lørdag 26. november 2011

Klimautslipp vs klimatilpassing

Afrika trenger miljøvennlige, solidariske investeringer. Land i Afrika har stort sett, bortsett fra Sør-Afrika, ikke mye klimautslipp, men de må jobbe med "klimatilpassing". Det må flere land også. Etiopia har gjort masse for bønder å håndtere tørket bedre. Kuba og Bangladesh forbereder seg til store sykloner. Kuba, Norge og Haiti samarbeider for å hjelpe Haiti.

Alt dette pluss mye mer fortalte Erik Solheim på SVs landsstyremøte i dag.

"Berit" hos oss og andre klimaendringer er alvorlige tegn. Kyoto-avtalen må viderføres. Jeg ønsker inderlig at vi lykkes med det i Durban!

onsdag 16. november 2011

Færre lærere fører til større ulikhet!

Jeg spurte til Høyre på bystyrets møte i dag

Ordfører,

”Oslo skolens mål er sosial mobilitet og utjevning av sosial ulikhet. Dette forutsetter tilpasset opplæring og økonomisk handlingsrom.” Dette har jeg ikke tatt fra SVs program, men notert ned nesten ordrett fra Utdanningsdirektør Astrid Søgnen i budsjettdeputasjonen. Med uspesifiserte rammeendringer og mangelfull kompensasjon for demografi øker avstanden mellom målsetninger og midler kraftig.

Grunnskolen får 1.150 flere elever neste år. Utdanningsforbundet påstår at med dette budsjettet mister grunnskolen 70 lærere. Videregående skole får 330 nye elever og mister 15 lærere. ”Bare tull,” sier skolebyråden til dette i Dagsavisen 29. september. ”Gjennom god organisering og ledelse kan kuttene gjøres uten at det rammer lærerne” legger han til. Hva slags organisering og ledelse gjør at opp imot 150 millioner mindre penger ikke betyr færre lærere i Oslo skolen? Det håper jeg Høyre kan svare på.

tirsdag 15. november 2011

Mitt innlegg i Aftenposten Aften i dag: Lytt til foreldre og skole!

Forslaget om endring på skolegrenser i Oslo kom som lyn fra himmel. Mange barn og foreldre fikk sjokkbeskjed om at de ikke skal få gå på den skolen storesøsken og naboer går på. FAU-er og driftstyrer i skolene fikk knappe tre uker til å si ja eller nei til de nye skolegrensene. . De måtte finne alternative forslag hvis de sa nei – og det også i løpet av tre uker! Verken bydelsutvalgene, FAU-ene i barnehager eller foreldrene til barn som skal begynne på skole til høsten ble spurt om deres mening.
Vi er nødt til å ta hensyn til alle menneskelige forbindelser på en skole – de som jobber der, elevene, foreldrene, og til slutt til resten av samfunnet som vil dra nytte av elevenes utdanning. Deltagende demokrati betyr ikke bare å sende høringsbrev; det betyr å gi en reell sjanse for at det brevet kan bli håndtert! En reell høringsrunde hadde for det første involvert flere aktører med bydelsutvalg og barnehager. Den hadde også oppfordret og lagt til rette for samarbeid for nærliggende skoler til å finne optimale løsninger hver for seg og seg i mellom. Barn kan ikke plutselig bli barn – selv i hovedstaten der ting går i noe høyere tempo enn i resten av landet. Reelt demokrati hadde ikke minst betydd å gi involverte parter en lengre tidsfrist enn tre uker hvor den ene uken også var høstferie.
Mot alle odds har Utdanningsetaten i Oslo nå fått flere titalls høringssvar. Det er noen gjengangere i disse svarene: ungene kommer til få en lang og farlig skolevei i et ukjent område, søsken vil bli splittet og må gå på forskjellige skoler, ”de andre barna i bakgården” vil gå på en annen skole, unødvendig belastning for de berørte, splitting av et enhetlig bomiljø, samholdet i borettslaget undergraves, ekskludering av noen få barn fra deres naturlige sosiale fellesskap og lekeområder med mer. Og mot alle odds inneholder disse svarene gode, gjennomtenkte, konstruktive og alternative løsningsforslag. 

Nå må byråden kompensere for den mangelfulle demokratiske prosessen ved å høre på foreldrene, barnehager og skoler. De vet hvor skoen trykker. Derfor må byråden jobbe med dem og ikke mot dem!

tirsdag 8. november 2011

Forslag til nye skolegrenser - Byråden må lytte til foreldre og skoler!

Forslaget om endring på skolegrenser i Oslo kom som lyn fra himmel. Mange barn og foreldre fikk sjokkbeskjed om at de ikke skal få gå på den skolen storesøsken og naboer går på. FAU-er og driftstyrer i skolene fikk knappe tre uker til å si ja eller nei til de nye skolegrensene. De måtte finne alternative forslag hvis de sa nei – og det også i løpet av tre uker! Verken bydelsutvalgene, FAU-ene i barnehager eller foreldrene til barn som skal begynne på skole til høsten ble spurt om deres mening.

I den anledning og som medlem i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre har jeg bedt om en tilbakemelding fra byråden på følgende spørsmål:

1. Hvorfor er ikke bydelsutvalgene høringsinstans i spørsmålet om endrede skolegrenser?

2. Hvordan sikres det en overordnet demokratisk behandling av innspillene fra driftsstyrene ved de ulike skolene, når ikke de folkevalgte i bydelene blir involvert?

3. BU er en høringsinstans i behandlingen av skolebehovsplanene. Ville det ikke vært en fordel å se diskusjonen om skolegrenser i sammenheng med disse?

4. Hvorfor er det så kort høringsfrist, når det kjøres høringsrunder et år før de iverksettes?

5. Hva har byråden tenkt å foreta seg for å sikre mer demokratisk behandling av disse sakene i neste runde?

Avgjørelsen blir tatt senest 15. november. Nå må byråden kompensere for den mangelfulle demokratiske prosessen ved å høre på foreldrene, barnehager og skoler. De vet hvor skoen trykker. Derfor må byråden jobbe med dem og ikke mot dem!