12.2011)

Trøbbel eller muligheter med Facebook hos unge?


Jeg leser i avisen at Mandal kommune legger ned forbud mot «venne»-kontakt mellom lærere og elever på barneskolene. Jeg mener at lærere er fornuftige mennesker som bør forstå at de IKKE skal være Facebook-venner med elevene sine på sin egen private side. Dessuten er det 13-års grense for å være på Facebook. Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo, sier at til tross for det, i mange land er så mange som halvparten av 9-12- åringene som er på sosiale medier, og det er et klart bevis på at aldersgrensene ikke fungerer.
Forbud kan ikke være veien å gå når vi opplever misbruk eller feilbruk av de nye digitale mediene. I stedet må vi satse tungt på å lære opp barn og unge til en trygg, ansvarsfull og fornuftig bruk av den nye teknologien. Kunnskapsministeren gir en viktig misjon, en viktig oppgave til skolen på dette. Jeg mener som henne at ”skolen skal gi oss digital dømmekraft”.
Vi mener at tiden er helt klart kommet. Barn og unge bruker sosiale medier og det er viktig å være der de er. Men det er også kjempeviktig å være klar over at de som ikke har samme tilgang faller stadig lengre bak pga nettopp dette. Derfor er det også nødvendig å sørge for at de sosiale ulikehetene ikke blir ennå større. Vi tror at det derfor er viktig å sørge for at det er tilgang gjennom skoler og biblioteker.
Ja, 70 prosent av all kommunikasjon blant ungdom skjer digitalt, og alt setter digitale spor. Mange med onde hensikter bruker også nettet – og per i dag finnes det 512 falske Alexander Rybak-profiler på Facebook. Men det finnes mange kreative muligheter for å bruke Facebook i forbindelse med undervisningen og vi i SV er opptatt av å også se muligheter med bruk av sosiale medier – ikke bare problemer.

(Innlegg på bystyremøtet 14.12.2011)

onsdag 7. desember 2011

Barn er ingen identiske flasker i en brusproduksjonsfabrikk!

Det borgerlige flertallet kutter for det første veldig mye i skolebudsjettet, og samtidig går i mot vårt forslag om en omlegging av finansieringssystemet for grunnskole. Men vi vil ikke gi oss. Vi skal fortsette å mase på Byrådet for en ny modell som ikke teller antall elevhoder jevnt over som om de skulle være identiske flasker i en brusproduksjonsfabrikk!
Vi vil ha en ny modell som legger større vekt på sosioøkonomiske forhold fordi barn med mindre ressurssterke familier trenger mer fra skolen. En ny modell må også ha et eget kriterium for lærerlønn fordi både alder og utdanningsnivå er viktige faktorer i lønnssystemet. Nå er det mer lønnsomt for skolene med ”billige lærere”. Vi ser at eldre høytutdannede lærere har problemer med å bytte arbeidssted og få jobb. Dette er i strid med kommunens uttalte målsetning om å verdsette eldre arbeidstakere.
Høyre snakker varmt om tilpasset undervisning. Jeg lurer på hvordan man kan være for tilpasset opplæring, men mot tilpasset ressursfordelingssystem!

(Replikk mot Høyre i budsjetdebatten i bystyret)

Anbud på omsorgstjenester

Omsorg dreier seg først og fremst om forutsigbarhet og stabilitet. Ethvert skifte i bemanning eller driftsfilosofi kan gi brudd i en helt nødvendig behandlingskontinuitet, og sette en god progresjon mange år tilbake i tid.
På tross av Oslo kommunens dyrekjøpte erfaring med Adecco-ligaen fortsetter Byrådet som om intet har skjedd. Barnevernsbarn, funksjonshemmede og eldre skal ut på anbud, uansett. Selv der KOFA – det statlige klageorgan- sier dette ikke er nødvendig. Mange enkelttilfeller vi hører om viser at kortsiktig økonomisk gevinst er det viktigste. Senest i går hørte jeg om en 15-årig anbudsutsatt jente, tung psykisk hjelpetrengende, og med selvmordsforsøk nesten hver uke. Faren forteller om en bydel som sier at om det er konflikt mellom anbudslovgivningen og helselovgivningens krav til forsvarlig helsehjelp, ja da velger bydelen anbud. Foreldrene nektes innsyn i, og medvirkning om hjelpetilbudet – slik loven krever, og må gå til Fylkesmannen, Namsretten, Helse- og sosialombudet og engasjere advokat for at bydelen skal gi jenta forsvarlig helsehjelp.
Det er ikke akseptabelt at sterkt hjelpetrengende skal måtte tvangsflyttes fra et hjelpetilbud som fungerer fordi Byrådet og bydelen rir et prinsipp om anbudsutsetting av enkeltpersoner.

(Fra SVs replikk til Venstre i budsjettdebatten.)

tirsdag 6. desember 2011

Barn på flukt – et tak trengs for hvor lenge de må leve uten opphold!

”Justis- og politidepartementet inviterer alle til å bidra til arbeidet med den nye meldingen til Stortinget om barn på flukt, som regjeringen legger frem før sommeren 2011. Det kan du gjøre ved å skrive kommentarer under de forskjellige temaene på denne nettsiden.” står det fortsatt på departementets hjemmeside.

Man har kunnet gi tilbakemeldinger knyttet til tema:
•barn som forsvinner fra asylmottak
•asylsøkerbarn som har vært lenge i Norge
•hvordan barn lever på asylmottak
•spørsmål knyttet til enslige mindreårige asylsøkeres situasjon
•uttransportering av barn og barnefamilier

Selv om tittelen ”Asylsøkerbarn som har vært lenge i Norge” er nokså empatisk, er ikke innledningen spesielt positiv. Den har en nokså anklagende tone overfor familier som ”(…) har fått avslag på sine asylsøknader fordi det ikke foreligger grunnlag for opphold i Norge. Familien har videre av ulike grunner ikke overholdt sin plikt til å reise ut av Norge innen den fastsatte fristen og familien oppholder seg dermed ulovlig i Norge.” Eller ”(…) ofte er den lange oppholdstiden et resultat av at foreldrene ikke har akseptert et endelig avslag, og nektet å samarbeide om retur til hjemlandet.”

Departementets føringer fortsetter med ”Mange har tatt til orde for at det bør settes en absolutt grense for hvor lenge barn kan oppholde seg i Norge, før barnet bør innvilges oppholdstillatelse. En slik regel vil imidlertid kunne innebære at barnefamilier setter sine liv på vent, og vil vanskeliggjøre returarbeidet.”

SV foreslår en grense for hvor lenge barn kan være i Norge uten lovlig opphold. Barn må innvilges opphold på selvstendig grunnlag ut fra en barnefaglig vurdering om tilknytning til Norge. Det virker også som folk på sine innspill, ikke bryr seg særlig om de ”ansvarsløse” foreldrene eller de andre bekymringene når man ser på kommentarene til departementet. Mange av de 71 kommentarene ber helt spesifikt om en ting: ” Alle barn som har vært i Norge lenger enn 3 år må få oppholdstillatelse.”
På vegne av støttegruppa for asylbarna på Rjukan, skriver også Sanja Pasovic fra Tinn SV: ”Asylbarn som har vært lenge i landet blir fratatt en trygg og forutsigbar barndom, som vi vet er grunnleggende viktig for å få et godt liv også som voksne. Det er selve grunnmuren i livet. Vi vet alle hvor viktig en grunnmur er…”

Stortingsmeldingen er fortsatt ikke kommet, men forventes å komme snart. Bedre sent enn aldri; nå er det på tide med å rope det høyt: Gi asylbarna som har vært i Norge tre år og mer, oppholdstillatelse i julegave!

fredag 2. desember 2011

SV og integrering

SVs etnisk likestillingsutvalg sitt seminar i dag gikk veldig bra! 40 deltagere møtte op på Stortinget. Audun Lysbakken, Karin Andersen, Aksel Hatland, Knut Kjelstadli og Heikki Holmås innledet. Som leder av utvalget fikk jeg den hyggelige jobben og styrte ordet.

Det kom frem blant annet at:
1. Vi vil ha et inkluderende samfunn hvor alle innbyggere har like muligheter til å delta og bidra med sine ressurser.
2. Vi vil ha et samfunn som har rom for mangfold
3. Vi vil ha et rettferdig samfunn uten sosiale forskjeller
4. Vi vil gi midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere
og mye mye mer...

Vi var så super effektive at i tillegg til de gode innledningene, rakk vi å jobbe i tre grupper med tema: arbeid, utdanning og deltakelse. Vi diskuterte det som er viktigst for SV å få til / å ha med i stortingsmeldingen om integrering til våren. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å sette vårt "frihetlige, liberale og sosialistiske" preg på den!

torsdag 1. desember 2011

Munch-skatt

Var på "Munch-besøk" på Munch museet.
Hvilken stor skatt!
Hele 25 000 verk!
130 av disse utstilles nå ved Centre Pompidou i Paris og utstillingen skaper publikumsrekorder!
Her hjemme gjør museet så godt de kan og enda litt til for å godt ta vare på verkene i et gammelt museum!
Vi må få denne skatten inn i et stort, nytt og flott museum på Tøyen slik at vi kan ta vare på den på en bedre måte, slik at vi kan vise flere av hans verk og til et større publikum. Vi må begynne nå - så fort som bare mulig!