onsdag 20. desember 2017

Bystyret sier nei til sjikanering og hetsing av byens politikere


 

"Tusen takk til SVs erfarne Gülay Kutal som tok initiativ til et felles opprop mot sjikane og hetsing av byens politikere. Alle partiene i bystyret stiller seg bak oppropet." skriver Oslo SV i dag.

"Gülay Kutal tok initiativ til et opprop mot hets og sjikanering av Oslo-politikerne. Alle partiene i bystyret sluttet seg til det umiddelbart. Hvorfor? 1)Dette er et tema som skal snakkes ihjel 2)Folk ser på oss og tenker at de ikke vil delta i politikken eller i det offentlige ordskiftet. Det er et demokratisk problem. 3) Du kan være nettroll eller en del av en taus majoritet med gode intensjoner: du har fortsatt muligheten til å fremme dine synspunkter på en konstruktiv måte. 🙅🏽‍♀️ Mer om dette på NRK Østlandssendingen radio og TV. Alt for Oslo ❤️ #OsLove" skriver varaordfører Khamshajiny Gunaratnam.



 
Onsdag kveld tok politikerne i Oslos bystyre et oppgjør med den siste tids utvikling. Et samlet bystyre signerte et opprop som viser hvor alvorlig byens politikere tar problemene.
— Med dette oppropet ønsker vi å understreke at et samlet bystyre står for grunnleggende demokratiske rettigheter og prinsipper i politikken. Vi tar sterkt avstand fra all sjikanering og hetsing av byens politikere, sier ordfører Marianne Borgen til VårtOslo.

Onsdagens opprop kommer etter et initiativ fra SV-politiker, Gulay Kutal. Hun fikk sin egen bystyregruppe og deretter resten av bystyret til å samle seg bak initiativet.» står det i VårtOslo fra rett før jul.


Her er selve oppropet:

Oslo bystyres medlemmer mener at det ikke er riktig at man skal stå i hets, trusler eller sjikane fordi man mener noe politisk. Dette gjelder alle samfunnsmedlemmer og ikke minst politikere. Bruk av skjellsord og rasisme i debatten i sosiale medier eller komme med trusler er å gå for langt.

Det er et stort demokratisk problem at politikere blir fratatt sin frihet og kan ikke leve som før, grunnet trusler. Vi anser dette i tillegg som et stort problem knyttet til feminisme og rasisme: kvinner tør som regel mindre, og slike holdninger vil føre til at kvinnelige politikere de vil tørre enda mindre være aktive og synlige i politikken. Dersom politikere med minoritetsbakgrunn vegrer å delta, vil vi ikke oppnå en reell inkludering.
Bystyret ønsker å understreke at et samlet bystyre står for grunnleggende demokratiske rettigheter og prinsipper i politikken. Vi slår om ring og fordømmer all sjikanering og hetsing av vår bys politikere.

søndag 17. desember 2017

Ja til et trygg og mangfoldig eldreomsorg i en aldersvennlig Oslo


En god og verdig eldreomsorg handler om et godt møte mellom den eldre med pleie og omsorgsbehov, og den ansatte som skal yte tjenestene. Derfor er kvalitet i omsorgen uløselig knyttet til bemanning og kompetanse. Oslo ligger her under landsgjennomsnittet.


En rapport som handler om eldreomsorgen i Oslo, som en arbeidsgruppe i Det sentrale eldreråd har utarbeidet, forteller oss at her er det behov for økt bemanning og kompetanse. I tillegg forteller den om manglende trivsel på sykehjem, isolasjon, underernæring, dårlig matstell, feilmedisinering og overmedisinering, det folkevalgte tilsynet må forbedres, pårørende må få en mer sentral plass i eldreomsorgen og for mange deltidsstillinger skaper ustabilitet.


Mange av disse problemene har vært kjent i lengre tid. Hvis disse problemene fortsatt er her, kan det ikke være en annen forklaring enn at de har vært neglisjert under mangeårig borgerlig styre, som har unnlatt å gripe fatt i dette. Dette lar seg derfor ikke løse over natten.


Derfor er jeg glad for at plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg forteller helt konkret hva omstillingen av eldreomsorgen skal innebære og hvordan det skal gjøres. Jeg er også veldig glad for at byrådet allerede har foreslått å bevilge midler, blant annet til økt bemanning på kommunale sykehjem, i tråd med planen sånn at det ikke bare blir ord som også opposisjonen, med rette, er opptatt av.


Denne planen gjennomgående bygger på et humanistisk menneskesyn og tillitsbasert styring. Det er sårbare menneskers ulike behov som skal ivaretas og ikke primært systemer og kontroll. Det kommer til uttrykk på alle områder som ulike behov for bolig, aktivitet, trygghet, sosial kontakt, medisinsk behandling, pleie og omsorg. Tilliten til de som trenger bistand fra samfunnet og de som skal bistå, skal være grunnlaget for tilpassede  og nyttige tjenester.


Jeg er kjempe glad og stolt for at en enstemmig komite mener at ”Å være bevisst på de spesielle utfordringene og det omsorgsbehovet som eldre LHBT+-personer har, må være utgangspunktet når det skal utvikles gode tjenester rettet mot disse gruppene.”


Derimot, er jeg bare glad, ikke kjempe glad, fordi det er et stort flertall men ikke en samlet komite som vil være bevisste på de spesielle utfordringene når det gjelder eldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Her er det dessverre FrP som står utenfor.


I den andre planen for en aldersvennlig by er det veldig mye godt folkehelsearbeid: Når bilfritt byliv kombineres med fleksible transportløsninger, blir sentrum enda mer tilgjengelig og attraktivt for eldre og andre med spesielle behov. Det er mange små enkle tiltak som kan fremme aldersvennlighet, som bedre belysning, flere benker og ikke minst måking og strøing av fortau om vinteren.


Tenk hva vi kan få til med disse planene, når vi bare jobber sammen og når vi bruker penger på det som virkelig betyr noe slik vårt  rødgrønne budsjett legger opp til!



onsdag 13. desember 2017

Byråd med SV gir 30 millioner til et områdeløft for Søndre Norstrand

Ordfører,

SV elsker Søndre Nordstrand. Der er det grønt, der er det romslig. Der er det mange gode tilbud til barn og unge. «Søndre Nordstrand er en drømmeplass å bo» , skriver en leser i Aftenpostens OsloBy.

Men selv om bydelen er et godt sted å bo, har de som bor der noen utfordringer både med levekår, integrering og arbeidsledighet. Derfor var det en stor glede at byrådet satt av 30 millioner til et områdeløft for Søndre Nordstrand. Desto større var selvsagt skuffelsen fra regjeringen, da de bare satt av fire millioner i sitt budsjettforslag.

Heldigvis har vi et bystyreflertall som prioriterer de som bor i Oslo Sør, ordfører: Vi får utvidede åpningstider ved Holmlia bad i helgene, ti millioner kroner blir satt av til å videreføre prosjektet for sysselsetting, seks skoler har nå fått flere lærere i bydelen og ti skoler har gratis aktivitetsskole. Og det er satt av penger til Hvervenbukta motorsenter.

Dette er en god dag for Søndre Nordstrand, ordfører. :)

Hurra for nytt Tøyenbad, ny sklie på Frognerbadet, lokalbibliotek og kulturskole

Ordfører,

Jeg har alltid vært glad i unger. Jeg liker unger som synger, unger som danser, unger som leser og unger som bader. Derfor gleder jeg meg over at det endelig er satt av penger til nytt Tøyenbad, til ny sklie på Frognerbadet og at det nå ikke skal koste ekstra å skli der lengre. Det er jeg også overbevist om at barna vil like. Og da er det jo ekstra bra at det blir lengre åpningstider slik at unga kan være ekstra lenge i vannet - til lavere pris - for nå skal prisen ned på bad for barn og unge.

Men ordfører, det er ikke alltid pent å høre på - unger som spiller på sitt første instrument, men jeg synes det er flott at flere barn skal få plass i kulturskolen.

Barn og bibliotek - det er en strålende kombinasjon. Derfor er jeg så utrolig glad for at vi i dag setter av penger slik at vi kan beholde nær-biblioteket og utvider åpningstidene. Så kan barn og unge lese enda mer og treffe enda flere venner - helt gratis.

Jeg gleder meg til 2018 med Oslos rødgrønne byråd med SV sitt budsjett, ordfører. :)

Glad for at Oslos rødgrønne byråd tar informasjonssikkerhet og personvern på alvor


EU parlamentet vedtok en personvernforordning i april 2016. EUs forordning for personvern blir norsk lov i mai 2018.Det betyr at vi får nye regler for personvern i Norge. Det nye regelverket gir virksomheter nye plikter. Personene som får sine personopplysninger registrert får nye rettigheter. Alle statlige og kommunale virksomheter må være forberedt på den nye personvernloven som kommer våren 2018. De som ikke har fått med seg dette risikerer bøter på inntil 20 millioner euro!
Men partiet Høyre, i sitt alternative budsjett for 2018, kutter alt penger som Oslos rød-grønn byråd setter av til informasjonssikkerhet. Jeg er stolt over vårt våkne byråd fordi de er opptatt av informasjonsteknologi og personvern, og fordi at de jobber for at Oslo kommune ivaretar sine forpliktelser i dette viktige området.

lørdag 4. november 2017

Türkiye'li otizmli sanatçı Remo'nun sanatı Oslo'nun estetik çeşitliliğine ayrı bir tat katıyor!

Çoğumuz kültür ve sanat alanının tuketicileriyiz. Müzik dinliyoruz, kitap okuyoruz, resim ve diğer sanat eserlerini izliyoruz. Kültür ve sanatı dinlenmek için oluduğu kadar kendimizi geliştirmek ve kendimizi daha iyi anlamak amacıyla kullanıyoruz.

Bazılarımız ise sanatçılar ve kültür iscilerileriyiz. Bu sanat ve kültür işçileri kendilerini sanatlariyla ifade etmek, topluma kültür ve sanat yoluyla birşeyler anlatmak, birşeyler hissettirmek için varlar. Toplum ise, buna karşılık olarak, kurumları yolyla, hayatlarımızı zenginleştiren santacilari desteklemekle yükümlü. Yaratıcılığı desteklemek, kültür yoluyla topluma birşeyler iletmek isteyenleri kendilerini toplumun bir parçası olarak hissetmelerini sağlamakla yükümlü toplum. Aynı zamanda bu yaratıcılığın belli kişiler, belli alanlar, belli etnisiteler, belli eğitim seviyeleriyle sınırlı kalmamasını, toplumdaki her türlü yaratıcı gücün sanat ve kültür hayatında, büyük bir çeşitlilik içinde yer almalarını sağlamalı. Toplumdaki otizmli bireylerin de bu sanatsal ve kültürel çeşitliliğin içinde yer almasını sağlamak yine topluma düşen bir görevdir. Çünkü bu harika sergide de görüyoruz ki, otizmli olmak sanatın ve yaratıcılığın önünde bir engel olmak anlamına gelmemekte, tam tersine bambaşka bir yaratıcılığı sağlayıp biz sanat alıcılarına bambaşka ve yepyeni katkılarda bulunabilmektedir.

Oslo Norvec’in sanat ve kültür açısından en önde gelen şehridir. Sehrimizdeki sanat ve kültür faaliyetleri çok çeşitlilik göstermektedir ve sürekli değişmektedir. Oslo giderek herkese açık, urban ve herkesi kapsayan bir şehir haline gelmektedir.

Oslo’nun bu estetik çeşitliliğine katkıda bulunan tüm engelli sanatçıları, otizmli sanatçıları kutluyor, sevgili Remzi, Agnes ve Martin’i bize kapılarını açıp dünyamızı zenginleştirdikleri için sonsuz teşekkür ediyorum.

Autistisk kunster Remo sin kunst bidrar til det estetiske mangfoldet i Oslo!

Folk flest er storbrukere av kunst og kultur. Vi hører på musikk, ser film, leser bøker eller opplever kunst i alt fra reklame til det offentlige rom. Vi bruker kultur til å koble ut og slappe av, men også til selvutvikling og refleksjon.

Og noen av oss er kunstnere og kulturarbeidere. De finnes for å uttrykke seg med deres kunst, de er her for å fortelle oss noe, for å få oss til å føle noe. Samfunnet må respondere på dette gjennom sine institusjoner og støtte kunstere. Samtidig må vi sørge for Samfunnet må også sørge for at funksjonshemmede, autistiske eller andre kunstere som er litt utenom ”standarden” er inkludert i dette kunsteriske og kulturelle mangfoldet. Fordi, som vi ser i denne fantastiske utstillingen, å være autistisk er ikke en hinder for kunst og kreativitet, men tvert imot, den kan skape en annerledes kreativitet og kan berike våre estetiske opplevelser på en helt annen måte. 

mangfold i denne kreativiteten slik at kunst og kulturområdet ikke blir begrenset kun til visse områder, visse etnisiteter, visse bidragsytere eller noen med visse bakgrunn.

Estetisk mangfold handler om en åpenhet i samfunnet for forskjellige kunstneriske uttrykk. Estetisk mangfold handler om en åpenhet i samfunnet for at alle kunstarter og kunstere er like mye verdt.

Oslo er Norges fremste kunst og kultur by. De mange kunst- og kulturaktivitetene i byen vår er både varierte og er i stadig endring. Oslo er blitt en åpen, urban og inkluderende by. Utforskende og inkluderende kunst.

Jeg gratulerer alle kunstere som bidrar til Oslos estetiske mangfold, og jeg takker mye til autistiske kunstere Remzi, Agnes og Martin fordi at de åpner sine dører til oss og de beriker oss med deres kunst.

søndag 22. oktober 2017

Hjemsendelsen av Bayat til pisking er et brudd på internasjonal lov

Karin Andersen (SV) har stilt skriftlig spørsmål til Sylvi Listhaug:

Det er nå påvist feil i vurderingen av dokumenter og bevis i saken om den iranske kvinnen som ble returnert til Iran og pisket. Dette er brudd på Norges forpliktelser. Prosedyrene i slike saker må være sikre og arbeidet må ha høyeste kvalitet, fordi feil kan bli fatale.

Vil statsråden på bakgrunn av saken foreta en full og åpen granskning av saksbehandlingen og rutinene og inntil videre stanse saker som er under behandling der samme verifisering av dokumenter blir benyttet?

Se hele spørsmålet her. Og se saken her:  https://www.tv2.no/nyheter/9376904/

Listhaug har ennå ikke svart.



Alle enslige mindreårige skal vurderes av barnevernet i Oslo

Her er en av de mange gode tiltakene i Oslo kommunes innsats knyttet til mottak av flyktninger og integrering av nyankomne flyktninger:

Alle enslige mindreårige skal vurderes av barnevernet. For den enkelte enslige mindreårige over 15 år skal det deretter gjøres en vurdering av omfanget og bruk av ulike tjenester under barnevern og NAV-kontor ut fra hva som anses mest hensiktsmessig for den enkeltes integrering i det norske samfunnet. Til grunn for vurderingen legges at barn som trenger særskilte tiltak skal ivaretas av barnevernet.

"Mangelfull undervisning og segregering fra resten av elevmassen er hverdagen til altfor mange mottakselever. Det er unødvendig at elever i mottaksklassene blir adskilt fra de andre klassene i fag der språk ikke spiller en avgjørende rolle for å henge med i undervisningen, som for eksempel gym. En viktig del av å integrere nylig ankomne elever er at de får muligheten til å sosialisere seg med norske elever, og dette er umulig hvis det ikke finnes arenaer der mottaksklasseelever kan møte og omgås andre elever, som Ungdommens bystyre tidligere har påpekt. Derfor er det viktig at skoletilbudene virker integrerende og ikke segregerende. Mottaksklasser må integreres i skolens vanlige drift på en måte som sikrer tettere kontakt med de andre elevene på skolen." heter det også i merknadene fra A, H, MDG, V og SV i bystyresaken.

Les hele Flyktningmeldingen her

FrP stemmer mot antirasistisk forslag i Oslo bystyret!




Arbeiderpartiet og MDG fremmet følgende forslag i Helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyret den 11. oktober 2017: "Bystyret ber byrådet oppfordre regjeringen til å gå igjennom prikksystemet for å gjøre det lettere å frata skjenkebevilgning i tilfeller av rasisme og andre former for diskriminering."

Forslaget tiltrådte. Alle partier stemte for forslaget, bortsett fra Fremskrittpartiet som stemte mot!  



Ungdomshus i Stensparken

Presteboligen i Stensparken skal bli ungdomshus. – En gledens dag!   

https://www.vartoslo.no/presteboligen-i-stensparken-skal-settes-i-stand-for-26-millioner-og-blir-ungdomshus-en-gledens-dag/

To år med rød-grønn styring av byen!

Gratulerer med en stadig merkbar innsats fra rød-grønn styring av byen med SV i byråd. Og en stadig mer inkluderende og grønnere Oslo!    


"I en verden med uro, mange mennesker på flukt og stadig mer ekstremvær, står Oslo frem som et helt nødvendig lyspunkt. Nå har SV sittet i byråd i to år og vi ser at det nytter. Vi gjør byen til en bedre by å bo i. For barn i barnehage, skole og aktivitetsskole, for eldre som vil bo trygt hjemme eller på sykehjem, og for alle som vil puste ren og trygg luft og komme seg raskt og trygt frem med kollektiv, sykkel eller til fots. Gratulerer med dagen!" skrev SVs gruppeleder Sunniva Holmås Edisvoll.


Frivillige som gir helsetjenester til papirløse, får støtte fra Oslo kommune!

Alle mennesker har rett på helsetjenester - også papirløse.
Byrådet i Oslo med @SVs Inga Marte tar kampen for et varmt samfunn!  




lørdag 1. juli 2017

Forslag om styrking av flerspråklighet hos barn


Begrepsavklaring


Førstespråk er det språket barnet har lært først, faller ofte sammen med morsmål
Andrespråk er det neste språket barnet lærer, et språk som barnet har bruk for i et miljø det tilhører, kan ofte være majoritetskulturens språk
Morsmål er det språket barnet lærer først, det språket barnet forstår best eller det språket barnet identifiserer seg med.
Simultant tospråklighet er når barnet lærer to eller flere språk fra fødselen av.
Suksessiv tospråklig er når barnet begynner å lære det andre språket på et seinere tidspunkt
Før ble begrepet fremmedspråklige barn brukt, det begrepet har en gått vekk fra. Fremmedspråk er et uttrykk forbeholdt de andre språkene en lærer i skolen (B – og C språk)


I følge Psychology Today, er mer enn hav parten av verdens befolkning er tospråklig. Det betyr at mer enn 3,5 milliarder mennesker kommuniserer i mer enn et språk daglig. Man mener at tospråklighet øker evnen til å fokusere og takle multiprosessering, men å beherske flere språk gir også helt konkrete, hverdagslige fordeler.


“Living in globalized and multicultural society, it has become critical more than ever that we have the ability and willingness to interact with many different kinds people, all bringing their diverse languages and subtle nuances.” sier engelsk-spansk språklig Gabriel fra Los Angeles.


Ved å beherske flere språk, kan man forstå bedre og sette pris på kulturelle referanser og forskjeller. Fleste former for kunst og populær kultur, er best i deres originale språk. De som behersker flere språk på samme nivå som sitt morsmål, får muligheten til å erfare sangene, bøkene, filmene… på en helt ”ekte” måte i sitt opprinnelige språk.


Når man behersker sitt morsmål på en best mulig måte, kan man beherske det andre, tredje og enda flere språk lettere. I tillegg, skaper flerspråklighet jobbmuligheter og muligheten til å navigere seg i hele kloden.


"Personalet skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse."
(Kunnskapsdepartementet 2017)


Som FUB Oslo framhever er ”flerspråklig personale viktig for barnehagebarn. Flerspråklige ansatte bringer med seg verdifull kompetanse om flerspråklige praksiser som kan berike barnehagens språkmiljø, de kan synge sanger på barnets morsmål og gjøre barnehagestarten tryggere for barnet, de kan være gode språklige rollemodeller for flerspråklige barn og lære enspråklige barn at det finnes flere språk, de kan støtte barnas morsmålsutvikling, se og forstå barnas behov og utfordringer med å lære seg norsk, i tillegg til at de er viktige aktører for å etablere godt foreldresamarbeid med minoritetsforeldre. Også majoritetsspråklige barn har stor nytte av å bli kjent med at det finnes andre språk, andre språkpraksiser og andre kulturelle bakgrunner enn deres egne.” Forslagsstilleren mener at dette er gjeldende for skoleansatte også.


Enda en fordel med to- eller flerspråklighet, er at en som kan språket til sin mor, føler en form for forbindelse til sitt arv, historie og familie. Å ikke kjenne til sitt språk, ergo sine røtter, kan skape store konflikter i familier. ”The biggest benefit is being able to communicate with my parents. As simple as that sounds, I’ve seen many first generation immigrant families struggle with this -– the parents never fully assimilate and the children grow up ‘Americanized,’ resulting in almost an internal culture clash within families.” sier engelsk-koreansk språklig Cindy fra New York.


Ikke minst, med flerspråklighet lærer barn å uttrykke seg selv på ulike, spennende former. Noen til og med mener at flerspråklige har flere personligheter og oppfører seg ulikt i ulike språk. Ved å ha språkkompetanse, kan skolen også fungere som en integreringsarena hvor barn med asyl- og flyktningbakgrunn.


Ved å ta utgangspunkt i fortellinger fra ulike kulturer på ulike språk kan vi gi alle barn både identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse. Målet vil være at barnehagene blir flerspråklighet fellesskap til glede for hele barnegruppa.


Undersøkelser viser at mens fransktalende barn kan være stolte over sitt morsmål i Osloskolen, vil barn med arabisk kunne ønske å skjule. Er det slik at flerspråklighet er en ressurs bare dersom du har det “riktige” morsmålet? To femte deler av Oslos barn er flerspråklig og det kan ikke være ”riktig” eller ”galt” språk i flerspråklighet . Dette er en enorm ressurs for byen vår som bør styrkes.


I dagens internasjonale samfunn og ikke minst i framtiden vil flerspråklige barn kunne bruke sin kompetanse i form av studier eller i arbeidslivet. Derfor er det vårt ansvar å stimulere og holde den tospråklige ”døren” åpen.
 

På bakgrunn av dette foreslår jeg at:


  • Osloskolen intensiverer samarbeidet med ”Senter for flerspråklighet” ved Universitetet i Oslo og NAFO - nasjonalt senter for flerkulturell opplæring for å styrke flerspråklighet hos barn i Oslo.
  • International Mother Language Day den 21. februar markeres i barnehagen og skolen
  • Barnehagens og skolens ulike morsmål blir synlige og anerkjent ved å bruke dem i sanger, historier og tospråklige bøker
  • Der det finnes tospråklig undervisningsopplegg, oppmuntres flerspråklige elever, også de som behersker norsk, til å bruke dette opplegget i tillegg til opplegget i norsk. For et eksempel, se tospråklige undervisningsopplegg  om ”Hjertet og lungene” for elever i 4. trinn eller tospråklige undervisningsopplegg om ”Det gamle Hellas” for elever i 5.-7. trinn
  • Det jobbes med flerspråklige fortellinger i barnehagen etter blant annet en film og et hefte med tips og ideer til hvordan en kan arbeide med flerspråklige fortellinger laget av veilederkorpset for barnehagene i kommunen sammen med basen for flerspråklige assistenter og fortelleren Marianne Stenerud i Johannes Læringssenter i Stavanger.

onsdag 17. mai 2017

Gratulerer med dagen!



Norges nasjonalsang begynner med ordene "Ja, vi elsker dette landet!". 17. mai er en festdag hvor vi feirer Norges første frie grunnlov basert på grunnleggende prinsipper som folkets suverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter. Tusenvis av mennesker strømmer vi ut ut i gatene for å feire felleskap, frihet og demokrati. Vi feirer oss selv som har skapt og ivaretar vårt frie samfunn. Ja, vi feirer faktisk oss selv som klarer å leve i fred.

Som norsk-tyrker får dagen meg til å tenke på Tyrkia: Hva er det folk ønsker i Tyrkia? I disse dager når folket er svært polarisert, er det fortsatt noe som man mener man har skapt sammen og og som alle deler, er det noe felles man ønsker å feire år etter år?

I en sterkt polarisert Tyrkia, kan en utvei,  et kompromiss, et lim være ”respekt”. Rett og slett. Kun respekt. Respekt som er hovedpremissen bak demokratiet og fred. Kan tilhengere av AKP, CHP, HDP, de høyreorienterte, venstreorienterte, religiøse, ikke-religiøse, sekulære, tyrkere, kurdere, sunnimuslimer, shiamuslimer... bli enige om "respekt" og ikke så mye mer?  Respekt for andres tro og tenkning, respekt for andres bidrag til samfunnet gjennom sitt arbeid, respekt for forskjeller og respekt for retten til å uttrykke sin tro og tanker?

Det som gjør Norge et demokratisk land, er nettopp det faktum at alle er frie til å ha sine meninger, uansett hvor motsigende de er, og de kan forsvare sine meninger. At alle respekterer denne friheten. Demokrati er ikke kun et styreform i Norge: Demokrati er en væremåte. Det er en atferd. Det er en del av kulturen. Vi feirer denne kulturen, dette felleskapet, friheten og demokratiet med ballonger, is og pølser og ikke med tanker og militærparader siden den tyske okkupasjonen og i de siste 70 årene.

For å kunne feire felles verdier i felleskap og med glede, må vi satse på enda mer på respekt, frihet og demokrati i dagens Tyrkia. Respekt må være limet som limer oss sammen. Og den politiske viljen må være garantisten for dette; politikken må tilrettelegge for felleskap og respekt i samfunnet. Bare at vi har respekt, kan vi leve med meningsforskjeller, ja, til og med polariseringen.

Det er ingen annen utvei: Tyrkias folk må lage en avtale seg i mellom. Uavhengig av politiske ledere og politikken. Denne avtalen må handle om respekt for hverandre med demokrati som hovedmålet. Så kan det tyrkiske folket feire felleskap på samme måte som vi gjør hver 17. mai.

Gratulerer med dagen alle verdens gode folk - med nordmenn og tyrkere!


Norveç milli bayramı 17 Mayıs'ın düşündürdükleri


Norveç’in milli marşı “Evet, biz bu ülkeyi seviyoruz!” sözleriyle başlıyor. Norveç’in ilk özgür, temel ilkeleri de halkın egemenliği, güçler ayrılığı ve insan hakları olan anayasasının kabul edildiği 17 Mayıs bir bayram günü olarak kutlanıyor. Oslo’da 17 Mayıslarda on binlerce insan sokaklara dökülüp, beraberliği, kardeşliği, özgürlüğü ve bunun garantisi olan demokrasiyi kutluyor. Aslında kutladıkları, özgür bir toplumu yaratan, barış içinde yaşamayı beceren kendileri.

Ya biz neyi seviyoruz Türkiye’de? Bir büyük kutuplaşmanın içinde olduğumuz bu günlerde, yine de hepimizin ortak olarak yarattığımız bir şeyi, bir yanımızı kutlamayı birlikte istememiz düşünülebilir mi?
Kutuplaşmış Türkiye insanının çıkış yolu, uzlaşma zemini, mutabakat tutkalı, demokrasinin de ön koşulu olan en temel değer, “saygı” olabilir mi? AKP’li, CHP’li, HDP'li, sağcı, solcu, dinci, dinsiz, laik, türk, kürt, alevi... sadece ve sadece “saygı” konusunda anlaşabilir miyiz? Karşısındakinin inancına, düşüncesine, yaptığı iş yoluyla topluma kattıklarına, farklılığına, inanç ve düşüncelerini dile getirme hakkına saygı.

Norveç’e demokratik bir ülke diyorsak, bu tam da değişik siyasi görüşlerce benimsenen değerlerin, birbirine ne kadar zıt olursa olsun, demokratik ve saygılı bir ortamda özgürce benimsenebilip savunulabilmesindendir. Norveç’te dindarı da solcusu da demokratik bir şekilde davranır. Demokrasi çoğunluğun içine sindirdiği bir kültür, bir duruş, bir davranış biçimidir. Alman işgalinden bu yana, son 70 yıldır özgürlük günü 17 Mayıs’ın tanklarla ve askerlerle değil, balon ve dondurmalarla kutlanmasının temelinde yatan şey de, kutlananın beraberlik, özgürlük ve demokrasi olmasıdır.

Norveç toplumu gibi bir toplumu Türkiye toplumu için de, Norveç insanının duyduğu kıvancı Türkiye insani için de özlüyorsak ortak paydamız, mutabakatımız, toplumsal tutkalımız saygı, özgürlük ve demokrasi olmalıdır. Politik irade de bunların tökezleyeni değil, güvencesi olmalıdır. Bundan gayri isteyen istediğini sevebilir, istediği kadar kutuplaşabilir.

Başka çare yok. Bizler, Türkiye’nin bireyleri olarak aramızda politikacı ve liderlerden bağımsız, kanunlarla belirlenemeyecek toplumsal bir sözleşme yaratmak zorundayız. Ana maddesi saygı, ana hedefi de demokrasi olan bir sözleşme! 

O zaman biz de kardeşlik bayramlari kutlayabiliriz birlikte.


---

Not: Norveç anayasa degişiklikleri ile ilgili önceki bir yazim

søndag 16. april 2017

Håper flertallet vil si nei i folkesavstemningen i Tyrkia


55 millioner mennesker stemmer ja eller nei til grunnlovsendringer i Tyrkia i dag.

Ja vil bety mer makt til presidentembetet, nei vil bety å beholde dagens "tredeling av makt" prinsippet.

Håper og tror flertallet vil si nei - ikke fordi dagens regime fungerer perfekt, men fordi man trenger mer av det som kan og bør fungere, ikke mindre!

søndag 9. april 2017

Hvorfor "Nei" til grunnlovsendringene i Tyrkia?

Når man stemmer over edringer i grunnloven, må man tenke uavhengig av personer og parti, men heller stille seg spørsmål om hva og hvordan den skal forandres. Vil endringene opprettholde de grunnleggende  prinsippene i loven og vil de føre til et mer demokratisk og rettferdig samfunn, vil de ikke det? Dette er tankene man må ha før man bestemmer seg.


I dag i Tyrkia finnes det statsminister som regjeringens overhode i tillegg til en president. Endringene vil forandre på dette. De viktigste endringene som foreslås, er disse:

  • Det parlamentariske systemet skal oppheves, og det skal innføres et presidentsskapssystem. 
  • I dette systemet skal lovgivende, dømmende og utøvende makt i stor grad samles hos presidenten.
  • Statsministerskapet skal oppheves.
  • Presidenten skal kunne være medlem av et parti.



Det er flere ulemper ved dişse grunnlovsendringene. For det førtse, er det et problem at den demokratiske regelen med tredeling av makt endres og all makt gis til en person. Som den tyrkiske advokatforeningen som har 100 000 advokatmedlemmer påpeker, vil du ikke gi skjøtet ditt til styrelederen for sameiet bare fordi han gjør en god jobb som styrer!


For det andre, bør presidenten være partipolitisk uavhengig. Presidenten bør representere hele folket, ikke bare de som stemmer på et politisk parti. Man trenger en president som særlig i krisesituasjoner kan samle hele befolkningen på tvers av politiske uenigheter. Det siste er svært viktig fordi at et spillet samfunn i krisesituasjoner kan fort føre til kaos og ulydighet som igjen kan få et land til å raskt kollapse.


For det siste, er det ikke bare er en endring, men 18 forslag som sprer seg over et bredt felt. Hva skjer hvis man er enig i to av dem, men uenig i de andre? For eksempel foreslår punkt 3 at minstealderen for folkevalgte skal endres fra 25 til 18. Dette vil jeg og sikkert mange andre være enig i. Men, så er det punkt 9 som sier at presidenten skal bade lede staten og regjeringen, vil jeg åpenbart ikke støtte. At alt voteres under ett, blir dermed svært problematisk.


Av disse viktige grunnene, er det ikke mulig å tro at voteringen og endringene vil være treffbare og bidra til en mer demokratisk syring for folket og derfor må man stemme Nei.

onsdag 29. mars 2017

Neden HAYIR?


Anayasa oylamasinda kişilerden, partilerden bagimsiz olarak değişiklik önerilerine bakmak, “Ne, nasıl değiştirilmek isteniyor?” diye anlamak gerekiyor. Değişiklikler anayasanın temel prensiplerini koruyup, toplumu daha adil, daha demokratik bir şekilde yürütmeye yarayacak mi yaramayacak mi? diye düşünüp karar vermek gerekiyor.

Anayasa icin önerilen değişikliklerin en önemlileri şunlar:
  • Parlamenter sistem kaldırılarak yerine başkanlık sisteminin getirilmesi.
  • Bu sistemde cumhurbaşkanının yetkilerinin arttırılarak yasama, yargı ve yürütme yetkilerinin büyük ölçüde cumhurbaşkanında toplanması
  • Başbakanlık makamının ortadan kalkması
  • Cumhurbaşkanının aynı zamanda bir parti üyesi de olabilmesi


Biliyoruz ki 1961 anayasasıyla Türkiye’de yasa yapma yetkisi Turkiye Buyuk Millet Meclisi’ne, yargı yetkisi Mahkemelere ve yürütme yetkisi de Cumhurbaşkanı ve Bakanlar Kuruluna verilmiştir. Norveç de, dünyanın demokratik tüm ülkeleri de “güçler ayrılığı” temelinde yürütülürler: Bu sistemde Yargı, Yürütmeyi denetler. Mahkemeler bağımsızdır. İcabında Cumhurbaşkanı ve bakanların yürütmesinde haksızlık, usulsüzlük gördüklerinde müdahale edebilirler. Mahkemeler yasalarda sakatlık gördüklerinde, meclisi yasalarda değişiklik yapmaya zorlayabilirler; Yürütme, kanunlarla Yargı’yı denetler; Halk da milletvekilleri yoluyla kanunları yapar. Halk hem Yürütme’yi hem Yargı’yı denetler.

Bu sistemin değişip, güçlerin tek bir makamda, Cumhurbaşkanlığı makamında toplanmasının sakıncaları büyük olabilir. 100 000 avukatın üye olduğu Türkiye Barolar Birliği’nin söylediği gibi, apartmanı iyi yönetiyor diye dairenizin tapusunu apartmanın yöneticisine vermezsiniz. Kendisi ne kadar iyi bir yönetici olsa da, tapuyu yani onu denetleme hakkınızı yöneticiye vermezsiniz.

Anayasa değişikliği önerisinin ardında bir kötü niyet aranmamalı. Demokrasilerde, kendi çıkış noktasıyla, örneğin daha istikrarlı bir düzen sağlamak amacıyla, her türlü öneri getirilebilir. Ancak Barolar Birliği’nin 20 000 avukatı, getirilen önerileri günlerce çalışıp değerlendirmiş ve avukatların % 98’i bu değişikliklerle kuvvetler ayrılığı prensibinin yok edileceği, hukuk devletinin yok edileceği ve avukatlık mesleğinin yapılamayacak hale geleceği sonucuna varmış. Bu sonuç dikkate alınmalı diye düşünüyorum.

İkincisi, cumhurbaşkanı bir parti üyesi olmamalı, tamamen bağımsız olmalı, diye düşünüyorum. Cumhurbaşkanı bütün halkı temsil etmeli, sadece belli bir partinin tabanını değil. Norveç’te cumhurbaşkanı yok bile, biliyorsunuz. Ülkeyi hükümet yönetiyor. Hükümetin başı da başbakan. En azından önümüzdeki sonbahardaki seçimlere kadar Norveç’in başbakanı Erna Solberg. Aramızda bugün Norveç’in başbakanının kim olduğunu bilmeyen bile olabilir. Çünkü demokrasilerde başkanlardan çok, partiler önemlidir. Kåre gider, Erna gelir, Erna gider, bir başkası gelir...

Ayrıca cumhurbaşkanıyla karşılaştırılabilecek bir figür olarak Kral, ülkenin yönetimine karışmaz. Sadece toplumsal kriz anlarında ülkeyi bir arada tutmak için çalışır. Kral nasıl Norveç’te herkesin kralıysa, bir partiye bağımlı, hele hele o partinin başkanı değilse, cumhurbaşkanının da Türkiye’de herkesin cumhurbaşkanı olması gerekir bence. Cumhurbaşkanı aynı zamanda bir parti başkanı olabilecekse, o cumhurbaşkanı tarafsız olamaz. Cumhurbaşkanı tarafsız olamayacağı için de halkın bir kısmının cumhurbaşkanı olur, diye düşünüyorum. Sadece, Cumhurbaşkanının başkanı olduğu partiye oy verenlerin cumhurbaşkanı olur. Herkes tarafından benimsenmez. Bugün Erdoğan olabilir, yarın Kılıçdaroğlu olabilir. O zaman da kriz zamanlarında herkesi birleştiremeyebilir. Cumhurbaşkanının bir partinin üyesi, hele hele onun başkanı olması bence zor durumlarda tüm halkı kucaklayamayacağı olasılığını getirir. Böyle durumlarda kişilerin kişisel özellikleri, ikna güçleri de belirleyici olur elbette ama parti-bağımlı bir cumhurbaşkanının halkın tümünü birleştiremeyebileceği riski tabii ki yuksektir.

Son olarak da bu referandumu zorlaştıran konulardan bir tanesinin de tam 18 tane madde içermesi olduğunu düşünüyorum. Ve bu maddeler birbirinden çok farklı şeyler. Mesela 3 numaralı teklifle anayasanın 76. maddesinde adı geçen, “milletvekili seçilme yaşının 25’den 18’e indirilmesi” önerisi var. Bu öneriyi destekliyorum. Ama 9 numaralı teklifle anayasanın 104. maddesiyle “cumhurbaşkanının hem devletin hem de hükümetin başı ilan edilerek başbakanlığın kaldırılmasını” desteklemiyorum. “Cumhurbaşkanının yardımcılarını ve bakanları atayıp görevlerine son verme yetkisine sahip olmasını” desteklemiyorum. O zaman ne yapacağım? 3 numaralı teklife Evet, 9 numaralı teklife hayır demek imkânımız yok!


Tum siyasi tartismalardan, parti aidiyetlerinden ve kisilerden bagimsiz olarak, yukarda saydigim nedenlerle ve  değişikliklerin tümünün, demokratik ve birbirine kenetlenmiş bir Türkiye için hayırlı olmayacağını düşününce HAYIR demek mantıklı bir sonuc oluyor.

Neden HAYIR?

Anayasa oylamasinda kişilerden, partilerden bagimsiz olarak değişiklik önerilerine bakmak, “Ne, nasıl değiştirilmek isteniyor?” diye anlamak gerekiyor. Değişiklikler anayasanın temel prensiplerini koruyup, toplumu daha adil, daha demokratik bir şekilde yürütmeye yarayacak mi yaramayacak mi? diye düşünüp karar vermek gerekiyor.

Anaya icin önerilen değişikliklerin en önemlileri şunlar:
  • Parlamenter sistem kaldırılarak yerine başkanlık sisteminin getirilmesi.
  • Bu sistemde cumhurbaşkanının yetkilerinin arttırılarak yasama, yargı ve yürütme yetkilerinin büyük ölçüde cumhurbaşkanında toplanması
  • Başbakanlık makamının ortadan kalkması
  • Cumhurbaşkanının aynı zamanda bir parti üyesi de olabilmesi


Biliyoruz ki 1961 anayasasıyla Türkiye’de yasa yapma yetkisi Turkiye Buyuk Millet Meclisi’ne, yargı yetkisi Mahkemelere ve yürütme yetkisi de Cumhurbaşkanı ve Bakanlar Kuruluna verilmiştir. Norveç de, dünyanın demokratik tüm ülkeleri de “güçler ayrılığı” temelinde yürütülürler: Bu sistemde Yargı, Yürütmeyi denetler. Mahkemeler bağımsızdır. İcabında Cumhurbaşkanı ve bakanların yürütmesinde haksızlık, usulsüzlük gördüklerinde müdahale edebilirler. Mahkemeler yasalarda sakatlık gördüklerinde, meclisi yasalarda değişiklik yapmaya zorlayabilirler; Yürütme, kanunlarla Yargı’yı denetler; Halk da milletvekilleri yoluyla kanunları yapar. Halk hem Yürütme’yi hem Yargı’yı denetler.

Bu sistemin değişip, güçlerin tek bir makamda, Cumhurbaşkanlığı makamında toplanmasının sakıncaları büyük olabilir. 100 000 avukatın üye olduğu Türkiye Barolar Birliği’nin söylediği gibi, apartmanı iyi yönetiyor diye dairenizin tapusunu apartmanın yöneticisine vermezsiniz. Kendisi ne kadar iyi bir yönetici olsa da, tapuyu yani onu denetleme hakkınızı yöneticiye vermezsiniz.

Anayasa değişikliği önerisinin ardında bir kötü niyet aranmamalı. Demokrasilerde, kendi çıkış noktasıyla, örneğin daha istikrarlı bir düzen sağlamak amacıyla, her türlü öneri getirilebilir. Ancak Barolar Birliği’nin 20 000 avukatı, getirilen önerileri günlerce çalışıp değerlendirmiş ve avukatların % 98’i bu değişikliklerle kuvvetler ayrılığı prensibinin yok edileceği, hukuk devletinin yok edileceği ve avukatlık mesleğinin yapılamayacak hale geleceği sonucuna varmış. Bu sonuç dikkate alınmalı diye düşünüyorum.

İkincisi, cumhurbaşkanı bir parti üyesi olmamalı, tamamen bağımsız olmalı, diye düşünüyorum. Cumhurbaşkanı bütün halkı temsil etmeli, sadece belli bir partinin tabanını değil. Norveç’te cumhurbaşkanı yok bile, biliyorsunuz. Ülkeyi hükümet yönetiyor. Hükümetin başı da başbakan. En azından önümüzdeki sonbahardaki seçimlere kadar Norveç’in başbakanı Erna Solberg. Aramızda bugün Norveç’in başbakanının kim olduğunu bilmeyen bile olabilir. Çünkü demokrasilerde başkanlardan çok, partiler önemlidir. Kåre gider, Erna gelir, Erna gider, bir başkası gelir...

Ayrıca cumhurbaşkanıyla karşılaştırılabilecek bir figür olarak Kral, ülkenin yönetimine karışmaz. Sadece toplumsal kriz anlarında ülkeyi bir arada tutmak için çalışır. Kral nasıl Norveç’te herkesin kralıysa, bir partiye bağımlı, hele hele o partinin başkanı değilse, cumhurbaşkanının da Türkiye’de herkesin cumhurbaşkanı olması gerekir bence. Cumhurbaşkanı aynı zamanda bir parti başkanı olabilecekse, o cumhurbaşkanı tarafsız olamaz. Cumhurbaşkanı tarafsız olamayacağı için de halkın bir kısmının cumhurbaşkanı olur, diye düşünüyorum. Sadece, Cumhurbaşkanının başkanı olduğu partiye oy verenlerin cumhurbaşkanı olur. Herkes tarafından benimsenmez. Bugün Erdoğan olabilir, yarın Kılıçdaroğlu olabilir. O zaman da kriz zamanlarında herkesi birleştiremeyebilir. Cumhurbaşkanının bir partinin üyesi, hele hele onun başkanı olması bence zor durumlarda tüm halkı kucaklayamayacağı olasılığını getirir. Böyle durumlarda kişilerin kişisel özellikleri, ikna güçleri de belirleyici olur elbette ama parti-bağımlı bir cumhurbaşkanının halkın tümünü birleştiremeyebileceği riski tabii ki yuksektir.

Son olarak da bu referandumu zorlaştıran konulardan bir tanesinin de tam 18 tane madde içermesi olduğunu düşünüyorum. Ve bu maddeler birbirinden çok farklı şeyler. Mesela 3 numaralı teklifle anayasanın 76. maddesinde adı geçen, “milletvekili seçilme yaşının 25’den 18’e indirilmesi” önerisi var. Bu öneriyi destekliyorum. Ama 9 numaralı teklifle anayasanın 104. maddesiyle “cumhurbaşkanının hem devletin hem de hükümetin başı ilan edilerek başbakanlığın kaldırılmasını” desteklemiyorum. “Cumhurbaşkanının yardımcılarını ve bakanları atayıp görevlerine son verme yetkisine sahip olmasını” desteklemiyorum. O zaman ne yapacağım? 3 numaralı teklife Evet, 9 numaralı teklife hayır demek imkânımız yok!


Tum siyasi tartismalardan, parti aidiyetlerinden ve kisilerden bagimsiz olarak, yukarda saydigim nedenlerle ve  değişikliklerin tümünün, demokratik ve birbirine kenetlenmiş bir Türkiye için hayırlı olmayacağını düşününce HAYIR demek mantıklı bir sonuc oluyor.