torsdag 26. mars 2015

"Bokhandleren i Oslo" må leve

"Bokhandleren i Oslo", Tronsmo Bokhandel er ikke "bare" en bokhandel, men en viktig kulturinstitusjon for byen vår. Det er byrådets ansvar å ta vare på våre kulturelle monumenter. jeg har vært i dialog med ledelsen i Tronsmo Bokhandel og vil bidra til en løsning for Tronsmo.


Dagsavisen - Protesterer mot utkastelse




Snikinnføring av obligatorisk språkkartlegging i Oslo-barnehagene

"Det er slående hvordan byrådet nå fremstiller språk-kartleggingen i Oslo-barnehagene som "tilbud" når vedtaket med FrP tydelig sier at kartleggingen skal være "obligatorisk"," skriver min partikollega Ivar Johansen. Det er jeg helt enig i. Man kan lese det selv i byrådets notat til bystyret.

Dette fulgte jeg opp som skriftlig spørsmål i bystyret i går.

Spørsmålsstiller: Gülay Kutal (SV)
Til: Byråd Anniken Hauglie
Utvalg: KOUK
Tittel: Språkkartlegging av barn - oppfølgingsspørsmål
Vedrørende:
  • Bystyrevedtaket fra 5. mars lyder: "Komiteen mener at alle barn skal observeres av en pedagog, men at det kun er barna pedagogene mener trenger språkstøtte som skal kartlegges ved hjelp av et egnet verktøy".

    Byråden nå skriver i sitt brev til bydelene at "Bydelene skal sørge for at foresatte til alle barn i bydelen får tilbud om dokumentasjon av barnets språkutvikling ved 3-års alder" og "ber bydelene til å oppfordre og motivere de ikke-kommunale barnehagene til også å tilby alle foresatte til 3-åringer dokumentasjon av barnets språkutvikling"

    SV mener derfor at praksisen kan være i strid med bystyrevedtaket. Hva er grunnen til at byrådet har endret kartleggingens målgruppe fra "kun barna pedagogene mener trenger språkstøtte som skal kartlegges" i bystyrevedtaket til "alle barn" i gjennomføringen av vedtaket?

  • I brevet som er sendt til bydelene omtaler man målgruppen som "alle barn" i kommunale barnehager, mens "alle foresatte til 3-åringer" i private? Hva er grunnen til at man definerer ulike målgrupper, hhv. barn og foresatte, som mottakere av "tilbudet" hos kommunale og private barnehager?

  • I brevet til bydelene står det i tillegg at "Det skal også dokumenteres i skjemaet dersom foresatte ikke ønsker dokumentasjon av barnets språk."

    FrP samt byrådspartiene Høyre, Venstre og KrF har utgjort flertallet i vedtaket av flere verbaler i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2015 i bystyrets møte den 11. desember 2014. Et av vedtakene, etter verbalforslag 103 i tilleggsdokumentet som ble delt ut i møtet (vedlagt), er som følger: ”Bystyret ber regjeringen vurdere bortfall av økonomiske stønader som sanksjonsmidler i tilfeller der foreldre motarbeider at deres barn lærer norsk.”

    Dersom regjeringen bestemmer ovenfornevnte sanksjonsmidler, vil et eventuelt nei på kartleggingstilbudet telle som en motarbeidelse og dermed begrunnelse for bortfall av økonomiske stønader?

onsdag 25. mars 2015

Vedtar en kraftig styrking av skolehelsetjenesten


Bystyret ga i vinter dette pålegget til byrådet: "Bystyret ber byrådet legge frem en byrådssak med forslag til bemanningsnorm for skolehelsetjenesten i Oslo i grunnskolen og videregående skole"

Byrådet vil slett ikke ha noen slik bemanningsnorm. Men det er bystyret som skal bestemme, og jeg er veldig glad for at bystyreflertallet går for å innføre en bemanningsnorm for skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole i Oslo etter anbefalingene fra helsedirektoratet og dermed fortear en kraftig styrking av skolehelsetjenesten.


Her er nyheten i OsloBy med min kommentar til slutt: Link til nyhet i OsloBy

Oslo elever har gjennomsnittlig 4 sekunder med helsesøster. Men hun må være der hele tiden. Når en elev møter veggen på onsdag, må han være der. Skolepsykolog bør være påbudt på alle skoler. Det tar utrolig lang tid å få psykologhjelp. Det må være lav terskel for å komme inn til helsesøster eller psykolog. Helsesøster kan være samtaleterapeut, men aldri en psykolog. Det at det ikke synes, betyr ikke det at man ikke har problemer.

Jeg er derfor glad for at sammen med Arbeiderpartiet, Rødt, MDG og FrP leverer vi dette allerede i dag som skal sikre den minimumsnormen som helsedirektoratet anbefaler. Det vil bety en økning i tilgjengelighet på helsesøstere, fysioterapeuter og skolepsykolog for de fleste elever i Osloskolen.


Her er sakspapirene: Link til sakspapirer i bystyret

Her er Terje Bjøros kommentar i avisen: Link til Terjes avisinnlegg

lørdag 14. mars 2015

Ungdommer med minoritetsbakgrunn studerer mest. Det må vi lære av


Ungdommer med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i frafallsstatistikken på skolen. MEN På den andre siden er ungdommer med minoritetsbakgrunn overrepresentert i høyere utdanning. Hvordan er det mulig? Hva forteller det oss? Skal vi føle synd på minoritetsungdommer og underestimere dem fordi de er mindre flinke til å gjennomføre utdanningen sin? Eller skal vi være stolte over at de tar høyere utdanning i større grad enn befolkningen i alt?

Vi som kunnskapsparti skal alltid basere våre standpunkt på fakta i integreringspolitikk – ikke fordommer og følelser. Det er ofte strukturer, økonomiske forutsetninger, lav utdanning og andre sosioøkonomiske årsaker som er problemet.

Minoritetsungdommer faller fra i større grad ikke på grunn av deres religion eller kultur, men fordi utdanningssystemet vårt klarer ikke å utjevne sosiale forskjeller mellom elever. Årsaken til at flere innvandrere dropper ut av videregående skole, skyldes nok i stor grad at foreldrene til ikke-vestlige innvandrere gjennomsnittlig har lavere utdanningsnivå og inntekt enn de norske.

Det som derimot ser ut til å spille en rolle, er når man flyttet til Norge. I Asker, Kristiansand og Trondheim er andelen som fullfører videregående blant innvandrerne 20 prosent lavere enn for kommunen under ett, mens for eksempel i Lørenskog, er det kun 6. Dette er nok langt på vei resultat av at Lørenskog har mange innvandrere med lang botid, de er veletablerte og deres barn vil trolig ha muligheter i norsk skole som ikke ligger for langt unna de mulighetene som andre ungdommer i Norge har.

Språkkunnskaper henger også sammen med botid i Norge. Jo mer norsk eleven behersker, jo større sjanser får han eller henne til å lykkes på skolen.
Det er trolig enda flere grunner til høyere frafall blant elever med minoritetsbakgrunn. MEN dersom norskfødte med innvandrerforeldre studerer mest, som statistikkene viser, klarer de også å fullføre utdanningen sin i videregående skole. Vi må derfor stole på våre innvandrere, vi må stole på våre ungdommer med innvandrerforeldre. Vi må derfor fokusere på konkrete tiltak for å forebygge frafall enn å spekulere på abstrakte årsaker som ”kulturer” eller ”miljøer”.

De mest konkrete tiltakene vil være å intensivere norsk opplæring for nyankomne, skaffe lærlingplasser til alle elever, forhindre diskriminering på vei til lærlingplasser og arbeid, bygge opp selvtillit hos elever med svakere utgangspunkt og jobbe for et skolesystem som frikobler elevenes prestasjoner fra deres foreldres utdanning og sosioøkonomiske bakgrunn.



Vi må ha en slutt på test- og rangeringskulturen i skolen

I dag etter snart to tiår med borgerlig styre er Oslo blitt en klassedelt by. Og Osloskolen er også delt!

Den delte skolen henger sammen med såkalt fritt skolevalg og stykkprisfinansiering. Det er ikke noe fritt skolevalg i Oslo. Det er bare de som har gode karakterer, som kan velge fritt. De som kan velge fritt, velger de populære skolene. Da får disse skolene flere elever.  Når de får flere elever, får de mer penger. Dette blir en ond sirkel for mange av Oslos skoler og forskjellene mellom skoler øker. Dette må vi ha en slutt på, dette må hele landet passe seg for.

Vi må ha en slutt på test- og rangeringskulturen. Vi må ha en skole som ikke er basert på konkurranse men vilje til læring. Det er ikke mer testing som bidrar til mer læring. Det er flere lærere inn i skolen som hjelper. Flere lærere som ser hver enkel elev og som kan utvikle elevene etter deres egne forutsetninger og interesser som hjelper.

I dag kun 54% av yrkesfaglige elever fullfører utdanningen sin i Oslo. Det betyr at annen hver yrkesfaglig elev faller fra skolen, rett og slett. Vi snakker om over 2 tusen elever hvert år bare i Oslo som forsvinner fra samfunnets radar.  Dette kan vi ikke leve med. En stadig mindre andel av Oslo-elevene velger yrkesfaglige utdanningsprogram. Den har falt fra 34 til 30% prosent i løpet av siste tre år.

Vi må fornye skolen slik at den blir mer variert, mer praktisk og bedre tilpasset det mangfoldet av elever vi har i skolen. Slik må vi møte frafallsproblematikken. Vi må lykkes bedre i å skape lærelyst og mestringsfølelse hos ungdomsskoleelevene. Vi må fokusere på forebyggende tiltak for å forhindre tusenvis av elever falle fra skolen hvert eneste år.· Vi må kjempe for lovfestet lærlingplass; det er skammelig at vi nedprioriterer en sikker fremtid for de som velger yrkesfag.

Det må være slutt på den konkurransepregede Høyre-skolen. Vi skal ha en sterk fellesskole. ved å gjøre den helhetlig. I en helhetlig skoledag skal vi ha frukt og grønt til alle elever i skolen, vi skal ha mer kultur til alle elever i skolen, vi skal ha mer fysisk aktivitet til alle elever i skolen og elevene skal få gjøre alle sine lekser i skolen. Fordi kamerater barn og unge kan ikke være begrenset av sine foreldres muligheter.

Fordi for SV handler det fortsatt om ulike elever, like muligheter.



onsdag 4. mars 2015

Ny flott Hasle-skole og skolene i byen vår må dimensjoneres riktig

SV har kjempet for ny skole på Hasle i mange år. Til høsten står Teglverket skole på Hasle endelig klar, og det er vi glad for.

Det er uklart hva slags kapasitetsbehov vi har for skoleplasser i Sentrum Øst generelt og for Hasle, Teglverket og Ensjøs skoleinntaksområdet spesielt. Vi blir gang på gang vitne til at man satser på mindre antall plasser enn tilstrekkelig på grunn av kostnadseffektivitet, men i realiteten vokser befolkningen mye fortere enn antatt. Det viser gang på gang at det er lurt å være så sikker med elevtallprognosene som mulig. Tallene må kvalitetssikres så godt som mulig. Da sparer kommunen penger og tid på skoleprosjekt, og elever og foreldre får større stabilitet og forutsigbarhet i forhold til hvilken skole de skal gå på.

Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved prognosene som ligger til grunn for dimensjoneringen av skolene i området.

Vi står overfor et viktig valg – viktig for dem det gjelder. Hvordan skal vi bygge Hasle skole videre når den først skal rehabiliteres?

Høyre, Venstre og KrF mener at Hasle skole må bli en B2 skole etter rehabilitering.  Hvis rehabiliteringen skal først begynne i 2017 slik byrådet foreslår, og hvis det da tar minimum  ett år å rehabilitere skolen, så er man inne i år 2018. Med hvilken stor sikkerhet kan man da si at skolen skal bygges som 2-parallel skole allerede i dag?

I sitt svar til spørsmål fra representantene Thorvik og Evensen, skriver byråd Hauglie at: ”Differansen mellom å bygge en to parallellers og en fire parallellers skole utgjør om lag 200 mill. kr. (P50). Dersom utbyggingen skjer i to trinn vil det beløpe seg merkostnader knyttet til opprigg og nedrigg på byggeplassen og administrasjonskostnader”

Da vil det være lurt å begynne med prognosekvalitetssikringsarbeidet nå, være mer trygg på elevtallsvekst i området og så bli i stand til å dimensjonere Hasle skole riktig allerede neste år. Altså at det er lurt at vi ser på behovet nå og bestemme neste år om Hasle skole skal bli en 4-parallell eller ikke – rett og slett for å spare penger og for å unngå midlertidige løsninger når det etter hvert viser seg at det ikke var nok elevplasser allikevel.

Endringen i inndeling av skoleinntaksgrenser for Hasle og Teglverket skoler vil bety at et etablert og velfungerende sosialt miljø rundt Hasle skole nå splittes. SV vil derfor sørge for at kommunen legger til rette for gode møteplasser for ulike fellesaktiviteter og samlinger.

Redusert kompensasjon for skolenes utleie av lokaler til frivillige organisasjoner fører til at skolene skvises økonomisk og velger å øke utleieprisen. SV mener at skolene være åpne og tilgjengelige for alle kulturelle og idrettsaktiviteter i nærmiljøet. Derfor vil vi at byrådet sikrer at både i Hasle- og Teglverket-skolene, har elever, deres foreldre, samt organisasjoner i nærmiljøet god tilgang til skolens lokaler utenom skoletid. 

Nei til midlertidige stillinger - Ja til midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere

Både kvinner og minoriteter, og særlig kvinner og minoriteter med kort utdanning, er overrepresenterte når det gjelder ufrivillig deltid, deltidsstilling over lang tid og midlertidige ansettelser.

I et arbeidsmarked med sosial dumping forsterkes problemene for de som ellers opplever diskriminering i arbeidslivet. De senere årene har stor arbeidsinnvandring ført til press på norske lønns- og arbeidsvilkår. Midlertidige ansettelser, innleid arbeidskraft og lavere organiseringsgrad truer tryggheten i det norske arbeidslivet. SV er mot midlertidighet og er for trygge arbeidsplasser.

Det er faktisk et eneste tilfelle hvor SV går får midlertidighet i arbeidslivet og det er når vi krever at asylsøkere skal få midlertidig arbeidstillatelse mens de venter på å få behandlet asylsøknaden.


NEI til høyresidens kutt i ny Deichmanske bibliotek sitt budsjett - under press fra FrP!


Bystyretalen min onsdag den 4.mars 2015

FrP har aldri ønsket et flott nytt bibliotek og har alltid vært opptatt av å bruke minst mulig offentlige kroner til kultur. De har presset byråden til å kutte 39 millioner.  

Derfor sitter vi her i dag og diskuterer kutt som aldri skulle ha vært foreslått!  

Utgangspunktet for problemstillinger vi tar opp i dag er ikke SV enig i. Vi vet alle sammen at dette var press fra FrP for at FrP skulle godta byrådets budsjettforslag for 2104. Byrådet må slutte å la seg presse av Frp.

Ordfører,
Rammene for prosjektet er allerede lagt gjennom flere års arbeid. Hvorfor skal vi ha et dårligere bibliotek enn det som var planlagt? Å kutte 39 millioner nå vil svekke bibliotekets funksjon. SV vil ha et nytt, moderne, funksjonelt og spennende bibliotek. Vi ønsker ikke å redusere ambisjonsnivået vår hovedstatens fremste kunnskapstårn.

Vi vil ikke kutt i areal og volum, fordi det vil få konsekvenser for mediekapasiteten. Vi vil ikke redusere muligheten til å ha publikumsaktivitet i biblioteket. Vi vil heller ikke ha noe kutt på stoler, bord, maskiner og annet til publikum. Vi vil ha en kinosal. Utrolig merkelig, ordfører, at byråden kan i det hele tatt finne på å foreslå å spare 5 millioner på å ikke ha kinosal. Mange av filialene har små kinosaler som er i flittig bruk. Hvordan kan det nye hovedbiblioteket ikke kan ha en?

Ordfører,
SV synes ikke man skal kutte 15 millioner på IKT. IKT er bade dagens, men aller mest morgendagens viktigste redskap for kunnskap. Vi kan ikke lage morgensdagens bibliotek uten å satse på morgendagens teknologi. Denne innsparingen vil sannsynligvis komme tilbake i form av økt kostnad om kort tid, uansett.
  
Ordfører,
Det er grenser for hvor mye av lokalet som kan leies ut før det går utover bibliotekets rolle og kjerneoppgaver. Bibliotek skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Dette står i motstrid til kommersialiseringsbehovet. Ytterligere kommersialisering vil gå på bekostning av bibliotekets egne arrangement og oppgaver.
                     
Ordfører,
Et folkebiblioteks funksjon skal ikke være å tjene penger! Bibliotek skal være gratis og skal være tilgjengelig for alle.

Ordfører,

Vi skal ikke kommersialisere ytterligere, og ikke være med på å redusere ambisjonsnivået for vår nye, flotte hovedbibliotek! SV går derfor mot de foreslåtte kuttene og ber byrådet om å ta ut de innarbeidede kuttene på 39 millioner og sikre at bygget gjennomføres som opprinnelig planlagt.