torsdag 15. desember 2011

Frafall fra yrkesfaglig undervisning må gå ned. Et papir for fullført utdanning til alle!

Ungdom er forskjellig. De aller fleste 16-åringer begynner i videregående skole, trives på skolen og fullfører. Men ikke alle. Livet tar sine krumspring. Det er ikke alltid lett å få skolen og livet til å henge sammen.
Vi må fornye skolen slik at den blir mer variert, mer praktisk og bedre tilpasset det mangfoldet av elever vi har i skolen. Slik må vi møte frafallsproblematikken. Vi må lykkes bedre i å skape lærelyst hos ungdomsskoleelevene. SV tror nøkkelordet her er mestring.
Det er tverrpolitisk enighet om at dette er en veldig viktig sak. Vårt mål må være få alle til å fullføre en utdanning slik at de får et papir som viser at de har en formell kompetanse – enten det er fagbrev, vitnemål som åpner for videre studier eller kompetansebevis/grunnkompetanse.  Det er et viktig mål for den enkelte ungdom, men også for arbeidslivet: På mange områder står vi i fare for å mangle fagfolk om vi ikke får flere ut av skole og læreplass med fagbrev.
Det er flere tiltak vi SV mener må gjennomføres for å oppnå dette målet med unntak av bl.a. et tiltak som byrådet nevner i budsjettkommentaren som jeg ikke kan være helt enig i, nemlig at alle elever skal kvalifiseres for overgangen til et nytt trinn gjennom egne overgangsprøver. En annen ting som vi ikke er enige helt enige om, er antall lærlingplasser som kommunen forplikter seg til. I dag er det 130 elever. Innen 2015 skal det være 355 per år hører vi byråden love. Men dette synes vi er ikke nok og må være høyere.
Men ellers har både kunnskapsdepartementet og utdanningsetaten en rekke gode tiltak for å redusere frafallet. Men kommunerevisjonens rapport viser dessverre at det er mye igjen mellom det som står på planene og det som virkelig skjer i yrkesfaglig utdanning.
Kommunerevisjonen viser mangler på skolenes planarbeid, deres oversikt over elevenes tidligere fravær og fraværsoppfølgingen. Den viser at på den ene skolen hadde man blant annet ikke spesifisert ved hvor mye fravær foresatte burde kontaktes, og når rådgiver og ledelsen burde kobles inn. Ledelsen i den ene skolen ikke i tilstrekkelig grad hadde påsett at oppfølgingen av elever i risikosonen for frafall var tilfredsstillende.
Ett av de vurderingspunktene til revisjonen var å se om undervisningen var tilrettelagt for elever i risikosonen. Revisjonen sier ”ja, skolene hadde sørget for faglig tilrettelegging av elever i risikosonen for frafall,” men den hadde ikke foretatt en vurdering av innholdet og kvaliteten i tilretteleggingen. Dette mener vi er en mangel ved revisjonen.
En av skolene som er revidert sier i sin tilbakemelding at de ikke vil være aleneansvarlig for å skaffe lærlingplasser til elevene og de vil ikke være i en konkurransesituasjon med andre skoler. Dette har jeg forståelse og respekt for. Denne skolen mener videre at undervisningsetaten bør ta et koordineringsansvar både mht fagene men også mot arbeids- og næringslivet. Dette er også noe vi er enige i.
Jeg ønsker også at en av skolenes råd om heller å bruke ordet ”fullføring” enn ”frafall” etterfølges. Jeg er overbevisst om at problemet handler om elevenes motivasjon og et positivt lada ord øker motivasjonen.
Jeg ser at både skolene, revisjonen og etaten tar frafallsproblemet på alvor. Men manglene må dekkes og kvaliteten på tilretteleggingen også evalueres. Jeg lurer på om Høyres skolebyråd er like urolig som SV over de manglene som er avdekket i revsjonen?

(Innlegg på bystyret 14.12.2011)

Det er ikke kun "antall barn" som må styre en skolebehovsplan!

Ordfører,
Byen vår vokser. Vi blir flere. Og det blir flere barn. Det er jeg glad for! Vi trenger flere skoler. Utfordringen er å ta vare på ungene våre og deres utdanning og danning på en god måte mens vi driver og blir større i et raskt tempo.
Skolebehovsplanen for 2012-2022 som vi vedta i dag prøver å imøtekomme denne utviklingen. Da er det mange hensyn å ta med blant annet nærhetsprinsippet, miljø, trafikksikkerhet, trygghet, kriminalitet, faglig hensyn, sosiale hensyn, hensyn til ansatte og ikke minst hensyn til skole som en sosial utjevningsarena for at våre ulike barn skal ha like muligheter nå og i fremtiden.
Blant disse hensynene opplever jeg at et hensyn har fått størst gjennomslag i planen og det er ”nærhetsprinsippet” – altså at yngste barn skal gå på skolen som er nærmest. SV mener at dette er et meget viktig hensyn - ja, så viktig at det bør veie tyngst når det kommer i konflikt med de andre hensynene. Derfor selv om vi mener at det er veldig mange gode argumenter for å bevare 1-10 skoler, har vi valgt ikke å være kategorisk mot omgjøring av disse der behovet for skoleplass for de yngste måtte dekkes først.
Flere videregående skoler foreslås gjort om til grunnskole. Noen fra barne- og ungdomsskole til ren barneskole. Alle de store endringene begrunnes nesten kun med befolkningsvekst og økt behov for nærskoler for de aller yngste. Vi mener som sagt at dette er et viktig prinsipp, men kan ikke være det eneste hensynet. Vi hadde håpet at byrådet hadde bedre begrunnelse når det gjelder å velge den ene skolemodellen fremfor den andre. At man ikke helt vet om det er bedre med 1-10 skole med mindre antall paralleller enn en ren 8-10 skole med flere paralleller for eksempel. ”Erfaringsmessig” mene man at det er bedre med rene ungdomsskoler, sier byråden. Men politiet sier noe annet: deres erfaring er at de rene ungdomsskolene langt oftere trenger politiets bistand enn hva som er tilfelle for 1-10 skoler. Det pekes også på at en 1-10 skolestruktur gir god mulighet til å følge den enkelte elev, og spesielt elever som har problemer med relasjoner, både faglig og sosialt. Jeg mener at dette som i neste omgang er et godt forbyggende arbeid for å hindre frafall i videregående skole.
Vi er i det hele tatt bekymret over at det eksperimenteres med Oslos skolestruktur uten å ha nok kunnskap om hvilken modell fungerer best og hvilken modell som fungerer dårligst. Vi vil ikke derfor at det skal bygges flere 8-13 skoler før en evaluering av hvordan det går med Oslos eneste to 8-13 skoler, Bjørnholt og Fyrstikkalleen.
SV foreslår derfor at byrådet fremmer en sak om skolemodeller, 1-7 skole, 8-10 skole, 1-10 skole, 11-13 skole og 8-13 skole, vurdert ut fra faglige, sosiale, miljømessige og økonomiske kriterier.
Så til tre korte punkter om prosessen:
For det første ser vi at saken har vekket et stort engasjement i befolkningen. Høringssvarene til planen er på hele 376 sider. Men dessverre mangler dette pdf-dokumentet innholdsfortegnelse og er uten søkemulighet, noe som gjør det krevende for oss folkevalgte, eller andre interesserte, å lese og finne frem i – for eksempel for å kunne raskt danne seg en oversikt over tilbakemeldingene som angår en bestemt skole eller et bestemt område.
For det andre synes vi at det er synd at mange konstruktive forslag og alternativer i høringssvarene til skolebehovsplanen ikke ligger an til å få gjennomslag fordi de ikke harmoniserer med resten av planen når det gjelder behov og kapasitet. Vi mener derfor at Utdanningsetaten i større grad burde vært i dialog med den enkelte berørte skole i forkant av at høringsforslaget ble utarbeidet.
Til slutt, synes vi at det er uheldig at et dokument som har så store konsekvenser for utdanningssektoren i Oslo er på høring i så kort tid at flere av bydelene ikke hadde tid til å behandle den i de folkevalgte organene. Dette er et demokratisk problem. Vi mener også at det er beklagelig at dokumentet kommer ut til høring rett før skoleferien, i det som stort sett er en svært hektisk periode på skolene. Vi forventer at bydelene ved neste rullering trekkes mer aktivt inn i det forberedende planleggingsarbeidet.
Helt til slutt ber vi om støtte for vårt forslag om at man skal være klar med en rask utbygging av Hasle skole, og at det opprettes midlertidige lokaler på Hasle skole for å sikre elevene plass på nærmiljøskolen.

(Fra talen min på Oslo bytstyremøte 14.12.2011)

Hurra for nytt, folkelig Deichmansk i Bjørvika!

Det er gledelig at Oslo bystyre samles om å bygge et nytt og flott bibliotek i Bjørvika. I dag er Deichmansk bibliotek virkelig et sted for folket! Man går dit for å lese tidsskrifter, låne bøker skrevet i flere språk, låne musikk og film, og ikke minst kose seg med en kopp kaffe og et godt rundstykke for en billig penge på kantinen i den øverste etasjen.
Jeg liker den folkelige stilen til Deichmansk som åpn er armene til vanlig folk. Til folk som ikke har råd til å kjøpe dyre bøker eller til å surfe på internet med egen pc eller bredbånd.
Modernitet må ikke blandes med eksklusivitet! Det nye, moderne biblioteket i Bjørnvika må fortsette å ha en folkelig stil. Moderniteten må ikke føre til avstand for vanlig folk. Og de folkelige rundstykkene på kantinen til det nye biblioteket ikke må være i nærheten så dyr som de dessverre gjør i det nye Opera!
SV er glad for et moderne og fortsatt folkelig bibliotek i Bjørnvika.

(Innlegg på bystyremøtet 14.12.2011)

Trøbbel eller muligheter med Facebook hos unge?

Jeg leser i avisen at Mandal kommune legger ned forbud mot «venne»-kontakt mellom lærere og elever på barneskolene. Jeg mener at lærere er fornuftige mennesker som bør forstå at de IKKE skal være Facebook-venner med elevene sine på sin egen private side. Dessuten er det 13-års grense for å være på Facebook. Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo, sier at til tross for det, i mange land er så mange som halvparten av 9-12- åringene som er på sosiale medier, og det er et klart bevis på at aldersgrensene ikke fungerer.
Forbud kan ikke være veien å gå når vi opplever misbruk eller feilbruk av de nye digitale mediene. I stedet må vi satse tungt på å lære opp barn og unge til en trygg, ansvarsfull og fornuftig bruk av den nye teknologien. Kunnskapsministeren gir en viktig misjon, en viktig oppgave til skolen på dette. Jeg mener som henne at ”skolen skal gi oss digital dømmekraft”.
Vi mener at tiden er helt klart kommet. Barn og unge bruker sosiale medier og det er viktig å være der de er. Men det er også kjempeviktig å være klar over at de som ikke har samme tilgang faller stadig lengre bak pga nettopp dette. Derfor er det også nødvendig å sørge for at de sosiale ulikehetene ikke blir ennå større. Vi tror at det derfor er viktig å sørge for at det er tilgang gjennom skoler og biblioteker.
Ja, 70 prosent av all kommunikasjon blant ungdom skjer digitalt, og alt setter digitale spor. Mange med onde hensikter bruker også nettet – og per i dag finnes det 512 falske Alexander Rybak-profiler på Facebook. Men det finnes mange kreative muligheter for å bruke Facebook i forbindelse med undervisningen og vi i SV er opptatt av å også se muligheter med bruk av sosiale medier – ikke bare problemer.

(Innlegg på bystyremøtet 14.12.2011)

onsdag 7. desember 2011

Barn er ingen identiske flasker i en brusproduksjonsfabrikk!

Det borgerlige flertallet kutter for det første veldig mye i skolebudsjettet, og samtidig går i mot vårt forslag om en omlegging av finansieringssystemet for grunnskole. Men vi vil ikke gi oss. Vi skal fortsette å mase på Byrådet for en ny modell som ikke teller antall elevhoder jevnt over som om de skulle være identiske flasker i en brusproduksjonsfabrikk!
Vi vil ha en ny modell som legger større vekt på sosioøkonomiske forhold fordi barn med mindre ressurssterke familier trenger mer fra skolen. En ny modell må også ha et eget kriterium for lærerlønn fordi både alder og utdanningsnivå er viktige faktorer i lønnssystemet. Nå er det mer lønnsomt for skolene med ”billige lærere”. Vi ser at eldre høytutdannede lærere har problemer med å bytte arbeidssted og få jobb. Dette er i strid med kommunens uttalte målsetning om å verdsette eldre arbeidstakere.
Høyre snakker varmt om tilpasset undervisning. Jeg lurer på hvordan man kan være for tilpasset opplæring, men mot tilpasset ressursfordelingssystem!

(Replikk mot Høyre i budsjetdebatten i bystyret)

Anbud på omsorgstjenester

Omsorg dreier seg først og fremst om forutsigbarhet og stabilitet. Ethvert skifte i bemanning eller driftsfilosofi kan gi brudd i en helt nødvendig behandlingskontinuitet, og sette en god progresjon mange år tilbake i tid.
På tross av Oslo kommunens dyrekjøpte erfaring med Adecco-ligaen fortsetter Byrådet som om intet har skjedd. Barnevernsbarn, funksjonshemmede og eldre skal ut på anbud, uansett. Selv der KOFA – det statlige klageorgan- sier dette ikke er nødvendig. Mange enkelttilfeller vi hører om viser at kortsiktig økonomisk gevinst er det viktigste. Senest i går hørte jeg om en 15-årig anbudsutsatt jente, tung psykisk hjelpetrengende, og med selvmordsforsøk nesten hver uke. Faren forteller om en bydel som sier at om det er konflikt mellom anbudslovgivningen og helselovgivningens krav til forsvarlig helsehjelp, ja da velger bydelen anbud. Foreldrene nektes innsyn i, og medvirkning om hjelpetilbudet – slik loven krever, og må gå til Fylkesmannen, Namsretten, Helse- og sosialombudet og engasjere advokat for at bydelen skal gi jenta forsvarlig helsehjelp.
Det er ikke akseptabelt at sterkt hjelpetrengende skal måtte tvangsflyttes fra et hjelpetilbud som fungerer fordi Byrådet og bydelen rir et prinsipp om anbudsutsetting av enkeltpersoner.

(Fra SVs replikk til Venstre i budsjettdebatten.)

tirsdag 6. desember 2011

Barn på flukt – et tak trengs for hvor lenge de må leve uten opphold!

”Justis- og politidepartementet inviterer alle til å bidra til arbeidet med den nye meldingen til Stortinget om barn på flukt, som regjeringen legger frem før sommeren 2011. Det kan du gjøre ved å skrive kommentarer under de forskjellige temaene på denne nettsiden.” står det fortsatt på departementets hjemmeside.

Man har kunnet gi tilbakemeldinger knyttet til tema:
•barn som forsvinner fra asylmottak
•asylsøkerbarn som har vært lenge i Norge
•hvordan barn lever på asylmottak
•spørsmål knyttet til enslige mindreårige asylsøkeres situasjon
•uttransportering av barn og barnefamilier

Selv om tittelen ”Asylsøkerbarn som har vært lenge i Norge” er nokså empatisk, er ikke innledningen spesielt positiv. Den har en nokså anklagende tone overfor familier som ”(…) har fått avslag på sine asylsøknader fordi det ikke foreligger grunnlag for opphold i Norge. Familien har videre av ulike grunner ikke overholdt sin plikt til å reise ut av Norge innen den fastsatte fristen og familien oppholder seg dermed ulovlig i Norge.” Eller ”(…) ofte er den lange oppholdstiden et resultat av at foreldrene ikke har akseptert et endelig avslag, og nektet å samarbeide om retur til hjemlandet.”

Departementets føringer fortsetter med ”Mange har tatt til orde for at det bør settes en absolutt grense for hvor lenge barn kan oppholde seg i Norge, før barnet bør innvilges oppholdstillatelse. En slik regel vil imidlertid kunne innebære at barnefamilier setter sine liv på vent, og vil vanskeliggjøre returarbeidet.”

SV foreslår en grense for hvor lenge barn kan være i Norge uten lovlig opphold. Barn må innvilges opphold på selvstendig grunnlag ut fra en barnefaglig vurdering om tilknytning til Norge. Det virker også som folk på sine innspill, ikke bryr seg særlig om de ”ansvarsløse” foreldrene eller de andre bekymringene når man ser på kommentarene til departementet. Mange av de 71 kommentarene ber helt spesifikt om en ting: ” Alle barn som har vært i Norge lenger enn 3 år må få oppholdstillatelse.”
På vegne av støttegruppa for asylbarna på Rjukan, skriver også Sanja Pasovic fra Tinn SV: ”Asylbarn som har vært lenge i landet blir fratatt en trygg og forutsigbar barndom, som vi vet er grunnleggende viktig for å få et godt liv også som voksne. Det er selve grunnmuren i livet. Vi vet alle hvor viktig en grunnmur er…”

Stortingsmeldingen er fortsatt ikke kommet, men forventes å komme snart. Bedre sent enn aldri; nå er det på tide med å rope det høyt: Gi asylbarna som har vært i Norge tre år og mer, oppholdstillatelse i julegave!

fredag 2. desember 2011

SV og integrering

SVs etnisk likestillingsutvalg sitt seminar i dag gikk veldig bra! 40 deltagere møtte op på Stortinget. Audun Lysbakken, Karin Andersen, Aksel Hatland, Knut Kjelstadli og Heikki Holmås innledet. Som leder av utvalget fikk jeg den hyggelige jobben og styrte ordet.

Det kom frem blant annet at:
1. Vi vil ha et inkluderende samfunn hvor alle innbyggere har like muligheter til å delta og bidra med sine ressurser.
2. Vi vil ha et samfunn som har rom for mangfold
3. Vi vil ha et rettferdig samfunn uten sosiale forskjeller
4. Vi vil gi midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere
og mye mye mer...

Vi var så super effektive at i tillegg til de gode innledningene, rakk vi å jobbe i tre grupper med tema: arbeid, utdanning og deltakelse. Vi diskuterte det som er viktigst for SV å få til / å ha med i stortingsmeldingen om integrering til våren. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å sette vårt "frihetlige, liberale og sosialistiske" preg på den!

torsdag 1. desember 2011

Munch-skatt

Var på "Munch-besøk" på Munch museet.
Hvilken stor skatt!
Hele 25 000 verk!
130 av disse utstilles nå ved Centre Pompidou i Paris og utstillingen skaper publikumsrekorder!
Her hjemme gjør museet så godt de kan og enda litt til for å godt ta vare på verkene i et gammelt museum!
Vi må få denne skatten inn i et stort, nytt og flott museum på Tøyen slik at vi kan ta vare på den på en bedre måte, slik at vi kan vise flere av hans verk og til et større publikum. Vi må begynne nå - så fort som bare mulig!

lørdag 26. november 2011

Klimautslipp vs klimatilpassing

Afrika trenger miljøvennlige, solidariske investeringer. Land i Afrika har stort sett, bortsett fra Sør-Afrika, ikke mye klimautslipp, men de må jobbe med "klimatilpassing". Det må flere land også. Etiopia har gjort masse for bønder å håndtere tørket bedre. Kuba og Bangladesh forbereder seg til store sykloner. Kuba, Norge og Haiti samarbeider for å hjelpe Haiti.

Alt dette pluss mye mer fortalte Erik Solheim på SVs landsstyremøte i dag.

"Berit" hos oss og andre klimaendringer er alvorlige tegn. Kyoto-avtalen må viderføres. Jeg ønsker inderlig at vi lykkes med det i Durban!

onsdag 16. november 2011

Færre lærere fører til større ulikhet!

Jeg spurte til Høyre på bystyrets møte i dag

Ordfører,

”Oslo skolens mål er sosial mobilitet og utjevning av sosial ulikhet. Dette forutsetter tilpasset opplæring og økonomisk handlingsrom.” Dette har jeg ikke tatt fra SVs program, men notert ned nesten ordrett fra Utdanningsdirektør Astrid Søgnen i budsjettdeputasjonen. Med uspesifiserte rammeendringer og mangelfull kompensasjon for demografi øker avstanden mellom målsetninger og midler kraftig.

Grunnskolen får 1.150 flere elever neste år. Utdanningsforbundet påstår at med dette budsjettet mister grunnskolen 70 lærere. Videregående skole får 330 nye elever og mister 15 lærere. ”Bare tull,” sier skolebyråden til dette i Dagsavisen 29. september. ”Gjennom god organisering og ledelse kan kuttene gjøres uten at det rammer lærerne” legger han til. Hva slags organisering og ledelse gjør at opp imot 150 millioner mindre penger ikke betyr færre lærere i Oslo skolen? Det håper jeg Høyre kan svare på.

tirsdag 15. november 2011

Mitt innlegg i Aftenposten Aften i dag: Lytt til foreldre og skole!

Forslaget om endring på skolegrenser i Oslo kom som lyn fra himmel. Mange barn og foreldre fikk sjokkbeskjed om at de ikke skal få gå på den skolen storesøsken og naboer går på. FAU-er og driftstyrer i skolene fikk knappe tre uker til å si ja eller nei til de nye skolegrensene. . De måtte finne alternative forslag hvis de sa nei – og det også i løpet av tre uker! Verken bydelsutvalgene, FAU-ene i barnehager eller foreldrene til barn som skal begynne på skole til høsten ble spurt om deres mening.
Vi er nødt til å ta hensyn til alle menneskelige forbindelser på en skole – de som jobber der, elevene, foreldrene, og til slutt til resten av samfunnet som vil dra nytte av elevenes utdanning. Deltagende demokrati betyr ikke bare å sende høringsbrev; det betyr å gi en reell sjanse for at det brevet kan bli håndtert! En reell høringsrunde hadde for det første involvert flere aktører med bydelsutvalg og barnehager. Den hadde også oppfordret og lagt til rette for samarbeid for nærliggende skoler til å finne optimale løsninger hver for seg og seg i mellom. Barn kan ikke plutselig bli barn – selv i hovedstaten der ting går i noe høyere tempo enn i resten av landet. Reelt demokrati hadde ikke minst betydd å gi involverte parter en lengre tidsfrist enn tre uker hvor den ene uken også var høstferie.
Mot alle odds har Utdanningsetaten i Oslo nå fått flere titalls høringssvar. Det er noen gjengangere i disse svarene: ungene kommer til få en lang og farlig skolevei i et ukjent område, søsken vil bli splittet og må gå på forskjellige skoler, ”de andre barna i bakgården” vil gå på en annen skole, unødvendig belastning for de berørte, splitting av et enhetlig bomiljø, samholdet i borettslaget undergraves, ekskludering av noen få barn fra deres naturlige sosiale fellesskap og lekeområder med mer. Og mot alle odds inneholder disse svarene gode, gjennomtenkte, konstruktive og alternative løsningsforslag. 

Nå må byråden kompensere for den mangelfulle demokratiske prosessen ved å høre på foreldrene, barnehager og skoler. De vet hvor skoen trykker. Derfor må byråden jobbe med dem og ikke mot dem!

tirsdag 8. november 2011

Forslag til nye skolegrenser - Byråden må lytte til foreldre og skoler!

Forslaget om endring på skolegrenser i Oslo kom som lyn fra himmel. Mange barn og foreldre fikk sjokkbeskjed om at de ikke skal få gå på den skolen storesøsken og naboer går på. FAU-er og driftstyrer i skolene fikk knappe tre uker til å si ja eller nei til de nye skolegrensene. De måtte finne alternative forslag hvis de sa nei – og det også i løpet av tre uker! Verken bydelsutvalgene, FAU-ene i barnehager eller foreldrene til barn som skal begynne på skole til høsten ble spurt om deres mening.

I den anledning og som medlem i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre har jeg bedt om en tilbakemelding fra byråden på følgende spørsmål:

1. Hvorfor er ikke bydelsutvalgene høringsinstans i spørsmålet om endrede skolegrenser?

2. Hvordan sikres det en overordnet demokratisk behandling av innspillene fra driftsstyrene ved de ulike skolene, når ikke de folkevalgte i bydelene blir involvert?

3. BU er en høringsinstans i behandlingen av skolebehovsplanene. Ville det ikke vært en fordel å se diskusjonen om skolegrenser i sammenheng med disse?

4. Hvorfor er det så kort høringsfrist, når det kjøres høringsrunder et år før de iverksettes?

5. Hva har byråden tenkt å foreta seg for å sikre mer demokratisk behandling av disse sakene i neste runde?

Avgjørelsen blir tatt senest 15. november. Nå må byråden kompensere for den mangelfulle demokratiske prosessen ved å høre på foreldrene, barnehager og skoler. De vet hvor skoen trykker. Derfor må byråden jobbe med dem og ikke mot dem!

lørdag 29. oktober 2011

Asylsøkere, overfallsvoldtekt og menneskerettigheter


Fabian Stang sier at han ikke vil sette folk i fengsel før de har gjort noe galt, står det i Aftenposten i dag. Men så står det også at han vil sette asylsøkere i lukket mottak for å forhindre overfallsvoldtekt. Å sette asylsøkere i lukket asylmottak er jo nettopp å sette folk i fengsel før de har gjort noe galt. Jeg mener dette er alvorlig. Å søke asyl er menneskerett; ethvert menneske (asylsøker eller ikke) er uskyldig inntil det motsatte er bevisst og kan derfor ikke fratas sin bevegelsesfrihet!
Les FNs verdenserklæring for menneskerettigheter, punkt 14.a) ”Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.” og punkt 11.a) ”Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det motsatte er bevist.”
Gjerningspersonene bak voldtektene er ikke bare asylsøkere og er svært sammensatte. "Med utgangspunkt i Oslo-politiets voldtekstrapport fra mai som er baserts på fjorårets anmeldelser var profilen på de 5 pågrepne gjerningspersonene for overfallsvoldtekter slik at 2 var svært unge (under 18) og to hadde psykiatriske diagnoser. Inkluderes overfallsvoldtektene der gjerningsperson ikke ble identifisert ble 8 beskrevet som afrikansk/mørkhudet, 5 vestlige/nordiske, og 4 asiatiske." skriver Patricia Kaatee i Facebook i dag slik Ivar Johansen påpeker i sin blogg.

Det er meget alvorlig at overfallsvoldektene øker i hovedstaten. Politiet må være mer synlig og tisltede, jenter bør få feministisk forsvarskurs, og som forebyggende arbeid bør ulike tiltak rettes til ulike grupper som er representert i voldtektene. Man kan ikke rette urett med urett, men med målrettede og seriøse tiltak!

tirsdag 25. oktober 2011

Turkiye ve Norvec'te teröre nasil tepki veriliyor?

En sammenligning av reaksjoner mot terror i Tyrkia og Norge

Dessverre kun på tyrkisk. Venter å bli oversatt når jeg får tid.

Nefretle degil, sevgiyle...

torsdag 6. oktober 2011

Gi nytt skattekort eller det gamle tilbake

Det er flere tusen mennesker i Norge som er "papirløse", dvs. uten
lovlige oppholdspapirer. Det anslås at ca. to-tredeler av dem er
mennesker som har fått avslag på asylsøknaden sin. Her kan det være
mennesker som har mistet eller rotet bort med papirene sine; mennesker
som har hatt lov til arbeid mens de har hatt et arbeid, men som har
mistet jobben og dermed oppholdstillatelsen, og også kvinner som er
utsatt for menneskehandel.

Svært mange i denne sammensatte gruppen er det heller ikke mulig for
politiet å tvangsreturnere til hjemlandet. De fleste kommer fra
verdens mest urolige områder, hvor det er en svært ustabil
sikkerhetssituasjon; land som nylig har vært i krigslignende
tilstander/borgerkrig; og land hvor menneskerettighetene i svært liten
grad blir respektert. Personene som organisasjonene har kontakt med,
er blant annet fra følgende land: Iran, Etiopia, Eritrea, Irak, Sri
Lanka, Afghanistan, Somalia, DR Kongo og Tsjetsjenia, i tillegg til
palestinere fra ulike områder. Dette er de samme landene som Politiets
utlendingsenhet oppgir er vanskelige å tvangsreturnere til.

Papirløse har ikke lov til opphold eller arbeid. Allikevel i mange år
har flere tusen av disse mennesker uten lovlig opphold eller
arbeidstillatelse jobbet og betalt skatt i Norge. Årsaken er
atskattedirektoratet automatisk har sendt ut skattekort til personer
som tidligere har hatt arbeidstillatelse, også til dem som har fått
avslag på asylsøknaden. Fra begynnelsen av i år, har
skattedirektoratet sluttet med denne prakisen eller "tettet hullene"
kan noen si. Dermed har vi nå flere tusen mennesker i Norge, blant
annet mange etiopiere og eritreere, som plutelig har mistet jobben
sin, livsgrunnlaget sitt og dermed livet sitt! Å ikke gi disse
menneskene mulighet til å jobbe, betyr å isolere dem fra samfunnet,
fra det vanlige livet, tilbake til asylmottakene dermed tilbake til et
liv på vent!

SV har lenge jobbet for å bedre vilkårene for denne gruppen og fremmet
første gang forslag om en regulariseringsordning for papirløse
allerede i 2004. Nå har flere partier tatt til orde for å finne en
løsning. Også Arbeiderpartiet har i sitt nye integreringspolitiske
dokument understreket ”behovet for en grunnleggende diskusjon om
hvordan man skal forholde seg til disse personene”. Jo større og
breiere engasjementet er, jo mer øker muligheten for å få til de
nødvendige endringene. SV vil fortsette å arbeide for en
regulariseringsordning slik at personer som blir værende lenge i
landet, gis en mulighet til å få opphold så de kan forsørge seg selv.
Særlig viktig er det å få på plass sterkere rettigheter for barn som
har kommet som asylsøkere og har vært lenge i Norge.

Jeg mener at mennesker som ikke kan returneres må få et verdig liv her
i landet, få jobb, betale skatt, klare seg selv og bidra til
fellesskapet. Politikere fra ulike partier i flere byer tar nå også
virkeligheten på alvor gjennom å fremme forslag for å hjelpe
papirløse. I Trondheim gikk bystyret i forrige uke inn for at
papirløse asylsøkere skal få arbeidstillatelse i byen. Dette ser ut
til å spre seg til flere byer. Politikere i Stavanger virker å være
inspirert av Trondheim. Formannskapet i Stavanger skal behandle saken
om papirløse i dag 6. oktober. Denne uken, i Oslo ba SV bysyret be
regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan
arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato.

Siden byene ikke kan gå mot nasjonale retningslinjer, forblir dette et
signal til nasjonale myndigheter om hva de mener er rett enn så lenge,
men jeg mener at dette er et meget viktig signal om bør få partiene
som er skeptiske til å finne en løsning, til å tenke seg om en gang
til. SV vil kunne dra godt nytte av disse signalene for å skape et
politisk flertall i stortinget. Det bør ikke være fryktelig vanskelig
heller, da det var tross alt en arbeiderpartipolitiker som fronta
forslaget i Trondheim!

(Se flere gode innlegg i Flyktningbloggen.)

tirsdag 20. september 2011

Møte med folk på Grønland

Jeg traff velgere på kaféen på Motzfeldsgata 6 på Grønland i ettermiddag for å takke dem for tilliten de har vist meg i valget. Det var utrolig hyggelig å se svært mange: folk fra ulike land med fleste fra Tyrkia, folk med ulike jobber, fra ulike organisasjoner og flere SV'ere... Avisene Utrop og Ny Tid var også tilstedet. Mange hadde prioritert å møte meg i en hektisk ukedag. Det er jeg altså veldig, veldig glad for.

Etter en kort valgevaluering og takketale fra min side, tok vi en runde der alle presenterte seg og fortalte hva de var opptatt av. Da kom det frem mange forventninger fra meg / SV og gode innspill ellers. Disse har jeg tenkt å skrive skikkelig om her i bloggen min senere denne uka.

Viktig at det er slike møteplasser mellom folkevalgte og velgere - ikke bare før valget, men hele tiden. Dette skal jeg sørge for å fortsette med. Har tross alt stor erfaring fra å drive en kjempe møteplass årevis: Sosialistisk Verdenskafé - sammen med gode kamerater i ELG, Etnisk likestillingsgruppe i Oslo SV.

Her er en liten videosnutt fra treffet :-)

onsdag 14. september 2011

Gülay er Oslo bystyremedlem!

En stor, stor takk til alle som fikk meg inn i Oslo bystyret. Ved å stemme på meg, har hele 1193 personer i Oslo gitt beskjed om at de vil ha meg som deres representant i bystyret. 301 av disse stemte ikke SV, men syntes det var fint at jeg var der og representerte dem allikevel. Igjen, tusen takk for tilliten som gir meg mulighet til å jobbe for Oslo i de neste 4 årene. Denne tilliten skal jeg prøve å effektuere på en best mulig måte.
Jeg vil være til å treffe på en kafé på Motzfeldsgata 6 på Grønland, tirsdag 20. september kl. 17. Jeg håper flere av dere vil komme, feire sammen med meg og dele med meg deres politiske prioriteringer.

Nå på tyrkisk:

Beni Oslo Eyalet Meclisi'ne getiren herkese sonsuz tesekkurler.1193 kisi bana oy vererek Oslo'da beni temsilcileri olarak gormek istedeiklerini belirtti. Bunlarin 301 tanesi SV'ye oy vermedikleri halde beni kendilerini temsil etmeye layik gordu.  Onumuzdeki 4 yilda Oslo icin calisabilmem icin bana gostermis oldugunuz bu guvene tekrar sonsuz tesekkurler. Bu guveni en iyi sekilde kullanmaya calisacagim.

20 Eylul Sali gunu saat 17'de hepinizi Gronland'da Motzfeldsgata 6'da meclis uyeligimi kutlamaya ve politik onceliklerinizi benimle paylasmaya davet ediyorum. Gorusmek dilegiyle.

mandag 12. september 2011

Veien videre

Vi er ikke fornøyde med valgresultatet og vår partileder Kristin Halvorsen trekker seg. Begge deler er triste, men begge deler gir oss også muligheten til å tegne en ny og frisk politisk kurs, og finne en ny leder. Jeg er sikker på at prosessen fremover kommer til å styrke oss som parti og det rød-grønne prosjektet.


Takk til alle som har støttet SV.

lørdag 10. september 2011

Gülays dagbok: 1 dager igjen

Hvordan kan Oslo bli verdens grønneste by?

-- Jeg ser gjennom mange av kandidatene til valget i Oslo og vil gjerne spørre deg om noe: Du skriver at du vil at Oslo skal bli verdens grønneste og mest integrerte by. Etterpå kommer prioriteringene som er tydelig røde, men jeg ser ikke noe konkret om hvordan Oslo skal bli grønnere. Vil du gi meg noen stikkord om du har tid? spør en velger.

-- Det er mange ting som vil gjøre Oslo verdens grønneste by:


  • Kommunen skal ta vare på byens grønne lunger med godt vedlokehold av strender, parker, skolehager, kolonihager og skoger.
  • Byrådet tok fra jobben til hundre parkansatte. Ikke fordi de gjør en dårlig jobb, ikke fordi noen er flinkere eller billigere til å utføre jobben, men fordi Høyre og FrP av prinsipp mener private selskaper skal gjøre jobben! Oslo kommune mister driftskompetanse og raserer et av Norges fremste grøntfaglige miljøer. Vi vil stoppe den helt meningsløse privatiseringa av parkdrift 
  • Byens elver og bekker bør tas godt vare på. Vel 6.000 liter klor lekket ut fra Vann- og avløpsetatens Oset vannbehandlingsanlegg i mars i år. Det har vært jobbet i 30 år for å gjøre vannkvaliteten bedre. Og det meste av dette arbeidet ble ødelagt. Vann- og avløpsetaten ble meldt til politiet av Norges Naturvernforbund. Slike skandaler skal vi jobbe hardt for at ikke skjer.
  • Markagrensa er nå sikret ved lov, takket være at SV er i regjering. Det skal være gode, sammenhengende og sikre turveier. Det skal være lett å komme til marka med kollektiv transport. Alt skog i marka skal forvaltes etter "Levende skog"-kriteriene.
  • Det skal innføres omfattende kildesortering og gjenbruk i hele Oslo innen 2013. 
  • Jernbane må ta en større del av persontransporten inn og ut av Oslo. Ruteplan 2012 må derfor innføres som planlagt.
  • Oslos klimagassutslipp må gå ned. Vi vil jobe for 10% reduksjon innen 2016.
  • Vi vil redusere bilbruk gjennom bedring av kollektivtilbudet, nye sykkelveier og gågater, restriksjoner på bilbruk. T-bane og trikk skal gå minst hvert femte minutt.
  • Vi vil opprette lavutslippsoner i Oslo hvor kjøretøy som ikke tilfredstiller strenge utslippskrav ikke får kjøre eller må betale avgift.
  • Inntektene fra bomringen, pigg dekkabgiftenm lavutslippsoner og parkering skal gå til utbygging og drift av kollektivtransport, utbygging av sykkelveier og andre miljøtiltak.
  • Byens bygninger må varmes opp og kjøles ned uten klimautslipp. Fjernvarmenettet må bygges ut.
  • Kommunen må redusere papirbruken og oppfordre andre til mindre papirbruk.
  • IT-bruken til kommunen må vise miljøhensyn med mindre antall fysiske servere, mer virtuell / "skybasert" teknologi
  • Kommunen bør støtte innovasjon som bidrar til bedre miljø.
Det er enda flere miljøtiltak som SV vil gjennomføre hvis vi får makten i Oslo etter 14 år med høyrestyre. Har du flere innspil, tar jeg dem gjerne imot.

torsdag 8. september 2011

Flott iniativ fra flere minoritetsorganisasjoner

Jeg deltok i åanelldebatt arrangert av SAIFF, Flerkulturelt Råd for Oslo og Akershus (FROA), Norwegian Azerbaijanis' Youth Organisation (NAYO), FLAMME, Azerbaijani Norwegian Association (ANA), Innvandrernes Landsorganisasjon i Norge (INLO) og Chile Forening.

Tema for debatten var alt fra bolig, utdannelse, helse, arbeid, inkludering, bærekraft og miljø - til muligheter for ungdom med innvandrer bakgrunn. Så ble vi stilt  et viktig spørsmål: Hva med norsk flerkulturelt samfunn etter 22. juli?

Gülays dagbok: 4 dager igjen

Dagbok er i Nordstrands lokal avis...

mandag 5. september 2011

Debatt på Litteraturhuset

Jeg deltok i debatt som Radio Inter FM og Radio Latin Amerika arrangerte på Litteraturhuset. Alle partier var der. Frp-politikeren skrøt av å ha ansatt en dame med hijab da hun var arbeidsgiver. "Vet ikke om jeg skal være glad eller lei meg," sa jeg. "Jeg trodde det var en selvfølge at man ansatte folk etter kvalifikasjoner, ikke etter hva de har på hodet sitt."

Det er helt tydelig at Høyresiden er desperat etter å beholde makten i Oslo. Og det har de alt grunn til å være, for det blir byrådsskifte i hovedstaten.

Gülays dagbok: 7 dager igjen


søndag 4. september 2011

Treff med folk med bakgrunn fra Somalia

I Gamle Oslo SV sitt arrangement i kveld snakket vi med folk med bakgrunn fra Somalia. Jeg, Bård Vegar Solhjell og Kristin Halvorsen snakket om SVs politikk. Mer enn halvparten var damer. Ikke tro på dem som sier "innvandrerkvinner" ikke er interessert i politikk!

Gülays dagbok: 8 dager igjen

lørdag 3. september 2011

Valgseminar på Grønland


Jeg var på valgseminar arrangert av Norsk Folkehjelp/OASEN på Grønland idag. Det var en del av folkefesten Radio Latin Amerika stod for. Jeg holdt tale om SVs politikk og fikk god respons på det. Etter talen ble jeg intervjuet av Radio Latin Amerika. Alt ble sendt på direkten. 
Håper at det får mange til å stemme SV.

Gülays dagbok: 9 dager igjen

fredag 2. september 2011

Valgkampen fortsetter

Jeg har først vært på panelldebatt og så stått på stand på Grønland i dag. Jeg elsker å høre: "Jeg har allerede stemt - på SV!"

Og i kveld skal jeg være gjest i albansk radio. Gøy å få lov til å fortelle hva vi brenner for - fra morgen til kveld!

torsdag 1. september 2011

Gülays dagbok: 10 dager igjen!


Oslo trenger innvandrere i bystyret

At en person har minoritetsbakgrunn, er én viktig egenskap men i tillegg kommer personlige egenskaper og politiske standpunkter. Oslo trenger dyktige bystyrerepresentanter med minoritetsbakgrunn.

Men hvorfor?
For det første, vil innvandrere bidra med kunnskap i kraft av å kjenne til andre politiske og samfunnsmessige realiteter. De vil også bidra med stor innsikt: de er den som vet best hvor skoen trykker, siden det er dem som har den på! De kan også være nødvendige korrekturer i en ellers homogen politisk kultur.

For det andre, er representasjon og makt nødvendig dersom urettferdighetsopplevelsen skal finne en konstruktiv utvei. Voldelig opprør og andre former for udemokratisk protest kan best forhindres med representasjon i politiske organer. Majoriteten er derfor også fortjent med at minoritetene er riktig representert. "Riktig", dvs. i det minste i samsvar med sitt antall. I Oslo bystyre betyr det om lag 15 representanter som tilsvarer minoritetsandelen i Oslo som er på ca. 25 prosent.

Og til slutt handler det også om å synliggjøre minoritetene som ressurs for å motvirke skepsis og rasisme i samfunnet.

Oslo trenger innvandrere i bystyret

onsdag 31. august 2011

Hordan få meg inn i Oslo bystyre?

1. På Oslo SVs liste, sett et kryss ved siden av "Gülay Kutal".
2. Om du stemmer et annet parti, skriv "Gülay Kutal" på eget felt på stemmeseddelen.

Om meg selv:
Som kvinnelig informatiker med minorittesbakgrunn representerer jegde store endringene i vår tid som kan være nyttig å ha med seg i Oslos bystyre. Jeg sitter i sentralstyret til SV og leder SVs etnisk likestillingsutvalg.

Jeg brenner for at Oslo skal være verdens grønneste og mest integrerte velferdsby. Hun prioriterer:

1. Å redusere levekårsforskjellene mellom folk i Oslos øst- og vestkant. Jobbe for et godt integrert og mangfoldig samfunn.

2. En god, offentlig skole som møteplass for barn med ulik bakgrunn og med flere lærere. Gode offentlige velferdstjenester.

3. Redusere papirbruk og ha ''rød-grønne IT-løsninger'' hos kommunen og for byen. Jobbe for at kommunen har god bestillerkompetanse på IT-løsninger.

Jeg er også opptatt av å være en god lytter og med min erfaring både sentralt og lokalt i SV og fra næringslivet, legger jeg vekt på betydningen av et godt samarbeidsmiljø.

Stem meg inn!

Gülays dagbok: 11 dager igjen!

tirsdag 16. august 2011

Apell på valgkampoppstart på "Dattera til Hagen"

15.8.2011
Kjære kamerater, kjære Oslo-folk,
Vi så for oss at FrP skulle bruke det såkalte ”innvandrerkortet” i valgkampen i år og var forberedt på det, men vi var slett ikke forberedt på at innvandring skulle bli satt på dagsorden på den måten som det har vært!
Bak de syke, tragiske terrorhandlingene ligger det hat mot muslimer og Norges innvandringspolitikk: hat mot feminisering, islamisfisering og sosialistifisering av Norge! Vi må se og gjøre noe med det!
Vi må fortelle velgerne at vi på venstresiden står på to bein:
1.       For det første at vi ikke aksepterer utgangspunktene eller premissene i debatten, som for eksempel ”innvandring er et problem”. Vi vil og kan møte myter og skepsis med kunnskap.
Vi må fortelle at vi ikke skal glemme og la være å snakke om det som ligger under det som har skjedd. Vi må fortsette å si ”VI”. Kombinasjon av stadig mer høyrepopulusme og økonomisk krise er en farlig utvikling. Vi må konfrontere høyrepopulistene med deres fremmedhat eller hatefulle utsagn uten å skyve dem ut av ”det vanlige politiske feltet”. Poenget er her ikke å være "snill" og "tolerant", men å forstå hva som er effekrivt i kampen mot standpunktene deres. Vi må (fortsatt) argumentere mot deres påstander uten å hoppe på struppen til dem. Men de viser allerede at de ikke har tenkt å endre sine synspunkter eller angre på ting de har sagt. Da har misbrukt muligheten sin. Derfor går jeg ut og sier som Kristin:
” Carl I Hagen kan ikke samle denne byen og må hindres i å bli ordfører i Oslo. Nå må det mobiliseres! Før sommeren stilte FrP et ultimativt krav for fortsatt borgerlig samarbeid nemlig at Hagen skulle bli ordfører hvis Høyre skulle lede byrådet. Da blir en stemme på Høyre en stemme på Hagen og ikke på Fabian Stang!”
2.       For det andre er det vårt konkrete, tydelige og annerledes sosial og økonomisk politikk som skal løse utfordingene våre: vi skal forsvare velferdsstaten, jobbe mot dårlige arbeidsvilkår, mot privatisering…
Her i Oslo må vi ha en egen debatt om det som skjedde ved å ta utgangspunkt i klasseskiller og levekårforskjeller mellom Oslos øst og vest. Vi må være synlige med våre lokale saker i bydelene i Oslo.
Det er klasseforskjeller som er problemet i byen vår. Klasseforskjeller følger etter etniske forskjeller. Vi skal ha en inkluderende politikk og mobilisere til hverdagsmangfold: på skolen der barn med ulik bakgrunn kommer sammen og blir utstyrt med kunnskap om bl.a. rasisme, på boligpolitikken hvor folk kan blandes sammen: Frogner, Holmenkollen, Bjørvika…, med gratis halvdagsplass i barnehager, med sfo som skal koste mindre, med flere lærere for å se hver enkel elev, med kvalifisering til arbeid, med å jobbe mot diskriminering ved ansettelser, med å jobbe for full sysselsetting, for omfordeling, mot privatisering av velferdsstjenester.
Vi skal være kjent som partiet som setter menneske og miljø foran profitt.
Hvis vi kan trekke noe positivt ut av denne tragedien er det måten vi som samfunn har svart på terroren. Folk med ulik religiøs og etnisk bakgrunn har stått side om side i sorgen etter angrepene i Oslo og på Utøya. Mens det før var oss og dem, er det nå et stort felles vi. Vår oppgave er å forvalte dette engasjementet og kanalisere det i retning av vår felleskapspolitikk! Og vinne valget.
Godt valg!

fredag 29. juli 2011

CNN Turk haberler / Nyheter på CNN Turk


Kun på tyrkisk :-)

Norvec’te teror

Yasanan olaylardan sonra Turklerin durumu
Sehrin merkezindeki bakanlik binalarina yonelik bombali saldiridan sonraki ilk saatler icerisinde herkes saldiriyi islamci teror gruplarindan birinin yaptigini dusundu. El Kaida’nin adi gecmeye basladi. Bu durum gocmenleri ve ozellikle musluman gocmenleri cok tedirgin etti. Konustugum Turklerin pek cogu ”Eyvah, yandik!” diye dusunduklerini ifade ediyorlar. Cunku bu Norvec’te ve Avrupa’da yabanci dusmanligini arttiran bir eylem olacakti. Nitekim bombanin ardindan genclerin kampta oldugu Utøya’da birilerinin genclere ates actigi haberleri gelmeye baslayana kadar gecen o kisa surede, muslumanlar lafla taciz edilmis. O sirada yaninda 4 yasindaki kiziyla Oslo’nun zengin bolgelerinden birinde yuruyen musluman bir kadin bugun gazeteye arkasindan ”Copluk!” diye bagirildigini anlatiyor.
Ancak olayin asiri sagci ve irkci bir Norvecli tarafindan yapildiginin anlasilmasindan sonra herkesin duygularinda buyuk bir degisim oldu: sok! Teroru El Kaida gibi orgutlere maletmeye alismistik. Onlarin davasini cok konusmustuk. Ancak simdi, sakin ve saygili insanlardan olusan Norvec toplumunda nasil olup da Norveclilerden biri boyle bir katliama girisebilmisti? Aramizdan biri nasil olup da muslumanlardan ve cok kulturlu bir Norvec’den boylesine nefret edebiliyordu?
Saniyorum kimi Turkler ya da genel olarak muslumanlar caninin bir Norvecli oldugu ortaya ciktiginda dogal olarak bir sekilde rahatladilar. Ancak bu ”oh olsun, cani onlardanmis” sekline hic donusmedi. Cunku Norvec’de Norvecli ahbaplariyla ve is arkadaslariyla huzur icinde bir arada yasayan pek cok Turk icin, konu onlar ya da biz degil; herkes bu toplumsal facianin hepimize, herseyden once demokrasiye yonetilmis bir darbe oldugunun farkinda. Zaten cani muslumanlardan once demokrasiye karsiydi; yoksa neden hedef olarak bir camiyi degil de politikanin kalbini ve gelecegin politikacilarini hedef secsindi?
Soğuk insanlar diye tanımlanan Norveçliler bir günde sıcak bir topluma dönüştü. Teröre, nefrete, kitlelerin katliamına karşı duran, barış ve demokrasiden vaz geçmeyeceğini bağıran insanlarıyla Norveç, tarihinde ikinci Dünya Savaşı'ndan beri ilk kez bu kadar çok insanın toplandığı büyük bir kalabalıkla karşılık verdi. Gocmenler de bu kalabaligin bir parcasi oldu. Gocmenler saldirilardan sonra siddete siddetle degil daha cok demokrasi talebiyle yanit veren bu uygar toplumun bir parcasi, Norvecli olmaktan gurur duyduklarini dile getirdiler.
Turkiye’de basinda takip edebildigim kadariyla tum Norvec ve tum Avrupa muslumanlardan nefret ediyor; muslumanlar muthis bir tehlike altinda gibi bir hava yaratiliyor. Butun Norvecliler irkciymis gibi bir hava yaratiliyor. Oysa biz burada yasayanlar, Norvec toplumunun bir parcasi olanlar, cocugu yuvaya okula gidenler, kendisi hastanede, devlet dairesinde, ozel sirkette.. calisanlar, hergun Norvecli dostlarimizla bir arada olanlar bunun dogru olmadigini biliyoruz. Kendimize de hem Turk hem Norvecli diyoruz; bundan gurur duyuyoruz.
Kanimca bu facia toplumdaki beraberlik ve aidiyet duygusunu guclendirdi. Bu hem Norvecliler hem de gocmenler icin gecerli.
Norvec’teki genel hava
Su anda toplum hala yas icinde. Olenlere ve yakinlarina saygi geregi bu toplumsal yas su an herseyden once insani boyutlariyla yasaniyor. Ornegin tum partiler normalde onumuzdeki hafta baslayacak olan secim faaliyetlerini iki hafta erteleme karari aldilar. Olayin ideolojik, politik ve toplumsal boyutlari ise yeni yeni tartisilmaya baslaniyor.
Toplumsal bir kutuplasmayi onlemek uzere, basbakan ve diger solcu politikacilar katliamin sorumlulugunu sagci partilerin sozculerine yuklemenin, onlarin soylemlerine baglamanin yeri ve zamani olmadigini vurguluyorlar.
Patlamadan sonraki anlarda Muslumanlara yoneltilen kotu davranislardan dolayi Norvec veliaht prensi tum muslumanlardan ozur diledi.
Ben iyimserim. “Tum muslumanlar terorist degil ama tum teroristler musluman,”lafi artik soylenemeyecek. Islami terore baglayan anlayisa son gelecek. Terorle dini bagdastirmaya bir son gelecek. Nasil simdi hic kimse Breivik icin “hristiyan terorist” demiyorsa, islami teror lafi da rafa kaldirilmali.
Avrupa’da cok kulturluluk bapsarisiz oldu, demeye bir son gelecek. Muslumanlar Avrupa’ya uymuyor, demeye bir son gelecek. Cunku bilinecek ki o zaman birileri bunu aliyor. Tipki Yahudilere yapildigi gibi o zaman muslumanlar Avrupa’dan atilsin diyor.
Norvec’te iktidar ortagi Sosyalist Sol Partisi’nin uyesi olan kendimi de sayabilecegim Avrupali politikacilar sorumluluklarinin farkina varacaklar. Avrupa’da yukselen milliyetcilik ve irkcilikla mucadele etmenin zorunlulugunu teslim edecekler, bu yolda somut adimlar atilmasi icin daha israrli olacaklar. Bu olay da her zaman oldugu gibi gosterdi ki “miliiyetcilik marazdan dogar, maraz getirir.” Cok kulturlulugun Avrupa icin sadece bir zorunluluk degil, ayni zamanda bir avantaj oldugunun alti cizilecek.

Milliyet'de Norvec'teki teror olaylariyla ilgili haber, 28.7.2011


lørdag 26. mars 2011

Mitt innlegg i prinsipprogramdebatten i SVs landsmøte

Kjære landsmøte, gode kamerater!
Vi må gjerne diskutere velferdsstaten og innvandring, men da må vi gjøre det på en skikkelig måte. Vi må bl.a. Understreke at vi trenger flere folk utenfra for å kunne opprettholde vår velferdsstat - ikke bare med en setning som vil bidra til den negative holdningsutviklingen som vil fremstille innvandrere som liteverdige mottagere av offentlig støtte, som en belastning for offentlige budsjetter, som velferdsmisbrukere! Etnisk likestillingsutvalgene sentralt og i Oslo ønsker derfor at setningen "Velferdsordninger skal ikke hindre folk i å ta utdanning eller delta i arbeidslivet" flyttes fra kapittelet om migrasjon og mangfold til kapittelet om velferd.
Vi har twitret under landsmøte, vi har brukt Facebook, Bård
Vegar har brukt det fantastiske verktøyet som heter "Søk" for å ikke
finne noe treff på "rettferdig fordeling" i Høyres program :) Men hvor
går vi? Hva er meningen med vårt århundres største teknologiske
fremskritt? Skal vi la tilfeldighetene eller de største
teknologimonopolene eller den private sektoren i å sitte i føresete
for utviklingen av dette magiske verktøyet som heter IT?
 Nei. Som et sosialistisk, moderne og endringsvillig parti, må vi ta
ansvar og utvikle IT til å bli et rødt og grønt verktøy i
demokratiets, kunnskapens, næringsutviklingens og miljøets tjeneste.
Men hva er da rød-grønn IT?
"Rød IT" er å bruke IT for økt demokratisering og deltagelse. For å
slippe å sløse med ressurser ved å oppnå modernisering og
effektivisering i bl.a. læring, helse og omsorg, industri, produksjon,
juss, kultur, landbruk og samferdsel.
Rød IT er å drive med elektronisk opplysningsarbeid til folket og
hente innspill fra folket direkte.
Utrolig mye kunnskap er tilgjengengelig på Internett. Tilgang til
denne kunnskapen gir makt. Rød IT er å legge til rette for at tilgang
til denne makten er lik for alle: det er å bruke mer penger til
infrastruktur, pc'er og Internett til vanlige folk og at disse blir
tilgjengelige på bibliotekene, skolene, studentbyer, felles
møteplasser i boligkollektiver, aldershjem og lignende.
Rød IT er å jobbe for at kommunen og staten har nok kompetanse til å
bestille gode løsninger og slippe å tape millioner av kroner i
mislykkede IT prosjekter.
Rød IT er å være mot datalagringsdirektivet. Det er også for å være
for fri programvare.
"Grønn IT" er å vite at IKT-næringen står for omlag to prosent av det
samlede CO2-utslippet. Serverparker, PC'er og IT-utstyr krever mye
strøm. Men IT er også en del av løsningen fordi vi kan redusere
utslippene ved å virtualisere serverparker. Vi kan bruke mer video og
konferanseverktøy for å redusere flyreiser for møtevirksomhet. Vi kan
tidsstyre lys, varme og ventilasjon. Vi kan bruke storskjermen mer og
skrive ut mindre på slike møter som vårt landsmøte.
Jeg gleder meg til mer SV-debatt for en rød-grønn næringsutviklings-
og informasjonsteknologisk politikk.

søndag 6. mars 2011

En human, solidarisk og rettssikker asyl– og flyktningpolitikk

Mennesker søker om asyl fordi verden er verken stabil eller fredsfull. Som sosialister må vi ha en politikk som gjør at vi kan oppfylle ansvaret vi har ovenfor verdens flyktninger på en god måte. Blant målene bør det være å ta i mot flere kvoteflyktninger. Et annet viktig mål skal være å behandle asylsøknadene med et solid og rettsikkert system, med god kunnskap om ulike land og etter retningslinjer fra FNs høy kommissær for flyktninger, UNHCR. Og ikke minst, må vi sørge for at asylsøkere som venter på sin søknad behandlet og asylsøkere som får avslag men ikke kan returneres får et verdig liv.

Les resten i  Flyktningbloggen.