Høyre-byrådens svar den 16. september på mine spørsmål fra 31. august, viser bare at hun overhodet ikke er opptatt av å utvjevne søkertallene til ulike videregående skoler i Oslo.
SPØRSMÅL VEDRØRENDE PRIMÆRSØKERTALL TIL ULIKE SKOLER
Jeg viser til spørsmål av 31.08.2015 fra representanten Gülay Kutal (SV) vedrørende ovennevnte tema. I spørsmålet heter det som følger:
«SV er kritisk til dagens rent karakterbaserte opptakssystem til videregående skoler. Men når systemet først er slik som det er, når opptaket utelukkende baseres på elevenes karakterer og skolenes ”popularitet”, og når det er store forskjeller mellom primærsøkertallene til ulike skoler, har jeg følgende spørsmål til byråden:
1. Har byråden en politikk for å utjevne primærsøkertallsforskjellene til ulike skoler?
2. Oversiktstabellen i svaret fra byrådsavdeling for kunnskap og utdanning den 16.06.2015
til mitt spørsmål av 3.05.2015
(https://www.oslo.kommune.no/dok/Vedlegg%5C2015_06%5C1105919_1_1.PDF), viser at det er store forskjeller i primærsøkertallene mellom skolene. Lurer på om denne oversikten ble lagd som svar til mitt spørsmål eller om den fantes allerede? Hvis oversikten finnes allerede, lurer jeg på hva den blir brukt til: Brukes den for eksempel til å dele kunnskap fra “populære” skoler til mindre populære skoler når det gjelder å sikre seg mange søkere?
3. Forskjellen på antall primærsøkere til Oslo Katedralskole kontra Bjørnholt skole er på hele 10-gangeren på STUSP1, dvs. Studiespesialisering, til Vg1 skoleåret 2015/2016! Slike forskjeller kan man se mellom flere linjer og skoler i oversikten. Har byråden foretatt en analyse av denne situasjonen? Hvis ikke, kan hun tenke seg å foreta en slik analyse? Hva gjør byråden ellers for å utjevne primærsøkertallene til Oslos videregående skoler både på kort og lang sikt?»
Til spørsmålets innledning
Det er viktig å merke seg at det var betydelige forskjeller i søkningen til de videregående skolene også da det var en delvis geografibasert inntaksordning til Vgl Studiespesialisering. Videre synes skiftende inntaksordninger å ha påvirket søkermønsteret i liten grad: Under den delvis geografibaserte inntaksordningen til Vgl Studiespesialisering som ble innført i 2005, ble inntil 50 % av plassene ved skolene forbeholdt søkere med regionfortrinn, mens de resterende plassene ble fylt opp etter karakterer alene, uavhengig av søkernes regiontilhørighet. Denne inntaksordningen ble i 2007 evaluert av NIFU STEP i rapporten "Alle får, men hvem får hva?"
(NIFU STEP Rapport 21/2007). Når det gjelder søkermønstre står det følgende i rapporten (side 5): ”I gjennomgangen av søkningen er det imidlertid iøynefallende hvor stabil søkningen har vært gjennom de tre årene, det vil si før og etter innføringen av ny inntaksordning.” Fra 2008 ble det igjen innført fritt skolevalg (hele byen er ett inntaksområde).
Til spørsmål 1.
Nei, det frie skolevalget innebærer at det er helt opp til søkerne selv, eventuelt etter samråd med foreldre og rådgivere, å bestemme hvilke skoler de ønsker å søke.
Til spørsmål 2.
Oversikten fantes allerede. Den fastsatte aktivitetsplanen for videregående skoler justeres hver vår i lys av søkertallene, slik at opplæringsretten kan innfris for alle søkere før skolestart, og for å kunne innfri søkernes førstevalg i størst mulig grad. For å utføre dette arbeidet utarbeider Utdanningsetaten mange søkertallstabeller, blant annet denne. Søkertallstabellene formidles til og gjennomgås årlig med alle rektorene. De videregående skolene er således godt kjent med både søkningen til egen og andre skoler. Den enkelte skole kan også se søkningen til egen skole i skolemodulen av inntakssystemet VIGO. De kan også se hvor i byen og hvilke skoler inntatte elever kommer fra. De videregående skolene har et godt grunnlag for å analysere søkningen og eget elevgrunnlag, både til læringsformål og rekrutteringsformål.
Til spørsmål 3.
Som nevnt ovenfor, har Utdanningsetaten god oversikt over søkningen til de videregående skolene. Det samme gjelder den enkelte skole. Grunnleggende sett er det slik at når en skole får flere primærsøkere, vil det være en tilsvarende reduksjon i primærsøkningen til andre skoler. Når man vurderer søkningen må man også se på antallet søkere som har ført opp skolen som et lavere ønske enn førstevalg. Søkerne er klar over at det er vanskelig å komme inn på de mest populære skolene, og mange er forberedt på inntak på et lavere ønske. Om man trekker inn andre kilder enn primærsøkning for å måle popularitet, som for eksempel Elevundersøkelsen, får man også et mer nyansert bilde.
Når det gjelder spørsmålet om utjevning av primærsøkertall vises til svar i notat nr. 121/2015 av 16.06.2015 fra Anniken Hauglie:
"Erfaringen viser at et godt skolemiljø og gode faglige resultater over tid bidrar til økt interesse fra søkerne. Den viktigste innsatsen for å øke søkningen er det den enkelte skole selv som står for ved å ha tydelig fokus på gjennomføringen av opplæringen. Skolens oppdrag er å sikre gode læringsresultater og et godt læringsmiljø gjennom kontinuerlig intern utvikling av organisasjonen."
Kristin Vinje
konstituert byråd for kunnskap og utdanning
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar