Nelson Mandela sa: “Etter å ha gjennomlevd en uhyrlig og stor menneskelig katastrofe som har vart altfor lenge, skal vi skape et samfunn som hele menneskeheten kommer til å være stolt av. Vi har endelig vunnet politisk frigjøring.”
Apartheid, diskriminering av mennesker med annen hudfarge, fattigdom, uten tilgang til bolig, utdanning… Alt dette grusomme skjer ikke hos oss, tenker du?
Men noe skjer også i Norge i dag: Omfanget og grovheten i utnyttelsen av utenlandsk arbeidskraft blir bare verre og verre. Beatriz Gutierres Salgado og kjæresten Petar «Pepe» Parashkevov hadde kommet til Norge i fjor, i følge Dagsavisen 30. april og de jobbet sju dager i uka, ti timer om dagen, for 9000 kroner i måneden.
Ja, noe skjer også i Norge i dag: Asylbarn
sendes ut av Norge etter ti år i landet. Norske politikere kjører en
hard retorikk overfor mennesker som søker asyl og ønsker å løse
situasjonen ved økt retur. Men alle mennesker kan ikke returneres og
alle internasjonale konvensjoner kan ikke brytes.
Vi lever ”fritt” i Norge, tenker du? Hva med lukkete mottak som skaper hos flere desperasjon og psykiske problemer? Det er ingen forbrytelse å ha søkt om asyl, selv om søknaden er blitt avslått. Derfor er det grovt urimelig at mennesker skal settes i lukkete fengselspregete mottak.
Vi lever et godt liv med ”små forskjeller” i Norge, tenker du? Hva med tigerne og uteliggerne i store byer som Oslo? De bor og sover i gate. De handler ett eneste brød fra samme butikk som deg mens du fyller både en og to poser med mat. De jages av politiet. De forbys. Forbud mot tigging er ingen vei å gå. Det må være en prioritert oppgave for offentlige myndigheter å sikre at færrest mulig skal havne i den nødspraksis at de på grunn av en vanskelig livssituasjon tigger på gata.
Vi er heldige med lav arbeidsledighet, sier du? Ja, arbeidsledighet er svært lav i Norge sammenliknet med mange andre land både i Europa og ellers. Den ligger på 2,1%. Samtidig er arbeidsledigheten blant nordmenn med afrikansk bakgrunn på hele 14 prosent! Deltakelse i arbeidslivet er en av nøklene for å sikre inkludering. Derfor bør vi styrke innsatsen innenfor kvalifisering til arbeidsmarkedet og bekjempe diskriminering i arbeidslivet.
Det er ingen apartheidtilstander; det er slutt med hvite og svarte på egne utesteder, tenker du? Men det er kjent at mange unge med innvandrerbakgrunn opplever fortsatt diskriminering på utesteder. De slippes ikke inn. Kontrollen med at utesteder overholder forbudet mot etnisk diskriminering må styrkes.
Det var enorm stor hat bak apartheidsideologien. Slik kan det ikke være hos oss, sier du? Hva med den ideologien som dukker opp i Europa med jevne mellomrom og framstiller situasjonen i samfunnet som at man har en etnisk/religiøs minoritet som er i ferd med å ta over landet, hjulpet av venstreorienterte forrædere? Hva med tilhengerne av denne ideologien som drar det ut til voldelig ekstremisme? Hva med 22. juli?
Nelson Mandela sa: ”Vi forplikter oss til å frigjøre hele folket vårt fra fortsatt trelldom under fattigdom, forsakelser, lidelser, kjønnsdiskriminering og andre former for diskriminering. Aldri, aldri, aldri mer skal dette vakre landet oppleve at den ene undertrykker den andre.»
Og så er det vår oppgave i dag å mobilisere alle gode krefter og bygge en bred allianse av alle som ønsker et annet samfunn. Vårt samfunn skal være bygget på tillit, fellesskap, antirasisme og solidaritet – med hverandre og med dem som kommer etter oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar