lørdag 30. mai 2015

Norveç'te bir Türkiyeli milletvekili: Gülay Kutal


Avrupahaber.net, Ortakhaber'de de yazıları yayımlanan, Norveç Sosyalist Sol Parti'nin Türkiye kökenli milletvekili Gülay Kutal ile yeni seçimlerde de aday olması üzerine bir söyleşi yaptı. Söyleşiyi okurlarımızın da ilgisini çekeceğini umduğumuz için yayımlıyoruz. Avrupa'daki sol partilerde milletvekilliğine giden yol bizdekilerden farklı mı, farklılık nerelerde kendini gösteriyor, neden sosyalist partiler oralarda daha başarılı oluyor gibi kimi sorulara söyleşiyi okuyup karar veriebilirsiniz...


Ben Gülay Kutal. İstanbul'da doğdum büyüdüm. Boğaziçi Üniversitesi Endüstri Mühendisliği'ni bitirdikten sonra Oslo Üniversitesi'nde Bilgisayar üzerine master yaptım. Evliyim. Bir kızım var. Son 30 yıldır Oslo'da yaşıyorum. Bu şehirde temizlikçilik, öğretmenlik ve bilgisayar yöneticiliği yaptım. Josteien Gaarder'in "Sofi'nin Dünyası" adlı kitabı da dahil olmak üzere çeviriler yaptım. 2004 yılında "Uluslararası en iyi 10 kadın" (Top 10 International Women) ödülüne layık görüldüm. Şu an, işte geri kalan zamanda politikayla uğraşmanın yani sıra, Norveç'in Güney-Doğu bölgesindeki hastanelerin İT sistemlerinden sorumlu olan Sykehuspartner adlı şirkette yönetici olarak çalışıyorum.
Son 13 yıldır Norveç'teki partiler arasında bence en gerçekçi sol alternatifi teşkil eden Sosyalist Sol (SV) partisinin üyesiyim. Norveç'te yaşayan göçmen kökenli vatandaşların hakları ve sorumlulukları üzerine çalışmak istediğim için politikaya atıldım. Bu konudaki politikaların asimilasyon değil entegrasyon amaçlı olması için de özel bir çaba harcamaktayım.
Partinin mahalli örgütlenmelerinde çalışıp, sosyalist kafeler düzenlemekten, sabahları tren çıkışlarında broşür dağıtmaya dek pek çok pratik görevler üstlendim. Partide "Etnik Eşitlik" konusunda çalışan bir komite oluşturmasında öncülük yapanlardan biri oldum. Bu komitenin 8 yıldır başkanlığını yapıyorum. Ayrıca partinin genel kurulunun tüm üyelerinin hemfikriyle merkez komitesine getirildim ve 10 yıldır burada da görev yapıyorum. Bu pozisyonda hem günlük politikalar üretiyor, hem de partinin stratejik ve ideolojik çabalarını, duruşunu belirlemeye katkıda bulunuyorum.
Üç sene önce halkımızın da desteğiyle mahalli seçimleri kazanarak Oslo Eyalet Meclisi'ne girdim. Bu vesileyle beni ve partimi destekleyen herkese teşekkürlerimi iletmek istiyorum. Dolayısıyla üç senedir normal işime ek ve ücretsiz olarak Oslo Eyalet Meclisi'nde SV milletvekilliği yapıyorum. Yıllar önce geldiğim kent bugünkü Oslo'dan farklıydı. Çocuğum benim yaşıma geldiği zamanki Oslo da bugünkü Oslo'dan farklı olacak. Ancak şurası kesin: ben, hem kendi çocuğumun hem de diğer bütün çocukların, yıllar önce beni dayanışma ve refahıyla büyüleyip, kendisine bağlayan bir Oslo'da yaşayabilmeleri için elimden geleni yapacağım.

Belediye Meclisi'nde milletvekilliği
Oslo'da son üç senedir partimin dört milletvekilinden biri olarak Belediye Meclisi'nde görev yapmaktayım ve önümüzdeki sene yapılacak yerel seçimlerde yeniden adayım. Kazanma şansım oldukça yüksek çünkü SV listesinde tercihli adaylardan biriyim. Kadın ve göçmen olmamın, bunun yanı sıra tüm şehri kucaklayıp birleştirebilecek bir kişiliğe de sahip olmamın önemli özellikler olduğuna inanıyorum. Ancak yine de meclise seçilebilmem bana verilecek tercihli oylarla mümkün olacaktır. Bu açıdan Oslo'daki vatandaşlarımızın, ki Oslo'da oy verme hakkına sahip 4 binin üzerinde Türkiye kökenli seçmen var, beni desteklemelerini bekliyorum.
Tercihli oylar hem oyunuzu verdiğiniz partinin adaylarına hem de başka partilerin adaylarına verilebiliyor. Oyunuzu SV'ye veriyorsanız ve beni desteklemek istiyorsanız adımın yanına bir çarpı koyuyorsunuz. Oyunuzu SV'ye vermiyorsanız, yine de adımı listeye ekleyerek partimi değilse bile beni destekleyebiliyorsunuz. Kaç kişiye böyle tercihli oy kullanabileceğiniz konusunda bir kısıtlama yok.
Seçimleri kazanıp Oslo'yu yöneten 59 kişinden biri olmaya devam etmek için sabırsızlanıyorum.
Meclisteki görevim boyunca halkla ilişki içinde olmaya son derece önem verdim. Örneğin yarın, Norveç Türk Dernekleri Federasyonu'nu ziyarete giderek onlarla anadil eğitimi ve koruyucu aile uygulamaları ile ilgili olarak görüş alışverişinde bulunacağım. Dileğim mümkün olduğu kadar çok kişiye erişebilmek. Nereye davet edilirsem seve seve gidiyorum. Bu bana halkı tanışma, onları dinleme ve anlama, ve ihtiyaçlarını meclise taşıma imkanı veriyor.

Politik görüşlerim
SV'nin ana sloganı "Farklı insanlar / Eşit imkanlar"dır. Bu bence çok önemli. Sosyal statüsü, eğitimi, kazancı ne olursa olsun herkesin aynı temel imkanlara sahip olması lazım. Ana okulu, okul, yüksek öğretim, sağlık ve toplu taşımacılık gibi hizmetlerden herkes eşit oranda yararlanabilmeli. Bu hizmetlerin temel sorumluluğu devlete ait olmalı. Çünkü bu alanlar kâr amaçlı hizmet anlayışıyla hareket eden özel sektöre bırakılamayacak kadar önemli toplumsal hizmetler.
Benim politik tercihlerim "eşit imkanlar" üzerine kurulu. Bence bu çok önemli. insanların nereden geldiklerine, sosyal altyapılarına, anadillerine, dinlerine göre ayrılmaması gerektiğini düşünüyorum. Kadınlar erkeklerin, düşük gelirliler yüksek gelirlilerin, göçmenler Norveçlilerin sahip olduğu haklara, imkanlara sahip olmalı, diyorum.
Öncelikle ilgilendiğim yerel politika ile ilgili konular arasında şunlar var:
► Kısa vadede "gratis kjernetid" sunup, uzun vadede ana okullarını parasız yaparak, göçmen kökenli çocukların okula başlamadan Norveççeye iyice hakim olması.
► Tüm çocukların eşit oranda faydalanabilmesi için, okul sonrası faaliyetler sunan Aktivite Okulu'nun ucuzlaması
► Maddi durumu iyi olmayan ailelerin çocuklarının kültürel faaliyetlere ve tatil projelerine katılabilmesi için ödenek ayrılması.
► Göçmen kökenli kadınların iş hayatına katılmasının önünü açmak, onları maddi ve manevi desteklemek.
► Gençlerin lise eğitimlerini tamamlamasını sağlamak için gereken tüm tedbirleri almak.
► 25 yaşın altındaki gençlere ya eğitim ya iş garantisi.
► Bir çocuğun anadilini iyi bilmesinin onun gerek Norveççeyi öğrenmesi, gerekse kimliğinin oluşmasında büyük öneme sahip olduğuma inanıyorum. Bunun için çocuklara anadil eğitimi verilmesi.
► Her türlü ayrımcılık ve ırkçılıkla mücadele etmek.
► Oslo okulları arasındaki büyük farkları kapatıp tüm okulların eşit derecede kaliteli eğitim vermesini sağlamak. Bunun için en önemli koşullardan beri yeterli sayıda öğretmen kaynağı sağlamak ve öğretmenlerin sürekli kendilerini geliştirmelerinin koşullarını sağlamak
► Belediyenin ana okullarını, yaşlılar evlerini ve diğer kurumlarını özelleştirmesine son vermek
► Her türlü kültürel çabayı desteklemek
► Çevreyi korumak, toplu taşımacılığı arttırmak ve ucuzlatmak, ve şehirde bisiklet kullanımını arttıracak önlemler almak


Oslo'nun sorunları
Bence Oslo'nun en büyük sorunu sınıfsal farklara bağlı olarak ikiye bölünmüş bir kent olması: Doğu Oslo ve Batı Oslo. Oslo'nun batısında yaşayanlar, doğusunda yaşayanlardan ortalama 13 yıl daha uzun yaşıyorlar! Oslo'nun doğu bölgelerinde sağlık problemleri daha yüksek, eğitim oranı daha düşük. Bu, Türkiye'de büyük şehirlerde görmeye alışık olduğumuz bir tablo, örneğin İstanbul'da gecekondu bölgeleriyle Nişantaşı, Bağdat Caddesi vs. gibi lüks semtler arasındaki farka benziyor.
Oslo'nun doğusu ve batısında yaşayan insanlar arasındaki sosyal farkların giderilmesi yolunda çalışmaya öncelik veriyorum. Yuvaların ve Aktivite Okulu'nun da daha ucuz hatta parasız olması gerektiğini düşünüyorum. Çünkü bunlar tüm çocukların faydalanması gereken olanaklardır.
Oslo'nun pek çok okulunda göçmen kökenli çocukların oranının Norveç kökenli çocuklardan çok daha fazla olması, üzerinde düşünülmesi gereken bir konudur. Göçmen kökenli çocukları zenginlerin olduğu bölgedeki okullara otobüsle taşımak gibi önerileri desteklemiyorum. Bence sorun kalite sorunudur. Devlet ve belediye göçmenlerin ağırlıklı olarak yaşadığı bölgelerdeki okullara daha çok destek vererek, eğitim kadrosunun ve yöntemlerinin kalitesini artırarak bu okulların çekiciliğini arttırırsa, doğal bir kaynaşma sağlanır diye düşünüyorum.
Toplumsal entegrasyon her şeyden önce konut politikalarıyla ilgilidir. Lüks semtlerde belediyenin sahip olduğu evler yapılması, bunların piyasa fiyatının altında satılması ya da kiraya verilmesi sağlanırsa hem okullar hem sosyal çevreler daha heterojen bir yapıya kavuşabilir.
Çalışanların haklarını savunmak benim için çok önemli. Bildiğiniz gibi Adecco skandalı bize belediyenin özel şirketler aracılığıyla çalıştırdığı personeline hiç iyi bakmadığı, onları adil olmayan koşullarda çalıştırdığını gösterdi. Bunun önlenmesi lazım. Hem Norveçli vatandaşların hem Oslo'ya çalışmaya gelen yabancı asıllı işçilerin haklarının gözetilmesi gerek.
Oslo'nun büyük sorunlarından bir başkası da uyuşturucu sorunu. Jernbanetorget'nin dışındaki çoğu genç ama sefil görünüşlü uyuşturucu bağımlılarıyla karşılaşınca bir refah devletinde olduğumuzu unutuyor insan. Bu insanların bu dertten kurtarılması ve topluma kazandırılması gerekiyor.

Çok kültürlülük: sorunlarımız ve bize düşen görevler
En önemli konulardan biri de Oslo'nun giderek çok kültürlü bir şehir, çok çeşitlilik gösteren bir toplum halini alması. Bence bu güzel bir şey. İstanbul'da yetişmiş biri olarak her çeşit insanın bir arada yaşamasına alışkın ve bunun topluma bir zenginlik kattığını düşünüyorum. Su an Oslo'da yaşayanların dörtte biri yabancı kökenli. Oslo'da 200'ün üzerinde değişik ülkeden gelen insanlar bir arada yaşıyor. Bu insanların arasındaki ortak şey Norveççe konuşmak ve Norveç'te yaşamak. Bu yüzden iyi dil bilmek ve Norveç'in yasalarını ve yazılı olmayan adetlerini iyi bilmek şart. Bu konuda devlete olduğu kadar göçmenlere önemli görevler düşüyor.
Tüm bunların yanı sıra, Türklerin özellikle hangi konularda şikâyetçi olduğuna bakarsak bunların arasında oturum ve çalışma izni sağlanmasında yaşanan sorunlar, Türkiye'den akrabaların ziyareti sırasında yaşanan vize sorunları, iş ve ev bulmada yaşanabilen sorunlar var. Dil, kültür ve din çerçevesindeki çabalara ve örgütlenmelere gereğince destek bulamamaktan da yakınılıyor. ırkçılık ve ayrımcılığa maruz kalmak da şikayetler arasında. Bunlar Türklerin Norveç'e ve Norveç toplumuna uyumunu (entegrasyon) zorlaştıran konular.
Toplumsal uyumun sağlanmasında Norveç kurumlarına ve Norveçlilere olduğu kadar, göçmenlerin üzerine de büyük sorumluluklar düştüğü kanısındayım. Göçmenler toplumsal dayanışmaların içine girmeli, okul aile birliklerine, spor ve kültür derneklerine, apartman yönetimlerine, partilere... kısacası toplumun değişik kesimlerinin bir araya geldiği tüm alanlara katılmaktan çekinmemeliler. Geleceğe yatırım yaparken, bunun için örneğin kendi vatanlarında ev almak için para biriktirirken, buradaki hayata katılmayı ertelememeliler, çocuklarından buradaki boş zaman faaliyetlerine katılma imkânını esirgememeliler. Kendi içlerine kapanıp kalmamalılar. içinde yaşadıkları toplumu, Norveç kültürünü, kurallarını, dinini, adetlerini tanıyıp anlamaya özen göstermeliler. Ancak böylelikle kendi adetlerini daha iyi koruyup savunabilir, kendi kimliklerini daha güvenli bir şekilde oluşturabilirler kanısındayım.
Seçimlerde oy kullanmak ise bize düşen görevlerin en önemlilerinden biri.

mandag 25. mai 2015

Barnevern må få større tillit hos minoriteter slik at flere barn som trenger hjelp, får det

«Ikke reis til Norge, der tar de barna dine», sier folk i Tsjekkia, Litauen, Polen og Russland, sto det i Aftenposten forrige uke.

– Det er mange, ikke bare minoritetsforeldre, som har et vanskelig forhold til barnevernet. Men jeg tror kanskje barnevernet i enda større grad har et dårlig rykte blant minoritetsforeldre. De er ikke klar over hvilken hjelpeinstans barnevernet faktisk er. Derfor er det mange barn som burde hatt hjelp, som ikke får det. Dette må barnevernet jobbe med og åpne seg mot disse miljøene, sier Athar Ali, leder av Norsk Innvandrerforum.

40 prosent av de Oslo-barn som er plassert i fosterhjem i eller utenfor kommunen, har innvandrerbakgrunn. Av de fosterhjem Oslos bydeler skaffet i fjor, var drøyt 20 prosent ikke-norske. I kommunens sentrale fosterhjemsbase var andelen 10 prosent ved årsskiftet, i følge avisen.

Når barn plasseres i fosterhjem, skal det «tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn», sier FNs barnekonvensjon, artikkel 20.

I 2003 fikk barnevernet beskjed om å ta større hensyn til barns bakgrunn. Dette skal likevel ikke gis avgjørende vekt, sa Barne- og familiedepartementet. I praksis har lite skjedd, ifølge Redd Barna.

Jeg har derfor stilt følgende spørsmål skriftlig til Byråd Søreide den 20. mai:

  1. Hva gjør byråden for å skape tillit hos minoritetene for barnevern slik at flere barn som burde hatt hjelp, får det?
  2. Hva gjør byråden for å skaffe flere fosterhjem med minoritetsbakgrunn?

Her er forøvrig SVs politikk om barnevern og minoriteter som er vedtatt 25. januar 2014 der det bl.a. står at SV vil:

• Videreføre strategien “Barndommen kommer ikke i reprise”
• Styrke kompetansen hos de ansatte som skal jobbe med familier med minoritetsbakgrunn

• Gi god informasjon til foreldre på deres morsmål om barnevernet som hjelpeinstans
• Gi informasjon og tilpasset veiledning til foreldre i oppdragerspørsmål
• Styrke minoritetsfamiliers økonomi
• Jobbe for at ved omsorgsovertagelse, deltar sakkyndige med kjennskap til barnets kulturbakgrunn
• Jobbe for å få barn være forberedt til å komme tilbake sin kulturell opprinnelse ved å få hjelp til å opprettholde sine kulturelle kontakter, nettverk, morsmål og religionen sin
• Rekruttere flere fosterhjem blant minoriteter fra ulike kulturer

søndag 24. mai 2015

Resultater og fakta om integreringsarbeid - 2014

IMDI har utgitt "Resultater og fakta om integreringsarbeid i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold" 2014-2015.

Man kan bl.a. lese at Oslo har vært anmodet om å ta i mot 500 flyktninger i 2014, har vedatt og bosatt de 500 med følgende fordeling mellom bydelene:


Man kan også lese at 31,9% av Oslos befolkning er "innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre".

Oslo kommune mottok Kr 457 119 495 i integreringstilskudd i 2014. Videre mottok kommune 159 893 300 kroner i norsktilskudd og 32 726 791 kroner i tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger.

Følgende kommunale utviklingsmidler er tildelt Oslo:

Introduksjonsprogrammet: 
Kommunenes introduksjonsprogram skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent av deltakerne skal gå over i arbeid eller utdanning på nivå videregående skole eller høyere, direkte etter avsluttet program. Landsgjennomsnittet i 2014 var 44 prosent.
Figuren under viser andel deltakere som gikk over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram i den enkelte kommune i 2014:


Norsk og samfunnskunnskap - Gjennomføring og oppstart:
I 2014 var det om lag 35.000 personer som deltok i opplæring og samfunnskunnskap. Siste måling viser at av menn som fikk opphold i 2011 med rett og plikt til norskopplæring, oppfylte 90 % plikten sin innen tre år. For kvinner som fikk opphold samme halvår, var resultatet 87 %.

Jobbsjansen
Formålet med Jobbsjansen er å øke sysselsettingen blant innvandrere. Programmene skal legge grunnlag for en varig tilknytning til arbeidslivet og økonomisk selvhjulpenhet. Det ble bevilget 87 millioner kroner over statsbudsjettet til Jobbsjansen i 2015, der 52 millioner gikk til prosjekter i vår region.

Arbeidsledighet blant innvandrere
Den registrerte ledigheten blant innvandrere var 6,7 prosent i november 2014, Dette er samme nivå som november året før. I resten av befolkningen har ledigheten også vært uendret på 1,9 prosent.

Områdesatsing
I noen områder med store og sammensatte levekårsutfordringer går stat og kommune sammen om en ekstra innsats. Målet med områdesatsing er å utjevne levekårsforskjeller og stimulere til sosial inkludering i lokalsamfunnet og deltakelse i samfunnet for øvrig.
Det foregår tre områdesatsinger i vår region:
1. Groruddalssatsingen er det største byløftet i nyere norsk historie. Målet er bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning samt bedre livskvalitet og levekår for Groruddalens befolkning. Mer informasjon finnes på Oslo kommunes nettside.
2. Handlingsprogram Oslo sør skal bedre oppvekst- og levekår i Søndre Nordstrand. Målet er å forsterke integrering og inkludering, samt å bedre folkehelsen og løse bomiljøutfordringer. Mer informasjon finnes på Oslo kommunes nettside.
3. Områdesatsing i indre Oslo øst: Satsingen ble igangsatt i 2014 hvor hovedmålet er å bedre levekår for befolkningen i området. Satsingen omfatter blant annet nærmiljøtiltak, tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, tilskudd til helsetjenester, sosiale tjenester og integreringstiltak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet koordinerer arbeidet på statlig side. Mer informasjon finnes på Oslo kommunes nettside.

Arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet
I Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (TVE/KLL) har IMDi ansvar for ti av tiltakene. IMDi Øst har bl.a. ansvar for faglig oppfølging av integreringsrådgivere, minoritetsrådgivere og regionale koordinatorer, som er ansatt ved hvert av IMDis seks regionskontor. I tillegg er koordinator for Kompetanseteamet ansatt i IMDi Øst.

Integreringsrådgivere ved ambassadene i Amman (Jordan), Ankara (Tyrkia), Nairobi (Kenya) og Islamabad (Pakistan).
Integreringsrådgiverne er IMDis spesialutsendinger ved utvalgte norske ambassader. Integreringsrådgiverne har spesialkompetanse på TVE/KLL-problematikk. De er en del av den konsulære bistanden som tilbys norske borgere, når disse befinner seg i utlandet og har behov for hjelp fra norske myndigheter. Integreringsrådgiverne tilbyr også råd og veiledning til hjelpeapparatet i Norge.

Minoritetsrådgivere
Ordningen med minoritetsrådgivere ble igangsatt i 2008 og vil videreføres ut 2016, i henhold til handlingsplanen for 2013-2016. IMDis minoritetsrådgivere tjenestegjør ved ungdoms- og videregående skoler med en stor andel elever med minoritetsbakgrunn. Minoritetsrådgiverne inngår som en del av rådgivningstjenesten i skolen, men med en spesialfunksjon. De skal bidra med konkret rådgivning og oppfølging av enkeltelever i saker som gjelder tvangsekteskap og relatert problematikk, drive forebyggende arbeid bl.a. gjennom foreldresamarbeid, og sørge for kompetanseheving i skolen og andre aktuelle samarbeidspartnere.

lørdag 23. mai 2015

NAYO og Jangi er for et flerkulturelt Norge - Er flere det?

Oslo er Norges fremste kunst og kultur by. De mange kunst- og kulturaktivitetene i byen vår er både varierte og er i stadig endring.  Det er fordi kultur er ingen statisk størrelse. Kultur endrer seg stadig. Landene som folk kommer fra i Oslo er flere enn antall land som det er i FN! Oslos kultur liv endrer seg derfor sammen med mennesker som innvandrer til denne byen: kulturlivet endrer seg, det blir mer variert og mer fargerikt.
Tyrkias fremste leder Ataturk har blant annet sagt at “Et folk uten kunst er som et menneske som har mistet en av sine livsviktige blodårer.” Han har også sagt at “En kunster er den, som etter mye hardt arbeid, som opplever lyset i sin panne før alle de andre.” Tyrkias søsterland Azerbeycan er kjent med sin storsatsing på kunst og kultur, kanskje i enda større grad enn Tyrkia. Jeg vil gratulere Azebeycan med det.
Kunst og musikk som stammer fra flere forskjellige kulturer gjør oss rikere. Cengi som kommer hele veien fra Azerbeycan til å formidle oss sin musikk, vil også bidra til å gjøre oss rikere i kveld. Vi er veldig glade for det!
I Oslo og i de fleste steder i verden, er frivillige kulturaktører en av de viktigste kulturyterne som jobber som regel på en ikke-profitt basis. Norsk - Azerbeycan Ungdomsorganisasjonen NAYO, som ledes av vår venn Ramil Aliyev, er en av disse frivillige organisasjonene som har bidratt og fortsatt bidrar til Oslos kulturliv med sine musikk- og kulturaktiviteter i mange bidrar. Dette fortjener de en stor takk for. Jeg takker dem og ønsker dem lykke til i mange flere aktiviteter fremover.
-----------


Oslo, bildiginiz gibi Norvec’in en basta gelen sanat ve kultur merkezi. Burada verilen kultur hizmetleri hem cok fazla, hem de surekli bir degisim icinde. Cunku kultur statik bir sey degildir. Surekli degisir. Oslo’da baska ulkelerden gelenlerin cesitliligi, Birlesmis Milletler’in icindeki ulke cesitliliginden daha cok. Oslo’nun kultur hayati da sehre gelenlerle birlikte degisiyor, renkleniyor, cesitleniyor.
Turkiye’nin onderi Ataturk, “Sanatsiz kalan bir milletin hayat damarlarindan bir kopmus olur,” demistir. "Sanatkâr, toplumda uzun çaba ve çalışmalardan sonra alnında ışığı ilk duyan insandır." demistir. Turkiye ile kardes ulke Azerbeycan kultur ve sanat konularinda belki Turkiye’den bile ustun bir caba icinde gorunmektedir. Bu acidan kendilerini tebrik ederiz.
Arkasinda degisik kulturler yatan sanat ve muzik eserleri muhtesem bir zenginliktir. Ta Azerbeycan’dan gelen Jangi (Cengi) caz gurubu da bizi bu aksam zenginlestirecek. Bu acidan son derece sevincliyiz.
Oslo’da ve dunyanin bir cok sehrinde kultur hayatinin vazgecilmez unusrlarindan biri gonullu kultur aktorleridir. Dostumuz sevgili Ramil Aliyev’in basinda oldugu Norvec Azerbeycan Genclik Dernegi, NAYO da yillardir onculuk ettigi muzik ve kulturel aktivitelerle Oslo’nun kultur hayatina pek cok katkida bulunmustur. Kendilerine bundan dolayi cok tesekkur eder, daha nice onemli sanatsal ve kulturel faaliyetlere imza atmalarini dilerim.
Bendeniz ve buradaki bazi arkadaslarim, Norvec’deki ilk ve tek Turkiyeli kadinlar korosu Alaturka’nin uyeleri olarak dun aksam Cengi’nin kiymetli muziklerinden bir kac ornek dinleme sansina, hatta onlarla birlikte sarkilar soyleme sansina kavustuk. Ancak dun aksam tadlarina hic doyamadigimiz icin bu gun tekrar buradayiz.
Cengi’ye tekrar hosgeldiniz der, tum misafirlerimize guzel dinlemeler dilerim.

onsdag 20. mai 2015

Oslo må ta en veileder rolle i å bosette lengeventende asylsøkere på mottak



Å ta imot 10.000 flyktninger vil lett kunne koste like mye som tre jagerfly som landene flyktningene rømmer fra, kan bombes med. Ja, her gjelder det altså å prioritere riktig!

48 år gamle Nedal sitter på mottak mens Norge krangler om 10.000 av hans landsmenn fordi det ikke er nok boliger, leser vi i NRK Østfold sine hjemmesider. Mens flyktninger i Danmark må vente maks to måneder på bosetting, venter norske asylsøkere i 1,5 år. I Danmark setter man opp moduler på kommunale tomter, hver fjerde leilighet som blir ledig i et boligbyggelag stilles til disposisjon for blant annet flyktninger, og at asylmottak opprettes på få dager ved akutt behov. Tiltak som vi også kan ha her i vårt land.

– Jeg vil bare være med familien min, det spiller ingen rolle hvordan vi bor, sier Nedal.

I dag venter altfor mange personer som har fått oppholdstillatelse på å bli bosatt i en kommune. Å bli boende på asylmottak i årevis kan skade både helsa og evnen til å klare seg selv. Det er passiviserende. Det er demotiverende. Det er meningsløst. Det er trist. Det er helt avgjørende for den enkeltes livskvalitet og god integrering å sørge for raskere bosetting.

Det handler om vilje!

SVs forslag i Oslobystyre er helt gjennomførbart: Oslo kan og bør ta initiativ til å samle landets ordførere og lage en plan for bosetting av de over 5 000 menneskene, deriblant 700 barn, som i dag sitter og venter på mottakene.

Men det stemmes dessverre ned av bystyrets flertall som består av Høyre, Venstre, KrF, FrP og Arbeiderpartiet.





Ja til Hausmania og Maridalsveien 3. Ja til det ikke-kommersielle kulturlivet i Oslo

I bystyret behandler vi byrådets forslag til "Vekst og verdiskaping i kulturnæringen i Oslo". SV vil ha mer fokus på de ikke-kommersielle i kulturfeltet og foreslår i denne saken blant annet at byrådet bes sikre at de ikke-kommersielle leietakerne i kulturknutepunktene i Maridalsveien 3 og Hausmania fortsatt sikres tilgang til lokalene sine til et prisnivå som tilsvarer det de har hatt tidligere.

Her er mitt innlegg i bystyre i dag, den 20.mai.



Ordfører,
Kulturfeltet er et bredt felt som kan forstås på mange vis. Byrådet i denne saken velger å fokusere på den kommersielle kulturnæringen og den bedriftsutviklingsmessige og forretningsmessige for kulturnæringen. Det er synd, ordfører, for mye av kulturarbeidet drives helt eller delvis på frivillig basis og bør ikke regnes som næring. De ikke-kommersielle bidrar til kulturlivet i like stor grad som de kommersielle. I tillegg sikrer de ikke-kommersielle at langt flere er aktive utøvere av eller tilretteleggere for kultur i en eller annen form.

Ordfører,
Byrådet velger i sin sak å omtale deltakelse i kulturaktiviteter som «forbruk av kultur». Å definere deltakelse på kulturarrangementer og andre kulturaktiviteter som forbruk bidrar til å innsnevre vårt syn på kulturlivets betydning for oss som mennesker og som samfunn.

Ordfører,
Vi frykter at konsekvensen av denne saken vil være en ytterligere kommersialisering av kulturfeltet i Oslo. Fokuset på at kulturaktiviteter skal ha stor lønnsomhet og økonomisk vekst, fører til at man prioriterer prosjekter med potensielt stort publikum så kraftig at det vil bli mindre bredde, og færre spennende og grensesprengende prosjekter og aktiviteter.

I praksis kan dette fokuset føre til mindre, og ikke mer innovasjon på kulturfeltet. Erfaringene fra de siste års utvikling i Oslo er at fokuset på innovasjon og næring på kulturfeltet har svekket rammevilkårene for mange av de andre kulturaktørene i Oslo, blant annet gjennom at innovasjonsstøtteordningen har redusert totalbudsjettet for ordningen for driftstilskudd.

Ordfører,
Byrådet fremmer en sak om vekst og verdiskaping i kulturnæringene i Oslo, men de går ikke nærmere inn på mange av utfordringene kulturaktørene i Oslo selv sier at de møter, både knyttet til behovet for langsiktig støtte og tilgang til lokaler til en overkommelig pris. Mye av utviklingen og innovasjonen vil skje i etablerte institusjoner og miljøer som nå har dårligere rammevilkår enn tidligere.

Ordfører,
Vi er også bekymret for at fokuset på lønnsomhet og vekst vil føre til at det blir færre kulturtilbud som er gratis eller med lav egenbetaling. Det vil føre til økte klasseskiller og at flere barn og unge opplever at familiens økonomi fører til at de ikke kan delta på de samme aktivitetene som vennene.

Ordfører,
SV ønsker seg et økt samvirke mellom kunstnere og kulturaktører på den ene siden og kommunen på den andre. I flere av disse prosjektene vil det også være plass for kulturbedrifter, men vi ønsker ikke at det er disse som primært skal få legge premissene.

Ordfører,
Flere viktige atelier og kunstnerlokaler har blitt lagt ned eller står i fare for nedleggelse i Oslo de siste årene uten at kommunen har bidratt til at nye og tilfredsstillende lokaler til en overkommelig pris har kommet på plass.

Dette har også hatt negative konsekvenser for små og mellomstore kulturnæringsbedrifter som har hatt tilhold eller samarbeid med kunstnere og utøvere i disse lokalene.

Blant annet har kunstnerne måttet flytte ut av Borgen i Gamle Oslo. Flere av dagens brukere i Maridalsveien 3 og Hausmania frykter at huseleieøkninger eller andre forhold gjør at de ikke lenger kan fortsette å drive samme type aktivitet der. Også husleieøkninger i det vernede bygget i Storgata 36 skaper problemer for kulturaktører som holder til der.

SV foreslår i denne saken at byrådet bes sikre at de ikke-kommersielle leietakerne i kulturknutepunktene i Maridalsveien 3 og Hausmania fortsatt sikres tilgang til lokalene sine til et prisnivå som tilsvarer det de har hatt tidligere.

SV foreslår også at byrådet bes sikre gode rammevilkår for det frivillig kulturlivet, primært gjennom å sikre tilgang til lokaler til reduserte og eller subsidiert pris, fordi vi mener at vekst og verdiskaping i kulturfeltet i Oslo skal fortsatt være ikke-kommersielt.


Hva gjør OPS-modellen med Veitvet skoles mulighet til lån av lokaler til kultur- og idrettsaktiviteter for barn?

Jeg har i dag stilt muntlig spørsmål til byråden om OPS-modellen og Veitvet skoles mulighet til lån av lokaler til kultur- og idrettsaktiviteter for barn?

Hun sa hun ikke kjente til dette og at hun ville sjekke opp. I og med dette ikke var et godt nok svar, er jeg glad jeg har spurt det skriftlig også for to uker siden. Da får vi bare vente på svaret hennes, da. I mellom tiden så må det sies at Oslo kommune må gå bort fra denne såkalte OPS (Offentlig-Privat Samarbeid) modellen, slik at det ikke blir opp til private byggeiere å bestemme om og hvem skolene skal åpne lokalene sine til.

Her er spørsmålet jeg har stilt...


Ordfører,
Veitvet skole er en skole full av aktiviteter for barn og unge på ettermiddag- og kveldstid og i helgene. Det er en skole som er et viktig lokalt kulturhus for mange barn og unge. Nå tre måneder for skolestart vet en ikke om det er mulig å fortsette å bruke skolen fordi det er en OPS skole som bygges og det er eieren av bygget som skal avgjøre om det er mulig å bruke dette til aktiviteter.
Panjabi Skole Norge har lånt lokaler på Veitvet skole til barne- og ungdomsaktiviteter i 12 år. Det er 257 elever som bruker aktiviteten som er både morsmåls-, kultur- og danseopplæring.
Panjabi Skole Norge er en ideel stiftelse der lærerne ikke tar ut lønn og aktivitetene er gratis for barna, de har ikke mulighet for å gå ut å leie i det private markede.  De har nå fått beskjed om at det er usikkert om de kan få låne lokaler når nye Veitvet skole står klar til høsten. Språk- og kulturtilbudet som trues med å miste sitt samlingssted. Mange andre kulturtilbud for barn og unge som låner lokaler på Veitvet skole er i samme situasjon.

 Bystyret har vedtatt at skolenes lokaler skal brukes  utenom skoletid til frivillig kultur- og idrettsaktivitet for barn uten at det skal koste noe.

Panjabiskolen og andre organisasjoner har fått svar fra skoleledelsen hvor det står følgende:

"…. saken er kontinuerlig på vår dagsorden overfor byggeier. Vi vet imidlertid ikke når det blir fattet en avgjørelse i saken. Det er utenfor vår myndighet."

Ordfører mitt spørsmål til byråd for kunnskap og utdanning er:
Er dette hensikten med å gjennomføre OPS prosjekter i skolen? At aktiviteter for barn og unge blir utestengt fra skolene og at det er SKANSKA NORGE, som avgjør hvilke aktiviteter som skal kunne være på ettermiddagstid på Veitvet skole?  

Oppfølgingsspørsmål:
Hva vil byråden gjøre for å sikre Panjabiskolen og andre kultur- og idrettsaktiviteter for barn får fortsette på ettermiddag, kveld og i helgene på Veitvet og andre OPS skoler?


Spørsmålsstiller: Gülay Kutal(SV),
Spørsmålsstiller gruppe:
Til: Byråd Anniken Hauglie
Utvalg: KOUK
Tittel: Lån av lokaler til kultur- og idrettsaktiviteter for barn på nye Veitvet skole
Vedrørende: Panjabi Skole Norge har lånt lokaler på Veitvet skole til barne- og ungdomsaktiviteter i 12 år. De har nå fått beskjed om at det er usikkert om de kan få låne lokaler på samme vilkår når nye Veitvet skole står klar til høsten. Språk- og kulturtilbudet som trues med å miste sitt samlingssted bidrar til å utvikle en trygg flerkulturell identitet som er viktig for å lykkes med integrering, og som kan forebygge selvpålagt segregering og i verste fall voldelig ekstremisme. Også andre kulturtilbud for barn og unge som låner lokaler på Veitvet skole er i samme situasjon.

Det har vært bred enighet i bystyret om viktigheten av å kunne bruke skolenes lokaler utenom skoletid til frivillig kultur- og idrettsaktivitet for barn.

Panjabiskolen har henvendt seg skolen og fått et skriftlig svar fra skoleledelsen hvor det står følgende:

"Takk, mailen deres er mottatt, og saken er kontinuerlig på vår dagsorden overfor byggeier. Vi vet imidlertid ikke når det blir fattet en avgjørelse i saken. Det er utenfor vår myndighet."

I den forbindelse ber jeg skolebyråden om svar på følgende spørsmål:
  1. Hvem bestemmer om utlån av Veitvet skoles lokaler til ulike fritidsaktiviteter etter skoletid? Er det skolen eller byggeieren? Kan jeg få innsyn i kontrakten mellom skolen og byggeieren?
  2. Er denne kontrakten representativ for samme type kontrakter for Oslos andre OPS-skoler? Hvis den er basert på en mal, kan jeg få innsyn i kontraktmalen?
  3. Hva slags forskjeller er det mellom OPS-modellen og modellen der kommunen eier bygget når det gjelder utlån og bruk av skolens lokaler etter skoletid - både etter skoletid på ukedager, i helger og i ferier?
  4. Hva vil byråden gjøre for å sikre Panjabiskolen og andre kultur- og idrettsaktiviteter for barn lokaler på nye Veivet skole slik at deres samarbeid med skolen og tilbud til nærmiljøet kan fortsette?

tirsdag 19. mai 2015

Høyere lærertetthet i Osloskolen - Mer tid til hver enkel elev


I bystyret behandler vi sak om økt lærertetthet. Selv om Utdanningsetatens beregninger viser  krystalklart at Osloskolen mangler rundt 600 lærere i forhold til en ganske moderat lærernorm, støttet kun SV og R  innbyggerinitiativet og ønsket en konkret norm i komitebehandlingen

Arbeiderpartiet ba om en sak om hvordan økt lærertetthet kan bidra til mer læring - noe svært lite konkret og ambisiøst etter min mening. Byrådspartiene Høyre, Venstre og KrF støttet ikke forslagene i det hele tatt. Lite sannsynlig at partiene forandrer deres ståsted i bystyremøtebehandlingen. Lurer på om de som er opptatt av høy lærertetthet vil huske det når de stemmer til høsten :-)



Fram til 2003 var det satt en grense for hvor stor klassene kunne være. På 1.-7. årstrinn var maksimal klassestørrelse 28 elever. På 8.-10. årstrinn kunne det maksimalt være 30 elever i hver klasse. I videregående skole var maksimal klassestørrelse 30 elever, med unntak for "studieretningsfag i yrkesfaglege studieretningar" der maksgrensen var 15 elever. Disse grensene ble fjernet den gangen fordi de ble ansett som for rigid. Man ønsket seg muligens en litt mindre rigid ordning, men det endte opp med at det ble vanligere og vanligere med permanente store klasser. I følge en undersøkelse som er gjort blant rektorer og skoleledere i Utdanningsforbundet, oppgir 41 prosent at de i dag har klasser og grupper som er permanent organisert med flere enn 28 elever!

De store klassene gjør det krevende å gi elevene tilpasset undervisning og å følge opp den enkelte elev. Man får ikke følge opp elever – særlig i videregående skoler. Økende klassestørrelser truer også lærerrekrutteringen i det nyutdannede lærere blir rett og slett skremt av et krevende læringsmiljø med lite tid til hver enkel elev.

Når teoretiske fag prioriteres, sliter praktiske fag enda mer når det er lav lærertetthet. Man får ikke tilrettelegge for praktiske fag uten tilstrekkelig med ressurser. Manglende mestringsfølelse hos elevene og dårligere kvalitet i undervisningen er også resultater av lav lærertetthet.

Med lav lærertetthet blir det mindre forebygging mot frafall, manglende mulighet til å se og følge opp elevene individuelt - til å ta dem ut og snakke. Man får ikke møte elever som har det vanskelig og får ikke bidra godt nok til å løse psykiske utfordringer hos elevene. Jo flere elever i klassen, jo vanskeligere blir det for læreren å se om elever mobbes eller er ukonsentrert.  Økt lærertetthet vil også gi mindre behov for spesialundervisning slik flere forsøk har påvist.

Det er flere forskninger, både nasjonalt og internasjonalt, som viser at økt lærertetthet hjelper.

Forskerne som har gjennomført ulike studier konkluderer med at "kombinasjonen av små klasser og lærere som benyttet muligheten til å bringe alle elevene i opplæringsposisjon forklarte forskjellene i prestasjoner mellom de små og store klassene, ikke reduksjonen i seg selv. Små klasser er gode forutsetninger for at alle elevene skal lykkes, mens i store klasser unngår de svake, utagerende og innadvendte elevene lærers oppmerksomhet og kom ikke i opplæringsposisjon."

Utdanningsetatens rapport viser at, avhengig av om man utvider eksisterende grupper eller oppretter nye grupper for å implementere normen som inbyggerititiativet foreslår (dvs. 18 elever per lærer på 1.-4. trinn, 20 elever per lærer på 5.- 7.trinn, 22 elever per lærer på 8.-10.trinn og 22 elever per lærer i videregående opplæring), trenger Osloskolen 327-415 nye lærere i Grunnskole og 215-226 nye lærere i Videregående skole. Dvs. vi mangler totalt rundt 600 lærere i forhold til en ganske moderat lærernorm i Osloskolen.

Dette mener jeg er urovekkende, men det virker ikke som om byrådet er særlig bekymret for situasjonen. Det virket heller ikke som om byråden var særlig begeistret for innbyggerinitiativet  ellerøkt lærertetthet på komitemøtet sist. Men dette kan endre seg i dag og vi kan bli enige om en  opptrappingsplan i samarbeid med staten. Vi i SV håper inderlig på at det skjer. 

SV roser innbyggerinitiativet som ber om flere lærere og høyere lærertetthet. Vi går enda lenger enn innbyggerinitiativet og foreslår at byrådet utarbeider en opptrappings- og samarbeidsplan med staten for lærertetthet i Osloskolen, med mål om å komme ned på 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i 5.-10. trinn.




Her er innlegget av Anniken Bakke og Ingrid Kvamme Fredriksen i Radikal Portal hvor bstyresaken er omtalt.

mandag 18. mai 2015

Må ha god voksenopplæring til alle som trenger det!

Bildet fra Utrop
Saken om "Voksenopplæring i Oslo" ble behandlet i Oslo bystyret onsdag den 20.mai.  Vi SV får bystyreflertall, sammen med A, R, MDG og FrP, for å søke om å videreføre de gode erfaringene fra basisplanen som Oslo kommune selv har utviklet, og se nærmere på behovene til gruppen elever i alderen 16-19 år.

Her kan du lese om selve saken og her finner du SVs forslag i komitebehandlingen.

- Voksenopplæringen i Oslo må styrkes.
- Det må søkes om forsøk med videreføring av basisplan.
- Antall stillinger i rådgivingstjenesten i Oslo VO bør dobles.


Det er flere som trenger opplæring i voksen alder. Å utvikle voksnes kunnskap og ferdigheter er viktig for de det gjelder, men det er også viktig for å få flere hender og hoder i arbeid og lykkes med integrering

Voksenopplæringen (VO) spenner fra de som har høyere utdanning fra eget hjemland og primært trenger norskopplæring og supplerende utdanning i Norge, til voksne analfabeter med svake norskkunnskaper til tross for lang botid i Norge. For å kunne gi en tilpasset opplæring i denne heterogene gruppen, er det viktig med avklaringer, god veiledning og rådgiving forut for inntak. Oslo VO Servicesenter har siden 2007 tilegnet seg stor kompetanse innen yrkes- og utdanningsveiledning. Deres tilbud bør utvikles og forbedres, og Oslo VO Servicesenter bør etter hvert bli et karrieresenter for voksne spesielt innen yrkesfagene. Antall stillinger i rådgivingstjenesten i Oslo VO må dobles.

Oslo VO hadde i basisplanen utviklet et arbeidsrettet løp i grunnskoleopplæringen for dem som trengte grunnleggende ferdigheter (grunnskole 1-7) og hadde arbeid som mål. Denne planen ble dessverre opphevet begrunnet utfordringer knyttet til ulike type rettigheter knyttet til språkopplæring. I en fase hvor voksenopplæringsfeltet utredes av sentrale myndigheter, er det utrolig viktig at man ikke lar seg blindet av byråkratiske utfordringer og Oslo kommune får videreført de positive erfaringene fra basismodellen som Oslo kommune selv har utviklet.

Et stort problem er at mange voksne ikke har rett til opplæring. Det rammer først og fremst personer som trenger norskferdigheter. Byrådet må satse på å gi opplæring til alle som trenger slik opplæring for å komme i varig arbeid og flere voksne må få mulighet til å fullføre et videregående opplæringsløp. Man må også se på mulighetene for voksenopplæring i et foreldreperspektiv ved å tilby norskopplæring i kombinasjon med foreldreveiledning.

Det er mange aktører som tar initiativ til språk- og voksenopplæring. Jeg håper man får til en enda bedre samhandling mellom Oslo VO, bydelene og NAV, og for kombinering av ulike tilbud som mellom norskkurs og grunnskole, grunnskole og videregående opplæring, og videregående opplæring og norskkurs.

Å innføre kontaktlærerordningen i Oslo voksenopplæring vil også gi mulighet til nærhet og tettere oppfølging av elever. Problemstillinger knyttet til elevgruppen 16 – 19 må løses raskt for det er denne gruppen av voksne som vil lettest tette eventuelle gap og ta igjen sine jevnaldere. Her bør fokuset være på egne læreplaner, hvordan den bør organiseres og finansieres.

Vellykket voksenopplæring er viktig for de det gjelder og for oss som samfunn.




mandag 11. mai 2015

SVs etniske likestillingsutvalg sitt høringssvar

Høring – endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften – hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse mv. – endringer i statsborgerloven

Avgitt høringssvar
Høring

Svartype:

Med merknader

Avsender:

SVs etniske likestillingsutvalg

Kontaktperson:

Gülay Kutal

Kontakt-e-post:

kutgul@gmail.com

Tittel:

Nei til 5-årsregel

Teksten i høringssvaret:

Når man gifter seg i Norge, kan man skille seg etter en time, en måned eller ett år om man vil. Hvorfor skal kvinner som kommer til landet via familiegjenforening holde ut i ekteskapet i tre, eller som regjeringen nå foreslår, i fem år? Hvor er rettferdigheten? Hvor er likestillingen? Denne regelen kan utsette kvinner for overgrep og vold; de kan kanskje ikke returnere, men må holde ut i ekteskapet til de har vært her i de fem årene.
Vi vet at ikke alle samliv utvikler seg godt. Det gjelder også for samliv basert på familiegjenforening. Men, ektepar i gjenforente familier i Norge er underlagt et regelverk som i praksis ikke tillater skilsmisse de tre første årene. Dette kan ikke Norge være bekjent med. Kvinner uansett hvor i verden de kommer fra må ikke bli nødt til å underkaste seg mannen eller holde ut i psykisk eller fysisk voldelig ekteskap.
Mange av disse kvinnene flytter til Norge fra samfunn som ikke aksepterer skilsmisse og som de derfor ikke kan vende tilbake til. Vårt regelverk tvinger dem, og barna deres, til å bli i Norge og til å holde ut i familieforhold som utvikler seg på måter som norske kvinner ville hatt rett til å bryte ut fra.
Vi sier nei til regel om fem års ekteskap for selvstendig grunn til opphold. Kvinner må få permanent oppholdstillatelse fra ankomsten, fra dag én!

søndag 10. mai 2015

Nei til regjeringens innstramminger i utlendingsloven som vil gå hardest utover kvinner!

 

Når man gifter seg i dette landet, kan man skille seg etter en time, en måned eller ett år om man vil. Hvorfor skal kvinner som kommer til landet via familiegjenforening holde ut i ekteskapet i tre, eller som regjeringen nå foreslår, i fem år?  Hvor er rettferdigheten? Hvor er likestillingen? Denne regelen kan utsette kvinner for overgrep og vold; de kan kanskje ikke returnere, men må holde ut i ekteskapet til de har vært her i de fem årene.
Regjeringens innstramminger i innvandringspolitikken går hardest over kvinner. Dette kan ikke fortsette. Vi vet at ikke alle samliv utvikler seg godt. Det gjelder også for samliv basert på familiegjenforening. Men, ektepar i gjenforente familier i Norge er underlagt et regelverk som i praksis ikke tillater skilsmisse de tre første årene.  Dette kan ikke Norge være bekjent med. Kvinner uansett hvor i verden de kommer fra kan ikke bli nødt til å underkaste seg mannen eller holde ut i psykisk eller fysisk voldelig ekteskap.
Mange av disse kvinnene flytter til Norge fra samfunn som ikke aksepterer skilsmisse og som de derfor ikke kan vende tilbake til. Vårt regelverk tvinger dem, og barna deres, til å bli i Norge og til å holde ut i familieforhold som utvikler seg på måter som norske kvinner ville hatt rett til å bryte ut fra.  
SV støtter Mira senterets aksjon og sier:
Vi sier nei til regel om fem års ekteskap for selvstendig grunn til opphold.
Kvinner må få permanent oppholdstillatelse fra ankomsten, fra dag én!

Utledningsloven slik den er svekker likestilling og rettssikkerhet allerede. Regjeringens høringsforslag om å øke aldergrensen fra 18 til 24 år for familieetablering, og samtidig heve inntektskravet til kr 304 500 er kontrollregler som undergraver hensynet til rettsikkerhet, likestillingsprinsippet og diskrimineringsvernet.

Hva er rikere enn hjerter som slår for hverandre? Det er uhumant å holde familier, å holde hjerter som slår for hverandre fra hverandre bare fordi familien ikke har en viss inntekt. Hvorfor kan ikke en far som tjener 204 500 kroner gjenforenes med barnet sitt? Har ikke fattige folk rett til å ha et familieliv?  

Vi sier nei til å begrense familienes mulighet til å bo sammen.
Vi sier nei til inntektsgrense når familier skal forenes!
Vi sier nei til en inhuman lov som ikke gir fattige folk rett å forenes med sine kjære!

Et generelt prinsipp for lovgivning må være universalisme, altså formell og reell likebehandling av mennesker, uansett hvilken bakgrunn de måtte ha. Dette er da også hovedtendensen i norsk lovgivning. Hvorfor skal det da være et annet krav til giftemålsalder – 24 år – for dem som finner lykken i utlandet, mens det for alle som bor i Norge er 18 år?

Danmark har introdusert aldersbegrensning i 2002. De  kritiseres både av Institut for menneskerettigheter (IMR) i København og av FN. FNs Kvinnekomité har oppfordret Danmark til å ”consider revoking the increase in the age limit for family reunification with spouses, and explore other ways of combating forced marriages”.

Tiltak om aldersheving er en kollektiv avstraffelse i en politisk forestilling mot tvangsekteskap – ikke minst når hele 98 % blant 18 – åringer med for eksempel pakistansk bakgrunn er ugift i følge SSBs tall.

At noen skal få lov til å gifte seg når de er 18, mens andre må vente til de er 24 er forskjellsbehandling. Det er ikke likestilling.

Vi krever 18 år som aldersgrense for alle som vil inngå ekteskap.
Vi sier NEI til regjeringens innstramninger i innvandringspolitikken som går hardest utover kvinner. Vi krever likestilling og rettferdighet nå, fordi tid for rettferdighet er alltid, alltid nå!


søndag 3. mai 2015

Osloskolen - best i test?


Kristin Clemet utroper Oslo-skolen til verdens beste skole. Også vi i SV ser mye positivt i Oslo-skolen. Men der Clemet ser testregimet i skolen som en del av suksessoppskriften, ser vi og stadig flere dette som noe av det mest urovekkende i Oslo-skolen.
SV er for så mye læring som overhodet mulig. Ekte læring er mer enn å være «best i test». Og vi må selvsagt skaffe kunnskap om hvordan elevene i Oslo gjør det faglig. Men når testingen og målingen blir så dominerende som den har blitt i Oslo-skolen, da kommer testingen i veien for reell læring.
Vi blir svært bekymret når vi hører om elever som presses til ikke å gjennomføre prøver, for å unngå å trekke ned skolens snitt. Høyrebyrådet i Oslo har lagt til rette for dette, blant annet gjennom å knytte rektorers lønn direkte til elevenes prestasjoner på prøver. Man kan, som Clemet gjør, kalle dette «ansvarliggjøring». Men læringsfremmende er det ikke.
En god skole er også en skole med mindre mobbing, færre helseproblemer og hvor elevene opplever mestring. Derfor blir vi også svært bekymret når vi stadig oftere hører om barn som er sykelig stresset på grunn av skolens prestasjonspress. I en tid da de psykiske problemene blant barn og unge er økende, trenger vi en skole som bidrar til å demme opp for dette, ikke det motsatte.
Når Oslo-skolen gjør det godt til tross for underfinansiering og underbemanning, tror vi ikke det skyldes Høyres testregime, men heller Oslos ansvarsfulle og dyktige lærere. SV vil ha flere slike lærere, og færre prøver og tester.

Norsk folkehjelp 1. mai-aksjonen 2015 - Folk forandrer verden

Norsk Folkehjelp Kristiania (Norvec Halk Yardimi) halkin gücünün pek cok seyi degistirebilecegine, halkin örgütlenmesi ve gücü elinde tutanlardan taleplerde bulunmasi yoluyla toplumda esitlik ve adalet saglanacagina inaniyor. Norsk folkehjelp'in bu seneki 1 Mayis sloganlarindan biri de, baski altindaki toplumlarla dayanisma icin: "Birlesip sesini duyuramayanlar icin birles!" idi.

Sosyalist Sol (SV) politikacisi Gülay Kutal, Norsk Folkehjelp'e dünyanin tüm ülkelerinde demokrasiye ve uluslarasi dayanismaya katkilarindan ötürü tesekkür ediyor. 

Norsk Folkehjelp tror på folks kraft til å forandre. Gjennom å organisere oss og stille krav til makthaverne kan vi bidra til at vi får samfunn med en mer rettferdig fordeling av både makt og ressurser, mener de.

"SV-politikeren Gülay Kutal (på bildet) sier at hun setter stor pris på at Norsk Folkehjelps engasjement for demokrati i alle land og internasjonal solidaritet. "

Avrupahaber.net