torsdag 25. september 2014

Hurra for en bydekkende, kveldsåpen barnehage i Oslo

Vi foreslår bydekkende, kveldsåpen barnehage og foreldrene jubler.

"Det blir ikke ekte likestilling for alenemødre som må jobbe i skift og turnus uten kveldsåpne barnehager," siteres jeg i Ditt Oslo.

Her er vårt forslag til Oslos bystyre.




Privat forslag fra Andreas Halse på vegne av Arbeiderpartiet, Gülay Kutal, på vegne av SV og Harald Nissen, på vegne av MDG:


Etabler en byomfattende kveldsåpen barnehage på Grünerløkka og  iverksette forsøk med nattåpen barnehage i Oslo.



Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter:


”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen.”



På bakgrunn av dette fremmes et privat forslag som følger:



Arbeiderpartiet, SV, og MDG ønsker å prioritere og utvikle et barnehagetilbud av høy pedagogisk kvalitet og det er behov for ett byomfattende kveldsåpenttilbud i barnehage i Oslo. Samtidig som en bør gjennomføre ett prøveprosjekt med nattåpen barnehage i Oslo.

Rodeløkka barnehage i Bydel Grünerløkka har et kveldsåpent barnehagetilbud. Det har vært usikkerhet omkring driften av dette viktige tilbudet pga. økonomi i bydelen i lengre tid. Det kveldsåpne tilbudet koster bydelen ca. 1 million i året, slik som virksomheten er i dag. Om tilbudet hadde vært et fast og byomfattendetilbud, ville søkningen vært større. Usikkerheten rundt tilbudet har ført til at det er færre foreldre om benytter seg av tilbudet. Det er klart behov for en kveldsåpen barnehage i Oslo.

Bydel Grünerløkka vedtok i desember 2014 dette:

"Fram til 1. juli 2014 vil bydelsutvalget gjøre et nytt forsøk på å få byrådets/bystyrets tilslutning til at det kveldsåpne tilbudet blir byomfattende, slik at det ikke belaster bydelens budsjett…..»

  


Aleneforeldreforeningen opplever at foreldre mister jobbmuligheter med de tilleggsproblemer det medfører, fordi barnehagetilbudet ikke har kveldsåpne/ døgnåpent muligheter. Samtidig er man avhengig av å arbeide for å forsørge seg selv og barna.

En økende andel barn vokser opp med bare en av foreldrene.  Det er i dag mange som sliter med å få til de aktivitetene barn er med på og dette gjør at det er viktig å kunne ha en stor grad av fleksibilitet.  Dette er noen av de krav aleneforsørgerforeningen har stilt til barnehagens åpningstider:

Før det finnes døgnåpne barnehager, vil aleneforeldre være å anse som uønsket fra politisk hold, i alle stillinger som innebærer skift- og turnusordninger.
Før det finnes døgnåpne barnehager vil aleneforeldre som ikke har annen mulighet enn å jobbe skift/turnus være henvist til å benytte tilfeldige barnevaktløsninger sydd sammen av familie, naboer og venner, som innebærer transportutfordringer, overnatting for barn på ulike steder, med skiftende omsorgspersoner og all den uro dette medfører.
Før det finnes døgnåpne barnehager tilbys barn av aleneforeldre kvalitets- og sikkerhetsmessig dårligere barnepass enn andre, basert på frivillighet, tilfeldighet og med omsorgspersoner uten pedagogisk kunnskap eller førstehjelpskunnskap.

I Sverige har heldøgns barnepass vært lovfestet i flere tiår. Det er lovpålagt å ha kveldsåpne og nattåpne tilbud. Svenske myndigheter mener det er viktig å legge til rette for at folk kan være i arbeid samtidig som barna har et trygt og tilrettelagt tilbud. Det er viktig at barna er på et trygt og godt sted når foreldrene/ foresatte ikke har mulighet til å være tilstede for dem. 

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet kartla TNS Gallup (2008) foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet i november 2008. Over 2 000 personer med barn i barnehagealder ble intervjuet om 27 ulike forhold ved barnehagen. Dårligst vurdering får muligheten til fleksible oppholdstider. Åpningstidene i Oslobarnehagen har ikke endret seg i større grad siden den gang.

Utvida åpningstider i servicenæringen og mye skiftarbeid i omsorgsyrker, gjør at arbeidsmarkedet krever fleksible arbeidstakere. Dette medfører at også mange norske foreldre har behov for det tilbudet som kveldsåpne barnehager representerer. Tilbud om kveldsåpne barnehager betyr ikke at barna skal være i barnehagen mesteparten av døgnet, men ha muligheter til å være der til andre tidspunkt enn i dag. En av tre yrkesaktive i Norge har ubekvem arbeidstid. Derfor ønsker to av LOs største fagforbund krever flere kveldsåpne barnehager. I Oslo står vi nå i fare for å miste det ene tilbudet som bydelen Günerløkka har. 


Tiden er overmoden for å utvide åpningstidene i barnehagene så de blir tilpasset de moderne familiene og til barns beste. 




På denne bakgrunn fremmer A, SV og MDG følgende forslag:


1.       Det etableres byomfattende kveldsåpen barnehage i Rodeløkka barnehage i bydel Grünerløkka.

2.       Bystyret ber byrådet innføre et forsøksprosjekt med nattåpen barnehage i Oslo




Vennlig hilsen




Andreas Halse/s/                   Gûlay Kutal /s/                                   Harald Nissen /s/

Arbeiderpartiet                      Sosialistisk Venstreparti                      Miljøpartiet De Grønne

                                                                                                                                                                                                        

onsdag 24. september 2014

SV foreslår lik bemanningsnorm, like lønns- og arbeidsvilkår for ansatte og likt kvalitetskrav for private barnehager som kommunale!



Og her er mitt bystyreinnlegg i dag…




Ordfører,

Barn er det viktigste vi har. SV foreslår at uavhengig av om barn går på privat eller kommunal barnehage, skal det være like krav til antall ansatte, at de som jobber i barnehagene skal sikres gode lønns- og arbeidsforhold og at alle barnehagene følger kommunens kvalitetskrav til barnehagene. Og vi er meget fornøyde med at kommuneadvokaten mener at Oslo kommune kan stille disse kravene, og at de er rimelige og relevante krav! J

Ordfører,
Kommuneadvokatens og fylkesmannens uttalelser viser at det er faktisk mulig for Oslokommune å stille krav til private barnehager. Ja, det er faktisk mulig for Oslo kommune å stille krav til alle barnehager i byen vår. Det er mulig å stille krav til bemanning, det er mulig å stille krav til lønn- og arbeidsvilkår til flinke folk som jobber i private barnehager og det er mulig å stille krav til kvalitet i private barnehager, men byrådet vil ikke stille krav!

Ordfører,
Hvorfor vil ikke byrådet sørge for at de standardene, strategiene og prinsippene som er nedsatt i ”Prosjekt Oslo-barnehagen” skal også gjelde private barnehager? Er det konkurransen byrådet er bekymret for? Jeg mener at det er en feilslått strategi å prøve å basere konkurranseevnen på mindre personalkostnader. Dette gelder hvilken som helst virksomhet, ikke minst barnehager. Ved å stille krav derimot, kan kommunen sikre at alle barnehager følger disse kravene som et minimum, og at private driftere bygger deres konkurransefortrinn på toppen av disse minimumskravene – ikke istedenfor!

Ordfører,                                         
Skattebetalernes penger finansierer 98% av private barnehagers drift. Enkel  prosentkunnskap er nok til å forstå at dette ikke er noe del-finansiering, men hel-finansiering. Kommunen helfinansierer private barnehager. Det er skattebetalernes rett til å stille krav til private barnehager når det er skattebetalernes penger som finansierer disse barnehagene og når rettslige instanser som kommuneadvokaten og fylkesmannen sier at kommunen kan stille krav.

Ordfører,
En privat barnehageaktor, Espira, skriver i en høringsuttalelse til staten følgende:  ”Mange land har kvalitetskrav til barnehager som mottar offentlig støtte”[1]. Jeg tror derfor at selv private barnehager ikke ville være mot å bli stilt kvalitetskrav, men byrådet vil ikke stille krav, ordfører! For oss, er det helt uforståelig.


Ordfører,
Det er store forskjeller på personale kostander i kommunale og private barnehager. På nasjonalt nivå koster en kommunal barnehageansatt 80 000 kroner mer per år enn en privat barnehageansatt. Men private barnehager får det samme tilskuddet som kommunale. Hvor går da skattebetalernes penger, ordfører? Ja, hvor går de ekstra bevilgningene? FrP forklarer dette veldig tydelig, ordfører, i merknadene sine i finanskomiteen. Sitat: ”Likebehandling skal bety at man får kompensert de kostnadene man har, ikke at man skal bli kompensert for kostnader man ikke har. Da kan de private trekke ut ytterligere gevinster utover normal profitt, som etter vårt syn ikke er samfunnsmessig rimelig.” Sitatslutt.

Ja, ordfører, det er samfunnsmessig urimelig å ikke stille samme krav til alle som får like mye tilskudd.

Ordfører,
Dette er bare starten. Vi skal fortsette å jobbe for Oslo kommunes rett og plikt som skal sikre at offentlige kroner blir brukt på barna våre - i alle byens barnehager kommunale som private!

Oslo trenger sine kunstere! SV vil ta vare på Maridalsveien 3 som et kulturmiljø.

Selv om forslaget vårt på å innlemme bygget i kommunens portefølje av kultureiendommer ble nedstemt i bystyret i dag, bidro vi til en god debatt og et enstemmig bystyrevedtak som sier at kulturaktører som holder til i Maridalsveien 3 involveres aktivt i den videre reguleringsprosessen for kvartalet. 

Ingvild Reymert og Nora Krogh jobbet med forslaget, Ingvild holdte et knallbra innlegg og jeg et kort, men forhåpentligvis like "to the point" innlegg i bystyret. 

Her er innlegget mitt:

Det er ingen som vet hvor lang tid reguleringen av Maridalsveien 3 vil ta! Hvis man ikke opprettholder dagens husleie, hvis det blir for dyrt for kunstnere å betale for sitt produksjonssted og når dette drar ut i tid, så flytter de! Så forsvinner et spennende kulturmiljø! All den tid når byer som vi liker å sammenlikne oss med, jobber med å skape nye kunst- og kulturmiljøer, kan ikke vi drive å risikere å miste gode kreative miljøer som allerede eksisterer.


Det å opprettholde dagens husleie hadde vært en viktig signal til denne byens kunstere som viste at byens politikere ikke bare var opptatt av skjønnhet og estetikk i bybildet vårt, men også av dem som lager denne skjønnheten!

Må være sikker på at spesialundervisning skjer i tråd med vedtakene i Osloskolen

Spesialundervisning er et meget viktig virkemiddel for å sikre et likeverdig opplærings-tilbud for de elevene som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

Spesialundervisning skal gis av fagutdannet personale.

Skolen skal til enhver tid vite hva og hvor mange spesialundervisningstimer den enkelte elev har krav på, og den skal ha oversikt over timer som er gjennomførte og tapte undervisningstimer.  Tapte timer skal eleven ta igjen.

Elevenes rettsikkerhet i spesialundervisningen skal maksimalt ivaretas.
   
Dersom PPTs råd til skolen er klart, dersom de mener at spesialundervisning skal gis i stor gruppe med økt voksentetthet, skal skolen gi spesialundervisning med økt voksentetthet. Da skal de ikke gjennomføre spesialundervisningen i vanlige klasser, da skal de ha flere voksne i klassen enn vanlig.

Jeg tviler ikke på at skolene etter beste evne søker å tilrettelegge undervisningen for elevene, men jeg er bekymret for at stramme skolebudsjetter og en ressurstildelingsmodell som ikke gir penger etter faktisk behov på spesialundervisning, men kun etter sosio-demografiske faktorer kan tvinge skolene til å spare penger og dermed avvike på spesialundervisningstiltakene. Kommunerevisjonen har avdekket urovekkende forhold i to av Oslos skoler og dette tror vi dessverre er representativt for situasjonen ved flere skoler i Oslo.

Flere i denne byen har krav på spesialundervisning. Per har krav på spesialundervisning. Dette er Per som Dysleksi Norge nevner i sine hjemmesider: ” Et vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak. Vedtaket gir en individuell rett til den vedtaket gjelder,” skriver Dysleksi Norge. ”Hvis Per har fått fem timer spesialundervisning, er disse timene Pers eiendom. Skolen kan ikke ta disse timene og gi dem til en annen elev,” skriver de.

Spesialundervisning handler om den enkelte elevs mulighet og ikke minst deres rett til å lære. Vi kan ikke tillate noe avvik på dette! Vi foreslår derfor at det gjøres en undersøkelse av kvalitet og innhold i spesialundervisningen. Vi foreslår også at byrådet kommer med en sak til bystyre om tiltak som bør iverksettes for å sikre at situasjoner som har oppstått i skolene og som kommunerevisjonen har avdekket, ikke oppstår i flere skoler.


Vi foreslår dette slik at vi kan bli helt sikre på at Per og andre flotte barn som han, får et likeverdig opplæringstilbud i samsvar med deres egne evner og forutsetninger. J

Barna og klima må betale regningen i høyresides Oslobudsjett 2015

Pressemelding fra Oslo SVs bystyregruppe

Oslo trenger nye løsninger 

I årets budsjett fortsetter byrådet å kutte i byens velferdstilbud, som skole, helse- og barnehager. De unnlater å satse tilstrekkelig på kollektivtilbud, og sykkelsatsningen går for sakte. For å skjerme de rikeste fra å betale mer til felleskapet, som for eksempel å la vær å innføre eiendomsskatt, velger byrådet heller å ta opp mer gjeld og skyver slik regninga over på fremtidige generasjoner.

-       Dette er et budsjett som går utover barn, unge og klima. 
Nå er det på høy tid med et skifte i byen slik at vi kan begynne å satse på skoler, barnehager og helse, og for alvor ta et kollektiv- og sykkelløft, - sier Marianne Borgen

 220 mill. i kutt på bydelene
Befolkningsveksten i Oslo for 2015 er beregnet til 10 700 og fører til økt behov for kommunale tjenester som skole, barnehage, helse og kollektivtilbud. Byrådets budsjett inneholder derimot store nedskjæringer i byens velferdstilbud.

Bydelene, som har ansvar for barnehage, barnevern, eldre og forebyggende tiltak kuttes i det foreslåtte budsjettet med om lag 220 millioner kroner. Dette til tross for at befolkningen øker med over 10 000 i 2015. Dette vil innebære dårligere kvalitet for unger i barnehagene og syke og eldre som trenger omsorg.  Oslo er den byen i Norge med de største levekårsforskjellene og der barnefattigdommen er størst.  

-Å utjevne de sosiale forskjellene i Oslo og skape en samlet by burde ha vært byrådets jobb nummer én. Men igjen legger de frem et budsjett som ikke tar dette på alvor, sier Marianne Borgen.

Manglende barnehage satsning
Oslo er den kommunen med lavest barnehagedekning i Norge, med 85 prosent.  I 2013 ble dekningsgraden for barn i aldersgruppen 1-5 år redusert fra 85,3 prosent til 85 prosent i Oslo, fordi det ikke ble bygget barnehageplasser. Byrådet legger i budsjettet opp til å bygge netto 350 nye barnehageplasser. Dette er 1000 plasser for lite og mange flere barn som trenger barnehageplass vil ikke få det, dette skjer samtidig som barnehagene får store kutt i budsjettet.  
-        For å sikre god kvalitet og mange nok kompetente voksne i barnehagen er det viktig at kommunen bruker penger på kvalitet og sikrer god grunnbemanning og tilstrekkelig vikarbudsjett, det gjør dessverre ikke dette byrådet. Sier Marianne Borgen

Nok et år med kutt i skolebudsjettene
Over mange år har det blitt flere elever og færre lærere i Osloskolen og klasserommene er fulle. Denne trenden forsetter i årets budsjettfremlegg. Det forventes omlag 1400 flere elever i 2015 i grunnskolen, samtidig som byrådet foreslår å kutte om lag 70 millioner i skolebudsjettet.
- Oslo må bruke mere penger på skole. Det er for mange elever som sitter i for fulle klasserom med for få lærere. Budsjettet må gi rom for mange flere lærere i Osloskolen, sier Marianne Borgen.

Byrådet styrer mot kø, kork og krise i kollektivtrafikken.
Oslo kommune har vedtatt at all vekst i trafikk skal tas på kollektiv, sykkel og gange. Allerede i dag er kapasiteten i rushtiden sprengt på buss, trikk og bane. Luftkvaliteten i Oslo er for dårlig. Det er helt nødvendig med et solid løft i kollektivtransporten om Oslos stadig økende befolkning skal kunne ta buss, bane og trikk til barnehage, skole og jobb. Byrådets budsjettforslag legger ikke opp til en satser ikke verken kollektiv eller sykkel og gange.  
 -  Oslo trenger et klimaløft, men byrådet styrer mot kø, kork og krise i kollektivtrafikken. Økt utbygging av sykkel- og gang veier er nødvendig. Byrådet legger ikke frem noen plan for en skikkelig klima satsning og det er skuffende, sier Marianne Borgen.
Det er en rekke smålige og unødvendige kutt i budsjettet til de frivillige organisasjoner, som rammer de mest utsatte i byen:

Støtten til FATTIGHUSET blir nesten halvert
Frelsesarmeens rusomsorg, region øst, JOBBEN kuttes med 1 590 000
Kirkens bymisjon, Oslo, LØNN SOM FORTJENT kuttes med 150 000
Jussbuss kuttes med 80 000
Kirkens Bymisjon, GATEJURISTEN kuttes med 170 000
Oslo Røde kors, FLYKTINGGUIDEN kuttes med 110 000
Fransiskushjelpen SYKEPLEIE PÅ JUL kuttes med 335 000
Fransiskushjelpens pleietjeneste kuttes med 860 000

For kommentarer:

Marianne Borgen. Tlf: 918 64 649, Ivar Johansen. Tlf: 906 61 520