onsdag 10. november 2010

Nominasjonsmøtet er over og jeg står på tredje plass på bystyrelista

Selv om jeg ikke ble SVs ordførerkandidat, er jeg svært fornøyd allikevel:
  • For det første, har mitt ordførerkandidatur gitt et tydelig signal til folk i Oslo om at en som kom til byen i voksen alder kan elske byen like høyt som dem som er født her, kan ha like stort eierskap til byen og være villig til å ta på seg store og krevende oppgaver for byen.
  • For det andre, har vi vist at SV er et inkluderende parti som gir alle sine medlemmer, også dem med minoritetsbakgrunn, mulighet til å komme helt til topps.
  • Og til slutt, står jeg jo på tredje plassen på SVs bystyreliste. Det er slett ikke verst :-)
Tusen takk til alle de engasjerte, fantastiske menneskene som har støttet mitt ordførerkandidatur. Takk til hele SVs nominasjonsmøte for å ha valgt meg på tredje plassen på bystyrelista. Nå gleder jeg meg til å bruke mitt, vårt engasjement til å bringe SV til topps i valget til høsten!


     


Og her er valgtalen min.

Kamerater!

Oslo er min by. Jeg er født og oppvokst i Istanbul, men jeg har tatt høyere utdanning og jobbet i Oslo i 26 år. Jeg har jobbet som renholder, som lærer og IT-sjef i denne byen. Og jeg vil fortsette å bo i Oslo; det er Oslo som er min by og som har vært det i mitt voksne liv.

Den Oslo jeg kom til var ikke den samme som den er i dag, og den skal ikke være den samme når mitt barn blir like gammel som jeg er nå. Men en ting er sikkert: jeg skal gjøre alt for at mitt barn sammen med alle andre barn skal leve i en Oslo som for 26 år siden sjarmerte meg med sin solidaritet og velferd, og fikk meg til å bli.

Men verden går ikke helt i den retning jeg ønsker. Finanskrisen truer arbeidsplassene. Miljøproblemene blir alvorligere for hver dag. Høyrepopulismen er i fremmarsj i Europa. Vårt søsterparti Venster i Sverige taper stemmer. I Norge derimot, takket være den rød-grønne regjeringen med SVs store bidrag, har vi klart å stoppe privatiseringsbølgen. I Norge har vi fortsatt den laveste arbeidsløsheten i Europa, takket være Kristins krisepakker i fjor og en sterk satsing på offentlig sektor og velferd.

Men i Oslo har vi hatt hele 16 år med høyrestyre! Det har satt sitt preg på byen. Velferdstilbudene er blitt dårligere; viktige tjenester konkurranseutsettes; byen vokser, men i en tilfeldig retning. New public management, profittjakt i offentlige tjenester har gitt folk en avmaktsfølelse, politikerforakt og mindre lyst til å kjempe for en bedre by. ”Hvilken rolle spiller det?”, tenker folk og mange lar vær å stemme.

Vi i Oslo SV har landets beste politikk for Oslo. Vårt program favner bredt, fra å åpne nye bydeler for folk flest i form av rimelige leiligheter i Bjørvika og på Filipstad, til at den offentlige skolen skal styrkes med både kvalitet og flere lærere per elev. Vi vil gjennomføre vår politikk i nært samarbeid med fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kvinnebevegelsen og den antirasistiske bevegelse. Vi vil alltid sette mennesker og miljø foran profitt.

Oslo har et alvorlig problem i dag, og det er de store levekårforskjellene mellom folk. Oslos øst- og vestkant skilles i økende grad. Det blir større avstand mellom ”etnisk norske” og ”innvandrere”. Bysamfunn med store sosiale forskjeller har ofte høy kriminalitet og innbyggere i frykt.

Kamerater. Skillelinjene i vår by går ikke langs etnisitet, ikke etter hvor man kommer fra. Det er klasseforskjellene som er problemet. Derfor vil vi bekjempe klasseforskjellene blant folk.

Jeg vil at SV vinner valget til høsten og får kastet byrådet som selger byen bit for bit. Det er mitt hovedmål. Jeg stiller meg til rådighet for partiet og jeg vil gjerne gå inn i valgkampen som SVs ordførerkandidat. Den største fordelen en ordfører har må være å treffe mange engasjerte mennesker og mennesker som vil hverandre vel. Det er jeg i stand til å gjøre med innlevelse og glede.

Over hver fjerde person i Oslo er innvandrer. Det er både rettferdig og nødvendig for likestillingen at en av seks ordførerkandidater har minoritetsbakgrunn. Hvis noen mener at det er for tidlig for Oslo å ha en minoritetskvinne som ordfører, kan man spørre når den dagen skal komme? Neste uke? Om 30 år? Aldri? Eller er tid for rettferdighet og likestilling alltid akkurat nå?

SV har lært meg mye om hvordan politikk utformes og gjennomføres på norsk. SV har tatt i mot mitt politiske engasjement og valgt meg som leder av partiets etniske likestillingsutvalg og som medlem av sentralstyret. Oslo SV tok meg inn i fylkesstyret. Og nå, står flere lokallag og et stort mindretall i nominasjonskomiteen bak mitt ordførerkandidatur.

Jeg står foran dere, som et levende bevis på at SV er for ulike mennesker og like muligheter. Velger Oslo SV meg som ordførerkandidat, kan partiet vise at det er mulig for alle å delta fullt ut. Og hvis, nei, når vi vinner valget, da vet jeg at dette ikke er min, men deres seier. Ja, deres seier.

Takk for oppmerksomheten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar