lørdag 28. april 2012

Svikt i tilsyn og godkjenning av Oslo-barnehager!


SV er bekymret over kommunerevisjonens rapport om bydelene som barnehagemyndighet, og fylkesmannens konklusjoner og pålegg. Der kommer det helt tydelig frem at Oslo kommune, under byråd Torger Ødegaards ledelse, har brutt loven på flere punkter. Den har blant annet ikke klart å opprette et forsvarlig system som sikrer at bydelene i Oslo kommune har kunnskap om kravene i loven, og at praksis på godkjenningsområdet ute i bydelene skjer i henhold til disse kravene. Bydel Ullern for eksempel som er omtalt i rapporten, har derfor ikke vært kjent med rutinene, noe som har vært resultert i at Barnehagedriften er satt i gang før godkjenning er gitt i Smestad-barnehage.
Rapporten fra kommunerevisjonen viser også at det er stor svikt i tilsyn og godkjenning, og dårlig dokumentasjon på bydelene St. Hanshaugen og Nordstrand – en sentrumsbydel og én fra ytre by. Vi er bekymret for at funnene kan være representative for flere bydeler enn så.
At dispensasjoner fra utdanningskrav er tredoblet i løpet av 6 år, fra 321 i 2004 til 993 i 2010, er også meget alvorlig. Det betyr at mange barnehager blir drevet uten at barnehagene har de fagfolkene som er nødvendig. Førskolelærerne sikrer pedagogisk kvalitet i barnehagetilbudet. Når man ikke en gang klarer å møte det lave minimumskravet, så er det klart at det er for dårlig.
Folk trenger trygghet for barna sine. Barna fortjener kvalitet i hverdagen. Vi trenger å tenke stort om de minste barna. SV ved undertegnede og Marianne Borgen har levert et helhetlig forslag til en tiltakspakke for å sikre økt kvalitet i Oslo-barnehager. Dette gleder vi oss å diskutere og ha med resten av bystyret på, fordi barn er det aller mest verdifulle vi har.

onsdag 25. april 2012

Ungdommen kjemper for grunnleggende rettigheter for papirløse


Ungdommens bystyremøte 2012 har bedt bystyre om å jobbe for grunnleggende rettigheter for papirløse. Jeg er veldig glad for solidariteten ungdommens bystyre viser overfor papirløse asylsøkere som lever i en umulig situasjon. Dette er mennesker som lever uten mulighet til retur, uten rettighet.

Det arrangeres et seminar i Trondheim 6. juni av NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, som heter ”Hvorfor bør papirløse få arbeidstillatelse?” 

Rent samfunnsøkonomisk må det være argumenter for at en gruppe som kan dreie seg om flere tusen mennesker for det første bidrar til at samfunnsoppgaver blir ivaretatt ( En god del firmaer, bla i rengjøringsbransjen meldte om problemer da etioperne fikk fratatt skattekortet), og det vil bety betydelige skatteinntekter til den norske Stat. Det argumenteres med at asylsøkere koster den norske Stat samtidig blir de avskåret fra verdiskapning. Når det gjelder sosiale problemer og helseproblemer vet vi at det å gå arbeidsløs og med store økonomiske bekymringer fører til økte sosiale vansker og økt helsevansker. 

Det lages også et økt "skyggemarked" hvor vanlige rettigheter for arbeidere ofte ikke gjelder, og hvor lønn, arbeidstider, sikkerhet på arbeidsplassen- alt blir uthulet. Dette bidrar også til å svikte standarden på rettigheter i arbeidslivet ellers.

Tre andre kommuner Bergen, Trondheim og Stavanger, har allerede vedtatt å be regjeringen legge til rette for at papirløse flyktninger kan arbeide inntil kjent utreisedato: altså ikke til evighet, men ”inntil kjent utreisedato”. 

Vi må være stolt over og solidarisk med ungdommen som selv er solidarisk med en meget vanskelig stilt gruppe. Jeg har på bystyremøte 25. april, bedt bystyret spesielt Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkepartiets representanter om å høre på ungdommens bystyre, de tre andre store byenes styrer i landet, det store engagementet og innlevelse blant folk, og snu. Be regjerningen om å finne en løsning slik at folk som ikke har fått noe returdato eller ikke kan returneres kan jobbe og betale skatt. Men det ville de ikke høre på.

Synd at Oslos bystyre ikke vil be regjeringen å gjennomføre det eneste etiske og samfunnsøkonomisk fornuftige tiltaket. 


Barnehagepengene må komme barna til gode!


Vi har diskutert saken om tilskuddsatser til ikke-kommunale barnehager i Oslo bystyret. SV er fornøyd med at byrådspartiene har snudd og slutter seg til det som var A, SV og Rs syn for ett år siden. Det er greit at det kommunale tilskuddet justeres etter endringer på plassbehovet i barnehagen. SV vil gi byrådet fullmakt til å fastsette de årlige tilskuddsatsene, men vi vil ikke gi byrådet fullmakt til å regelverket. Vi mener at endringer ireglene for hvordan støtten skal beregnes bør behandles av bystyet.
Men, vi har et større problem med kommersielle barnehager, ordfører.
For noen aktører har barnehage blitt et nytt forretningsområde, organisert som en hvilken som helst privat forretningsdrift. Med kompliserte konsernstrukturer, norske utenlandsregistrerte foretak og eierskap i skatteparadiser, er det så godt som umulig for kommunene å holde oversikten over denne virksomheten.
Det genereres store overskudd i den private barnehagesektoren, men dette tas også ut på andre måter enn gjennom lovregulert utbytte. Barnehagedrift organiseres i kompliserte selskapsstrukturer. Det fører til at det offentlige mister kontrollen med pengebruken. Kommersielle aktører deler gjerne opp virksomheten i ulike enheter som drift, eiendom, ansatte, holdingselskap, osv. Som blant andre Telemarksforskning har avdekket i sine rapporter til Kunnskapsdepartementet, gjør dette det mulig for kommersielle aktører å ta ut verdier for hundrevis av millioner i året.
SV mener at det offentliges kontroll må styrkes. Om direkte utbytteforbud skulle vise seg vanskelig å utforme, vil jeg vise til et forslag fra Fagforbundet i deres høringssvar til Kunnskapsdepartementet. De har skissert opp en løsning der departementet utformer veiledende retningslinjer for avtaler kommunene skal inngå med hver enkelt privat barnehage. En slik avtale innebærer blant annet at kommunen må godkjenne budsjettet til barnehagene. Regnskap skal leveres til kommunen og et etteroppgjør baseres på dette. Ved opphør av virksomhet, tilbakefaller eiendomsretten til kommunen.
Det er nødvendig for å sikre at bevilgede penger brukes i tråd med intensjonene og de politiske målsetningene. Barnehagepengene må komme barna til gode.

SVs spørsmål til Byråd Elvestuen er: Når skal Oslos befolkning får beskjed fra byråden om at det blir billigere å reise kollektivt og ikke dyrere? Det blir flere bussavganger - ikke færre?


(Spørsmål jeg ikke fikk stilt på bystyremøte 25. april pga dårlig tid. Skal følge opp skriftlig)

Ordfører, på Ruters hjemmeside kan vi lese følgende:
”Ruteendringer fra søndag 29.april:
For å få årets økonomiplan i balanse og totalt sett kunne gi det beste tilbudet, har Ruter sett det nødvendig å gjøre tilpasninger i rutetilbudet for buss i Oslo.   
På ruters hjemmeside i januar kunne vi også lese om prisendringen som ble gjeldende fra 1. februar 2012.  - En økning i billettprisene.
Beskjeden som Oslos befolkning får fra Byråd Elvestuen:
Kollektivtrafikken blir dyrere og dårligere. Økonomiplanen må i ballanse.  
Ordfører, 

På søndag får 14 bussruter i Oslo redusert tilgjengelighet med enten færre avganger, redusert kjørelengde eller legges totalt ned. Dette vil få konsekvenser for de som skal reise med buss nr 21, 25, 33, 46, 54, 55, 58, 67, 73, 74, 80E, 84E, 85, og busstilbudet i Groruddalen reduseres ved at busslinje 59 legges ned. Busslinje 59 ble opprettet på grunn av egne midler fra Groruddalsatsingen. 

Ordfører,
Folk skal komme seg trygt til og fra jobb og skole. Folk skal være sikker på at de rekker å hente i barnehage og på skole.

Ordfører,
SVs spørsmål til Byråd Elevestuen er: Når skal Oslos befolkning får beskjed fra byråden om at det blir billigere å reise kollektivt og ikke dyrere? Det blir flere bussavganger - ikke færre?

Oppfølgningsspørsmål:

Regjeringen har i dag lagt frem en klimamelding der det står: 

"Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange." 

Det er vi glad for. Men, det betyr at Oslo må ta sitt ansvar. Oslo har et etterslep på 6 – 7 milliarder på vedlikehold på t-bane og trikk og med en økonomiplan som har vedtatt nedgang i tilskuddet til kollektivtrafikken i årene fremover, selv om vi får en enorm befolkningsvekst.

Sist bystyremøte vedtok bystyret at all økningen som kommer i årene fremover på trafikk skal tas på kollektivtrafikken.
  
Ordfører,
SV er bekymret. Hvordan kan vi tro at byråden klarer disse målsetningene når det eneste vi ser er et kollektivtibud som blir dyrere og dårligere?


lørdag 21. april 2012

Tre områder SV bør prioritere i en globalisert Norge

Fra mitt innlegg i arbeidsprogramsdebatten på SVs landsstyremøte 21.4

Tre områder / reformer som er viktig i en globalisert Norge:

1. En helhetlig skole

2. Arbeid i en globalisert Norge
-- Arbeid fra et velferd fra asyl-, globaliserings- og innvandringsperspektiv
-- Fortest mulig inn i arbeid med bl.a. voksenopplæring
-- Godt utnyttelse av tidligere utdanning og erfaringer
-- Asylsøkere i arbeid
-- "Bytte kø" : Det er foreslått at asylsøkere skal kunne «bytte kø», til å bli arbeidsinnvandrer. Det positive ved dette er at i stedet for å være passive, kan folk gjøre noe positivt for seg sjøl og samfunnet. At de kan arbeide til asylsøknaden er avgjort og også i påvente av utreise etter et eventuelt avslag, er fornuftig. Men det har også foreslått å knytte innvilgelse av permanent oppholdstillatelse til enten å ha vært i arbeid for eksempel i ett år eller å ha skaffet seg et arbeid innen ett år. En slik frist gir åpenbart arbeidsgiver en ekstremt sterk stilling. Den vil åpne for en ekstrem utnytting og allment til sosial dumping, uten at arbeidstakeren tør ta til motmæle.


-- EØS / arbeidsinnvandring / ta vare på velferdsstaten / unngå sosialdumping 

3. Sosial boligpolitikk for å unngå segregering og ubalansert bokonsentrasjon

fredag 20. april 2012

Tidlig ultralyd - Forslag til uttalelse fra SVs sentralstyre

Et likt tilbud til alle

Mennesker som venter barn er opptatt av barnets helse, og mange vil gjerne ha så mye informasjon som mulig om barnet som venter dem. I dag er det mange som får offentlig tilbud om tidlig ultralyd. Alle gravide over 38 år får i dag et slikt tilbud, noe som utgjør nær 20% av alle gravide. Det samme gjelder gravide i ulike andre grupper som har en høyere risiko for å få barn med kromosomavvik eller som er sosialt vanskeligstilt. Blant dem som ikke får det offentlige tilbudet velger 60 prosent likevel selv å betale for å få tidlig ultralyd. Tallet er høyere i Oslo-regionen. Private aktører skor seg på folks bekymring. Tidlig ultralyd er i dag et tilbud til folk som bor i sentrale strøk med god tilgang på private løsninger, og som har mulighet til å betale for det.

Det offentlige skal ta helhetlig ansvar for svangerskapsomsorgen. Kvinner må selv stå fritt til å ta valget om hvilken kunnskap de vil ha om sitt eget barn, og alle kvinner må ha lik mulighet til å få den samme kunnskapen. Denne muligheten må ikke være forbeholdt dem som kan betale for det. 

Rundt halvparten av de som i dag får tilbud om tidlig ultralyd i offentlig regi benytter seg av det. SV mener alle kvinner bør få tilbud om tidlig ultralyd i offentlig regi. Å stå overfor valget om å få en tidlig ultralydundersøkelse kan oppleves belastende for mange. Det er derfor nødvendig å også styrke svangerskapsomsorgen, for eksempel gjennom tilbud om en informasjonssamtale om tidlig ultralyd som kan klargjøre hvilken informasjon en slik undersøkelse kan gi.

SV vil ikke støtte en rutinemessig tidlig ultralydundersøkelse som bærer preg av å være en screening av alle gravide. Tilbudet om tidlig ultralyd må derfor være basert på frivillighet, og ikke være anbefalt fra myndighetenes side. Rettighetene til kvinner som vil bære frem barn med kromosomavvik må styrkes, og de må sikres bedre oppfølging gjennom en styrket svangerskapsomsorg.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne møter fortsatt diskriminering i Norge. SV vil være pådriver for å bedre levekårene for utviklingshemmede og familiene deres. Ansvarsreformens intensjoner om å sikre lik tilgang til skole, bolig og arbeid for mennesker med utviklingshemming skal sikre et likestilt samfunn. For mange opplever i dag at disse rettighetene ikke følges godt nok opp. 

SV går inn for et offentlig tilbud om tidlig ultralyd til alle kvinner, basert på følgende prinsipper:
SV mener at det skal lages en egen stortingsmelding med en helhetlig gjennomgang av levekårene til mennesker med utviklingshemming.  
Det skal ikke innføres et program for tidlig ultralyd, men alle som ønsker det skal få en slik undersøkelse. Tilbudet skal ikke bære preg av å være en rutineundersøkelse av alle gravide.
Kvinner som ønsker tidlig ultralyd skal også få tilbud om forsterket svangerskapsomsorg, gjennom ekstra svangerskapssamtaler både før og etter undersøkelsen. Omsorgen skal innebære at foreldre får god informasjon om tilbudet før de velger det, og bred informasjon og tilbud om oppfølging dersom ultralyden avdekker kromosomavvik
Det kan innføres egenandel på ultralyd i uke 11-13

Dissenser:
Et mindretall på 3 personer (Inga Marte Thorkildsen, Ingrid Fiskaa og Snorre Valen) gikk inn for å fjerne følgende kulepunkt: «Det kan innføres en egenandel på ultralyd i uke 11-13»

Et mindretall på to personer (Silje Schei Tveitdal og Snorre Valen) gikk inn for å legge til et nytt kulepunkt: «Ordningen med innkalling av kvinner i den såkalte «risikogruppa» avskaffes»

Den politiske situasjonen - mitt innlegg i SVs landsstyremøte i dag

Takk til en flott åpningstale fra Audun. I disse dager hvor tidenes mest grusomme terrorhandling stilles til retten, trenger vi mer enn noen gang et visjonært parti som SV og en visjonær leder som Audun Lysbakken. Han har sagt tidligere:


"Jeg vil foreslå et tredje standpunkt som grunnlag for vår politikk. Et som verken er assimilering eller kulturrelativisme. Det tredje standpunkt handler om å insistere på at vi skal være én nasjon. Det som binder oss sammen er ikke hvor lang slektstavle vi har i Norge, men at vi bor her og er glad i dette landet. I den norske nasjonen er det derfor plass til mennesker med røtter og tilhørighet også andre steder i verden.

Det tredje standpunkt handler om å insistere på at vår nasjon skal ha noen felles, ufravikelige verdier. Det vil foregå politisk kamp om hva disse skal være, men jeg vil foreslå demokrati, likestilling og sosial likhet. Vi må være kompromissløse på de felles verdiene og spillereglene. De må gjelde alle, og vi må kreve at de respekteres av alle, og at alle tilpasser seg dem.
Det tredje standpunkt handler om å akseptere religiøst og kulturelt mangfold utover disse felles grunnverdiene. Om å se ulik bakgrunn og identitet som en styrke for Norge, ikke en trussel." 


Glad for Inga Martes fokus på asylbarn og forsikringen om at hensyn til barna skal komme foran hensynet til innvandring. Men nå må det skje noe snart; ellers mister vi troverdigheten!


Jeg er også glad for Auduns fortsatt fokus på frafall fra videregående opplæring. God eierstyringsprinsipper i virksomhet som kommunen eier og driver, må inneholde et prinsipp som går på å forplikte seg til å ansette lærlinger. Årsrapporter fra flere virksomheter som Oslo kommune styrer, viser at det er manglende resultater i å ha lærlinger. Vi må jobbe for at staten også forplikter seg og er mer konkret på å ta i  mot lærlinger.


Den største reformen i vår tid er barnehagereformen. Å sikre alle barn fra ett-årsalderen rett til barnehageplass og gratis kjernetid har betydd mye for barna og for foreldrene. Nå er det viktig å sikre kvaliteten i barnehagene, så som:
- førskolelærere og kompetent personale gjennom rekrutteringstiltak og etterutdanning
- ledelsesressurser og krav til minimumsbemanning
- plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslep
- strategi for gode språkmiljøer


Dette er noen av punktene i et privat forslag Marianne Borgen og jeg har sendt fram til bystyrebehandling. Jeg er glad for at Kristin kommer med lovforslag som går på å begrense utbytte og sikre grunnbemanning. Jeg håper vi klarer å lovfeste flest mulig tiltak for å sikre god kvalitet i barnehagene.

onsdag 18. april 2012

Må ha bedre kvalitet i Oslobarnehage!

Vi må tenke stort om de minste barna. Byrådet må sikre kvalitetsheving i Oslobarnehagen.


Visjonen for Oslobarnehagen er: Oslobarnehagen – landets beste. Målet er å styrke kvaliteten i barnehagen. SV er glad for at det er en tverrpolitisk målsetning om å satse på de aller yngste barna.
Rundt 35 000 barn går i Oslos over 850 barnehager, dvs. fem av seks Oslobarn i alderen 1-5 år.  Foreldrene skal være trygge på at ungene har et trygt og godt tilbud, der hvert enkelt barn blir sett og får utviklingsmuligheter. Barna skal få leke, lære og ha det gøy.
Den største barnereformen i vår tid har vært barnehagereformen. Å sikre alle barn fra ett årsalderen rett til barnehageplass og gratis kjernetid i enkelte bydeler i Oslo har betydd mye for barna og for foreldrene.
Både nasjonal og internasjonal forskning viser at et godt pedagogisk tilbud før skolealder har positive effekter for læring og utvikling hos alle barn, uavhengig av familiebakgrunn.  PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger elevenes interesse for lesing og deres leseferdigheter på 4.og 5. trinn. PIRLS ble i Norge gjennomført i 2001, 2006 og 2011. Resultatene fra PIRLS 2011 hvor Norge sammen med 65 land deltok, offentliggjøres i desember 2012.
PIRLS 2006 viser at hvert år i barnehage har en positiv effekt på elevenes generelle leseferdigheter i 4. og 5. klasse. Desto lengre barna har gått i barnehage, desto bedre er leseferdighetene. Forskning viser at de barn som fikk god språkstimulering i barnehagen, men ikke hjemme, gjorde det bedre enn de som hadde rik språkstimulering hjemme, men ikke i barnehagen. En god barnehage kan utjevne sosiale forskjeller i forhold til språk og leseferdigheter.
Oslo har hatt en stor vekst i barnehageutbyggingen de siste årene. Dette har stilt kommunen overfor store utfordringer knyttet til utbygging og drift. Oslo kommune har ansvar for både innhold og kvalitet i barnehagen.
Barnehagenes viktigste ressurs er de ansatte i barnehagen. Gode og kompetente førskolelærere og ansatte er bærebjelken i å utvikle barnehagene til å bli et godt pedagogisk og sosialt tilbud for det enkelte barn.
SV mener at Oslo kommune må ha et bedre system som sikrer og rekrutterer tilstrekkelig kompetanse i barnehagene. I Oslo er det dispensasjon for omlag 1000 førskolelærer stillinger. Dette er bekymringsfullt og viser at Oslo kommune må ha en mer aktiv holdning og plan for hvordan en skal rekruttere, beholde og videreutvikle kompetansen for alle som jobber i barnehagen.  Kompetent personale fører til mer stabilitet i ansatte gruppen og tiltrekker flere med kompetanse til barnehagene. 
Å sikre kvalifiserte, dyktige styrere i barnehagen som gis mulighet og rom til både å kunne styre, lede og gi veiledning til ansatte, barn og foreldre er en viktig kvalitetsindikator i barnehagen. Flere bydeler er i gang med å gjennomføre en modell der en styrer skal ha ansvar for flere barnehager. En styrers rolle er å utvikle og veilede personalet, være til stede for barna og foreldrene. Vi ser en tendens der bydelene kutter i antall styrere for å spare på budsjettene.  Det blir færre voksne tilstede og det går utover barna.  Dette er en bekymringsfull utvikling, som er en konsekvens av behov for innsparinger på budsjettene, konsekvenser som de minste barna må ta.
Flere bydeler kutter i kompetansehevingstilbud og mange barnehager tar ikke inn vikarer ved sykdom blant de ansatte. Dette er en utvikling som bekymrer SV og som ikke er i tråd med den politisk ønsket barnehagestrategien i Oslo.
Ett av de viktige styringsverktøy og kvalitetssikringssystem kommunen har, er tilsyn med barnehagene. Tilsynet skal både være veiledende og kompetansehevende for barnehagen og kommunen. Rapport fra fylkesmannen (18.11.2011)og kommunerevisjonen(januar 2012) viser regelbrudd, lite og manglende systemer for kvalitetssikring både når det gjelder godkjenning og tilsyn av barnehagene i bydelene i Oslo.  Fylkesmannen i Oslo/ Akershus har uttalt at fylkesmannen kan ikke garantere at barn har det trygt i Oslobarnehagen. Kommunerevisjonen og Fylkesmannens tilsyn tilsier at en må ha en helhetlig gjennomgang av bydelenes ansvar og rolle som barnehagemyndighet.
Når foreldre leverer barn i barnehagen skal de kunne være sikre på at ungene har det trygt, blir sett og får et godt sosialt miljø for både lek og læring.
Undersøkelse som er foretatt av Lean Communications viser at omlag 15000 barn ble skadet i Norske barnehager i 2011, hver fjerde barnehagestyrer mener at det er stor sannsynlighet for at barn vil bli skadet, samtidig som de ansatte i barnehagene blir tilbudt for lite opplæring i sikkerhet. En skal ikke overdrive frykten for skader, men det er viktig og nødvendig at de ansatte er dyktige på å forebygge samt å håndtere situasjonen når ulykker inntreffer.  SV mener at Oslo kommune må innføre en systematisk grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle som jobber i Oslobarnehagen
Barnehagenes samfunnsmandat er at barnet skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagene skal bidra til å utjevne forskjeller og gi individuelt tilpasset tilbud ut ifra det enkelte barns forutsetninger. (Jfr, Rammeplanen for barnehagene).
SV mener at det nå er nødvendig med et kvalitets og kompetanseløft i barnehagene. Mange ansatte har for liten kompetanse om barns utvikling og barns språkutvikling for å kunne gi hjelp og oppfølging til det enkelte barn. SV mener at Oslo kommune må systematisere og satser på gode språkmiljøer i barnehagen. Satsning på språkmiljøer og språkutvikling må være ett viktig satsningsområde for Oslobarnehagen. SV har merket seg Byrådens «Osloprosjekt» der ett av delprosjektene er for å styrke språkferdighetene hos barn med minoritetsbakgrunn. SV mener at en god språkutvikling er viktig for barn. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan sette ord på erfaringer, reflekterer og diskuterer med barn og voksne. Den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagealderen.
SV mener at økt fokus og arbeid med gode språkmiljøer i barnehagene er en nødvendighet. Språkstimuleringen må starte tidlig og det er viktig med tiltak som sikrer at barn starter i barnehagen. SV stiller seg kritisk til byrådens forslag om kartlegging av barn i barnehagen fra de er to år vil føre til de effekter som byrådet hevder. Å språkkartlegge barn uten å sikre kompetanse for de ansatte og gode språkmiljøer i barnehagen kan være uheldig.
Oslo er en by i vekst, bare i 2011 ble det bygget 1080 barnehageplasser i Oslo.  Det er et vedlikeholdsetterslep på barnehagebygninger på 1,4 mrd. Årsrapporten for 2011 til Omsorgsbygg Oslo KF viser at det er et akselerende forfall i bygningsmassen. Det er bare midler til å ta bare det prekære vedlikeholdsetterslepet, for å sikre at HMS forskriftene er etterfulgt.  Det akutte behovet er større enn bevilgingene. SV mener at det er behov for en plan for å sette i stand barnehagebygningene i Oslo.
På denne bakgrunn har jeg og Marianne Borgen i et privat forslag i bystyret, bedt Byrådet om å legge fram forslag til en tiltakspakke for å sikre økt kvalitet i både private og kommunale barnehager. Planen skal bla. inneholde:
-           Rekrutteringstiltak for å sikre førskolelærere og kompetent personale
-           Plan for systematisering av veilednings-, etter- og videreutdanningstilbud for ansatte
-           En vurdering om det bør innføres krav om minimumsbemanning i Oslobarnehagen
-           Klare krav og systemer for organisering og gjennomføring av tilsyn
-           Handlings- og tidsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i Oslobarnehagen på 1,4 milliarder
-          Strategi med fornyet tiltak for å sikre gode språkmiljøer i Oslobarnehagen
-          Strategi med tiltak for å stimulere til at alle barn starter så tidlig som mulig i barnehagen
-          Plan for å sikre en grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle som jobber i Oslobarnehagen
-          Tiltak for å sikre ledelsesressurser i hver enkelt barnehage
-          Plan for i gangsetting av kvalitetsstudier av Oslobarnehagen, med klare indikatorer for hvordan kvalitet skal måles over tid
Tiltaksplanen skal utvikles i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner og foreldreutvalgene.

mandag 9. april 2012

SVs etnisk likestillingsutvalg

SV etniske likestillingsutvalg som jeg leder jobber med å lage innspill til integreringsmeldingen fra Stortinget og vårt eget arbeidsprogram for 2013-17.

På INTEGRERING jobber vi med temaer som Rasisme og ekstremisme, Rettsikkerheten til minoriteter og deres tillit til institusjoner som politi og helsevesenet, Integreringstiltak / språk og introduksjonsordninger, Eksamen på norsk, Statsborgerskapseksamen, Dansk poengsystem for å danne eller gjenforene med familie, Arbeid, Diskriminering i arbeid, Kontantstøtte, Flerspråklighet, Kontaktutvalg, Tolketjenester, Kulturell rettferdighet, Demokratisk deltagelse, Bosituasjon, Utdanning...

På INNVANDRING handler det blant annet:
1. Asyl- og flyktningpolitikk med Rettsikkerhet, Barn, FN-flyktninger, Papirløse / ID-løse, Helse, Utvisning av kriminelle asylsøkere, Mottak, Arbeid
2. Arbeidsinnvandring
3. Familieetablering og familiegjenforening
4. Klimaflyktninger
5. Utdanningssøkende
6. Visum

Det blir spennende å se hva stortingsmeldingen ender opp med til slutt. Arbeidsprogrammet vårt blir nok bra uansett!

onsdag 4. april 2012

Kommunen skal sikre universell tilgjengelighet og søk i sine dokumenter

Universell tilgjengelighet og tilrettelegging av IT for å sikre god og rask informasjon, er viktige IT-politiske grep for Oslo kommune. Sammen med Gulay Kutal har jeg derfor fremmet et forslag for bystyret som skal rydde opp i dette.



Oslo bystyre

v/ ordføreren

Oslo, 29. mars 2012

Privat forslag fra Ivar Johansen og Gülay Kutal på vegne av SV:

Alltid søkbare dokumenter og vedlegg

Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter:

"Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen."

På bakgrunn av dette fremsendes det privat forslag som følger:

Universell tilgjengelighet og tilrettelegging av IT for å sikre god og rask informasjon, er viktige IT-politiske grep som SV er opptatt av. Vi vil at IT-løsninger skal være tilgjengelige for svaksynte og funksjonshemmede i like stor grad som befolkningen ellers. Vi vil også at "søk" funksjonalitet i offentlige løsninger skal fungere optimalt slik at folk får den informasjonen de trenger på en rask og effektiv måte. Interaktive løsninger bidrar også til større deltagelse fra folk til bl.a. politikken.

Det er mange grep som kan tas for å sikre IT løsninger med universell tigjengelighet, mer effektiv infomasjonsflyt og bedre deltakelse fra brukerne. Og det vi ønsker for folk generelt er vi opptatt av at vi bystyrepolitikere selv også får. Vi folkevalgte, som oftest har en annen jobb i tillegg, er nødt til å bruke vår tid meget effektivt. Vi folkevalgte skal også ha tilgang til informasjon også når vi er funksjonshemmede eller svakssynte.

Vi er svært fornøyde med at de fleste dokumenter som ligger på kommunens nettsider, kommunens intranett eller ligger i Politikerporten er i pdf- format. Da kan man åpne dokumentene i forskjellige typer klienter, uavhengig av maskinvare eller programvare. Men i tillegg er det veldig viktig at disse dokumentene er alltid søkbare. Søk er viktig fordi vi politikere og folket for øvrig er tjent med å finne den spesifikke informasjonen vi trenger på en raskest mulig måte. Vi mener at et av de enkleste tiltakene i så måte er å sikre at saksdokumenter i pdf-formatet er alltid søkbare. Det er ofte høringssvar eller andre dokumenter som kommer inn utenfra som ender opp i bli ikke-søkbare pdf'er. Ved å installere såkalt OCR (Optical character recognition) på skannere, kan innskannede dokumenter bli søkbare pdf'er.

Et slikt tiltak for å sikre søkbarheten i PDF-dokumenter vil være særlig viktig for syns- og lesehemmede som må bruke ulike skjermlesere og tekst til taleprogram for å få lest elektroniske dokumenter. Disse programmene kan ikke lese bildeskannede dokumenter. De er helt avhengige av å gjenkjenne tekst for å kunne fungere. Derfor vil installasjon av programvare som sikrer søkbare PDF-dokumenter være særlig viktig for disse gruppene. Det vil styrke tilgjengeligheten til kommunens informasjon, og slik bidra til likebehandling av alle byens borgere.

Dermed kan tiltaket være et viktig bidrag i kommunens arbeid for å oppfylle sin aktivitetsplikt hjemlet i Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens (DTL) § 3. Kommunen vil gjennom å fatte vedtak om å sikre søkbarhet i sine PDF-dokumenter ta hensyn til krav til universell utforming av IKT, nedfelt i § 9 i DTL. Når § 11 med forskrift i DTL trer i kraft vil kommunen være i forkant av å møte krav som der blir stilt om tilgjengelighet til IKT rettet mot allmennheten.

Forslag til vedtak:

I den utstrekning pdf-er legges ut på Oslo kommune nettsider, intranett, Politikerporten m.v. skal disse alltid være søkbare.

Ivar Johansen /s/                                                     Gülay Kutal /s/

Sosialistisk Venstreparti                                            Sosialistisk Venstreparti