søndag 14. november 2010

SV for minoriteter

Intervju i NyTid Nr. 40, 2010


– Er du skuffet etter tirsdagens tap i nominasjonskampen om ordførervervet i Sosialistisk Venstreparti?

– Det at jeg ble foreslått i første omgang gir viktige signaler. Ikke minst forteller det at en som kom til byen i voksen alder kan elske byen like høyt som dem de som er født her. Vi har like stort eierskap til byen og er villige til å ta på oss store og krevende oppgaver. Vi har også vist at SV er et parti som er modent nok til å nominere en minoritetskandidat til ordførervervet.

– Men ikke modent nok til å velge en?

– Det kan være mange grunner til at jeg ikke ble valgt. For det første har jeg ingen erfaring med bystyrearbeid. For det andre kan det være at enkelte fryktet høyrepopulismen, og var bekymret for at en
ordfører fra minoritetsmiljøer kunne fremme dette. Det kan også være at noen tvilte på at jeg var erfaren nok til å takle ringrever som Carl I. Hagen. Det er dessuten et stort skritt for mange å velge en ordfører fra et minoritetsmiljø. Minoriteter utgjør bare en fjerdedel av Oslos befolkning.

– Hvilke ambisjoner har du nå?

– Jeg står på tredje plass på SVs liste til høsten og gleder meg til å jobbe for byen vår i bystyret. Jeg husker akkurat hva det var som sjarmerte meg ved Oslo da jeg kom for 26 år siden – grunnene til at jeg valgte å bli: solidaritet, likestilling og velferd. Oslo er i ferd med å miste dette etter 16 år med blått styre. Altfor mye styres av jakten på profitt, fremfor hensynet til mennesker og miljø. Altfor mange viktige tjenester er konkurranseutsatt. Jeg gleder meg til valgkamp og til å jobbe for Oslo.

– Har du blitt fristet av politiske toppverv etter kampen om ordførervervet?

– Det er en veldig god følelse å mobilisere mennesker: Å dele ambisjoner med andre, skape begeistring. Å være en del av noe som er større enn en selv, det har jeg fått smaken på.

– Er SV et greit parti å være minoritetspolitiker i?

– Ja, veldig bra. Jeg tror vi er det eneste partiet som har vedtekter som sikrer minoritetsrepresentasjon både sentralt og i lokalt. I Oslo SV er det bestemt at det skal være minst to medlemmer med minoritetsbakgrunn i fylkesstyret. Slike vedtektsbestemmelser er absolutt nødvendige fremdeles. Det kan være utfordrende nok å ta hensyn til kjønn, geografi, utdannelse og bakgrunn, men opp i det hele er det lett å glemme minoritetsrepresentasjoner.

– Var det smart av SV som parti å ha en kamp mellom to kandidater til ordfører i Oslo?

– Ja, det synes jeg bare vare positivt. Å kunne presentere flere og si til medlemsmassen: Velg! Talene vi holdt på nominasjonsmøtet var politiske, og vi fikk reist gode politiske poeng.

onsdag 10. november 2010

Nominasjonsmøtet er over og jeg står på tredje plass på bystyrelista

Selv om jeg ikke ble SVs ordførerkandidat, er jeg svært fornøyd allikevel:
  • For det første, har mitt ordførerkandidatur gitt et tydelig signal til folk i Oslo om at en som kom til byen i voksen alder kan elske byen like høyt som dem som er født her, kan ha like stort eierskap til byen og være villig til å ta på seg store og krevende oppgaver for byen.
  • For det andre, har vi vist at SV er et inkluderende parti som gir alle sine medlemmer, også dem med minoritetsbakgrunn, mulighet til å komme helt til topps.
  • Og til slutt, står jeg jo på tredje plassen på SVs bystyreliste. Det er slett ikke verst :-)
Tusen takk til alle de engasjerte, fantastiske menneskene som har støttet mitt ordførerkandidatur. Takk til hele SVs nominasjonsmøte for å ha valgt meg på tredje plassen på bystyrelista. Nå gleder jeg meg til å bruke mitt, vårt engasjement til å bringe SV til topps i valget til høsten!


     


Og her er valgtalen min.

Kamerater!

Oslo er min by. Jeg er født og oppvokst i Istanbul, men jeg har tatt høyere utdanning og jobbet i Oslo i 26 år. Jeg har jobbet som renholder, som lærer og IT-sjef i denne byen. Og jeg vil fortsette å bo i Oslo; det er Oslo som er min by og som har vært det i mitt voksne liv.

Den Oslo jeg kom til var ikke den samme som den er i dag, og den skal ikke være den samme når mitt barn blir like gammel som jeg er nå. Men en ting er sikkert: jeg skal gjøre alt for at mitt barn sammen med alle andre barn skal leve i en Oslo som for 26 år siden sjarmerte meg med sin solidaritet og velferd, og fikk meg til å bli.

Men verden går ikke helt i den retning jeg ønsker. Finanskrisen truer arbeidsplassene. Miljøproblemene blir alvorligere for hver dag. Høyrepopulismen er i fremmarsj i Europa. Vårt søsterparti Venster i Sverige taper stemmer. I Norge derimot, takket være den rød-grønne regjeringen med SVs store bidrag, har vi klart å stoppe privatiseringsbølgen. I Norge har vi fortsatt den laveste arbeidsløsheten i Europa, takket være Kristins krisepakker i fjor og en sterk satsing på offentlig sektor og velferd.

Men i Oslo har vi hatt hele 16 år med høyrestyre! Det har satt sitt preg på byen. Velferdstilbudene er blitt dårligere; viktige tjenester konkurranseutsettes; byen vokser, men i en tilfeldig retning. New public management, profittjakt i offentlige tjenester har gitt folk en avmaktsfølelse, politikerforakt og mindre lyst til å kjempe for en bedre by. ”Hvilken rolle spiller det?”, tenker folk og mange lar vær å stemme.

Vi i Oslo SV har landets beste politikk for Oslo. Vårt program favner bredt, fra å åpne nye bydeler for folk flest i form av rimelige leiligheter i Bjørvika og på Filipstad, til at den offentlige skolen skal styrkes med både kvalitet og flere lærere per elev. Vi vil gjennomføre vår politikk i nært samarbeid med fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kvinnebevegelsen og den antirasistiske bevegelse. Vi vil alltid sette mennesker og miljø foran profitt.

Oslo har et alvorlig problem i dag, og det er de store levekårforskjellene mellom folk. Oslos øst- og vestkant skilles i økende grad. Det blir større avstand mellom ”etnisk norske” og ”innvandrere”. Bysamfunn med store sosiale forskjeller har ofte høy kriminalitet og innbyggere i frykt.

Kamerater. Skillelinjene i vår by går ikke langs etnisitet, ikke etter hvor man kommer fra. Det er klasseforskjellene som er problemet. Derfor vil vi bekjempe klasseforskjellene blant folk.

Jeg vil at SV vinner valget til høsten og får kastet byrådet som selger byen bit for bit. Det er mitt hovedmål. Jeg stiller meg til rådighet for partiet og jeg vil gjerne gå inn i valgkampen som SVs ordførerkandidat. Den største fordelen en ordfører har må være å treffe mange engasjerte mennesker og mennesker som vil hverandre vel. Det er jeg i stand til å gjøre med innlevelse og glede.

Over hver fjerde person i Oslo er innvandrer. Det er både rettferdig og nødvendig for likestillingen at en av seks ordførerkandidater har minoritetsbakgrunn. Hvis noen mener at det er for tidlig for Oslo å ha en minoritetskvinne som ordfører, kan man spørre når den dagen skal komme? Neste uke? Om 30 år? Aldri? Eller er tid for rettferdighet og likestilling alltid akkurat nå?

SV har lært meg mye om hvordan politikk utformes og gjennomføres på norsk. SV har tatt i mot mitt politiske engasjement og valgt meg som leder av partiets etniske likestillingsutvalg og som medlem av sentralstyret. Oslo SV tok meg inn i fylkesstyret. Og nå, står flere lokallag og et stort mindretall i nominasjonskomiteen bak mitt ordførerkandidatur.

Jeg står foran dere, som et levende bevis på at SV er for ulike mennesker og like muligheter. Velger Oslo SV meg som ordførerkandidat, kan partiet vise at det er mulig for alle å delta fullt ut. Og hvis, nei, når vi vinner valget, da vet jeg at dette ikke er min, men deres seier. Ja, deres seier.

Takk for oppmerksomheten.

torsdag 4. november 2010

Utrop skriver: Oslo kan få flerkulturell ordfører

Gülay Kutal kan bli valgt som ordførerkandidat fra SV. Men forsker tror ikke at Oslo er klar for en ordfører med flerkulturell bakgrunn.

Les her: http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/19296