Barndommen kommer ikke i reprise – ei heller for barn med minoritetsbakgrunn

SVs landsstyre vedtok følgende uttalelse om barnevern og minoriteter: http://www.sv.no/wp-content/uploads/2014/01/LS_0214_Uttalelse-om-barnevern-og-minoriteter_vedtatt.pdf 

Her er mitt innlegg som handler om det samme i Klassekampen 27.januar 2014

På vegne av den rød-grønne regjeringen la barneminister fra SV, Inga Marte Thorkildsen, frem strategiplanen “Barndommen kommer ikke i reprise”, en overordnet strategi som beskriver problemområder og en rekke tiltak som kan bidra til å forebygge og avhjelpe vold og overgrep. Norge er et flerkulturelt samfunn; derfor omhandler strategiplanen også områder som er spesifikke for etniske minoritetsgrupper.

Vi vet at mange familier med etnisk minoritetsbakgrunn har liten tillit til barnevernet, og det oppstår konflikter i møtet mellom familiene og barnevernet. Dels skyldes dette at barnevernet er et ukjent fenomen for mange med innvandrerbakgrunn, men også at ansatte i barnevernet har for liten kompetanse, og dermed mangelfull forståelse, for kulturelle forhold som påvirker foreldrerollen.

Kultur kan aldri forsvare bruk av vold eller overgrep mot barn, verken som ledd i oppdragelsen eller som videreføring av tradisjoner fra hjemlandet. Med utgangspunkt i troen på at foreldre vil sine barns beste, vil tiltakene for å forhindre omsorgssvikt og vold / overgrep være generell informasjon i tillegg til tilpasset veiledning for å endre foreldreatferd som er til skade for barnet.

Ved omsorgsovertagelse må kulturelle faktorer hensyntas. Barn må være forberedt til å ”komme tilbake” til sin opprinnelseskultur. Barn er sosiale vesener. De må ha de viktige kontaktene som kan hjelpe dem i krisesituasjoner som kan oppstå rundt identitet og tilhørighet. Disse kontaktene, nettverkene må disse barn få lov til å opprettholde. Det er vesentlig å rekruttere flere fosterhjem blant minoriteter fra ulike kulturer.

Undersøkelser viser at dårlige sosioøkonomiske forhold for familien øker risikoen for omsorgssvikt. Mange innvandrerfamilier tilhører denne gruppen, noe som tilsier at barn i disse familiene kan være ekstra utsatte for omsorgssvikt. Den viktigste løsningen på dette er å legge til rette for at foreldrene får språkopplæring og arbeid slik at familieøkonomien og levekårene for øvrig styrkes.

Videreføre strategien “Barndommen kommer ikke i reprise”, styrke kompetansen hos de ansatte som skal jobbe med familier med minoritetsbakgrunn, gi god informasjon til foreldre på deres morsmål om barnevernet som hjelpeinstans og tilpasset veiledning til foreldre i oppdragerspørsmål, jobbe for at ved omsorgsovertagelse, deltar sakkyndige med kjennskap til barnets kulturbakgrunn, jobbe for å få barn være forberedt til å komme tilbake sin kulturell opprinnelse ved å få hjelp til å opprettholde sine kulturelle kontakter, nettverk, morsmål og religionen sin, og ikke minst rekruttere flere fosterhjem blant minoriteter fra ulike kulturer er tiltak som vil bidra til å gi barn med minoritetsbakgrunn et likeverdig barneverntilbud.