Byråd med SV gir 30 millioner til et områdeløft for Søndre Norstrand

Ordfører,

SV elsker Søndre Nordstrand. Der er det grønt, der er det romslig. Der er det mange gode tilbud til barn og unge. «Søndre Nordstrand er en drømmeplass å bo» , skriver en leser i Aftenpostens OsloBy.

Men selv om bydelen er et godt sted å bo, har de som bor der noen utfordringer både med levekår, integrering og arbeidsledighet. Derfor var det en stor glede at byrådet satt av 30 millioner til et områdeløft for Søndre Nordstrand. Desto større var selvsagt skuffelsen fra regjeringen, da de bare satt av fire millioner i sitt budsjettforslag.

Heldigvis har vi et bystyreflertall som prioriterer de som bor i Oslo Sør, ordfører: Vi får utvidede åpningstider ved Holmlia bad i helgene, ti millioner kroner blir satt av til å videreføre prosjektet for sysselsetting, seks skoler har nå fått flere lærere i bydelen og ti skoler har gratis aktivitetsskole. Og det er satt av penger til Hvervenbukta motorsenter.

Dette er en god dag for Søndre Nordstrand, ordfører. :)

Hurra for nytt Tøyenbad, ny sklie på Frognerbadet, lokalbibliotek og kulturskole

Ordfører,

Jeg har alltid vært glad i unger. Jeg liker unger som synger, unger som danser, unger som leser og unger som bader. Derfor gleder jeg meg over at det endelig er satt av penger til nytt Tøyenbad, til ny sklie på Frognerbadet og at det nå ikke skal koste ekstra å skli der lengre. Det er jeg også overbevist om at barna vil like. Og da er det jo ekstra bra at det blir lengre åpningstider slik at unga kan være ekstra lenge i vannet - til lavere pris - for nå skal prisen ned på bad for barn og unge.

Men ordfører, det er ikke alltid pent å høre på - unger som spiller på sitt første instrument, men jeg synes det er flott at flere barn skal få plass i kulturskolen.

Barn og bibliotek - det er en strålende kombinasjon. Derfor er jeg så utrolig glad for at vi i dag setter av penger slik at vi kan beholde nær-biblioteket og utvider åpningstidene. Så kan barn og unge lese enda mer og treffe enda flere venner - helt gratis.

Jeg gleder meg til 2018 med Oslos rødgrønne byråd med SV sitt budsjett, ordfører. :)

Flere flinke elever må få tilpasset opplæring!

Ordfører,

Byrådet foreslår at "det setters av 0,4 millioner for å igangsette et tilbud til særlige talenter i matematikk i grunnskolen fra høsten av."

SV er skeptisk til dette forslaget slik det er utformet. Forskningen viser at permanent nivådeling ikke gir spesielt gode resultater, men skoler som klarer å tilby tilpasset opplæring ved å akselere undervisningen for de flinkeste elevene, oppnår mye.

Vi synes byrådets forslag er litt puslete. SV synes at flere flinke elever må få et tilpasset tilbud. Vi synes også at tilbudet ikke bare må gjelde matematikk, men også andre fag som hjemkunnskap, språk eller gym. Derfor foreslår vi 1 million til tiltak for å bedre tilrettelegge for at flere flinke elever får et tilpasset tilbud!

Takk til Oslo Konserthus. Vi ønsker dem en lang fremtid med kommunal eierskap!

Ordfører,

SV mener kunst og kultur er en prioritert kommunal oppgave. Vi er derfor glad for at en viktig kulturinstitusjon, Oslo Konserthus som kommunen heleier, har lagt et godt år bak seg. SV er fornøyd med at Oslo konserthus har i 2011 gitt et bredt tilbud til publikum, holdt et godt nivå med antall besøkende og de har hatt mange publikumsrettede arrangement. 

Ordfører,

SV er opptatt av at kommunale kulturorganisasjoner ikke skal drives av et profitthensyn. Men det er selvfølgelig positivt at Oslo Konserthus, i en tøff konkurransesituasjon, har økt omsetningen med nesten 3 millioner og har oppnådd et positivt resultat på 1,5 millioner.

Oslo Filharmonien og Oslo Konserthus har hatt godt samarbeid i mange år. Vi ønsker dem et fortsatt godt samarbeid, og økte synergier. De har hatt tanker om hvordan konserthuset kan rustes opp og bygges om for å fremstå som et mer attraktivt og åpent hus. Dette prosjektet kaller de "Det Nye Oslo Konserthus". Det virker som man har stoppet opp litt i dette prosjektet. Vi vil at byråden skal bidra til at deler eller hele planen kan gjenopprettes. 

Og så, ordfører, vi ønsker Oslo Konserthus en lang fremtid uten privatisering og med kommunalt eierskap! 

Ingen bystyreflertall for toalett og dusj til bostedsløse. Hvor kaldt går det an å være?

Ordfører,

SV vil at alle skal ha muligheten til å gjøre fra seg på en do.
Vi vil at alle skal ha muligheten til å ta en dusj.
Hvis det er flere enn romfolket som trenger disse grunnleggende mulighetene, fint, la dem også bruke disse toalettene.
Som min partikollega Marianne Borgen sier, ingen kommer til Norge for å gå på do. Ingen kommer til Norge for å ta en dusj. Norge er et altfor kaldt land til det.

Ordfører,
Er Norge et altfor kaldt land?

SV vil vite konsekvensene til endringen ungdommen foreslår i skolevalgordningen

Vi har forselått "Byrådet bes komme tilbake med en egen sak  som ser på konsekvensene av forslag fra Ungdommens bystyre om endring av skolevalgsordningen slik at elevene kan velge skole og utdanningsprogram uavhengig av hverandre". Her er innlegget jeg holdte for bystyret om dette i dag, 23. mai, hvor jeg forklarer bla hvorfor SV ville vite mer.

Ordfører,

Dette er ikke det første forslaget fra ungdommens bystyre som vi behandler. Forrige gang behandlet vi deres opprop om å gi en human behandling til de papirløse. Det store flertallet i bystyret støttet ikke deres forslag, dessverre, men det gjorde vi i SV. Nå foreslår ungdommen en endring i skolevalgsordningen. SV mener, ordfører, at det er flott at ungdommen engasjerer seg i saker som angår dem både direkte og indirekte, og at de har et bredt perspektiv når de velger sine kampsaker. Vi skal alltid ta ungdommen på alvor – spesielt på saker som angår dem for ”den vet best hvor skoen trykker, som har den på”.

Når man ønsker en endring i en ordning, må man se på hvordan den ordningen fungerer i dag. I dag har man såkalt fritt skolevalg i Oslo, ordfører. Såkalt fordi ordet ”fritt” er helt misvisende. Misvisende fordi elevene ikke får velge fritt; det er karakterene som bestemmer! Det vi har i Oslo er ingen fritt skolevalg, men et karakterbasert mottak. SV er mot at karakterer alene skal bestemme skole.

I dag er det slik at en elev kan søke inntil tre utdanningsprogram, og sette opp inntil tre skoler under hvert utdanningsprogram. Det er dette ungdommens bystyre ønsker en endring på. De vil for eksempel at en elev kan velge elektrolinje i Elvebakken som førstevalg, så allmennfag i Elvebakken og så elektrolinje i Etterstad. I dag må de sette rekkefølgen som for eksempel elektrolinje i Elvebakken, elektrolinje i Etterstad og så i Sogn (som nå nedlegges.)

SV ser at det kan være problematisk for den enkelte elev å måtte velge en skole som for eksempel ligger langt unna eller ”som har et miljø som ikke passer for eleven” slik ungdommen selv skriver. Men vi ser også at endringen kan ha andre konsekvenser. Èn konsekvens kan være at med denne endringen samles faglig sterke elever i enda større grad i sentrumskolene. Dette kommer til å bidra til økte forskjeller mellom skolene. Vi må jobbe for at ALLE skoler skal bli gode, men vi kan heller ikke nekte at det fins et kjempe hierarki i Oslo-skolen i dag.

En annen og kanskje en enda viktigere konsekvens kan være at endringen vil gjøre det for ”lett” for elever å velge bort yrkesfaglige linjer! Vi har ikke råd til å miste faglig sterke elever som ønsker å fortsette i faglig retning; vi trenger flere av dem ikke mindre.

Ordfører, SV mener at ungdommen må tas på alvor. Vi har ikke råd til å ta beslutninger uten et godt beslutningsgrunnlag når det gjelder ungdommen. Derfor ber vi bystyre være med og be om en konsekvensanalyse fra byråden før vi tar en beslutning på denne saken.

En regelendring kommer ikke til å påvirke høstens opptak uansett. Vi kan derfor ikke forstå, ordfører, hvorfor man ikke vil se på konsekvensene før man beslutter endringen?

Svikt i tilsyn og godkjenning av Oslo-barnehager!

SV er bekymret over kommunerevisjonens rapport om bydelene som barnehagemyndighet, og fylkesmannens konklusjoner og pålegg. Der kommer det helt tydelig frem at Oslo kommune, under byråd Torger Ødegaards ledelse, har brutt loven på flere punkter. Den har blant annet ikke klart å opprette et forsvarlig system som sikrer at bydelene i Oslo kommune har kunnskap om kravene i loven, og at praksis på godkjenningsområdet ute i bydelene skjer i henhold til disse kravene. Bydel Ullern for eksempel som er omtalt i rapporten, har derfor ikke vært kjent med rutinene, noe som har vært resultert i at Barnehagedriften er satt i gang før godkjenning er gitt i Smestad-barnehage.

Rapporten fra kommunerevisjonen viser også at det er stor svikt i tilsyn og godkjenning, og dårlig dokumentasjon på bydelene St. Hanshaugen og Nordstrand – en sentrumsbydel og én fra ytre by. Vi er bekymret for at funnene kan være representative for flere bydeler enn så.

At dispensasjoner fra utdanningskrav er tredoblet i løpet av 6 år, fra 321 i 2004 til 993 i 2010, er også meget alvorlig. Det betyr at mange barnehager blir drevet uten at barnehagene har de fagfolkene som er nødvendig. Førskolelærerne sikrer pedagogisk kvalitet i barnehagetilbudet. Når man ikke en gang klarer å møte det lave minimumskravet, så er det klart at det er for dårlig.

Folk trenger trygghet for barna sine. Barna fortjener kvalitet i hverdagen. Vi trenger å tenke stort om de minste barna. SV ved undertegnede og Marianne Borgen har levert et helhetlig forslag til en tiltakspakke for å sikre økt kvalitet i Oslo-barnehager. Dette gleder vi oss å diskutere og ha med resten av bystyret på, fordi barn er det aller mest verdifulle vi har.

Barnehagepengene må komme barna til gode!

Vi har diskutert saken om tilskuddsatser til ikke-kommunale barnehager i Oslo bystyret. SV er fornøyd med at byrådspartiene har snudd og slutter seg til det som var A, SV og Rs syn for ett år siden. Det er greit at det kommunale tilskuddet justeres etter endringer på plassbehovet i barnehagen. SV vil gi byrådet fullmakt til å fastsette de årlige tilskuddsatsene, men vi vil ikke gi byrådet fullmakt til å regelverket. Vi mener at endringer ireglene for hvordan støtten skal beregnes bør behandles av bystyet.

Men, vi har et større problem med kommersielle barnehager, ordfører.

For noen aktører har barnehage blitt et nytt forretningsområde, organisert som en hvilken som helst privat forretningsdrift. Med kompliserte konsernstrukturer, norske utenlandsregistrerte foretak og eierskap i skatteparadiser, er det så godt som umulig for kommunene å holde oversikten over denne virksomheten.

Det genereres store overskudd i den private barnehagesektoren, men dette tas også ut på andre måter enn gjennom lovregulert utbytte. Barnehagedrift organiseres i kompliserte selskapsstrukturer. Det fører til at det offentlige mister kontrollen med pengebruken. Kommersielle aktører deler gjerne opp virksomheten i ulike enheter som drift, eiendom, ansatte, holdingselskap, osv. Som blant andre Telemarksforskning har avdekket i sine rapporter til Kunnskapsdepartementet, gjør dette det mulig for kommersielle aktører å ta ut verdier for hundrevis av millioner i året.

SV mener at det offentliges kontroll må styrkes. Om direkte utbytteforbud skulle vise seg vanskelig å utforme, vil jeg vise til et forslag fra Fagforbundet i deres høringssvar til Kunnskapsdepartementet. De har skissert opp en løsning der departementet utformer veiledende retningslinjer for avtaler kommunene skal inngå med hver enkelt privat barnehage. En slik avtale innebærer blant annet at kommunen må godkjenne budsjettet til barnehagene. Regnskap skal leveres til kommunen og et etteroppgjør baseres på dette. Ved opphør av virksomhet, tilbakefaller eiendomsretten til kommunen.

Det er nødvendig for å sikre at bevilgede penger brukes i tråd med intensjonene og de politiske målsetningene. Barnehagepengene må komme barna til gode.

SVs spørsmål til Byråd Elvestuen er: Når skal Oslos befolkning får beskjed fra byråden om at det blir billigere å reise kollektivt og ikke dyrere? Det blir flere bussavganger - ikke færre?

(Spørsmål jeg ikke fikk stilt på bystyremøte 25. april pga dårlig tid. Skal følge opp skriftlig)

Ordfører, på Ruters hjemmeside kan vi lese følgende:

”Ruteendringer fra søndag 29.april:

For å få årets økonomiplan i balanse og totalt sett kunne gi det beste tilbudet, har Ruter sett det nødvendig å gjøre tilpasninger i rutetilbudet for buss i Oslo.   

På ruters hjemmeside i januar kunne vi også lese om prisendringen som ble gjeldende fra 1. februar 2012.  - En økning i billettprisene.

Beskjeden som Oslos befolkning får fra Byråd Elvestuen:

Kollektivtrafikken blir dyrere og dårligere. Økonomiplanen må i ballanse.  

Ordfører, 

På søndag får 14 bussruter i Oslo redusert tilgjengelighet med enten færre avganger, redusert kjørelengde eller legges totalt ned. Dette vil få konsekvenser for de som skal reise med buss nr 21, 25, 33, 46, 54, 55, 58, 67, 73, 74, 80E, 84E, 85, og busstilbudet i Groruddalen reduseres ved at busslinje 59 legges ned. Busslinje 59 ble opprettet på grunn av egne midler fra Groruddalsatsingen. 

Ordfører,

Folk skal komme seg trygt til og fra jobb og skole. Folk skal være sikker på at de rekker å hente i barnehage og på skole.

Ordfører,

SVs spørsmål til Byråd Elevestuen er: Når skal Oslos befolkning får beskjed fra byråden om at det blir billigere å reise kollektivt og ikke dyrere? Det blir flere bussavganger - ikke færre?

Oppfølgningsspørsmål:

Regjeringen har i dag lagt frem en klimamelding der det står: 

"Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange." 

Det er vi glad for. Men, det betyr at Oslo må ta sitt ansvar. Oslo har et etterslep på 6 – 7 milliarder på vedlikehold på t-bane og trikk og med en økonomiplan som har vedtatt nedgang i tilskuddet til kollektivtrafikken i årene fremover, selv om vi får en enorm befolkningsvekst.

Sist bystyremøte vedtok bystyret at all økningen som kommer i årene fremover på trafikk skal tas på kollektivtrafikken.

  

Ordfører,

SV er bekymret. Hvordan kan vi tro at byråden klarer disse målsetningene når det eneste vi ser er et kollektivtibud som blir dyrere og dårligere?

Papirløse må kunne jobbe

Ordfører,
Papirløse har ikke lov til opphold eller arbeid. Allikevel har mange av dem jobbet og betalt skatt i Norge. Skattedirektoratet har automatisk sendt ut skattekort til  personer som tidligere har hatt arbeidstillatelse, også til dem som har fått avslag på asylsøknaden. I 2011 har skattedirektoratet sluttet med denne praksisen eller ”tettet hullene” kan noen si. Dermed har vi nå flere tusen mennesker i Norge, blant annet mange etiopiere og eritreere, som plutelig har mistet jobben sin, livsgrunnlaget sitt og dermed livet sitt! Å ikke gi disse menneskene mulighet til å jobbe, betyr å isolere dem fra samfunnet, fra det vanlige livet, tilbake til asylmottakene dermed tilbake til et liv på vent!
Selv om jeg selv ikke har søkt om asyl, kjenner jeg mange som har gjort det. Siden jeg har bakgrunn fra en konfliktfull verdensdel selv, vet jeg også hvordan det er å være utrygg, å være forfulgt, å være fengslet for sine meninger og å være redd. Jeg vil at bystyret skal vise medmenneskelighet og fornuft  i denne saken og la folk som faktisk ikke kan dra noen steder få lov til å jobbe. Venstres Trine Skei Grande sa det foran Stortinget sist da det var en støttedemonstrasjon for papirløse, på en måte som ingen andre har klart å si: ”Vi må være det eneste landet i verden hvor mennesker sultestreiker for å få lov til å jobbe og bidra til felleskapet!”
Vi i SV legger ingen prestije i å eie denne saken. Dette er en samvittighets sak. Jeg henvender meg til alle i salen. Gjør det du vil skulle ha vært gjort mot deg hvis du hadde vært papirløs og måttet leve uten jobb og uten håp - klemt mellom et hjemland som du ikke kan dra tilbake til og et land som ikke vil behandle deg som menneske.
Stem for å gi folk mulighet for å jobbe. Det er ikke å be om mye!

En samlet bystyre mener etnisk diskrimering forekommer og må bekjempes

Ordfører,
 
Innvandrere kommer til landet fordi de får jobb her, fordi de gifter seg med en norsk borger, eller fordi de er flyktninger. Noen er universitetsutdannede leger, andre mangler grunnskole; noen kommer hit som etterspurte dataingeniører eller bygningsarbeidere, andre har aldri vært ute i arbeidslivet.
 
SV har lenge visst og sagt at diskriminering av innvandrere på arbeidsmarkedet er utbredt. At særlig ikke-vestlige arbeidssøkere blir utsatt for at arbeidsgivere driver systematisk forskjellsbehandling, og blir valgt bort selv om de er overkvalifisert for stillingen. Nå viser undersøkelsen fra FAFO og Institutt for samfunnsforskning at sannsynligheten for å bli innkalt inn på jobbintervjuer synker med hele 25 prosent dersom søkeren har et utenlandsk navn!
 
På flere konferanser jeg har deltatt, har arbeidsgivere innrømmet at når de har en bunke med søkere til stillingen, havner søkere med ikke norsk-klingende navn nederst i bunken. Og diskriminering på vei til arbeid gjelder ikke bare innvandrere – de som selv har flyttet til Norge – men også deres barn. Det dreier seg om norske barn, barn av innvandrere, som er født her og som har hele sin oppvekst og skolegang i Norge. Dette kan ikke aksepteres! Byrådet har ikke gjort nok for å stoppe diskrimineringen, men sånn kan det ikke fortsette.
 
Anonyme jobbsøknader kan hende virker, men det tviler jeg på er et godt tiltak ordfører. Jeg synes først at det ikke er verdig å skjule seg bak en ID, for det vil være det samme som å bytte til et norsk navn med hensikten å komme til et jobbintervju. I tillegg kan det være helt unyttig for enkelte med flerkulturell bakgrunn. Særlig når det gjelder førstegenerasjonsfolk er det lett å bli "avslørt" på språkkunnskaper, skolegang og annet i bakgrunnsinformasjonen. I tillegg, kan dette føre til ubehagelige opplevelser i selve intervjuet både for den potensielle arbeidsgiveren og arbeidssøkeren særlig når førstnevnte på forhånd ikke er forberedt på hvem som skal intervjues!
SV mener at flere tiltak kan hjelpe. Oslo kommunen kan forplikte seg til å kalle inn minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til jobbintervju. For det viser seg at når man først får muligheten til å møte opp, brytes eventuelle fordommer ned og man får en rettferdig sjanse til å få jobben.
 
Kommunen kan også innføre kvotering av minoritetsspråklige arbeidssøkere ved ansettelser. Dette innebærer ingen favorisering; man må selvsagt være kvalifisert for jobben. Men dersom to eller flere søkere har tilnærmet like kvalifikasjoner og nok kvalifikasjoner for jobben, kan kommunen foretrekke søkeren med minoritetsbakgrunn.
 
For det tredje hjelper det at alle kommunale virksomheter har rekrutteringsplaner for personer med minoritetsbakgrunn og at de rapporterer fra disse planene. Kommunen kan også kreve tilsvarende planer fra sine leverandører i sine anskaffelser.
 
All rasisme og diskriminering må bekjempes med alle krefter, for å være utsatt for systematisk og langvarig urettferdighet kan skade ikke bare den som opplever urettferdigheten, men hele samfunnet. Diskriminering i arbeidslivet kan ikke tillates. Byrådet må komme tilbake til bystyret med konkrete planer på hvordan de har tenkt å forhindre dette.

Sidemålsundervisning bør styrkes - ikke svekkes

Ordfører,
I Norge snakket folk ulike dialekter, men de hadde ikke et skriftspråk som passet til dialektene. Det betydde at det var vanskeligere for dem å lære å lese og skrive. Da bestemte språkforskeren Ivar Aasen seg for å forsøke å lage et skriftspråk som lå nærmere dialektene enn det danske skriftspråket.
Knud Knudsen på den andre siden, arbeidet med å utvikle et moderne bokmål. Han betydde mye for å fornorske det danske skriftspråket slik at blant annet skrivemåten av ord passet bedre med den uttalen nordmenn med utdanning, hadde.
Dette er litt av Norges språkhistorie. I Tyrkia, landet som jeg kommer fra, har man hatt noe tilsvarende utvikling: Det såkalte ottomanske språket som var en blanding av arabisk, persisk og tyrkisk, var det offisielle skriftspråket i det osmanske riket. Man forsøkte å skrive tyrkisk i dette språket, men det var vanskelig. Atatürk reformerte skriftspråket, og tyrkisk begynte man å skrive med latinske bokstaver som passet til lydene på tyrkisk. Da ble det lettere for vanlig folk å lære å lese og skrive.
Men i denne prosessen valgte man tyrkisk som var snakket i Istanbul som det ”korrekte språket”. Dialekter satset man ikke på – verken muntlig eller skriftlig. I dag lever andre dialekter enn standard tyrkisk i en viss grad, men de blir sett ned på. Språket til folk i landsbygder over hele landet blir latterliggjort.
Man har lagd en utrolig flott balanse mellom bokmål og nynorsk i Norge, ordfører. Vi bør passe oss for ethvert forsøk som kan svekke dialektenes og nynorskens velfortjente legitimitet.
Jeg er også veldig lei, ordfører, av at de som ikke gidder å lære nynorsk skriftlig bruker innvandrere som argument. ”De har det vanskelig nok med å lære norsk, hvorfor skal stakkars dem lære nynorsk i tillegg?” Realiteten er at ingen voksne innvandrere pålegges å lære nynorsk; det er unge med minoritets bakgrunn som skal lære nynorsk. Og disse ungdommene har, i kraft av å være flerspråklige, tvert i mot allerede det beste utgangspunktet til å lære flere språk.
I 2008 ba byråden om å fortsette med forsøk med fritak fra skriftlig sidemålsundervisning, men bystyreflertallet ba heller byrådet om ”iverksette tiltak for å styrke norskopplæringen i videregående skole med særlig vekt på utvikling og fornyelse av undervisningen i sidemål”. Vi har ikke registrert noe sidemålstiltak i regi av Utdanningsetaten i perioden 2008-2011, ordfører, annet enn et kurs som ble gjennomført i høsten 2008 som handlet om særskilte utfordringer i nynorskopplæringen. Vi ser derfor ikke noe grunn til å sette i gang nytt forsøk. I stedet håper vi at byrådet følger opp tidligere vedtak i bystyret.
Oslo er en mangfoldig by, og vi setter pris på dette mangfoldet. SV ønsker en debatt om å styrke bruk av nynorsken og språkmangfoldet velkommen, ordfører. Men vi støtter ikke forslaget fra byråden for det bidrar ikke til styrking av nynorsk.

Langpannen må være på plass før valgfagene

Ordfører,
I ungdomsskoleårene er motivasjonen til elevene på bunn. Valgfag kan ha positive ringvirkninger i det videre utdanningsløpet også, ved å øke motivasjonen og mestringsfølelsen blant ungdomsskoleelever. Tverrfaglige valgfag med tydelige læringsmål og nasjonale læreplaner kan rett og slett gjøre skolehverdagen mer variert og interessant for elevene.
Matematikk i praksis handler for eksempel om å vite hvor stor langpanne man kan bruke når det står i oppskriften at du egentlig skal bruke en rund kakeform. Står man ved kjøkkenbenken med en langpanne i hånden, er lei seg for å ikke ha kjøpt en rund kakeform og gir derfor opp oppskriften, er det ikke bare synd for matfornøyelse sin skyld, men det betyr også at man ikke har hatt noe læringsutbytte fra sirkler, omkrets, volum og diameter!
Det er altså ingen motsetning mellom innføring av valgfag og arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Tvert imot gir de tverrfaglige valgfagene nye muligheter til å jobbe med evnen til å lese, skrive og regne. Det er ikke bare ”teoritrøtte elever” som trenger valgfagene. Minst like mye trenger teoriflinke elever valgfagene for å kunne omsette kunnskapen deres til praksis.
Byråden hadde varslet i januar at byrådet ville søke om fritak fra valgfag i ungdomsskolen. Det er bra at han har snudd og en enstemmig komité går for at alle elever i Oslo sikres valgfag i tråd med målene fra et enstemmig Storting. At Oslo kommune ikke søker derfor fritak fra valgfag i ungdomsskolen.
Men da må det følge med ressurser, ordfører. Skolene har ikke gode nok rammer til å drive praktisk undervisning. Mange skoler mangler i tillegg både utstyr og plass. Hvor lang kantene i langpannen bør være for å matche en rund kakeform i 30 cm diameter? For å få en skikkelig gjennomføring av valgfagene, må byrådet sørge for at skolene har langpannen på plass!

Kartlegging i barnehager

(Spørsmål til skolebyråd i Oslo bystyre 14.2.2012)
 
Ordfører,
Rundt 35 000 barn går i Oslos over 850 barnehager.  Foreldrene skal være trygge når vi går fra barnehagen på morgenen at ungene har en god dag får leke, ha det gøy, bli sett og har god pedagogisk oppfølgning og har et godt språkmiljø i barnehagen. Prosjektet Oslobarnehagene har som mål å øke kvaliteten og styrke barnehagene. Byråden for utdanning har signalisert att ett av tiltakene er kartlegging av barns språkferdigheter fra to års alderen.
Ordfører, det er viktig med systematisk språkobservasjon i barnehagen, slik at alle barn som har behov for ekstra språkstimulering eller spesialpedagogisk oppfølging får dette i god tid før skolestart. Men barn i barnehage skal ikke ferdighetstestes, verken for språk eller andre ferdigheter.  Det er viktig å styrke og satse på at barnehagene har et godt språkmiljø, men ”kompetanse er en forutsetning for god bruk av kartleggingsverktøy og kartlegging av barnehagebarn er spesielt sårbart om det utøves dårlig skjønn”, er konklusjonen til ekspertutvalget på språkkartlegging.
Innføring av språkkartlegging av ungene i barnehagen gjennomføres nå uten politisk og en offentlig debatt. Når skal Byråden for Utdanning involvere befolkningen og ta demokratiet på alvor?  
 
Oppfølgningsspørsmål
Ekspertutvalget for språkkartlegging har gjennomgått åtte velkjente brukte kartleggingsverktøy i barnehagen og anbefaler at ingen av disse kan imøtekomme forventinger ene og alene til hva språkkartlegging skal føre til. Kompetanse og bevisst bruk er en forutsetning for at det ikke skal gjøre skade. Ordfører, for å sikre og styrke kvalitet og innhold i Oslobarnehagen trenger vi satsning på kompetanse, bemanning og sikre ressurser til barnhagene, samt en bevisst satsning på gode språkmiljøer. SV forventer at byråden nå vil kjøre en åpen og inkluderende prosess. Det er ungene våre det er snakk om. Vi ønsker ikke en for-skoling av barnehagen, men en reel satsning på kvalitet og innhold.

Kommunen må drifte sykehjemmene selv

SV vil ikke ha noe konkurranseutsetting og vil at kommunen skal drifte sykehjemmene selv.

”Sykehjemmene skal være et hjem for de som bor der i livets siste fase,” står det i et saksdokumentet fra byrådet. Det står videre at ”enkeltes frihet til å bestemme over eget liv skal ligge til grunn når konkurranse grunnlagene utarbeides.”

Hva slags frihet snakker vi om egentlig?  Ettersom det er en stor prosent av pasientene som har en aldersdemens og som bor på et sykehjem, klarer mange ikke å bestemme over eget liv! Det er derfor de bor på sykehjem. Hadde ellers ikke vært behov for det!

Det er ikke frihet til å velge, men trygghet som egentlig betyr noe for eldre. Verken størrelsen til ”brukernes” lommebok eller hensynet til inntjening skal være styrende. Vi skal pleie alle eldre med respekt, varme, med kunnskap om sykdommer, faglig vurderinger, kontinuitet og forutsigbarhet. Det er dette eldre vil velge etter; det er denne visjonen som skal ligge til grunn for drift av sykehjem.

Hurra for nytt, folkelig Deichmansk i Bjørvika!

Det er gledelig at Oslo bystyre samles om å bygge et nytt og flott bibliotek i Bjørvika. I dag er Deichmansk bibliotek virkelig et sted for folket! Man går dit for å lese tidsskrifter, låne bøker skrevet i flere språk, låne musikk og film, og ikke minst kose seg med en kopp kaffe og et godt rundstykke for en billig penge på kantinen i den øverste etasjen.
Jeg liker den folkelige stilen til Deichmansk som åpn er armene til vanlig folk. Til folk som ikke har råd til å kjøpe dyre bøker eller til å surfe på internet med egen pc eller bredbånd.
Modernitet må ikke blandes med eksklusivitet! Det nye, moderne biblioteket i Bjørnvika må fortsette å ha en folkelig stil. Moderniteten må ikke føre til avstand for vanlig folk. Og de folkelige rundstykkene på kantinen til det nye biblioteket ikke må være i nærheten så dyr som de dessverre gjør i det nye Opera!
SV er glad for et moderne og fortsatt folkelig bibliotek i Bjørnvika.

(Innlegg på bystyremøtet 14.12.2011)