Gratis kjernetid er et tilbud som gis til alle barn i Oslo som bor i områder med høy minoritetsandel. Her er barnehagedeltagelse aller viktigst for barnas utvikling av sosiale og språklige ferdigheter.
Men nå vil skolebyråden gjøre tilbudet mer ”målrettet”, står det i Aften 18. januar. Byråden sier at han ser for seg at man for eksempel kan plukke ut barn etter språkevaluering på helsestasjonen. Men hvorfor? Som lederen i Aften skriver: ”Hvis halvpris på barnehageplass får flere norskspråklige til å søke seg til disse barnehagene, (ja, da) får man integrering uten tvang, og språkutvikling uten testing”.
http://papermill.intermedium.com/papermill/getArticle.xsp?docId=bb19d025544b462db8f0cfa180e8d0f4&sid=6283&pdf=true
SvarSlettBengt Andersen
Tvilsomt. I et innlegg i Aften 26. januar forklarer SV-politikeren Gülay Kutal hvorfor partiet er for gratis kjernetid i barnehager. Hovedgrunnen er at «barnehagedeltagelse styrker både sosiale (...) og språklige ferdigheter hos alle barn.
» Tiltaket er innført i områder med en høy andel barn med «innvandrerbakgrunn». Barn som kan tenkes å beherske norsk dårligere enn barn uten slik bakgrunn. Man visste at såkalte minoritetsspråklige foreldre sjeldnere sendte sine barn i barnehagen enn hva «norske» foreldre gjorde. Da en antok at dette kunne henge sammen med førstnevntes gruppes dårligere økonomi, ble nettopp gratis kjernetid innført for at familieøkonomien ikke skulle hindre deltagelsen.
Kutal mener at gratis kjernetid er «et godt incitament til å trekke familier med etnisk norsk bakgrunn» til områder der sistnevnte kan sies å være underrepresenterte. Dette for å få «ikke-segregerte bomiljøer og en integrert hovedstad». Denne begrunnelsen for gratis kjernetid er det i hvert fall grunn til å stille seg tvilende til. I vår forskning på flyttegrunner i Oslo er ikke dette tiltaket nevnt av våre informanter overhodet. Det mange for eksempel i Groruddalen er opptatt av, er heller det dårlige ryktet flere mener området ufortjent har. Dessuten er det tvilsomt at en så begrenset sum ville vært avgjørende for de personene som mange politikere mener at disse områdene har for få av. Det vil si de med høy utdannelse og inntekt. Om barnehage er avgjørende, tror jeg det er viktigere at barnehagene har nok ressurser.
En kan også spørre om ikke et tiltak som oppfattes som et «innvandrertiltak» kanskje heller vil virke motsatt: Ved at bydelene der dette er innført får forsterket sitt omdømme som områder med «for mange innvandrere», og dermed flytter man heller andre steder. For er det én ting mange potensielle boligkjøpere er opptatt av, er det verdien på boligen. Og hvem vil investere i et område med dårlig rykte?