Jeg var på folkemøtet som ble holdt på Rommen skole i Groruddalen tirsdag 12. oktober. Jeg ble kjent med noen jenter i T-banen som jobbet i NAV. Vi dro til møtet sammen. Jeg spurte hvordan de hadde fått vite om dette møtet; de kunne ikke huske, men de syntes i hvert fall at dette hørtes ut som et annerledes møte! Her skulle folket komme til tale - ikke politikere eller eksperter som det alltid pleier å gjøre. Møtet ble kanskje ikke helt slik de trodde; det ble igjen mye prat fra panelet og tiden ble knapp da det endelig ble folkets tur, men det var tross alt svært mange som tok ordet og bidro med egne erfaringer og synspunkter.
Lars Østby fra SSB presenterte masse statistikk som slo ned en del velkjente myter som at integrering i Norge er mislykket eller at Norge blir oversvømt av flyktninger og familiegjenforente: I 2008 kun 10 % av innvandrere til landet var flyktninger, resten var arbeidsinnvandrere fra EU-land. Kun en brøkdel av annen generasjons innvandrere (eller "første generasjonsnordmenn" som jeg pleier å kalle) har funnet seg ektefelle fra utlandet. Kvinner med minoritetsbakgrunn er i arbeid på samme nivå som etnisk norske kvinner var i 70-80 tallet, kunne Lars Østby fortelle.
Finnes det ikke utfordringer? Jo, det gjør det som han også sa: minoriteter er i flere midlertidige ansettelser og mer overkvalifiserte for de jobber de gjør enn flertallet; de møter diskriminering; det er mer barnefattigdom blant minoriteter hovedsaklig fordi mødrene er i mindre grad i arbeid, og segregering og mindre likestilling innad i miljøene var blant reelle utfordringer.
Så snakket de stolte Groruddalerne. Alle var selvfølgelig opptatt av en god bo- og arbeidsmiljø. Ingen ville flytte fra Groruddalen, men så måtte det mer ressurser til for å utvikle Groruddalen til en enda mer attraktiv bydel. En mor etterlyste tiltak for å bli skolert i "foreldrerollen i dag". Nå er det så mye nytt, sa hun, mange kulturer, mange religioner, internett og alt. Hva er foreldrenes rolle opp i det hele?
Klubben på Høybråten og andre møteplasser legges ned, klaget en annen. Til KRF-politikeren som var bekymret for at "det norske kulturelle uttrykket" på skolen var forsvinnende, sa en dame at han ikke trengte å være redd. Man feiret da fortsatt jul og lekte julenisser! En annen sa han ville leve i Groruddalen, og at det var for tidlig med å sende asylsøkere fra Sri Lanka hjem for det ikke var trygt ennå!
En av de 3500 barn og unge som har fått avslag på statsborgerskapssøknaden sin på grunn av en feil foreldrene sine hadde gjort, tok ordet og sa at han ikke ville straffes for det. Han ville kunne dra på studietur til London sammen med klassekameratene sine og kunne komme tilbake til skolen igjen, sa han!
"Våre barn er født i Aker sykehus" sa en somalisk far som ville understreke at de var akkurat som andre nordmenn. Men den som gjorde størst inntrykk av alle som tok ordet var en 20-årig gutt fra Irak: "Som 13-åring kom jeg fra krigen i Irak," sa han, "sammen med min mor. Jeg kunne verken lese eller skrive. Ikke i mitt morsmål en gang. Jeg har lært å lese og skrive her i Rommen skole i 6 måneder. Det er altså mulig! VI MÅ TA TAK I MULIGHETER. HVIS MULIGHETENE IKKE ER DER, MÅ VI SKAPE DEM."
Dette ble en fantastik avslutning for folkemøtet i Groruddalen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar