torsdag 19. desember 2013

SV er mot konkurranseutsetting og privatisering av barnehager.

Byråden må snu. De syv barnehagene må fortsatt driftes av kommunen!



Byrådet kom med beskjed om barnehager som ble plukka for konkurranseutsetting forrige uke. Reaksjonene jeg har fått fra foreldre og barnehageansatte, forteller meg at både foreldre og barnehageansatte er svært bekymret. Foreldrene er bekymret for at gode barnehageansatte kommer til å slutte og kvaliteten til barnehagen reduseres.
Barnehageansatte føler seg usikre. De er ikke sikre på om de kan beholde jobbene sine da bemanningsnormen ikke gjelder i private barnehager. De er bekymret for dårligere arbeidsforhold og sin pensjon under en privat barnehagedrifter:  http://www.osloby.no/nyheter/Varsler-kamp-mot-privatisering-av-barnehager-7412709.html#.UrNuDI26nio

SV er mot konkurranseutsetting og privatisering av barnehager. Utvelgelsen av barnehagene er basert på driftskostnader. Og det er jo først og fremst de ansatte som koster penger. Ansatte er driftskostnadene! Disse skal ned; det er hele grunnlaget for konkurranseutsettingen. Det er penger dette handler om, ikke barns oppvekstforhold. Byrådet kaster om lag 400 barn og dobbelt så mange voksne (foreldre) samt over 100 ansatte ut i uvisse uten en eneste begrunnelse enn penger.  

Byråden må snu og droppe vedtaket om privatisering og konkurranseutsetting av kommunale barnehager. Eller utsette planene og kjøre en konsekvensanalyse før man tar skrittet videre. Det hadde vært en ok julegave til alle barn, foreldre og barnehageansatte det gjelder.

onsdag 18. desember 2013

Det må satses mer på Oslos skoler - Fortsatt ingen privatisering!


Oslos skolebehovsplan for neste 10 år


Nok en gang diskuterer vi planen for Oslos skoler for kommende ti år i Oslo bystyre. Jeg er glad for at dette er noe vi tilnærmer oss på en planlagt måte. At vi ikke overlater Oslo skolens utvikling til tilfeldighetene.

SV er et opposisjonsparti. Vi er ikke enige i alle prioriteringene byrådet har, men at vi har et begrenset antall private skoler i Oslo gjør det i det hele tatt mulig å planlegge kapasitet, er jeg glad for. Situasjonen hadde vært noe helt annet hvis vi hadde diskutert hvilke skoler risikerer bli stengt pga konkurranse som vi ikke hadde ant omfanget til.

Hva hadde vært ulikt hadde SV styrt skolene? Jeg vil trekke frem fem hovedpunkter:

For det første må vi ha en lengre høringsfrist for å sikre at høringsinstansene hadde hatt nok tid til å behandle de ulike forslagene grundig.

For det andre må vi vurdere nøye tiltak for å unngå omstridte endringer av skolegrenser for skoler. Hele tiden. Fra år til år. Byråden må etterstrebe for forutsigbarhet.

For det tredje og helt opplagt må vi bruke mer penger til skoler og bygge flere elevplasser. Vi må kjøpe flere tomter til skoleformål. Videregående skoler i Oslo har en oppfyllingsgrad på 94,5 %. Med en såpass høy gjennomsnittlig oppfyllingsgrad, vil noen skoler og klasser ha en oppfyllingsgrad på mer enn 100%. Dette er uforsvarlig. Hvorfor uforsvarlig?

Jo, når klasserom blir fylt opp med langt flere elever enn forutsatt, går dette ut over lærere og elevers arbeidsforhold - og selvsagt elevenes læringsutbytte!

Også viser planen at det er en økning i antall elever med autisme, multifunksjonshemming og psykisk utviklingshemming. Denne elevgruppen har krav på å kunne gå på nærskolen sin og krever større arealer enn andre elever. Derfor er høy oppfyllingsgrad på de ordinære grunnskolene også et problem med tanke på denne elevgruppen.

I tillegg legger planen opp til at tilbud til minoritetsspråklige i grunnskolen lokaliseres innenfor ledige arealer/tilleggsrom ved grunnskolene. Derfor er den høye oppfyllingsgraden på grunnskolene et problem også med tanke på å få til mottaksklasser.

For det fjerde: skolens rolle for nærmiljøet er veldig stort. Skolens fasiliteter må brukes også utenom skoletid; også må det streves til at disse  lokalene, ikke koster mye. De må fungere som lokale kulturhus.

For det femte  må vi bygge flere gymsaler, flerbrukshaller og svømmeanlegg. Barn og unge må ha mulighet til å drive med fysisk aktivitet.

Så påpeker vi noen konkrete skoler og områder der det må gjøres noe:
·      I sentrum Øst, skal det bygges boliger tilsvarende Lillehammer by på Ensjø. Hasle skole må derfor utvides med en permanent skolebygning.
·      Kapasiteten på Bryn skole må økes
·      Vi vil ha flere flerbrukshall tilknyttet Tokerud skole, Løren skole, Årvoll skole, Vollebekk og Refstad skole.
·      I sentrum nord er det bra at Bjølsen skole beholdes som 1-10 skole og man venter med en omstrukturering av Sagene skole. Det må planlegges tomtekjøp i dette området.
·      I sentrum vest trenger Uranienborg skole økt kapasitet og ny flerbrukshall. Hvorfor skal en ny flerbrukshall her koste 5-6 ganger som en ”vanlig” flerbrukshall. Her må det rett og slett tenkes på nytt.
·      Det er fint dersom området øst for Bolteløkka  vurderes tatt inn i skolens uteområder.
·      Veterinærhøgskolens områder egner seg meget godt til skole og oppvekstformål. Her må byrådet være raske med å erverve områdene. 
·      I Ullern-Bygdøy området må arbeidet med å planlegge utvidelsen av Bygdøy skole fortsette.
·      I Vestre Aker øst er en økning av Slemdal skoles kapasitet helt nødvendig. Det er helt uforsvarlig når i denne skolen, som med andre skoler med underkapasitet, alle skolens spesialrom tas i bruk som ordinære klasserom.
·      I Nordre Aker sliter Ullevål og Berg skoler med mangel på gymsal eller flerbrukshall. Her må det lages en mulighet. Lillohøyden skole ser ikke ut til å ha fått ekstraplass selv om den var planlagt som kulturstasjon. Her må man fortsatt jobbe for kulturlokaler. Det trengs også med planlegging for merbehovet for skolestarterplasser. Så vil SV at tomtearealet rundt Engebråten skole reserveres til skolevirksomhet.
·      I bydel Bjerke, er ikke situasjonen for kroppsøving på Løren og Årvoll skoler tilfredsstillende og her er det et stort behov for nye gymsaler eller flerbrukshaller.
·      I Groruddalen vest må man følge nøye med Ammerud og Grorud skolene i forhold til kapasitet. Skolene i Groruddalen Vest trenger svømmeanlegg for å kunne innfri kravet om svømmeopplæring for elevene.
·      I Groruddalen nord må to og to klasser må være samtidig i Haugenstua idrettshall for å ha gymnastikk. Her bør Utdanningsetaten vurdere å utvide og rehabilitere idrettshallen eller bygge den på nytt og kanskje kombinere med et flott svømmehall!
·      Bydel Alnas anmodninger om å vurdere tomteervervelse til en ny videregående skole i Furuset-området bør vurderes. Her bør man gjerne vurdere en videregående skole med vekt på fagfelt av internasjonal karakter. I bydelen må vi også se på mulige sambruksfunksjoner mellom Hellerud videregående skole og Tveten gård.
·      Og Abildsø skole har en utfordrende arealsituasjon. Vi ønsker derfor at det utredes om og hvordan den tidligere Rektorboligen kan tas i bruk for å utvide kapasiteten ved skolen.
·      I området Nordstrand-Munkerud er det stort behov for en kulturstasjon.
·      Og så må vi utrede hvordan kapasiteten på barnetrinnet ved Marienlyst skole kan økes slik at skolen forblir midtpunktet i et naturlig lokalmiljø med trygg skoleveien.

SV har fremmet mange konkrete forslag fordi vi ønsker å bidra konstruktivt en enda bedre plan for Oslos skoler. Men mye av dette krever penger. Krever prioritering. Vil her også minne om at SV i sitt alternative budsjett ville styrke skolebudsjettene med omlag 110 millioner.

SV vil at skolen prioriteres og Oslo gir like skolemuligheter til ulike elever og voksne! Jeg vil derfor til slutt trekke frem voksne som deltar i voksenopplæring. De må få yrkesutdanning. Det betyr blant annet at utvalgte videregående skoler må dimensjoneres til å ta imot hele klasser fra Oslo voksenopplæringssentrene.




onsdag 11. desember 2013

Oslo må gi like muligheter for våre barn og unge


SVs budsjettprioriteringer for barnehager, skoler og kultur i 2014

Oslo skal være en god by å bo i. For SV er det spesielt viktig at Oslo er en god by å vokse opp i for våre barn og unge.

Vi prioriteter derfor barn og unge skikkelig i vårt alternative budsjett. Jeg vil trekke frem våre tre store satsingsområder for SV: 1) barnehager, 2) aktivitetsskolen og 3) lærere og yrkesfaglig opplæring.

Først til barnehager.
Gode, trygge, lærerike og skapende barneår skaper gode, trygge, kunnskapsrike og kreative voksne som kan bidra til videre verdiskapning i denne byen. 

Vi er glad for at med Tøyen-avtalen har vi sikret bemanningsnormen. Men vi aksepterer ikke kutten i bydelene og dermed redusere barnehagebudsjettene. Vi plusser derfor på bydelsbudsjettene med 250 millioner kroner hvor 100 av disse millionene skal brukes til barnehager. I tillegg bruker vi 93 millioner ekstra i barnehager:
  • til å etter- og videreutdanne de ansatte i barnehagen
  • til å utvikle språket hos barn
  • til å gjennomføre to barnehageopptak i året
  • til å bygge nok barnehager
  • til å rehabilitere barnehager
Dette sikrer mer kvalitet, dette sikrer mer mobilitet, dette sikrer mer kompetente voksne, dette sikrer god språkutvikling hos barnehagebarn!

Jeg skal også si noen ord om aktivitetsskolen.
Vi vet at elevene som går på aktivitetsskolen (AKS) har en bedre sosial utvikling, de lærer norsk raskere, de blir bedre integrert og de får bedre karakterer, men mange har IKKE råd til AKS! Byrådet vil ikke gjøre noe med det. SV vil derimot gjennomføre en skikkelig AKS-satsning i Oslo for å sikre gratis halvdagsplass i Aktivitetsskolen i alle bydeler i løpet av en treårsperiode. I 2014 gir vi 78 millioner til å starte opp i bydelene Stovner, Grorud, Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Sagene og Søndre Nordstrand. 

For det tredje har SV store ambisjoner for osloskolen.
Det er IKKE riktig at byrådet ikke gjør noe kutt i skolebudsjettet. Elevtallet vokser, men det blir mindre penger til skoler. Det blir færre lærere. SV ønsker derimot flere lærere i skolen, og styrker derfor rammebevilgningen til grunnskolen med 50 millioner og vi øker budsjettet med 3 millioner til etterutdanning av lærere.

Byrådet gjør for lite for å redusere frafallet i videregående skole. Ungdom som ikke tar en utdannelse, og som av den grunn ikke får jobb, koster samfunnet betydelige beløp. Det er en bedre investering å bruke pengene på utdanning når vi har sjansen, enn på trygd når det er for sent.  Vi styrker derfor bevilgningen til yrkesopplæringen med til sammen 30 millioner kroner. Vi styrker skolebudsjettene med omlag 110 millioner.

Så et par ord om kultur og frivillighet
Byrådet har foreslått en rekke store kutt til de frivillige organisasjonene som gjør en viktig jobb i Oslo. SV ønsker tvert imot å styrke frivilligheten, og har plusset på støtten til frivillige organisasjoner med ca. 19 millioner kroner.

SV ønsker å støtte opp om kulturlivet i Oslo. Vi er ikke enig i byrådets vurdering av at man nødvendigvis får mer innovasjon og nytenkning ved å gi mindre til drift. SV har derfor omprioritert 7 millioner kroner innenfor avsetningene til kultur. 

Så til bibliotekene. Dette er den mest brukte kulturinstitusjonen i Oslo, men byrådet satser ikke nok på lokale bibliotek. Byråden lar folk vente i usikkerhet med å garantere ikke-nedlegging av bibliotekfilialer kun et år av gangen. SV foreslår derfor i sitt budsjett å legge inn 15 millioner til bibliotekfilialene.

Vi i SV tror at å bygge en by der barn og unge får lære og skape, er den beste investeringen vi gjør i fremtiden. Et godt velferdssamfunn koster penger. Men et dårlig velferdssamfunn ordfører koster mye, mye mer.

Når vil Høyre-byrådet komme med en sak om to hovedopptak i Oslos barnehager?


SV mener at alle barn skal få barnehageplass innen rimelig tid. Vi gir oss ikke før det blir to hovedopptak og på sikt løpende hovedopptak i Oslos barnehager.


Jeg har i dag spurt Høyre-byrådet om når de ville komme med en sak om to hovedopptak i Oslos barnehager slik bystyret vedtok at de skulle gjøre. "Jeg kan ikke svare på det," fikk jeg som svar.

Ordfører,

Vi er glad for at gjennom Tøyen-avtalen er bemanningsnormen i barnehager sikret i byen vår. Vi som foreldre kan være trygge på at det alltid vil bli nok voksne for våre barn. Men vi er skuffet over at byrådet vil avlyse hele målsetningen om å innføre to hovedopptak i Oslo. Det er fortsatt mange som ønsker barnehageplass i Oslo som ikke får det, fordi de ikke omfattes av den lovfestede retten. Ordfører, SV er ikke fornøyd før alle som ønsker barnehageplass får det innen rimelig tid.

Ordfører,

10. april i år gjorde vi to vedtak i bystyret: 

1.     Bystyret ber Stortinget utvide retten til barnehageplass for barn født etter 1. september og kompensere kommunene for dette.
2.     Bystyret ber byrådet komme med en sak til bystyret om å gjennomføre to hovedopptak i året til barnehagene i Oslo. Byrådet bes også legge frem hvordan man på lengre sikt kan gjennomføre fire hovedopptak i året, med endelig mål om kontinuerlig løpende hovedopptak med plassgaranti.

Ordfører,
Dette var altså to separate vedtak, hvilket betyr at byrådet må fortsatt komme med en sak til bystyret om å gjennomføre to hovedopptak selv om ikke-overraskende nok et borgerlig flertall på Stortinget nå betyr at nye barnehageplasser blir nedprioritert.

SV vil bare minne om det og om at vi derfor ikke anser saken ferdigbehandlet i bystyret. Jeg lurer på når byrådet planlegger å komme med saken, dvs. om å gjennomføre to hovedopptak i året til barnehagene i Oslo?"

søndag 8. desember 2013

Guzelligin ta kendisi Asli

Neden bazı insanlar diğerlerinden çok sevilir? Aslı büyük bir kaza geçirince neden yüzlerce insan, hepimiz bir boşluğa düştük? Neden çok korktuk? Neden günlerce Facebook'ta ondan bahsettik, haberini bekledik? İyileşmesini can-ı gönülden diledik?

Elbette onu cok sevdigimiz icin. Ancak bu büyük ilginin bir baska önemli nedeni de, Aslı Özbilen'in sadece içten bir dost değil, sanatın, estetiğin ve çalışkanlığın ta kendisi de olmasi. Günlük vıdıvıdıların ötesinde güzelliği iş edinmiş, ciddiyetle müziğin hizmetine girmiş bir insan Aslı. Kendisi güzel ve sesi de mükemmel olunca estetiği doğallıkla yakalamış oluyor. Ona bir şey olunca müziğe, estetiğe ve insanin en güzel özelliği olan çalışkanlığa bir şey olmuş oldu. Sadece onu kaybetmekten değil, onun temsilcisi olduğu güzellikten ve sanattan yoksun kalmaktan korktuk.

Aslı'ya olan sevgi ve saygım, insana, onun temsil ettiği çalışkanlığa, yaratıcılığa  ve estetiğe duyduğum sevgi ve saygı. Yeniden bize ve hayata katkıda bulunmasını istiyorum. Çabucak iyileşmesini, sanatı ve müziği içine düştüğü boşluktan çıkarmasını bekliyorum.

Sanat ve güzellik tutkunu yüzlerce insanın dileği sanat ve güzelliğin ta kendisi Asli'nin yanında olup, ona güç verecektir, inanıyorum. Sen de buna inan ve çabuk iyileş, sevgili Aslı!

torsdag 5. desember 2013

Hvordan skal du og jeg påvirke hvor bibliotekfilialene skal være og hva de skal tilby


SPØRSMÅL FRA GÜLAY KUTAL (SV) - BRUKERMEDVIRKNING I FREMTIDENS LOKALE BIBLIOTEKTILBUD
Spørsmål:
”I kultur- og utdanningskomiteens møte tirsdag 19. november, tok jeg opp spørsmålet om "brukermedvirkning" ift arbeidet som foregår med bibliotekmeldingen. Byråden forsikret da om at brukerne allerede har fått blitt involvert når det gjelder "innhold" i nye Deichman. Men, tatt i betraktning den viktige, utviklende rollen som lokale bibliotek har for folk og tatt i betraktning det store engasjementet folk har overfor "sine" bibliotek (ref. folkeaksjonen "Ikke rør biblioteket mitt" og dens facebook-gruppe med 11 843 "likes"(!)), er det helt nødvendig og veldig lurt med stor grad av brukermedvirkning når det gjelder struktur og innhold også i filialene, med b.a. hvor mange filialer det skal være, hvor de skal være og hva de skal inneholde.
Hvordan vil byråden sørge for god medvirkning fra brukerne og bibliotekarene på filialstruktur- og innhold:
a) frem mot framleggingen av bibliotekmeldinga, og
b) etter framleggingen og ifm bystyrebehandlingen av meldingen?”

Svar:
Byrådet skal legge frem en plan for biblioteksektoren i Oslo for perioden 2014-2018 hvor hovedmålet er å skape et best mulig bibliotektilbud for hele byens befolkning. I forbindelse med arbeidet med denne saken har jeg besøkt filialene og hovedbiblioteket i byen vår. Et av formålene med befaringen var nettopp å møte de ansatte på filialene for å lytte til deres erfaringer. Førstelinjen av brukere er nettopp bibliotekenes egne ansatte. De ansattes kunnskap om eget ansvarsområde og ikke minst deres erfaringer med publikums etterspørsel er viktige bidrag til utarbeidelsen av bibliotekplanen. Jeg har i tillegg innhentet tall og statistikk over bibliotektilbudet i de nordiske hovedstendene og har selv besøkt bibliotekene i både Stockholm og København.
Biblioteket skiller seg fra de fleste andre kulturinstitusjoner som for eksempel museer og teatre ved at publikums formål ved å besøke eller bruke institusjonen er svært varierende. Dette medfører at publikum har svært ulike motiv og forventninger. Vi lener oss derfor både til generelle undersøkelser samt flere spesialiserte undersøkelser rettet mot enkeltgrupper av brukere. Vi bruker både egne undersøkelser og henter inn erfaringer fra universitetene og de andre nordiske hovedstedene.
I forbindelse med arbeidet og utviklingen av det nye hovedbibliotek ble det opprettet en blogg for å sikre brukermedvirkning. Brukere og ikke-brukere skal kunne bidra, på linje med ansatte, andre fagfolk, politikere, presse m.m. om innhold og tjenestetilbudet i biblioteket. Bloggen blir en viktig lyttepost under planleggingen av biblioteket. Prosessen med bestillingen av et nytt Deichmanske hovedbibliotek har gitt god innsikt, der mye er overførbart utvikling av tjenesteinnhold og filialtilbudet generelt.
Når det gjelder brukermedvirkning etter byrådets fremleggelse av saken og frem til bystyrebehandlingen velger bystyret selv hvilke prosess de vil legge opp til for å sikre deltakelse fra borgerne. 

Barnevern og minoriteter


SV sin etniske likestillingsutvalg sin uttalelse om ”Barnevern og minoriteter” 

Vold og overgrep mot barn forekommer i alle samfunnslag og på tvers av etnisk / kulturell og religiøs tilhørighet. For å sikre gode oppvekstforhold for de mest utsatte og sårbare barna, samt å forebygge og avhjelpe omsorgssvikt, har to statsråder fra SV bidratt til det såkalte Barnevernsløftet, en fireårig satsing på barnevernet. Det har ført til at det har blitt opprettet 1 000 nye stillinger i barnevernet siden 2010 i tillegg til at det har blitt bevilget betydelige summer til kompetansehevende tiltak for ansatte.
På vegne av den rød-grønne regjeringen la barneminister fra SV, Inga Marte Thorkildsen, frem strategiplanen “Barndommen kommer ikke i reprise”, en overordnet strategi som beskriver problemområder og en rekke tiltak som kan bidra til å forebygge og avhjelpe vold og overgrep. I erkjennelse av at Norge er et flerkulturelt samfunn omhandler strategiplanen også områder som er spesifikke for etniske minoritetsgrupper.
Det er en kjensgjerning at mange familier med etnisk minoritetsbakgrunn har liten tillit til barnevernet, og det oppstår konflikter i møtet mellom familiene og barnevernet. Dels skyldes dette at barnevernet er et ukjent fenomen for mange med innvandrerbakgrunn, men også at ansatte i barnevernet har for liten kompetanse, og dermed mangelfull forståelse, for kulturelle forhold som påvirker foreldrerollen.Med en allmenn kulturforståelse ser en at det kan være flere forståelser av hva ”den gode barndommen” er uten at det finnes én riktig norm. Noen ser for eksempel foreldrene som en slags store søsken, mens andre understreker at foreldrene er voksne autoritetspersoner.
Kultur kan aldri forsvare bruk av vold eller overgrep mot barn, verken som ledd i oppdragelsen eller som videreføring av tradisjoner fra hjemlandet. Med utgangspunkt i troen på at foreldre vil sine barns beste, vil tiltakene for å forhindre omsorgssvikt og vold / overgrep være generell informasjon i tillegg til tilpasset veiledning for å endre foreldreatferd som er til skade for barnet.
I familier hvor foreldrene har alvorlige psykiske vansker / er traumatiserte vil det viktigste virkemidlet for å forhindre vold eller overgrep være å gi foreldrene et adekvat behandlings- tilbud. I de situasjonene hvor det fattes vedtak om omsorgsovertakelse er det mange eksempler på at barnevernet har lagt for liten vekt på kulturelle faktorer som kan være av vesentlig betydning både for barnet og den øvrige familien ved plassering. Det bekrefter at kompetanse hos ansatte er viktig for å ivareta barnets beste og for å bygge tillit hos foreldrene.
Undersøkelser viser at dårlige sosioøkonomiske forhold for familien øker risikoen for omsorgssvikt. Mange innvandrerfamilier tilhører denne gruppen, noe som tilsier at barn i disse familiene kan være ekstra utsatte for omsorgssvikt. Den viktigste løsningen på dette er å legge til rette for at foreldrene får språkopplæring og arbeid slik at familieøkonomien og levekårene for øvrig styrkes.
Ved omsorgsovertagelse må kulturelle faktorer hensyntas. Barn må være forberedt til å ”komme tilbake” til sin opprinnelseskultur. Barn er sosiale vesener. De må ha de viktige kontaktene som kan hjelpe dem i krisesituasjoner som kan oppstå rundt identitet og tilhørighet. Disse kontaktene, nettverkene må disse barn få lov til å opprettholde.
SV vil:
Videreføre strategien “Barndommen kommer ikke i reprise”
Styrke kompetansen hos de ansatte som skal jobbe med familier med minoritetsbakgrunn
Gi god informasjon til foreldre på deres morsmål om barnevernet som hjelpeinstans
Gi informasjon og tilpasset veiledning til foreldre i oppdragerspørsmål
Avskaffe fattigdom i minoritetsfamilier og øke familienes muligheter og styrker
Jobbe for at ved omsorgsovertagelse, deltar sakkyndige med kjennskap til barnets kulturbakgrunn
Jobbe for å få barn være forberedt til å komme tilbake sin kulturell opprinnelse ved å få hjelp til å opprettholde sine kulturelle kontakter, nettverk, morsmål og religionen sin
Rekruttere flere fosterhjem blant minoriteter fra ulike kulturer

tirsdag 3. desember 2013

Dele opp grunnskoleopplæringen ved Sofienberg videregående skole?


I forslaget til aktivitetsplan for videregående opplæring skoleåret 2014/2015, foreslås det at ”Sofienberg videregående skole skal redusere kapasitet i grunnskoleopplæring med ca. 70 plasser når de flytter til Hersleb. Det er lagt inn 40 plasser til grunnskoleopplæring på Bjerke vgs. og 40 plasser på Hellerud vgs. for å ta høyde for dette.”

Ansatte ved grunnskoleavdelingen til Sofienberg vgs er bekymret for dette fordi "mange av disse elevene er alene i Norge, og har kommet hit under dypt dramatiske,traumatiske og tragiske omstendigheter. Mange av elevene var analfabeter da de kom til Norge.  Dette er en ekstremt sårbar gruppe som er avhengig av trygghet, sikkerhet, tydelighet, rutiner og gode relasjoner."

Jeg har i dag stilt følgende spørsmål til utdanningsbyråden. Får håpe jeg får et svar før saken endelig behandles 19. desember.

  1. Hva er bakgrunnen for forslaget om å dele opp grunnskoleopplæringen ved Sofienberg videregående skole?
  2. Skal det tilhørende fagmiljøet også deles opp og i så fall hvordan?
  3. Er det gjort en pedagogisk vurdering av dette forslaget?
  4. Hva er bakgrunnen for valg av Hellerud og Bjerke vgs som vertsskoler for elever som ikke skal til Hersleb?
  5. Hva slags konsekvenser regner man med at denne omleggingen vil få for:
    1. Elevene i grunnskoleopplæring på de ulike skolene
    2. Fagmiljøet for grunnskoleopplæringa
    3. Utviklingen av elevsammensetningen og profilen ved vertsskolene Hellerud og Bjerke
    4. En bedre fordeling av elever i Oslo-skolen etter deres etniske og sosioøkonomiske bakgrunn
I og med at forslaget vil behandles i direktørmøtet 5. desember og MBU 19. desember, er det ønskelig med et svar før det er endelig vedtatt.

onsdag 20. november 2013

Hvorfor skal barn lære sitt morsmål bedre?

Mitt innlegg i Oslo bystyre om hvorfor barn skal lære sitt morsmål bedre
(Nyheten i Aftenposten Oslo By: http://www.osloby.no/nyheter/Morsmal-blir-valgfag-fra-5-trinn-7379871.html)

Ordfører,

Flerspråklighet er en ressurs. 1/3 av denne byens barn og unge har denne ressursen på en innebygget måte. Det bør vi være fryktelig glad for! Elever med annet morsmål enn norsk må få mulighet til å utvikle god flerspråklig kompetanse. Det er INGEN motsetning mellom å kunne sitt morsmål og norsk. Tvert i mot. Å kunne sitt morsmål har mye positivt for innlæring av nye språk ved at man blant annet utvikler god begrepsforståelse. I tillegg å beherske sitt morsmål godt er i seg selv en verdi, som en kilde til identitet.
Ordfører,
Bystyret må tro meg for jeg vet hva jeg snakker om.

Læreplanen M87 hevdet følgende:
”Utviklingen av morsmålet danner også grunnlaget for utviklingen av norsk som andrespråk, og dermed for funksjonell tospråklighet. Dette er en forutsetning for aktiv deltakelse både i majoritetssamfunnet og i minoritetsgruppen.»

Men fra læreplanen M87 til LK06 og videre, ble det dessverre et skifte. Språkforskeren Kamil Øzerk konkluderer med at dette skiftet viste seg i form av ”En systematisk motstand fra beslutningstakere mot opplæring i morsmål for elever fra språklige minoriteter. OG En systematisk motstand mot å gjøre tospråklig opplæring for språklige minoriteter til en del av den ordinære skolepolitikken i landet.”

Ordfører,
I en globalisert verden, er det en styrke at vårt land, vår by er flerspråklig. Barn og unges språklige ressurser bør utnyttes bedre. Vi støtter derfor forslagene som foreligger, og vi fremmer forslag om å ta en forsøksordning med 2. fremmedspråk fra 5. klasse og at det legges til rette for språkmangfold i denne ordningen. Vi gleder oss for at barn kan velge 2. fremmedspråk fra 5. klasse og det språket kan bli deres morsmål.

Ordfører,
”Jeg hører til mange steder,” sier den fransk-libanesiske forfatteren Amin Maalouf. Han har vært i Norge flere ganger og innledet blant annet om identitet. Han er født i Libanon, men har bodd 30 år i Frankrike. Morsmålet er arabisk, men han skriver på fransk og snakker engelsk flytende. Han er kristen, og i familien finnes både katolikker og protestanter. Som barn og ungdom hadde han nær kontakt med andre religioner, særlig islam. ”Jeg er tilhenger av at mennesker kan ha en blandet identitet. Men folk er ikke klare til å godta det ennå,” sier han.
”La meg understreke at jeg ikke har spesifikk kunnskap om norske forhold, men at jeg uttaler meg generelt,” sier han. ”Da vil jeg si at innvandrere har en plikt til fullt ut å bli en del av det nye landet sitt, for eksempel ved at de lærer språket. Til gjengjeld må kulturen til innvandrerne få respekt. Nå om dagen snakker vi nesten bare om respekt for innvandrernes religiøse tradisjoner. For meg er det viktigere at de lærer språket sitt,” sier Maalouf.
Ordfører,
Barn må kunne utvikle morsmålet sitt for å styrke sin identitet, for å lære norsk bedre og for å bli tospråklig. Maalouf er også svært opptatt av ordets makt. Han mener at alle burde beherske tre språk:
1. Det første er morsmålet, som det er en menneskerettighet å kunne uttrykke seg på, både muntlig og skriftlig.
2. Det andre er hva Maalouf kaller "hjertets språk" og skal kunne velges fritt.
3. Det tredje er engelsk, et språk som alle bør kunne.
Ordfører,
Oslo må bli en by med morsmål som mors språk for flere og norsk som hjertespråk for alle!

Hvorfor skille mellom aktivitetsskole og "vanlig" skole?



Ordfører,

Vi har ikke heldagsskole i Norge, men vi har aktivitetsskole (SFO) i tillegg til vanlig skole. Aktivitetsskole er i dag et tilbud til alle barn på 1.-4. trinn, og for barn med særskilte behov på 1.7. trinn. 

I dag er et kunstig skille mellom aktivitetsskole og ”vanlig” skole. Hvorfor en slik skille? Hvor skal den ene slutte og den andre starte? Det er ingen tvil om at en helhetlig skole der skille mellom skole og aktivitetsskole er opphevd, der det er flere timer, leksehjelp, mer fysisk aktivitet og frukt og grønt-ordning vil øke læringsutbyttet i skolen. På den måten vil det ikke være foreldrenes lommebok som avgjør elevenes tilgang til kulturelle og fysiske aktiviteter.

Siden 2008 er antall timer på barnetrinnet økt med seks i matte, norsk og engelsk. Det er innført leksehjelp på 1.-4. trinn som gjør at at mer av skolearbeidet kan nå gjøres ferdig på dagtid.

Siden 2009 er det innført to timer fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøvingstimene for 5.-7. trinn, for å øke fysisk aktivitet i skolen. Det er innført gratis frukt og grønt-ordning i alle skoler med ungdomstrinn fra høsten 2007, samt forsøk med gratis skolemat.

Den rød-grønne regjeringen har siden 2010 også gitt tilskudd til samarbeid mellom kulturskolen og skole/aktivitetsskole og det er igangsatt forsøk på flere skoler med en utvidet og helhetlig skoledag med leksehjelp, skolemat og fysisk aktivitet, for å få erfaringer til videreutvikling av dette.

I februar 2013 satt regjeringen i gang med et forsøk med gratis kjernetid i Aktivitetsskolen på Mortensrud skole.  Formålet med forsøket er å se om gratis aktivitetsskole kan legge til rette for at elever får bedre forutsetninger for å lykkes i skolen, og om det kan føre til at skolekretsen blir mer attraktiv.

”Det bør holde,” mener byrådet i Oslo, ”vi trenger IKKE flere forsøk! ” Men byrådet tar feil. En god og helhetlig skoledag kommer ikke av seg selv. Det må settes av midler til det.

Ordfører,

Støtt vårt forslag. La oss å få mer erfaring fra en mer helhetlig skoledag. der aktivitetsskolen og ”Vanlig” skole er bedre integrert. Dette betyr mye for byens barn, deres læring og resultater på skolen.

lørdag 16. november 2013

Trygge mottak for asylsøkere

Uttalelse vedtatt av SVs landsstyre etter initiativ fra etnisk likestillingsutvalg den 16. november 2013

Retten til å kunne søke asyl følger av grunnleggende menneskerettigheter. Vi må ta vår del av ansvaret for å gi mennesker som er på flukt beskyttelse i vårt land. Asylinstituttet beskyttes ikke ved å utvikle en streng, restriktiv og mindre human asyl- og flyktningpolitikk. Asylinstituttet beskyttes best ved å ha en rask og rettssikker behandling av asylsøknader, verdig og trygt opphold for asylsøkere i Norge, samt verdig og rask retur for de med endelig avslag. Bosetning av flyktninger fra mottak i kommuner må skje raskt, og ved behov må kommuner kunne pålegges å bosette flyktninger.

Mottakene er det første sted asylsøkerne møter i sitt opphold i Norge. Mottakene må ha en god og forsvarlig standard som i første rekke gir asylsøkerne trygghet, følelsen av å bli tatt vare på og en meningsfull hverdag. SV advarer mot uverdige forhold i mottak for å gi restriktive signaler som skal demme opp for såkalte «asyltilstrømninger». I denne sammenheng vil ideen om «lukkede mottak» for asylsøkere, herunder de med endelig avslag, være feilslått politikk. Retursentre der bare asylsøkere med endelig avslag bor vil heller ikke være en hensiktsmessig løsning. Det vil både være uforholdsmessig dyrt og lite egnet for godt returarbeid. Tidligere erfaringer med retursentre bekrefter dette. Lukkete mottak skaper hos flere desperasjon og psykiske problemer. Det er ingen forbrytelse å ha søkt om asyl, selv om søknaden er blitt avslått. Derfor er det grovt urimelig at mennesker skal settes i lukkete fengselspregete mottak og generell bruk av lukkede mottak vil kunne bryte med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (og EUs returdirektiv).

Samtidig er det helt nødvendig av hensyn til menneskersom flykter fra krig og konflikt og søker beskyttelse i Norge, at situasjonen med kriminalitet utført avasylsøkere tas på alvor. Men svaret på dette er ikke lukkede mottak. Svaret er at politiet må prioritere disse sakene og bruke de hjemlene som i dag finnes til rask  uttransportering av de som er utvist og som skulle vært fengslet, gjennom bruk av kapasitet på Trandum. Det er viktig av hensyn til legitimiteten av asylinstituttet.


SV vil:
  • At alle personer som søker asyl i Norge får god informasjon om saksbehandlingen og forsikring om trygghet i Norge. 
  • At det fasftslås behov for umiddelbar hjelp blant asylsøkere, enten det gjelder somatiske eller psykiske lidelser.  Helsemyndighetene må sørge for at hjelpen ytes så raskt som mulig. 
  • Driften av asylmottakene skal enten være i regi av staten, kommunene eller ideelle organisasjoner. 
  • De som drifter mottakene må ha systematisk samarbeid med frivillige organisasjoner. 
  • Det skal legges til rette for at asylsøkere kan medvirke aktivt og organisert for å ivareta gode forhold i mottakene. 
  • Asylsøkere må få rett til å arbeide mens søknaden om asyl blir behandlet. 
  • Asylsøkere må ha rett til grunnskole- og videregående opplæring. 
  • Det er særlig viktig at familier med barn og enslige kvinner ivaretas på en god måte i mottak.
  • Levekårene i mottak, spesielt barnas levekår, skal kartlegges med jevne mellomrom.
Les mer om SVs asylpolitikk her: SVs asylpolitikk 

søndag 27. oktober 2013

Forslag for å sikre kvalitet og innhold i de private barnehagene

Privat forslag fra Gülay Kutal, Ivar Johansen og Marianne Borgen på vegne av SV:

 
Sikre kvalitet og innhold i de private barnehagene i Oslo gjennom krav til bemanningsavtale, gode lønns- og pensjonsavtaler til de ansatte, samt stille andre kvalitetskrav på linje med de kommunale barnehagene.

Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter:

”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen.”


På bakgrunn av dette fremmes et privat forslag som følger:

Visjonen for Oslobarnehagen er: «Oslobarnehagen – landets beste». Målet er å styrke kvaliteten i barnehagen. SV er glad for at det er en tverrpolitisk målsetning om å satse på de aller yngste barna. Det må være en likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager i Oslo, uavhengig av om de driftes av kommunen eller private. Foreldre og barn i Oslo skal være sikre på at alle barnehager i Oslo er en god arena for omsorg, lek, læring og utvikling. Alle barn i Oslo skal få delta aktivt i inkluderende felleskap i barnegrupper som er stabile og ikke for store. For å sikre en god kvalitet i barnehagen er det viktig å ha mange nok kvalifiserte ansatte og et stabilt personale.
Oslo kommune har ansvar for kvalitet og innhold i alle barnehagene, derfor mener SV at  både private og kommunale barnehager skal ha like krav til antall ansatte, at de som jobber i barnehagene sikres gode lønns- og arbeidsforhold og at alle barnehagene er innlemmet i kommunens kvalitetskrav til barnehagene.  
SV viser til avtale om Munchmuseet og utvikling av Tøyen, der ett av punktene i avtalen presiserer at det skal være en grunnbemanningsavtale i alle kommunale barnehager fra 1.januar 2014 ved avtale med de ansattes organisasjoner. Grunnbemanningsavtalen om Oslobarnehagene er i ferd med å bli underskrevet, og bydelene har fått beskjed om at grunnbemanningsavtalen i barnehagene skal gjelde fra 1.1. 2014.  SV mener at det er viktig at også private barnehager pålegges samme grunnbemanningsavtale.
Oslo kommune er i ferd å selge ti kommunale barnehager og sju barnehager skal konkurranseutsettes. I 2013 er det i Oslo kommune til nå opprettet 37 kommunale plasser og om lag 500 private barnehageplasser. I budsjettet for 2014 legger byrådet til grunn at de 1350 nye barnehageplassene som skal opprettes i 2014 i sin helhet skal driftes av private.
SV er opptatt av at en sikrer kvalitet og innhold for barna i alle barnehagene og mener at de pengene som kommune og stat bruker på barnehage skal sikres slik at de blir brukt på barna.

SV viser til at tilskudd til private barnehager i Norge er nå inne i en opptrappingsplan med målsetting om formell økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager.

Det er store forskjeller på personalkostnader i kommunale og private barnehager nasjonalt. I 2011 var registrerte personalkostnader pr. årsverk i kommunale barnehager 506 891 kroner, mens tilsvarende kostnader i ikke-kommunale barnehager var 426 706 kroner.

Driftsstøtten til private barnehager er 96 % av sammenliknbare driftskostnader i kommunale barnehager. Tilskuddet til de private barnehagene er etter SVs vurdering så høyt at det vil være naturlig å stille krav til en bemanningsnorm og lønn- og arbeidsforhold for de ansatte, samt andre kvalitetskrav som kommunen stiller til kommunale barnehager.

Den gjeldende "Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager" er fra 2013, mens den forrige er fra 2011. 2013-forskriften er tydelig på at "Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd," men har ikke på samme måte den eksemplifiseringsgrad som 2011-forskriften gir.

I "Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager" (2011) heter det i § 9:

"Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd." I Kunnskapsdepartementets veiledning heter det:

"Kommunen kan ikke stille vilkår om at tariffavtale skal opprettes. Et rimelig og relevant vilkår vil imidlertid være krav om tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager. Et annet rimelig og relevant vilkår vil være at barnehagen minst må følge de kommunale bestemmelsene om arealutnytting. Dette fører til økt kvalitet for barna, og resultatet vil være mindre arealforskjeller mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager.»

I forskriftens § 6 (2011)  understrekes dette ved at: "Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager."

For å sikre at byens barnehagebarn får et likeverdig tilbud, uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat fremmer derfor følgende forslag som kan sikre dette.



Forslag til vedtak:
1.     Oslo kommune innfører følgende krav til private barnehager for å få kommunalt tilskudd:
a)    Den kommunale grunnbemanningsavtale skal følges
b)    De skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager.
c)     De kvalitetskrav som er nedfelt i prosjekt ”Oslo-barnehagen” skal følges


Med vennlig hilsen


Gülay Kutal /s/                                             Ivar Johansen /s/                
Sosialistisk Venstreparti                           Sosialistisk Venstreparti


Marianne Borgen /s/                                                                     
Sosialistisk Venstreparti