Tilbud om fremmedspråk fra 5. trinn

På ”spørretimen” under kultur- og utdanningskomiteens møte den 8. oktober, spurte jeg byråden om valg av fremmedspråk fra 5. klasse. Jeg spurte hvorfor det kun var arabisk og urdu som var valgt, og om bystyrevedtaket ikke  tilsa at en skole kunne tilby også andre språk som fremmedspråk, for eksempel tyrkisk, så lenge når man hadde ressurser i skolen som kunne lære bort språket?

Jeg opplever at jeg fikk to forskjellige svar fra byråden og etaten. Byråden sa at man ville tilby språk som næringslivet etterspurte og ga tysk, polsk, spansk og russisk som eksempel. Etaten svarte at det var også andre vurderinger etaten gjorde, som for eksempel hvilke språk samfunnet hadde behov for og om man hadde faglige muligheter til å lære språket, og man listet opp timetall, lærerkompetanse, eksamensformer, nok mange elever, mulighet til kontinuitet i videregående skole osv. som kriterier. "Det er ikke bare å finne 5-6 elever , så skal man gå i gang!", "Elever står ikke i kø for å ta tyrkisk." og  "Dette er et ordinært fagtilbud,” ble det også sagt. 

Jeg er glad i intensjonen i bystyrevedtaket fra 12.8.2013 som lyder: ”Byrådet bes tas initiativ til en forsøksordning med 2. fremmedspråk fra 5. klasse i Oslo, og det bør rettes til rette for et stort språkmangfold.”, men svarene jeg fikk får meg til å tenke at dette mangfoldet kanskje ikke kan bli så stort allikevel. Derfor lurer jeg på:

1. I notatet fra byråden fra 24.9.2014, står det kun urdu og arabisk som språk planlegges å tilbys som fremmedspråk fra 5. trinn, mens det var kinesisk og en del andre språk som ble nevnt muntlig i komitemøtet. Hvilke språk vil tilbys som fremmedspråk fra 5. trinn og i hvilke skoler?
2. Hvilke kriterier ligger til grunn for utvalg av fremmedspråk  som kan tilbys fra 5. trinn?
3. Hva er de konkrete fakta bak påstanden om at næringslivet etterspør tysk, polsk, spansk og russisk? 
4. Hvilke språk mener byråden at ”samfunnet har behov for”? Hva er kriterier for at et språk vurderes som et språk som samfunnet har behov for?
5. Er en av kriteriene for å tilby et språk  som fremmedspråk i barneskolen, antall elever som etterlyser det språket? Hva er antallet elever som tilsvarer en ”kø” i så fall?
6.  I Oslo har så mange som 40 % av alle barn har minoritetsbakgrunn og et annet morsmål enn norsk, og språkene er mange. I den globaliserte og dynamiske verden som vi lever, jo flere som mestrer flere av disse språkene, jo flere sosioøkonomiske gevinster vil byen vår høste i fremtiden. Har byråden et ønske om å kunne tilby så mange som mulig av disse språkene som fremmedspråk i Osloskolen?