Ungdom er forskjellig. De aller fleste 16-åringer begynner i videregående skole, trives på skolen og fullfører. Men ikke alle. Livet tar sine krumspring. Det er ikke alltid lett å få skolen og livet til å henge sammen.
Vi må fornye skolen slik at den blir mer variert, mer praktisk og bedre tilpasset det mangfoldet av elever vi har i skolen. Slik må vi møte frafallsproblematikken. Vi må lykkes bedre i å skape lærelyst hos ungdomsskoleelevene. SV tror nøkkelordet her er mestring.
Det er tverrpolitisk enighet om at dette er en veldig viktig sak. Vårt mål må være få alle til å fullføre en utdanning slik at de får et papir som viser at de har en formell kompetanse – enten det er fagbrev, vitnemål som åpner for videre studier eller kompetansebevis/grunnkompetanse. Det er et viktig mål for den enkelte ungdom, men også for arbeidslivet: På mange områder står vi i fare for å mangle fagfolk om vi ikke får flere ut av skole og læreplass med fagbrev.
Det er flere tiltak vi SV mener må gjennomføres for å oppnå dette målet med unntak av bl.a. et tiltak som byrådet nevner i budsjettkommentaren som jeg ikke kan være helt enig i, nemlig at alle elever skal kvalifiseres for overgangen til et nytt trinn gjennom egne overgangsprøver. En annen ting som vi ikke er enige helt enige om, er antall lærlingplasser som kommunen forplikter seg til. I dag er det 130 elever. Innen 2015 skal det være 355 per år hører vi byråden love. Men dette synes vi er ikke nok og må være høyere.
Men ellers har både kunnskapsdepartementet og utdanningsetaten en rekke gode tiltak for å redusere frafallet. Men kommunerevisjonens rapport viser dessverre at det er mye igjen mellom det som står på planene og det som virkelig skjer i yrkesfaglig utdanning.
Kommunerevisjonen viser mangler på skolenes planarbeid, deres oversikt over elevenes tidligere fravær og fraværsoppfølgingen. Den viser at på den ene skolen hadde man blant annet ikke spesifisert ved hvor mye fravær foresatte burde kontaktes, og når rådgiver og ledelsen burde kobles inn. Ledelsen i den ene skolen ikke i tilstrekkelig grad hadde påsett at oppfølgingen av elever i risikosonen for frafall var tilfredsstillende.
Ett av de vurderingspunktene til revisjonen var å se om undervisningen var tilrettelagt for elever i risikosonen. Revisjonen sier ”ja, skolene hadde sørget for faglig tilrettelegging av elever i risikosonen for frafall,” men den hadde ikke foretatt en vurdering av innholdet og kvaliteten i tilretteleggingen. Dette mener vi er en mangel ved revisjonen.
En av skolene som er revidert sier i sin tilbakemelding at de ikke vil være aleneansvarlig for å skaffe lærlingplasser til elevene og de vil ikke være i en konkurransesituasjon med andre skoler. Dette har jeg forståelse og respekt for. Denne skolen mener videre at undervisningsetaten bør ta et koordineringsansvar både mht fagene men også mot arbeids- og næringslivet. Dette er også noe vi er enige i.
Jeg ønsker også at en av skolenes råd om heller å bruke ordet ”fullføring” enn ”frafall” etterfølges. Jeg er overbevisst om at problemet handler om elevenes motivasjon og et positivt lada ord øker motivasjonen.
Jeg ser at både skolene, revisjonen og etaten tar frafallsproblemet på alvor. Men manglene må dekkes og kvaliteten på tilretteleggingen også evalueres. Jeg lurer på om Høyres skolebyråd er like urolig som SV over de manglene som er avdekket i revsjonen?
(Innlegg på bystyret 14.12.2011)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar