onsdag 15. februar 2012

Papirløse må kunne jobbe

Ordfører,
Papirløse har ikke lov til opphold eller arbeid. Allikevel har mange av dem jobbet og betalt skatt i Norge. Skattedirektoratet har automatisk sendt ut skattekort til  personer som tidligere har hatt arbeidstillatelse, også til dem som har fått avslag på asylsøknaden. I 2011 har skattedirektoratet sluttet med denne praksisen eller ”tettet hullene” kan noen si. Dermed har vi nå flere tusen mennesker i Norge, blant annet mange etiopiere og eritreere, som plutelig har mistet jobben sin, livsgrunnlaget sitt og dermed livet sitt! Å ikke gi disse menneskene mulighet til å jobbe, betyr å isolere dem fra samfunnet, fra det vanlige livet, tilbake til asylmottakene dermed tilbake til et liv på vent!
Selv om jeg selv ikke har søkt om asyl, kjenner jeg mange som har gjort det. Siden jeg har bakgrunn fra en konfliktfull verdensdel selv, vet jeg også hvordan det er å være utrygg, å være forfulgt, å være fengslet for sine meninger og å være redd. Jeg vil at bystyret skal vise medmenneskelighet og fornuft  i denne saken og la folk som faktisk ikke kan dra noen steder få lov til å jobbe. Venstres Trine Skei Grande sa det foran Stortinget sist da det var en støttedemonstrasjon for papirløse, på en måte som ingen andre har klart å si: ”Vi må være det eneste landet i verden hvor mennesker sultestreiker for å få lov til å jobbe og bidra til felleskapet!”
Vi i SV legger ingen prestije i å eie denne saken. Dette er en samvittighets sak. Jeg henvender meg til alle i salen. Gjør det du vil skulle ha vært gjort mot deg hvis du hadde vært papirløs og måttet leve uten jobb og uten håp - klemt mellom et hjemland som du ikke kan dra tilbake til og et land som ikke vil behandle deg som menneske.
Stem for å gi folk mulighet for å jobbe. Det er ikke å be om mye!

En samlet bystyre mener etnisk diskrimering forekommer og må bekjempes

Ordfører,
 
Innvandrere kommer til landet fordi de får jobb her, fordi de gifter seg med en norsk borger, eller fordi de er flyktninger. Noen er universitetsutdannede leger, andre mangler grunnskole; noen kommer hit som etterspurte dataingeniører eller bygningsarbeidere, andre har aldri vært ute i arbeidslivet.
 
SV har lenge visst og sagt at diskriminering av innvandrere på arbeidsmarkedet er utbredt. At særlig ikke-vestlige arbeidssøkere blir utsatt for at arbeidsgivere driver systematisk forskjellsbehandling, og blir valgt bort selv om de er overkvalifisert for stillingen. Nå viser undersøkelsen fra FAFO og Institutt for samfunnsforskning at sannsynligheten for å bli innkalt inn på jobbintervjuer synker med hele 25 prosent dersom søkeren har et utenlandsk navn!
 
På flere konferanser jeg har deltatt, har arbeidsgivere innrømmet at når de har en bunke med søkere til stillingen, havner søkere med ikke norsk-klingende navn nederst i bunken. Og diskriminering på vei til arbeid gjelder ikke bare innvandrere – de som selv har flyttet til Norge – men også deres barn. Det dreier seg om norske barn, barn av innvandrere, som er født her og som har hele sin oppvekst og skolegang i Norge. Dette kan ikke aksepteres! Byrådet har ikke gjort nok for å stoppe diskrimineringen, men sånn kan det ikke fortsette.
 
Anonyme jobbsøknader kan hende virker, men det tviler jeg på er et godt tiltak ordfører. Jeg synes først at det ikke er verdig å skjule seg bak en ID, for det vil være det samme som å bytte til et norsk navn med hensikten å komme til et jobbintervju. I tillegg kan det være helt unyttig for enkelte med flerkulturell bakgrunn. Særlig når det gjelder førstegenerasjonsfolk er det lett å bli "avslørt" på språkkunnskaper, skolegang og annet i bakgrunnsinformasjonen. I tillegg, kan dette føre til ubehagelige opplevelser i selve intervjuet både for den potensielle arbeidsgiveren og arbeidssøkeren særlig når førstnevnte på forhånd ikke er forberedt på hvem som skal intervjues!
SV mener at flere tiltak kan hjelpe. Oslo kommunen kan forplikte seg til å kalle inn minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til jobbintervju. For det viser seg at når man først får muligheten til å møte opp, brytes eventuelle fordommer ned og man får en rettferdig sjanse til å få jobben.
 
Kommunen kan også innføre kvotering av minoritetsspråklige arbeidssøkere ved ansettelser. Dette innebærer ingen favorisering; man må selvsagt være kvalifisert for jobben. Men dersom to eller flere søkere har tilnærmet like kvalifikasjoner og nok kvalifikasjoner for jobben, kan kommunen foretrekke søkeren med minoritetsbakgrunn.
 
For det tredje hjelper det at alle kommunale virksomheter har rekrutteringsplaner for personer med minoritetsbakgrunn og at de rapporterer fra disse planene. Kommunen kan også kreve tilsvarende planer fra sine leverandører i sine anskaffelser.
 
All rasisme og diskriminering må bekjempes med alle krefter, for å være utsatt for systematisk og langvarig urettferdighet kan skade ikke bare den som opplever urettferdigheten, men hele samfunnet. Diskriminering i arbeidslivet kan ikke tillates. Byrådet må komme tilbake til bystyret med konkrete planer på hvordan de har tenkt å forhindre dette.

Sidemålsundervisning bør styrkes - ikke svekkes

Ordfører,
I Norge snakket folk ulike dialekter, men de hadde ikke et skriftspråk som passet til dialektene. Det betydde at det var vanskeligere for dem å lære å lese og skrive. Da bestemte språkforskeren Ivar Aasen seg for å forsøke å lage et skriftspråk som lå nærmere dialektene enn det danske skriftspråket.
Knud Knudsen på den andre siden, arbeidet med å utvikle et moderne bokmål. Han betydde mye for å fornorske det danske skriftspråket slik at blant annet skrivemåten av ord passet bedre med den uttalen nordmenn med utdanning, hadde.
Dette er litt av Norges språkhistorie. I Tyrkia, landet som jeg kommer fra, har man hatt noe tilsvarende utvikling: Det såkalte ottomanske språket som var en blanding av arabisk, persisk og tyrkisk, var det offisielle skriftspråket i det osmanske riket. Man forsøkte å skrive tyrkisk i dette språket, men det var vanskelig. Atatürk reformerte skriftspråket, og tyrkisk begynte man å skrive med latinske bokstaver som passet til lydene på tyrkisk. Da ble det lettere for vanlig folk å lære å lese og skrive.
Men i denne prosessen valgte man tyrkisk som var snakket i Istanbul som det ”korrekte språket”. Dialekter satset man ikke på – verken muntlig eller skriftlig. I dag lever andre dialekter enn standard tyrkisk i en viss grad, men de blir sett ned på. Språket til folk i landsbygder over hele landet blir latterliggjort.
Man har lagd en utrolig flott balanse mellom bokmål og nynorsk i Norge, ordfører. Vi bør passe oss for ethvert forsøk som kan svekke dialektenes og nynorskens velfortjente legitimitet.
Jeg er også veldig lei, ordfører, av at de som ikke gidder å lære nynorsk skriftlig bruker innvandrere som argument. ”De har det vanskelig nok med å lære norsk, hvorfor skal stakkars dem lære nynorsk i tillegg?” Realiteten er at ingen voksne innvandrere pålegges å lære nynorsk; det er unge med minoritets bakgrunn som skal lære nynorsk. Og disse ungdommene har, i kraft av å være flerspråklige, tvert i mot allerede det beste utgangspunktet til å lære flere språk.
I 2008 ba byråden om å fortsette med forsøk med fritak fra skriftlig sidemålsundervisning, men bystyreflertallet ba heller byrådet om ”iverksette tiltak for å styrke norskopplæringen i videregående skole med særlig vekt på utvikling og fornyelse av undervisningen i sidemål”. Vi har ikke registrert noe sidemålstiltak i regi av Utdanningsetaten i perioden 2008-2011, ordfører, annet enn et kurs som ble gjennomført i høsten 2008 som handlet om særskilte utfordringer i nynorskopplæringen. Vi ser derfor ikke noe grunn til å sette i gang nytt forsøk. I stedet håper vi at byrådet følger opp tidligere vedtak i bystyret.
Oslo er en mangfoldig by, og vi setter pris på dette mangfoldet. SV ønsker en debatt om å styrke bruk av nynorsken og språkmangfoldet velkommen, ordfører. Men vi støtter ikke forslaget fra byråden for det bidrar ikke til styrking av nynorsk.

Langpannen må være på plass før valgfagene

Ordfører,
I ungdomsskoleårene er motivasjonen til elevene på bunn. Valgfag kan ha positive ringvirkninger i det videre utdanningsløpet også, ved å øke motivasjonen og mestringsfølelsen blant ungdomsskoleelever. Tverrfaglige valgfag med tydelige læringsmål og nasjonale læreplaner kan rett og slett gjøre skolehverdagen mer variert og interessant for elevene.
Matematikk i praksis handler for eksempel om å vite hvor stor langpanne man kan bruke når det står i oppskriften at du egentlig skal bruke en rund kakeform. Står man ved kjøkkenbenken med en langpanne i hånden, er lei seg for å ikke ha kjøpt en rund kakeform og gir derfor opp oppskriften, er det ikke bare synd for matfornøyelse sin skyld, men det betyr også at man ikke har hatt noe læringsutbytte fra sirkler, omkrets, volum og diameter!
Det er altså ingen motsetning mellom innføring av valgfag og arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Tvert imot gir de tverrfaglige valgfagene nye muligheter til å jobbe med evnen til å lese, skrive og regne. Det er ikke bare ”teoritrøtte elever” som trenger valgfagene. Minst like mye trenger teoriflinke elever valgfagene for å kunne omsette kunnskapen deres til praksis.
Byråden hadde varslet i januar at byrådet ville søke om fritak fra valgfag i ungdomsskolen. Det er bra at han har snudd og en enstemmig komité går for at alle elever i Oslo sikres valgfag i tråd med målene fra et enstemmig Storting. At Oslo kommune ikke søker derfor fritak fra valgfag i ungdomsskolen.
Men da må det følge med ressurser, ordfører. Skolene har ikke gode nok rammer til å drive praktisk undervisning. Mange skoler mangler i tillegg både utstyr og plass. Hvor lang kantene i langpannen bør være for å matche en rund kakeform i 30 cm diameter? For å få en skikkelig gjennomføring av valgfagene, må byrådet sørge for at skolene har langpannen på plass!

Kartlegging i barnehager

(Spørsmål til skolebyråd i Oslo bystyre 14.2.2012)
 
Ordfører,
Rundt 35 000 barn går i Oslos over 850 barnehager.  Foreldrene skal være trygge når vi går fra barnehagen på morgenen at ungene har en god dag får leke, ha det gøy, bli sett og har god pedagogisk oppfølgning og har et godt språkmiljø i barnehagen. Prosjektet Oslobarnehagene har som mål å øke kvaliteten og styrke barnehagene. Byråden for utdanning har signalisert att ett av tiltakene er kartlegging av barns språkferdigheter fra to års alderen.
Ordfører, det er viktig med systematisk språkobservasjon i barnehagen, slik at alle barn som har behov for ekstra språkstimulering eller spesialpedagogisk oppfølging får dette i god tid før skolestart. Men barn i barnehage skal ikke ferdighetstestes, verken for språk eller andre ferdigheter.  Det er viktig å styrke og satse på at barnehagene har et godt språkmiljø, men ”kompetanse er en forutsetning for god bruk av kartleggingsverktøy og kartlegging av barnehagebarn er spesielt sårbart om det utøves dårlig skjønn”, er konklusjonen til ekspertutvalget på språkkartlegging.
Innføring av språkkartlegging av ungene i barnehagen gjennomføres nå uten politisk og en offentlig debatt. Når skal Byråden for Utdanning involvere befolkningen og ta demokratiet på alvor?  
 
Oppfølgningsspørsmål
Ekspertutvalget for språkkartlegging har gjennomgått åtte velkjente brukte kartleggingsverktøy i barnehagen og anbefaler at ingen av disse kan imøtekomme forventinger ene og alene til hva språkkartlegging skal føre til. Kompetanse og bevisst bruk er en forutsetning for at det ikke skal gjøre skade. Ordfører, for å sikre og styrke kvalitet og innhold i Oslobarnehagen trenger vi satsning på kompetanse, bemanning og sikre ressurser til barnhagene, samt en bevisst satsning på gode språkmiljøer. SV forventer at byråden nå vil kjøre en åpen og inkluderende prosess. Det er ungene våre det er snakk om. Vi ønsker ikke en for-skoling av barnehagen, men en reel satsning på kvalitet og innhold.

onsdag 8. februar 2012

Det er ingen motsetning mellom å våre god i sitt morsmål og norsk. Tvert imot!

Omsorgssvikt, mener Hagen. Han mener at foreldrene bør snakke norsk seg i mellom og de må passe på at de ikke ser utenlandsk barne-TV!

Jeg mener derimot at det ikke er noen som helst motsetning mellom det å kunne beherske morsmålet sitt godt og det å lære norsk, tvert imot. Foreldre må selvfølgelig bidra til språkstimulering, både på morsmålet og norsk. Foreldre kan få barna til å gå på biblioteket, sørge for at de leser bøker og følge med på hvordan språket utvikler seg på skolen, mener jeg. Men det er skolens ansvar å utjevne forskjeller både når det gjelder språk og kunnskapen forøvrig.

Les mer om saken her

Kommunen må drifte sykehjemmene selv


SV vil ikke ha noe konkurranseutsetting og vil at kommunen skal drifte sykehjemmene selv.

”Sykehjemmene skal være et hjem for de som bor der i livets siste fase,” står det i et saksdokumentet fra byrådet. Det står videre at ”enkeltes frihet til å bestemme over eget liv skal ligge til grunn når konkurranse grunnlagene utarbeides.”

Hva slags frihet snakker vi om egentlig?  Ettersom det er en stor prosent av pasientene som har en aldersdemens og som bor på et sykehjem, klarer mange ikke å bestemme over eget liv! Det er derfor de bor på sykehjem. Hadde ellers ikke vært behov for det!

Det er ikke frihet til å velge, men trygghet som egentlig betyr noe for eldre. Verken størrelsen til ”brukernes” lommebok eller hensynet til inntjening skal være styrende. Vi skal pleie alle eldre med respekt, varme, med kunnskap om sykdommer, faglig vurderinger, kontinuitet og forutsigbarhet. Det er dette eldre vil velge etter; det er denne visjonen som skal ligge til grunn for drift av sykehjem.

mandag 6. februar 2012

Vil ikke ha forsøk med valgfritt sidemålsundervisning i videregående skoler

Vi har behandlet byrådens forslag med "forsøk med valgfritt skriftlig sidemål i videregående skoler" i kultur- og utdanningskomiteen i bystyret. Jeg på vegne av SV har ment noe helt annet:

  • Byrådet bes om å legge til rette for og oppfordre til at ungdomsskolene i Oslo begynner med skriftlig sidemål i 8. klasse.
  • Byrådet bes i samråd med relevante forskningsmiljøer sikre at dette organiseres på en måte som legger til rette for kvalitetssikret forskning på resultatene.
  • Byrådet bes om å legge til rette for et forsøk med sidemålsopplæring i Osloskolen, der erfaringene fra Brannfjell, Holmlia og Elvebakken brukes til å gjennomføre et forsøk av samme størrelse som sidemålsforsøket i perioden 2004-2007. Byrådet bør gå i dialog med Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa om rammene for forsøket.
Det ble ingen flertallsvedtak i komiteen. Jeg kan derfor ikke skjønne noe annet enn at Ødegaards forslag ikke får flertall i bystyret når den kommer dit.