onsdag 28. mars 2012

En uforutsigbar Oslosskole!


I bystyremøtet 28. mars spurte jeg Torger Ødegaard dette, men fikk ingen ordentlig svar. Jeg akter å sende spørsmålet skriftlig også slik at han gir meg svarene som jeg ønsker:

På Lusetjern skole i Søndre Nordstrand var de i januar av budsjettmessige hensyn tvunget til å si opp fem lærerstillinger. Fra uke 16 vil flere klasser bli slått sammen på første, andre og tredje trinn. I tillegg til at dette skjer midt i skoleåret, har foreldrene vært informert kun fire dager før selve sammenslåingen: Lille Per 7 år kommer hjem med ranselpost på fredag. Da får foreldrene vite at læreren hans har siste arbeidsdag tirsdag og at Per begynner i ny klasse på onsdag!

Det er meget viktig med forutsigbarhet og trygghet i barneskolen. Kan byråden opplyse om hvor mange skoler har av budsjettmessige hensyn måttet si opp lærerstillinger og/eller slå sammen klasser siden januar?

Det er ikke rart at elever og foreldre blir opprørt når de kommer i en slik situasjon som dette. Jeg håper at byråden er enig med meg om at dette er svært beklagelig. Hvordan vil byråden sikre en stabil læringssituasjon for barn i Oslo-skolen uten klassesammenslåinger og lærerskifte midt i et skoleår?

mandag 19. mars 2012

Det beste til de minste!

Utdanningsforbundet minner oss hvor viktig det er med god kvalitet, god bemanning, god pedagogisk og administrativ ledelse og god kapasitet i barnehager i anledningen Barnehagedagen 2012 - v/ Terje Vilno og Hanne Brunvoll fra Utdanningsforbundet Oslo.


Oslo 16.03.2012 BARNEHAGEDAGEN 2012, Det beste til de minste!

Barnehagedagen arrangeres tirsdag 20.mars og slagordet er «Det beste til de minste». Utdanningsforbundet Oslo ønsker derfor å benytte anledningen til å si noe om hvordan vi kan gi barna i Oslos barnehager det beste.

God kvalitet i Oslos barnehager er avhengig av førskolelærere. Det mangler per dags dato i overkant av tusen førskolelærere i Oslo. Førskolelærere har et helhetlig ansvar for at barna får gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. De har ansvar for planlegging, evaluering, daglig omsorg for det enkelte barn, for utviklingen av det sosiale miljøet og læringsmiljøet i barnegruppen og for samarbeid med barnas foresatte. Førskolelæreren har i tillegg et veiledningsansvar overfor det øvrige personalet samt medansvar for barnehagen som pedagogisk virksomhet og samarbeid med andre instanser. Førskolelærere er med andre ord en svært viktig premissleverandør for kvalitet i barnehagen og vi trenger flere. Vi støtter derfor forslag til ny lovgivning for barnehager, som vil sikre at 50 % av grunnbemanningen skal være førskolelærere.

Vi trenger en god bemanning i barnehagene. Det er i møte med hvert enkelt barn og med barnegruppen at den gode barnehagen dannes. Voksne skal se, høre og ivareta enkeltbarn og legge til rette for de beste utviklingsmuligheter for alle barn. Forskning gir klare identifikasjoner på at antall barn per voksen har vesentlig betydning for kvaliteten. Det er helt nødvendig at det tilstrebes en tilstrekkelig regulering av voksentettheten i barnehagene. Personalet er barnehagens viktigste ressurs. I forslag til ny lovgivning i barnehagene foreslås et lovfestet bemanningskrav der en ansatt kan ha ansvaret for inntil tre barn under tre år og inntil seks barn over tre år. Dette kravet er helt nødvendig å innfri for å ha god kvalitet i Oslos barnehager.

Barnehagene må ha et godt nivå på pedagogisk og administrativ ledelse. Styrere har en nøkkelrolle når det gjelder initiativ, tiltak og oppfølging av det pedagogiske arbeidet. For å kunne ivareta kvaliteten og ha mulighet til å utføre det mandatet styrere er satt til å gjøre, må det være en styrer per barnehage og styrerressursen må økes i store barnehager. Derfor støtter vi intensjonen i forslag til ny lovgivning for barnehager om at hver barnehage skal ha en styrer.

Barnegruppene må ikke bli for store. Vi ser en tendens til at utviklingen de senere år er gått i retning av større barnegrupper. Presset på de ansatte er blitt for stort og den mest kritiske faktoren er mangel på tid. De ansatte strever med å forvalte det samfunnsmandatet de er satt til å gjøre gjennom rammeplan, lov om barnehage, barnehagenes årsplaner og bydelens strategiske plan. Forskning viser at for store barnegrupper kan være en utfordring med tanke på å kunne se det enkelte barn. Mindre barnegrupper vil føre til større rom for barns lek, utvikling av sosial kompetanse, gode samtaler, læring, språkutvikling, bedre foreldresamarbeid og mer tid til personalets refleksjon over barnehagens kvalitet og innhold. Antall barn i barnegruppene er en sentral kvalitetsindikator som legger premisser for barnehagens pedagogiske kvalitet. Vi støtter formålet om å sikre at barn daglig møter kjente barn og voksne slik at de får mulighet til å knytte nære relasjoner til et avgrenset antall mennesker i barnehagen, slik det foreslås i forslag til ny lovgivning for barnehager.

Utdanningsforbundet mener at barnehagene skal være en læringsarena som er tilpasset et helhetssyn på barn. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn må få tid til å leke, utforske og være nysgjerrige. Det er i samspill med andre barn og voksne at barn lærer.

Vi mener at forslag til ny barnehagelov (NOU 2012:1 Til barnas beste) har tatt mange steg i riktig retning for å øke kvaliteten i barnehagene. Alle ønsker vi barnehager med høy kvalitet. Derfor er det viktig at vi samarbeider godt slik at vi kan gi «det beste til de minste».

søndag 18. mars 2012

Oslo har ansvar for språkmangfoldet

(Trykket i Aftenposten 15. mars: http://papermill.intermedium.com/papermill/getArticle.xsp?docId=dec3e28cb7b82dc384b60b6b63a87811&sid=6283&pdf=true)

Vi kjenner historien: I Norge snakket folk ulike dialekter, men de hadde ikke et skriftspråk som passet til dialektene. Det betydde at det var vanskeligere for dem å lære å lese og skrive. Da bestemte Ivar Aasen seg for å lage et skriftspråk som lå nærmere dialektene enn det danske skriftspråket.
Knud Knudsen, på den andre siden, arbeidet med å utvikle et moderne bokmål. Han betydde mye for å fornorske det danske skriftspråket slik at blant annet skrivemåten av ord passet bedre med den uttalen mange nordmenn hadde.
Dette er litt av Norges språkhistorie. I Tyrkia, landet jeg kommer fra, har man hatt noe tilsvarende utvikling: Det såkalte ottomanske språket, som var en blanding av arabisk, persisk og tyrkisk, var det offisielle skriftspråket i det osmanske riket. Man forsøkte å skrive tyrkisk i dette språket, men det var vanskelig. Atatürk reformerte skriftspråket, og man begynte å skrive tyrkisk med latinske bokstaver som passet til lydene på tyrkisk. Da ble det lettere for vanlig folk å lære å lese og skrive.
Men: i denne prosessen valgte man tyrkisk som var snakket i Istanbul som det ”korrekte språket”. Dialekter satset man ikke på – verken muntlig eller skriftlig. I dag lever andre dialekter enn standard tyrkisk i en viss grad, men de blir sett ned på. Språket til folk i landsbygder over hele landet blir latterliggjort.
I Norge har vi en utrolig flott balanse mellom bokmål og nynorsk, i tillegg til alle dialektene. Vi bør passe oss for ethvert forsøk som kan svekke dialektenes og nynorskens velfortjente legitimitet.
Jeg er også veldig lei av at de som ikke gidder å lære nynorsk skriftlig bruker innvandrere som argument. ”De har det vanskelig nok med å lære norsk, hvorfor skal stakkars dem lære nynorsk i tillegg?” Realiteten er at ingen voksne innvandrere pålegges å lære nynorsk; det er unge med minoritetsbakgrunn som skal lære nynorsk. Og disse ungdommene har, i kraft av å være flerspråklige, allerede det beste utgangspunktet til å lære flere språk. Forsøk fra flerspråklige skoler som Holmlia viser at god, moderne undervisning som støtter opp om elevenes lærelyst kan gi svært gode resultater.
I 2008 ba utdanningsbyråd Torger Ødegaard om å fortsette med forsøk med fritak fra skriftlig sidemålsundervisning, men bystyreflertallet ba heller byrådet om ”iverksette tiltak for å styrke norskopplæringen i videregående skole med særlig vekt på utvikling og fornyelse av undervisningen i sidemål”. Jeg har ikke registrert noe sidemålstiltak i regi av Utdanningsetaten i perioden 2008-2011 annet enn et kurs som ble gjennomført i høsten 2008 som handlet om særskilte utfordringer i nynorskopplæringen. Bystyreflertallet så sist uke derfor ingen grunn til å sette i gang nytt forsøk. I stedet håper vi at byrådet følger opp tidligere vedtak i bystyret.
Oslo er en mangfoldig by, og vi setter pris på dette mangfoldet. SV ønsker en debatt om å styrke bruk av nynorsken og språkmangfoldet velkommen, men sier nei til skadelig populisme og nedvurdering av etniske minoriteters kunnskaper.

lørdag 10. mars 2012

Natur og Ungdom takker Kristin

Natur og Ungdom takket Kristin Halvorsen på SVs landsstyremøte 10. mars. De har lagd en flott gave til henne som Snorre Valen holder i hånda.

Audun Lysbakken som ny leder for vår politikk

Kamarater,


Jeg synes vi har hatt en god prosess på å velge leder, men den prosessen burde ta kortere tid. Vi har vært litt for lenge "på vent". Siden 25. Januar i år da Jenteforsvar saken kom i Dagbladet første gang, har vi vært enda mer på vent. Jeg synes det var riktig av oss å ikke utsette landsmøtet. Jeg tror ikke vi hadde klart mer "på vent-tilstander".

Vi skal nå velge ny leder. Min lederkandidat er Audun Lysbakken - når han var statsråd og når han ikke er statsråd lenger. Fordi jeg mener at han er den beste til å lede oss i vår kamp for å få gjennomslag for vår politikk blant folk og i regjeringen.  

Sv er og skal være et parti også for innvandrere. SV er et antirasistisk parti og jobber for at minoriteter skal være en inkludert del av samfunnet. Audun har fått gjort mye mens han har vært vår inkluderingsminister. Han satt i gang en prosess for å lage grunnlaget for en god integreringsmelding som det nå jobbes med. Fordi SV vil ikke tillate diskriminering i arbeid! Folk skal få jobbene de er kvalifisert til. En nylig gjennomført undersøkelse viser at folk som ikke har norsk-klingende navn diskrimineres på vei til arbeid. Hvis de heter Ali, Fatma eller Mohammad, er det 25% store sjanse for at de IKKE blir kalt inn på intervju for å få den jobben de kunne ha hatt hvis de hadde het Kristin, Per eller Trygve. SV skal være garantisten for at det blir slutt med denne diskriminerende praksisen

SV er og skal være et parti for barn og unge. Alle skal få en likeverdig utdanning. Alle skal ha tilbud om barnehage. Skolen skal være for en stor mangfold med elever. Skolen skal være for matteflinke elever, for gymflinke elever, for elever som er flinke på sitt morsmål, for teoritrette men praksisflinke elever… Ingen skal falle fra videregående utdanning. 

Kamarater, vi skal ha en Oslo, vi skal ha storbyer som ikke er delt etter etnisitet som ofte følger klasseskillene. Med Kristin Halvorsen i kunnskapsdepartement og stor fokus på barnehager og skole, og med Audun Lysbakken med stor fokus og erfaring på likestilling og integrering, med flere av oss på Stortinget, kommunestyrer, bystyrer og rett og slett blant folk, skal vi lykkes med et Norge med like muligheter for alle! 

Jeg som partimedlem med minoritetsbakgrunn og Oslo-medlem som har Norges største utfordringer  med barnehager, skole og integrering, er klar til å bygge vårt parti, vår politikk videre med Audun Lysbakken som leder.

(Min tale i SVs ekstraordinære landsmøte 10.mars 2012)