Det handler om mer tillit og mindre byråkrati i velferdstjenester

Det handler om tillit i velferdstjenester hvor den enkelte som mottar tjenester skal i større grad involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem. Medarbeidernes faglig stolthet, arbeidsglede og kreativitet skal verdsettes. Tillitsmodellen i Oslo skal implementere nyere tilnærmingsmåter som legger vekt på den enkeltes ressurser, egenmestring og kontroll over eget liv.

Byråd Inga Marte Thorkildsen har sendt fram dette notatet til bystyret vedrørende tillitsreform i hjemmetjenesten. Jeg gleder meg til erfaringene fra forsøket!






1 Tillitsmodell i hjemmetjenesten
1.1 Bakgrunn for prosjektet
De hjemmebaserte tjenestene har vært basert på en bestiller / utførermodell med
sterke kontrollrutiner og rapporteringskrav. Detaljerte vedtak og stramt definerte
tidsrammer er lagt til grunn for tjenester den enkelte mottar. Fagpersoner har hatt
liten mulighet for fleksibilitet og faglige vurdering ved endring av behov og tilstand.
Det er behov for å prøve ut nye modeller for tjenestetildeling og utførelse. Den
enkelte som mottar tjenester skal i større grad involveres med utgangspunkt i hva
som er viktig for dem. Medarbeidernes faglig stolthet, arbeidsglede og kreativitet
skal verdsettes. Tillitsmodellen i Oslo skal implementere nyere tilnærmingsmåter
som legger vekt på den enkeltes ressurser, egenmestring og kontroll over eget liv.
I tillegg skal Oslomodellen hente inspirasjon fra tjenesteinovasjon i ande land.
1.2 Finansiering
Det er overført tre millioner kroner i prosjektmidler.
1.3 Oppdraget
Bydelene skal prøve ut en modell for hjemmetjenesten hvor fagpersonene
myndiggjøres og gis større ansvar for tjenestene til den enkelte. Tjenestene til den
enkelte må være helhetlige og sees i en sammenheng uten detaljstyring.
 Modellen skal utvikles i samarbeid med andre bydeler
 Modellen skal utvikles i samarbeid med brukerrepresentanter,
representanter for aktuelle fagorganisasjoner og medarbeidere i bydelene.
 Prosjektet skal prøve ut en ny(e) forvaltningsmodell(er) for definering av
tjenestebehov
 Redusere unødig rapporterings- og kontrollkrav
 Tillitsbasert ledelse på alle nivå
 Tilstrebe heltidsstillinger og redusere behov for vikarbruk
1.4 Organisering
Det utpekes en prosjektledende bydel med ansvar for at det etableres et prosjekt
og nedsettes en styringsgruppe. Styringsgruppen skal bestå av representanter fra
deltagende bydeler, ansattes representanter samt en kontaktperson fra EST som
observatør. Leder for styringsgruppen har ansvar for informasjonsoverføring og
dialog mellom prosjektet og EST.
 Det skal være bred tverrfaglig deltagelse fra medarbeiderne i prosjektarbeidet
 Prosjektet inkluderer interne og eksterne samarbeidspartnere når
hensiktsmessig. Valg av samarbeidspartnere gjøres i samarbeid med EST
Oslo kommune EST
2
 Prosjektene skal evalueres, og bydelene skal tilrettelegge for forskning.
Organisering av evalueringen og forskningen skal skje i regi av EST
1.5 Fremdrift
Tidsplan er 1. juni 2015 - 31. mai 2017. Bydelene etablerer styringsgruppe og
konkretiserer mandat med milepæler innen 15. juni 2015. Styringsgruppens leder
har ansvar for rapportering til og dialog med EST. Statusrapport skal leveres EST
etter avtale. I samarbeid med EST avtales sluttrapportering og evaluering av
prosjektet.

Vil ikke HERO gi flyktningene nettilgang? Er det PU? Eller er det hele bare en misforståelse?

Hvorfor dobbelt statsborgerskap?

Tyrkiske foreningers hovedorganisasjon* presenterte denne teksten i komitehøringen på Stortinget:

Dobbelt statsborgerskap er etter hvert utbredt i Europa. Dette gjelder for eksempel Sverige, Finland, Storbritannia, Italia, Sveits, Canada, USA, Australia og nå Danmark også! I disse landene taper man ikke statsborgerskap ved erverv av statsborgerskap i annet land.

I Norge ser vi at det derimot er en uvilje mot dobbelt statsborgerskap. Det er vanskelig å forstå denne uviljen. Man forstår ikke hvorfor det skal være forbudt å ha dobbelt statsborgerskap når land vi ønsker å sammenlikne oss med tillater det.

Vi har signert oppropet for dobbelt statsborgerskap. Vi satser stor pris på å få lov til å være fullverdige medlemmer av vårt nye land, Norge. Vi vil kunne stemme i Stortingsvalget i Norge. Når vi har bodd i Norge i hele vårt liv, må vi også kunne bestemme hvem som skal representere oss. Vi må kunne stemme og påvirke hvordan og i hvilken retning landet vårt skal styres.

Vi er norske. Vi er en del av det norske arbeidslivet, borettslaget, idrettslaget… Vi deler den samme naturen, samme byen, samme skolen, samme været… gjennom hele året. Vi er en del av den samme virkeligheten, det samme felleskapet. Vi deler  de samme daglige utfordringene, de samme verdiene. Vi er stolte når Norge vinner i Melodi Grand Prix, vi er lei oss når en norsk soldat er drept i utlandet. Vi er lojale mot Norge og er klar til å forsvare norske interesser i enhver sammenheng. Vi er norske, men føler at vi ikke kan kalle oss norsk når vi ikke er norske statsborgere. 

MEN for å bli norsk statsborger må vi si fra oss vårt tyrkiske statsborgerskap. Vi mener at det ikke er fornuftig eller nødvendig å måtte gi fra oss vårt opprinnelige statsborgerskap fordi:

Vi blir ikke mindre lojale mot Norge fordi vi innehar to statsborgerskap. Det er ikke sånn at vi vil ha større muligheter til å motarbeide norske interesser dersom vi innehar to statsborgerskap.

Det er heller ikke sånn at min tilknytning til Tyrkia blir mindre ved å si fra mitt tyrkiske statsborgerskap. Jeg vil fortsatt feire tyrkiske høytider, jeg vil fortsatt høre tyrkisk musikk, jeg vil fortsatt være opptatt av tyrkisk politikk og heie på Besiktas-fotballag  J for eksempel.

Dagens forbud mot dobbelt statsborgerskap er på en måte også med på å hemme istedenfor å fremme integreringen i det norske samfunnet. Som en konsekvens av forbudet beholder mange av oss vårt tyrkiske statsborgerskap, for å beholde det symbolske og følelsesmessige båndet til hjemlandet vårt, selv om det innebærer at vi sier fra oss en del rettigheter i Norge, som for eksempel å stemme ved stortingsvalg og lignende. Det forhindrer vår integrering når vi må forsterke og understreke hvor vår egentlige tilhørighet ligger!

Vi håper at Stortingspolitikere sikrer at Norge følger andre lands eksempel og gir oss muligheten til å ha to tilhørigheter i en globalisert verden.




* Tyrkiske foreningers hovedorganisasjon i Norge er en organisasjon stiftet av Tyrkiske medlemsforeninger for å ta vare på de lokale, nasjonale, religiøse, sosiale og yrkesmessige rettigheter og videreføre disse verdiene til tyrkere som bor i Norge. Organisasjonen er demokratisk og uavhengig for å representere sine medlemmer hos de offentlige, private og samfunnsnyttige velforeninger og skal strebe for å oppnå disse formålene i rammen av vedtektene. De har ca 7000 medlemmer i forskjellige foreninger.