Håndtering av privatøkonomi blant unge voksne

Innledning hos Norsk-Pakistansk Fellesskap*

31.8.2018

Kjære alle sammen i Norsk-Pakistansk Fellesskap

Eid mubarak for dagen som var og tusen takk for invitasjonen. Den kom litt brått. Kan derfor dessverre ikke bli lenge. Men synes det er utrolig bra at dere spør politikere om ting som opptar dere. Vi folkevalgte er jo nettopp til for å høre på folks utfordringer og jobbe for at disse utfordringene blir løst på en god måte.

SV ønsker et samfunn med små økonomiske og sosiale forskjeller mellom folk. Vi ønsker ikke at rike blir stadig rikere og fattige stadig fattigere. Vi vil ha et samfunn der man deler godene. Vi ønsker et samfunn der ulike mennesker får like muligheter.

Jeg ønsker ikke å være «politiker» i dette panelet som handler om privat økonomi, men vil bruke tiden til å gi noen tips og triks, fortelle dere hva SV gjør for å forhindre at folk havner i gjeldsfeller, hva slags arbeidsmiljø SV jobber for, og jeg vil snakke om hvorfor den norske modellen, og at folk melder seg inn i en fagorganisasjon, er ekstremt viktig, spesielt for minoriteter.

Vær forsiktig med forbrukslån og kjøp på kreditt

Forbrukslån er lån uten sikkerhet, Som regel må man stille sikkerhet i hus, bil, båt eller annen fast eiendom som pant for å få innvilget lånet. Beløpet vanligvis varierer fra 1 000 til 600 000 kroner (tall for 2017). Siden bankene tar mye større risiko ved å gi et lån uten sikkerhet, er disse lånene mye dyrere enn vanlige lån. Vanlig effektiv rente varierer fra 6,9 % til 25 % per år, men kan i enkelte tilfeller bli så høy som 40 %!

Alle partiene gikk inn for å pålegge regjeringen å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån. Det er et kjempefremskritt som SV har jobbet for i 15 år på Stortinget. Finanskomiteen også bestemte seg i juni for å forby aggressiv reklame for forbrukslån. Nå må regjeringen komme tilbake med et lovforslag.

Slike lån utgjør cirka tre prosent av norske husholdningers samlede gjeld. Men veksten i denne lånetypen har vært over dobbelt så stor som i andre lånetyper den siste tiden.

«Det har også fremkommet at sårbare grupper, som for eksempel unge og aleneforeldre, har en betydelig overrepresentasjon blant dem som opplever problemer med forbrukerlån.

Rapporter kan tyde på at en del ungdom bruker forbrukslån til egenkapital på boliglån. Det er veldig skremmende. «Dette representerer en formidabel risiko både på individ- og samfunnsnivå», skriver komiteen.

Komiteens leder sier at hun har søkt på forbrukslån på Google for å finne ut hvordan de markedsføres, og har opplevd at innboksen hennes fylles av tilbud på forbrukslån. Slik synes hun ikke det bør være.

SV er også glad for at det ble flertall for å utrede et rentetak på forbrukslån. Vi ønsker oss et slikt tak, mens Arbeiderpartiet er mer usikker på om dette er veien å gå.

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller - Representantforslag 121 S (2015–2016)

Mulighet til å ta opp lån, både kortsiktig og langsiktig, er viktig for oss, for næringslivet og for samfunnet. Men det er for mange som tar opp lån de ikke makter å håndtere, og det kan bli en personlig katastrofe for den enkelte.

Norge har skyhøye renter på forbruks- og kredittkortlån. De som låner ut uten sikkerhet og tilbyr kreditt, tjener mye på å kaste lån etter folk som egentlig ikke har råd, uten begrensninger for hvor høye renter de kan ta. Det er ikke mulig å hindre at folk havner i gjeldsfellen med kun ett tiltak. SV har derfor fremmet flere forslag som må ses i sammenheng.

Innføring av rentetak

Det er allerede innført rentetak på lån og kreditt i mange land i verden, herunder i 14 europeiske land. Det må vi også gjøre i Norge. Dette taket må ikke være for høyt, det må ikke være for lavt.

Offentlig gjeldsregister

I dag får ikke banker tilgang til opplysninger om privatpersoners eksisterende gjeld, annet enn det kunden selv oppgir om sine økonomiske forhold. Dette må endres, slik at de som gir kreditt kan få tilgang på søkerens eksisterende gjeld hos andre banker og kredittytere.

En ytterligere fordel ved et nasjonalt gjeldsregister er at det vil gjøre det mye enklere for privatpersoner å få oversikt over sin egen gjeld. I dag er dette en tidkrevende og vanskelig prosess hvor man må kontakte mange ulike instanser.

Egen-inkasso ved usikret gjeld

For å begrense omfanget av usikrete lån og kreditt, må det gjøres mindre fordelaktig å gi denne typen lån. Det bør derfor utredes om det bør settes som vilkår at usikrede lån kun kan inndrives ved hjelp av såkalt «egen-inkasso», altså at kreditor må drive innkrevingen og inkassovirksomheten selv.

Rettsgebyr

I dag utgjør rettsgebyret en betydelig del av kostnadene som påløper ved mislighold av betalingsforpliktelser. Ved begjæring om utlegg er det skyldneren som må bære kostnadene. For å forhindre at rettsgebyr akkumuleres på skyldnerens regning kan det være et virkemiddel at kreditor må dekke gebyrene ved en utleggsforretning eller tvangssalg.

Kommunal gjeldsrådgivning

Det er et stort underskudd på kvalifisert og tilstrekkelig hjelp hos Nav for dem som trenger økonomisk hjelp. Kommunal gjeldsrådgivning og frivillige ordninger må ha kapasitet og kompetanse og kunne bistå folk i kampen mot profesjonelle kreditorer, og gi hjelp til å organisere den økonomiske situasjonen hos den enkelte.

Stramme inn eller forby reklame for usikret kreditt

Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stramme inn eller forby reklame for usikret kreditt.

Altså, SV har disse og enda flere tiltak for å lukke gjeldsfeller slik at folk særlig ungdommen ikke tar opp lån de ikke makter å håndtere slik at det ikke blir bli en personlig katastrofe for den enkelte.

SV støtter aktører som hjelper unge med jobb

For eksempel Jobbsøkerhjelpen er et tiltak som er for alle unge som ønsker tips for å finne seg sommerjobb, deltidsjobb, eller første ordentlige jobb. Det er et eksempel på tiltak som byrådet i Oslo og ikke minst  bydelen og bydelsløftet støtter rundt Tøyen og Grønland (men åpent for alle)!  Det som er fint med dette tiltaket er at de fokuserer på unge før de skal ut og søke jobb. Tilbudene fra NAV er ofte først etter at man har prøvd, feilet og gått arbeidsledig. Da får man hjelp, men da føler man gjerne allerede at man har «feilet».

Ungdommen må ta sine rettigheter på alvor og stå sterkere i arbeidslivet

SV jobber for et arbeidsliv med trygge rammer, medbestemmelse og små lønnsforskjeller. Med Høyre- og Frp-regjeringen, må flere arbeidstakere enn før må jobbe i midlertidige stillinger og utrygge jobber. SV vil derfor forsterke arbeidsmiljøloven og sikre at flest mulig er fagorganisert.

SV vil:

• Styrke arbeidstakernes vern ytterligere.
• Sikre lovfestet og reell rett til heltid.
• Avskaffe ansettelsesformer som «fast ansatt uten garantilønn» (fast ansatt uten lønn mellom oppdrag.) og «nullprosentstillinger» (man hele tida må be om vakter.) og slik sikre at ansatte får lønn også mellom oppdrag.
• Få de kommersielle bemanningsbyråene ut av arbeidslivet. Vikarbyrå skal bare være tillatt i visse tilfeller, slik regelverket var før år 2000.
• Iverksette og styrke tiltak for å redusere diskriminering og rasisme i arbeidslivet.
• Sikre det kollektive forhandlingssystemet og forsvare streikeretten.
• Jobb eller utdanningsgaranti til ungdommen under 25 år

Du må kunne rettighetene dine, sier LO

Hvor godt kjenner du arbeidslivets regler om lønn, pauser, overtidsbetaling, rimelig arbeidstid og fri når du har krav på det? 

I LOs jobbhåndbok finner du en enkel oversikt over dine rettigheter som arbeidstaker.

o   NY JOBB – KREV SKRIFTLIG ARBEIDSKONTRAKT!

o   OPPLÆRING

§  Arbeidsgiver har plikt til å gi deg så god opplæring at du uten problemer kan utføre jobben du er ansatt i.

§  Du skal ha lønn i opplæringstida.

o   “SVART ARBEID”

§  Enkelte useriøse arbeidsgivere ber sine ansatte om å jobbe “svart”, det vil si uten å betale skatt. Ikke la deg friste av lokkende løfter om noen kroner mer utbetalt. Jobber du “svart” opparbeider du ingen rettigheter ved sykdom eller arbeidsledighet.

“Svart” arbeid er ulovlig og du må betale dyrt hvis skattemyndighetene oppdager at du har fått utbetalt lønn uten å betale skatt.

o   TARIFFAVTALE

§  Hvis et fagforbund har tilstrekkelig antall medlemmer i en bedrift kan det kreve at tariffavtalen for den aktuelle bransjen gjøres gjeldende i bedriften. Avviser bedriften kravet, kan man gå til lovlig streik for å legge press på bedriften.

o   HAR JEG RETT PÅ HØY LØNN?

§  Vi har ikke noen lovfestet minstelønn i Norge. Det er i utgangspunktet opp til deg og arbeidsgiveren å bli enige om lønna di.

§  Men er du LO-medlem kan du kreve tariffavtale, som sikrer deg en anstendig lønn. Uten medlemskap i et fagforbund er det ingen regler som regulerer lønnsnivået ditt.

o   HVILKE JOBBER KAN JEG TA OG HVOR MYE KAN JEG JOBBE?

§  Det finnes aldersgrenser som bestemmer hva slags arbeidsoppgaver du kan bli satt til. Er du under 15 år, må du ha foreldrenes samtykke for å jobbe. Hvor mye du kan jobbe er avhengig av hvor gammel du er.

o   Krav til lønnsslipp

o   Vær bevisst på arbeidstid, lønn, oppsigelse.

o   Feriepenger

Vær medlem i LO! Organiser deg. Ikke stå alene i arbeidslivet. Ikke aksepterer lavere lønn og dårligere forhold. Viktig at minoriteter og majoritetsbefolkningen står samlet og er organisert i fagforeningene.

SV ønsker et samfunn med små økonomiske forskjeller mellom folk. Vi jobber for det. Og du må passe på rettighetene dine.

Takk for meg!

* Takk til Ebba Boye for god hjelp og rådgivning til denne innledingen.