søndag 27. oktober 2013

Forslag for å sikre kvalitet og innhold i de private barnehagene

Privat forslag fra Gülay Kutal, Ivar Johansen og Marianne Borgen på vegne av SV:

 
Sikre kvalitet og innhold i de private barnehagene i Oslo gjennom krav til bemanningsavtale, gode lønns- og pensjonsavtaler til de ansatte, samt stille andre kvalitetskrav på linje med de kommunale barnehagene.

Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter:

”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen.”


På bakgrunn av dette fremmes et privat forslag som følger:

Visjonen for Oslobarnehagen er: «Oslobarnehagen – landets beste». Målet er å styrke kvaliteten i barnehagen. SV er glad for at det er en tverrpolitisk målsetning om å satse på de aller yngste barna. Det må være en likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager i Oslo, uavhengig av om de driftes av kommunen eller private. Foreldre og barn i Oslo skal være sikre på at alle barnehager i Oslo er en god arena for omsorg, lek, læring og utvikling. Alle barn i Oslo skal få delta aktivt i inkluderende felleskap i barnegrupper som er stabile og ikke for store. For å sikre en god kvalitet i barnehagen er det viktig å ha mange nok kvalifiserte ansatte og et stabilt personale.
Oslo kommune har ansvar for kvalitet og innhold i alle barnehagene, derfor mener SV at  både private og kommunale barnehager skal ha like krav til antall ansatte, at de som jobber i barnehagene sikres gode lønns- og arbeidsforhold og at alle barnehagene er innlemmet i kommunens kvalitetskrav til barnehagene.  
SV viser til avtale om Munchmuseet og utvikling av Tøyen, der ett av punktene i avtalen presiserer at det skal være en grunnbemanningsavtale i alle kommunale barnehager fra 1.januar 2014 ved avtale med de ansattes organisasjoner. Grunnbemanningsavtalen om Oslobarnehagene er i ferd med å bli underskrevet, og bydelene har fått beskjed om at grunnbemanningsavtalen i barnehagene skal gjelde fra 1.1. 2014.  SV mener at det er viktig at også private barnehager pålegges samme grunnbemanningsavtale.
Oslo kommune er i ferd å selge ti kommunale barnehager og sju barnehager skal konkurranseutsettes. I 2013 er det i Oslo kommune til nå opprettet 37 kommunale plasser og om lag 500 private barnehageplasser. I budsjettet for 2014 legger byrådet til grunn at de 1350 nye barnehageplassene som skal opprettes i 2014 i sin helhet skal driftes av private.
SV er opptatt av at en sikrer kvalitet og innhold for barna i alle barnehagene og mener at de pengene som kommune og stat bruker på barnehage skal sikres slik at de blir brukt på barna.

SV viser til at tilskudd til private barnehager i Norge er nå inne i en opptrappingsplan med målsetting om formell økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager.

Det er store forskjeller på personalkostnader i kommunale og private barnehager nasjonalt. I 2011 var registrerte personalkostnader pr. årsverk i kommunale barnehager 506 891 kroner, mens tilsvarende kostnader i ikke-kommunale barnehager var 426 706 kroner.

Driftsstøtten til private barnehager er 96 % av sammenliknbare driftskostnader i kommunale barnehager. Tilskuddet til de private barnehagene er etter SVs vurdering så høyt at det vil være naturlig å stille krav til en bemanningsnorm og lønn- og arbeidsforhold for de ansatte, samt andre kvalitetskrav som kommunen stiller til kommunale barnehager.

Den gjeldende "Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager" er fra 2013, mens den forrige er fra 2011. 2013-forskriften er tydelig på at "Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd," men har ikke på samme måte den eksemplifiseringsgrad som 2011-forskriften gir.

I "Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager" (2011) heter det i § 9:

"Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd." I Kunnskapsdepartementets veiledning heter det:

"Kommunen kan ikke stille vilkår om at tariffavtale skal opprettes. Et rimelig og relevant vilkår vil imidlertid være krav om tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager. Et annet rimelig og relevant vilkår vil være at barnehagen minst må følge de kommunale bestemmelsene om arealutnytting. Dette fører til økt kvalitet for barna, og resultatet vil være mindre arealforskjeller mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager.»

I forskriftens § 6 (2011)  understrekes dette ved at: "Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager."

For å sikre at byens barnehagebarn får et likeverdig tilbud, uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat fremmer derfor følgende forslag som kan sikre dette.



Forslag til vedtak:
1.     Oslo kommune innfører følgende krav til private barnehager for å få kommunalt tilskudd:
a)    Den kommunale grunnbemanningsavtale skal følges
b)    De skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager.
c)     De kvalitetskrav som er nedfelt i prosjekt ”Oslo-barnehagen” skal følges


Med vennlig hilsen


Gülay Kutal /s/                                             Ivar Johansen /s/                
Sosialistisk Venstreparti                           Sosialistisk Venstreparti


Marianne Borgen /s/                                                                     
Sosialistisk Venstreparti

Hva gjør disse barna i dag? Biblioteker er nødvendig.

Barneavdelingen i Deichmanske Bibliotek.

Hva gjør disse barna i dag?
Er de blitt gode, reflekterte, kunnskapsrike, kunnskapssultne, solidariske mennesker?

For meg er det dette gode, offentlige biblioteker skal bidra til.

Deichmanske bibliotek, Bøler filial i gamle dager

Deichmanske bibliotek, Bøler filial. Mødre. Bøker. Kunsten å alltid lese.Skal ta vare på bibliotekene!


lørdag 26. oktober 2013

Språk og demokrati på arbeidsplassen

Deltok i demokratisk vorspiel. "Språk og demokrati på arbeidsplassen" på Rikshospitalet - arrangert av  Norsk Bibliotekforening.

En fantastisk paneldebatt med Hilde Havgar fra Oslo Voksenopplæring Rosenhof, Elyas Poorgholam. (forfatter og lærer), Andrea Z. Lie og debattleder Bernt Møst Lien fra Oslo universitetssykehus. Og et fargerikt og engasjert publikum.

onsdag 23. oktober 2013

Oslo trenger flere lærere. Hvordan har høyresiden tenkt å sikre det når Utdanningsetaten roper varsko?

Stiller spørsmål til den nye utdanningsbyråden, Anniken Hauglie:
Også på nyheter på TV8: http://www.tv8norge.no/Video/1917/2013/10/24/Nyhetene-24.-oktober

Ordfører,

Mange nok kompetente, dyktige lærere er det viktigste for å satse på kvalitet og innhold i skolen, slik at vi sikrer at barna våre lærer, får tilpasset opplæring og trives i skolen.

I pressemelding fra tidligere kunnskap og utdanningsbyråd Torgeir Ødegård ved fremlegg av årets budsjett kan en lese, jeg siterer:

”Byrådet satser på skolen og foreslår å styrke skolebudsjettet med 322 millioner kroner til totalt 10,7 milliarder kroner i 2014. Den økte budsjettrammen for skolesektoren gjør det mulig å videreføre tiltak knyttet til tidlig innsats og styrking av opplæring i basisfag som lesing og regning ”. 

Ordfører, mitt spørsmål går til den nye utdanningsbyråden, Anniken Hauglie:

konsekvensanalysen av budsjettforslaget fra Utdanningsetaten viser at om  budsjettet til byrådet vedtas vil en måtte redusere fra 2013 nivå med 67-72 lærere i 2014 og opp til 641 lærere i 2017. I Oslo, blir det om lag 1400 flere elever i skolen hvert år. Utdanningsetaten antyder at dette vil være lovstridig og at gruppestørrelsen vil bli større.
Ordfører, vi får mange færre lærere i Osloskolen og over 1400 flere elever i året.

Jeg vil gratulere byråd Anniken Hauglie som ny utdanningsbyråd og be henne om å komme med en refleksjon rundt viktigheten av å satse på lærerne i Osloskolen:
  


Oppfølgningsspørsmål:

Jeg er glad for at den nye byråden snakker varmt om viktigheten av kvalifiserte og dyktige lærere, og heldigvis har Oslo dyktige kvalifiserte lærere, samt at vi har behov for flere.

Kristin Halvorsen og den rødgrønne regjeringen opprettet ett tilskudd for økt lærertetthet noe som Oslo kommune fikk til 16 skoler og 58 nye lærere på ungdomstrinnet i Osloskolen. Vil Anniken Hauglie ta initiativet til at Oslo søker om dette tilskuddet videre og vil byråden ta kontakt med Erna Solberg og den nye kunnskapsministeren for å sikre at de 58 nye statlige lærerstillingene i ungdomstrinnet i Oslo videreføres?

tirsdag 22. oktober 2013

Kan kommunen som arbeidsgiver kreve at ansatte skal snakke norsk i lunsjpausen sin?

 Jeg har i dag stilt dette spørsmålet til helsebyråden i Oslo bystyret.
 
Spørsmålsstiller: Gülay Kutal(SV),
Spørsmålsstiller gruppe:
Til:
Utvalg: HSK
Tittel: Hvor mye kan arbeidsgiveren kreve og hva slags metoder arbeidsgiveren kan pålegge på utvikling av norskkunnskaper før man blir omplassert?
Vedrørende: «Den ansatte er inneforstått med at hun/han også må praktisere norsk hjemme og i det private området.»
I følge oppslaget i fagbladet.no 22.oktober, lød et av punktene slik i kontrakten institusjonssjefen ved Midtåsenhjemmet i Oslo forela en assistent ved sykehjemmet i slutten av august.
Avtalen krevde videre at:
  • assistenten skulle snakke norsk på arbeidsplassen
  • hun skulle ta språkprøver, og besto hun ikke, måtte hun betale de neste prøvene selv
  • assistenten skulle omplasseres om hun ikke viste framgang i norskspråket
  • skoledagen hennes ble lagt til de dagene hun var sykmeldt
Det siste punktet tok utgangspunkt i at assistenten jobbet i en 80 prosent stilling, men var gradert sykmeldt, og at hun derfor kunne bruke av syketiden til å gå på norskkurs.
På bakgrunn av dette, har jeg følgende spørsmål:
  1. Er denne type avtaler gjeldende for etaten eller er det en særpraksis i Midtåsenhjemmet?
  2. Kan eller må etaten pålegge snakke norsk hjemme og i lunsjpausen på arbeidsplassen?
  3. Mener byråden at man bør kunne omplasseres om man ikke viser framgang i norskspråket? Hvor lang frist bør den ansatte ha for å vise framgang? Hva bør kriterier for framgang i norskspråket være?
  4. Kan byråden orientere om noen har blitt satt til andre oppgaver eller blitt omplassert fordi de ikke behersket norsk godt nok?
  5. Hva mener byråden om forslaget som ligger i kontrakten og som lyder: “(..) ansatt i en 80% stilling, men er gradert sykemeldt. Vi anbefaler at sykemeldingsdagen blir lagt til skoledagen”?
  6. Hva mener byråden om arbeidsgiverens rett eller mulighet til å kontraktfeste en måldato for 100% friskmelding av en ansatt?

Bemanningsnormen gjeninnføres i Oslos barnehager

Det er bestemt at bemanningsnormen gjeninnføres i barnehagene fra 1. januar 2014. Ydmyk, men fornøyd.

søndag 20. oktober 2013

Ensidig karakterbasert inntak til videregående skoler fungerer dårlig i Oslo

Politikerne flest er opptatt av å sikre at vi får en rettferdig og god skole som sikrer læring, kompetanse og kunnskap for ungene våre. Men slik dette studie viser så har Høyre ikke greid det i Oslo. Da er må jeg stille spørsmålet. Hvorfor mener Høyre at opptakssystemet i Oslo er helt urokkelig?

Det er ille når skolepolitikk blir idelogi og ikke fornuft. Karakterbasert inntak har før til at vi har fått offentlige eliteskoler i Oslo. Ett system som fremmer valgfrihet for de få.

Er dette en utvikling vi ønsker og trenger? Nei! Høyresiden pleier å si at om lag 90% av elevene kommer inn på sitt førstevalg, derfor systemet er bra. Nei, det er jo elevene som er fornutftige. Har du ikke rundt 5 i snit, så søker du ikke på Ullern, Handelsgym eller Elvebakken skole. Du velger den skolen som du kan komme deg inn på. Jo lavere karakter du har, dess mindre kan du velge mellom.

Kan ikke velge mange skoler.
Det er i dag en skille mellom de skolene hvor en har mindre motiverte elever og der enn har motiverte elever. Der en har jenter og der enn har gutter. Vi må bort fra ett system der hyllemeterne med bøker hjemme avgjør fremtiden din. Vi vet at setter en bare motiverte elever sammen, fortsetter de å være motiverte. Setter en umotiverte elever sammen blir de dårligere. Mikser en disse blir alle bedre.

Nå foreslår byrådet å gjøre en endring i dagens opptakssystem i tråd med ungdommens bystyrets ønske, men jeg er bekymret for at kombinasjonen av endringene vil føre til at flere vil la være å søke utdanningsprogram som de egentlig ønsker men som de allikevel ikke ønsker dersom de må ta programmet på en annen skole enn den eliteskolen de hadde tenkt seg. Derfor vil endringen kunne føre til at flere setter skolevalg foran utdanningsprogramvalg og noen skoler ikke vil få de flinke eleven som de ellers ville ha fått. Det blir helt feil fordi skolesystemets målsetning bør være å motivere til å utdanne seg i det programmet man vil, uavhengig av skole. Og vi må unngå tiltak som segregerer skolene ytterligere.

Skal vi lykkes med å utvikle en by som fremmer toleranse, inkludering så må vi politikere sikre at vi har et skolesystem som ikke fremmer segregering , men fremmer læring.

Et system basert på dels på karakterer og dels på trekk og/ eller kvotering er fornuftig. Vi har ikke svaret, men politikerne i Oslo må være villig til å diskutere ordningen. Vi kan ikke lukke øynene å fortsette med et system i skolen som fremmer segregering og ikke fremmer læring. Høyre må være villig til å kunne innrømme. Vi har ikke ett system som fungerer bra for alle elevene I Oslo.
Det som er sikkert er at opptakssystemet som bare er basert på karakterer er det aller dårligste alternativet for barna i Oslo.

Lederkontraktene i Oslo-skolen - et karakterkort for voksne rektorer som andre kan se på?

Utdanningsforbundet Oslo mener det er behov for en evaluering og gjennomgang av etatens utforming og praksis ved bruk av rektorkontraktene uavhengig av den gjennomgangen byrådsavdelingen for finans har varslet. Organisasjonene i Utdanningsetaten må tas med i arbeidet.
Både Utdanningsforbundet i Oslo og Skolelederforbundet i Oslo støtter det forslag Ivar Johansen og jeg har fremmet, og som ligger til behandling i bystyret:

1. Byrådet legger fram sak for bystyret om lederkontrakter og lederevalueringer i Utdanningsetaten.
2. I påvente av en bystyrebehandling stilles systemet med lederkontrakter og lederevalueringer i Utdanningsetaten i bero.

lørdag 19. oktober 2013

Zaman'ın sorusuna yanıt: "Neden biz Türkiye kökenliler siyasette aktif degiliz?"

Norveç meclisinde Türkiye kökenli milletvekili yok ama örneğin Oslo Eyalet Meclisinin toplam 59 milletvekili arasnda benimle birlikte Türkiye kökenli üç milletvekiliyiz ki bu %5 gibi yüksek bir oran. Diğer şehir ve eyaletlerde de seçilmiş arkadaşlarımız da var.
Ancak yine de Türkiyeli vatandaşların Norveç siyasetinde yeterince aktif olmadığı konusundaki görüşünüze katılıyorum. Bence bunun en önemli nedeni Türkiye'den beraberimizde getirdiğimiz beklentiler. Buna belki de "beklentisizlikler" demek daha doğru olur. Toplumun ilerlemesine katkıda bulunmak istemek, demokratik katılımın birinci şartıdır. Çoğumuz bunu isteriz ancak demokrasi ne demektir, demokrasiden ne bekleyebiliriz, demokratik katılım niçin gereklidir gibi sorularla fazla muhatap olmamış bir toplumuz biz. Bunun üstüne bir de Türkiye'deki politikik uygulamalar ve politikacılar hakkındaki güvensizliklerimiz eklenince siyasete ilgi duyma ve demokrasiye güvenme konusunda "altyapımız" olmadığını, katılımımızın bu yüzden az olduğunu söyleyebiliriz. Oysa mahalli yönetimlere katılmadıkça, seçimlerde oy kullanmadıkça hayatımızı etkileyecek önemli kararları başkalarının seçimine bırakmış oluyoruz.
Siyasete güvensizlik kadar Norveç siyaseti hakkındaki bilgisizlik de bence katılımın önündeki en büyük engel. Norveç'te ve eyaletlerde, örneğin Oslo'da siyaset nasıl yapılanmış, bilmiyoruz. Örneğin Türker arasında Oslo'nun "sadece" bir belediye meclisi olduğu düşüncesi yaygın ancak, Oslo'nun aslında kendi eyalet meclisi, başkanı, "başbakanı" ve hükümeti var. Oslo'da sekiz bakanlık, dolayısıyla sekiz de bakan var: Maliye, Sosyal İşler, Yaşlılar, Eğitim, Çevre ve Ulaşım, Şehir Planlama ve Kültür bakanları. Son sekiz yıldır Norveç'te hükümette solcular varken, Oslo'nun "hükümeti" sağcı bir hükümetti. Buraya yetişkin yaşta gelen göçmenlerin tüm bunları okulda öğrenme şansı yok. Bence buraya gelen her türlü göçmenin "Norveç yaşamı ve toplumu" üzerine kısa bir eğitimden geçmesi  son derece yerinde olurdu.
Vatandaşlarla girdiğim diyaloglarda onların pek çok konuyla ilgili olduklarını görüyorum. Paralı yollar (bompenger), konut ve sağlık politikaları, kültür, eğitim ve din politikalarına ilgi yüksek. Pek çok vatandaş için bu konuları Norveççe tartışmak bir zorluk teşkil edebiliyor. Bu yüzden Türk derneklerine politik tartışma ortamları yaratmakta önemli bir rol düşüyor.
Politikacı ya da milletvekili olmaya gelince: Partilerin içinde, aynen Türkiye'de olduğu gibi, burada da müthiş bir yarışma var. Seçim listelerinin üst sıralarına gelebilmek için parti içinde yüksek bir desteğe sahip olmanız gerekiyor. Türkiye kökenli vatandaşların partilere üye olması, bu desteği arttırabilir.
Önemle altını çizmek isterim ki burada doğan ya da yetişen gençlerimizin çıkış noktası bambaşka. Onların demokrasi ve politik katılım anlayış ve beklentileri, en az diğer Norveçli gençler kadar olmalı. Onlardan beklentilerimiz var. Kendilerini her zaman desteklememiz, yanlarında olmamız gerekiyor.