Jobb er den enkleste oppskriften mot ungdomskriminalitet

(Også utgitt i Utrop den 6.12.2020)

Æresvold og ungdomskriminalitet handler IKKE om religion eller kultur, men om patriarkalsk ukultur. Kampen mot æresvold er kvinnekamp og kampen mot kriminalitet er likestillingskamp!

Vold og kriminalitet finnes ikke som innebyggede egenskaper hos noen kultur, derfor må vi slutte å omtale noen antatte årsaker som kulturelle årsaker.  Hvor mye plass skal vi gi til kultur som årsak til kriminalitet og vold all den tid når "kulturelle årsaker"  ikke er noe enkelt å bevise eller påvise?

Vi vet derimot at dette er årsak til kriminalitet slik blant annet OMOD, Organisasjonen mot offentlig diskriminering påpeker:

• Rasisme
• Diskriminering
• Utestengning
• Mistenkeliggjøring
• Økende ulikhet 
• Dårlig kår

Det er disse årsakene vi må forstå ligger i grunn for ungdomskriminalitet og bekjempe den deretter. Det er mange tiltak man må diskutere og gjennomføre for å bekjempe ungdomskriminalitet, men for meg er det en enkel tiltak som er aller, aller mest effektivt og det er jobb. 

La oss gi alle ungdommer som ønsker det mulighet til jobb, deltids eller sommerjobber, så skal vi se hvordan ungdomslriminaliteten faller!

Hjertet av Holmlia

Besøk hos Hjertet av Holmlia - sammen med Aysel (Hjertet av Holmlia), Trine Dønhaug (SV, Oslo bystyre), Erlend Tynning Larsen og Judith Kvernes (SV, bydelsutvalg i Søndre Norstrand)

 

Tusen takk til «Hjertet av Holmlia» og alle de flotte ungdommene som ville dele sine erfaringer og tanker med oss. Det er kjempe viktig at vi møter ungdommene og møter dem uten fordommer!

Ungdommene som vi møtte var engasjerte og kloke. De vil ha jobbmuligheter for å få arbeidserfaring. De vil ha møteplasser slik som Hjertet av Holmlia kan tilby. Som en av dem sa: «det er ikke mye som skal til, vet du!»

Vi i SV, ser at utfordringer kan og bør løses gjennom mange ulike tiltak. Lav terskel tilbud gjennom frivillige som er lokalkjente og som ungdommene stoler på, er absolutt en av disse tiltakene som bør støttes!

Halil ve Oslo, Östkant’lı diğer muhteşem gençler

Henüz 21 yaşında olan Halil Kara, Cuma günü Oslo'da, Prinsdal'da öldürüldü. 14 Ocak 2020 Salı akşamı saat 17.00'de Söndre Nordstrand Cami’sindeki cenaze töreni için arkadaşları ve ailesi bir araya gelip Halil’le vedalaştılar.

Halil'i de ailesini de tanımamakla beraber, gencecik bir insanı bu kadar acımasız bir şekilde kaybetmek o kadar acıydı ki, onu anmak ve ailesine desteğimi göstermek için törene katılmaya karar verdim. Bir camide "normal" bir cenaze törenine gideceğimi sanıyordum, ancak saat beşe doğru Mortensrud'daki metrodan çıktığım an bunun pek de normal bir tören olmayacağını anladım. Caminin yerini bulmak için Google Haritalar'da arama yapmak zorunda olmadığım ortaya çıktı. Birileri slogan atıyordu; sesleri takip ederek camiye ulaştım.

Sonradan toplam 2 500 kişi olduğunu gazetede okuduğum katılımcılardan yüzlerce genç caminin etrafında toplanmış, hep bir ağızdan "allahu ekber" diye bağırıyorlardı. Müslümanlar tarafından günlük konuşmada, dua ederken, büyük olaylarda veya umutsuzluğa düşüldüğünde sıklıkla kullanılan ve Arapça “Allah büyüktür!” anlamına gelen bu ifade, ne yazık ki, 2005 yılında Paris'teki Bataclan konser salonunu bastıklarında yaptıkları gibi teröristler tarafından da kullanılıyor. Bu nedenle, o sırada caminin yakınından geçen Norveçliler korkmuş bile olabilirler.

Oysa gençler mutsuzdu, çaresizdi. İnanamıyorlardı. Ne Oslo'da böyle bir cinayet olabileceğine inanabiliyorlardı, ne de iyi kalpli arkadaşları Halil'i birinin öldürebileceğine. Sanıyorum bazıları failin kim olduğunu biliyordu ancak söylemek istemiyordu. Dolayısıyla gençlerin hoşnutsuzluğunu ve hayal kırıklıklarını hissedebiliyordum, ama bunun arkasında bir arkadaş kaybetmekten öte bir şey olup olmadığını bilemiyordum.

Dua başladığında, gençler sessizce içeri girdi. Dua tamamlandığında yine sessizce Halil'in yattığı tabutun etrafında yürüdüler, tabuta dokundular ve sessizce tekrar dışarı çıktılar. Yüzlerce genç vardı, bu yüzden veda uzun sürdü. Artık bağırmıyorlardı; üzgün ve saygılı bir sessizlik içindeydiler. Omuz omuza duruyorlardı; iri yarı, güçlü gençler çocuk gibi birbirlerine sarılıyor, bazıları da ağlıyordu. Acılarını, dayanışma duygusu ile birlikte sanki biraz daha kolay taşıyorlardı.

Konuştuğum gençlerden biri, 17 yaşında bir Afgan göçmeniydi. Norveç'e geleli sadece beş yıl olmuştu ama mükemmel Norveççe konuşuyordu. "Elektro" okuduğunu, Björnholdt okulundaki öğretmenlerin ve öğrencilerin ne kadar harika olduklarını anlattı. Ancak çıraklık alamamak, staj yeri bulamamaktan endişeliydi. Yine de iyimserdi. Birbirimize telefon numaralarımızı verdik. Üç yıl kadar sonra, okulunu ve stajını bitirip ilk işine başladığında beni arayacak, onun ilk müşterisi olacaktım! "Halil'in çok iyi biri olduğunu söylüyor herkes. Öldürüldüğü için çok üzgünüm," dedi. O da diğerleri de birbirlerinden destek buluyorlardı.

Gençlerin gördüğüm davranışları, Müslüman gençler konusundaki her türlü yargıyı yıkacak nitelikteydi. Çaresizlik ve hayal kırıklığı içinde olmak için her türlü nedenleri olmasına rağmen, son derece olgun davranıyorlardı. Biz de toplum olarak onlara ihtiyaç duydukları özeni göstermeli, ayrımcılık ve ırkçılıkla aktif bir şekilde mücadele ederek onlara fırsat eşitliği sağlamalı ve eğitimleri için şart olan staj yerleri bulmak gibi görevlerimizi yerine getirmeliyiz.

Suç işlemek büyük bir toplumsal sorundur. Kaybettiğimiz bir genç, kaybetmememiz gereken bir gençtir! Polis’e suçla mücadele için gerekli kaynakları da sağlamamız gerekir.

Umarım Polis Halil’in öldürülmesinin arkasındaki gerçekleri kısa zamanda aydınlatır, biz de Norveç toplumu olarak genç kardeşimiz Halil’in ölümünden gerekli dersleri çıkarabiliriz.

Halil og andre fantastiske ungdommer fra Østkanten

 

Halil Kara, en ung gutt på 21 år, ble drept på Prinsdal i Oslo fredag. I kveld, tirsdag 14. januar 2020, klokken 17 ble det holdt minnestund for han i Søndre Nordstrand Muslimske Senter. Der ble venner og familie samlet, og det ble tatt farvel med han.

Jeg kjente ikke Halil, heller ikke familien, men sorgen med å miste en ung gutt på en så brutal måte var så stor at jeg valgte å dra til minnestunden for å minnes han og vise min støtte til familien. Jeg trodde først at jeg skulle på en ”vanlig” minnestund på en moské, men i det jeg kom ut av t-banen på Mortensrud litt før kl. 17, skjønte jeg at dette overhodet ikke ville være en vanlig minnestund. Fordi det viste seg at jeg ikke trengte å lete i Google-maps for å finne frem til senteret, jeg kunne simpelthen følge etter noe roping.

Flere hundre ungdommer hadde samlet seg rundt senteret og ropte: ”allahu akbar” (Gud er stor). Dette er en frase som blir ofte brukt av muslimer i dagligtale, når man ber, ved større hendelser eller når folk er fortvilet. Dessverre brukes det også av terorrister slik de gjorde da de stormet konsertlokalet Bataclan i Paris i 2005. Derfor, ville kanskje en uvitende forbipasserende i Mortensrud være redd i kveld, dersom han så disse ungdommene som ropte allahu ekbar.

Jeg opplevde ungdommene som fortvilet. Flere av dem jeg snakket med var fortvilet over at dette kunne skje. Både over at et slikt  drap kunne i det hele tatt skje i Oslo og at noen kunne drepe den blide, gode kameraten deres, Halil. Det virket som om de, i hvert fall noen, viste hvem gjerningsmannen var, men de ville ikke ut med det. Jeg kunne føle misnøyen og frustrasjonen, men som sagt, så lenge når vi ikke vet hva som egentlig skjedde, er det vanskelig å si noe om bakgrunnen for fortvilelsen.

Da bønnen begynte, gikk ungdommen stille inn. Når bønnen var ferdig, gikk de stille rundt kisten der Halil lå og de gikk stille ut igjen. Det var flere hundre ungdommer, så avskjeden tok ganske lang tid. Det var ikke roping mer, kun en sorgfull og respektfull stillhet. De stod hverandre nært, store, sterke gutter ga hverandre varme klem, noen gråt. Virket som om sorg over en smertefull tap, ble noe lettere å bære med en sterk følelse av felleskap.

En av dem som jeg snakket med etterpå var en 17-åring med afghansk bakgrunn. Han hadde vært i Norge kun fem år, men snakket tilnærmet perfekt norsk. Han studerte ”elektro” og ville bare skryte av de flinke lærerne og elevene i Bjørnholdt skole. Men han var bekymret for å ikke kunne få en lærlingplass. Han var allikevel optimist. Vi utvekslet telefonnummere. Han kommer til å ringe meg om sånn ca. tre år, når han har fått sin første jobb slik at jeg kan bli kunde hos ham! ”Det var synd at han ble drept, fordi jeg hørte at Halil var en veldig blid og grei gutt,” sa han. Han og de andre fant støtte hos hverandre.

Oppførselen av disse ungdommene stemte overhodet ikke med fremstillingen av muslimske ungdommer ellers. Dette var ungdommer som hadde all grunn til å være fortvilte og frustrerte, men som behersket seg og oppførte seg fantastisk. Håper flere kan oppleve disse ungdommene slik jeg har opplevd dem i kveld. Vi må gi dem den omsorgen de trenger, vi må stryke deres muligheter ved å jobbe aktivt mot diskriminering og rasisme, og gi dem de mulighetene som de har krav på som lærlingplasser. 

Kriminalitet er et stort samfunnsproblem. En ungdom som går tapt, er en ungdom for mange! Politiet må få de nødvendige midlene for å bekjempe kriminalitet og være til stede der de trengs.

Håper Politiet snarlig avklarer det som har skjedd. Og vi som samfunn må lære noe av det triste tapet til gode, snille Prinsdal-gutten, Halil. 

Håndtering av privatøkonomi blant unge voksne

Innledning hos Norsk-Pakistansk Fellesskap*

31.8.2018

Kjære alle sammen i Norsk-Pakistansk Fellesskap

Eid mubarak for dagen som var og tusen takk for invitasjonen. Den kom litt brått. Kan derfor dessverre ikke bli lenge. Men synes det er utrolig bra at dere spør politikere om ting som opptar dere. Vi folkevalgte er jo nettopp til for å høre på folks utfordringer og jobbe for at disse utfordringene blir løst på en god måte.

SV ønsker et samfunn med små økonomiske og sosiale forskjeller mellom folk. Vi ønsker ikke at rike blir stadig rikere og fattige stadig fattigere. Vi vil ha et samfunn der man deler godene. Vi ønsker et samfunn der ulike mennesker får like muligheter.

Jeg ønsker ikke å være «politiker» i dette panelet som handler om privat økonomi, men vil bruke tiden til å gi noen tips og triks, fortelle dere hva SV gjør for å forhindre at folk havner i gjeldsfeller, hva slags arbeidsmiljø SV jobber for, og jeg vil snakke om hvorfor den norske modellen, og at folk melder seg inn i en fagorganisasjon, er ekstremt viktig, spesielt for minoriteter.

Vær forsiktig med forbrukslån og kjøp på kreditt

Forbrukslån er lån uten sikkerhet, Som regel må man stille sikkerhet i hus, bil, båt eller annen fast eiendom som pant for å få innvilget lånet. Beløpet vanligvis varierer fra 1 000 til 600 000 kroner (tall for 2017). Siden bankene tar mye større risiko ved å gi et lån uten sikkerhet, er disse lånene mye dyrere enn vanlige lån. Vanlig effektiv rente varierer fra 6,9 % til 25 % per år, men kan i enkelte tilfeller bli så høy som 40 %!

Alle partiene gikk inn for å pålegge regjeringen å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån. Det er et kjempefremskritt som SV har jobbet for i 15 år på Stortinget. Finanskomiteen også bestemte seg i juni for å forby aggressiv reklame for forbrukslån. Nå må regjeringen komme tilbake med et lovforslag.

Slike lån utgjør cirka tre prosent av norske husholdningers samlede gjeld. Men veksten i denne lånetypen har vært over dobbelt så stor som i andre lånetyper den siste tiden.

«Det har også fremkommet at sårbare grupper, som for eksempel unge og aleneforeldre, har en betydelig overrepresentasjon blant dem som opplever problemer med forbrukerlån.

Rapporter kan tyde på at en del ungdom bruker forbrukslån til egenkapital på boliglån. Det er veldig skremmende. «Dette representerer en formidabel risiko både på individ- og samfunnsnivå», skriver komiteen.

Komiteens leder sier at hun har søkt på forbrukslån på Google for å finne ut hvordan de markedsføres, og har opplevd at innboksen hennes fylles av tilbud på forbrukslån. Slik synes hun ikke det bør være.

SV er også glad for at det ble flertall for å utrede et rentetak på forbrukslån. Vi ønsker oss et slikt tak, mens Arbeiderpartiet er mer usikker på om dette er veien å gå.

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller - Representantforslag 121 S (2015–2016)

Mulighet til å ta opp lån, både kortsiktig og langsiktig, er viktig for oss, for næringslivet og for samfunnet. Men det er for mange som tar opp lån de ikke makter å håndtere, og det kan bli en personlig katastrofe for den enkelte.

Norge har skyhøye renter på forbruks- og kredittkortlån. De som låner ut uten sikkerhet og tilbyr kreditt, tjener mye på å kaste lån etter folk som egentlig ikke har råd, uten begrensninger for hvor høye renter de kan ta. Det er ikke mulig å hindre at folk havner i gjeldsfellen med kun ett tiltak. SV har derfor fremmet flere forslag som må ses i sammenheng.

Innføring av rentetak

Det er allerede innført rentetak på lån og kreditt i mange land i verden, herunder i 14 europeiske land. Det må vi også gjøre i Norge. Dette taket må ikke være for høyt, det må ikke være for lavt.

Offentlig gjeldsregister

I dag får ikke banker tilgang til opplysninger om privatpersoners eksisterende gjeld, annet enn det kunden selv oppgir om sine økonomiske forhold. Dette må endres, slik at de som gir kreditt kan få tilgang på søkerens eksisterende gjeld hos andre banker og kredittytere.

En ytterligere fordel ved et nasjonalt gjeldsregister er at det vil gjøre det mye enklere for privatpersoner å få oversikt over sin egen gjeld. I dag er dette en tidkrevende og vanskelig prosess hvor man må kontakte mange ulike instanser.

Egen-inkasso ved usikret gjeld

For å begrense omfanget av usikrete lån og kreditt, må det gjøres mindre fordelaktig å gi denne typen lån. Det bør derfor utredes om det bør settes som vilkår at usikrede lån kun kan inndrives ved hjelp av såkalt «egen-inkasso», altså at kreditor må drive innkrevingen og inkassovirksomheten selv.

Rettsgebyr

I dag utgjør rettsgebyret en betydelig del av kostnadene som påløper ved mislighold av betalingsforpliktelser. Ved begjæring om utlegg er det skyldneren som må bære kostnadene. For å forhindre at rettsgebyr akkumuleres på skyldnerens regning kan det være et virkemiddel at kreditor må dekke gebyrene ved en utleggsforretning eller tvangssalg.

Kommunal gjeldsrådgivning

Det er et stort underskudd på kvalifisert og tilstrekkelig hjelp hos Nav for dem som trenger økonomisk hjelp. Kommunal gjeldsrådgivning og frivillige ordninger må ha kapasitet og kompetanse og kunne bistå folk i kampen mot profesjonelle kreditorer, og gi hjelp til å organisere den økonomiske situasjonen hos den enkelte.

Stramme inn eller forby reklame for usikret kreditt

Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stramme inn eller forby reklame for usikret kreditt.

Altså, SV har disse og enda flere tiltak for å lukke gjeldsfeller slik at folk særlig ungdommen ikke tar opp lån de ikke makter å håndtere slik at det ikke blir bli en personlig katastrofe for den enkelte.

SV støtter aktører som hjelper unge med jobb

For eksempel Jobbsøkerhjelpen er et tiltak som er for alle unge som ønsker tips for å finne seg sommerjobb, deltidsjobb, eller første ordentlige jobb. Det er et eksempel på tiltak som byrådet i Oslo og ikke minst  bydelen og bydelsløftet støtter rundt Tøyen og Grønland (men åpent for alle)!  Det som er fint med dette tiltaket er at de fokuserer på unge før de skal ut og søke jobb. Tilbudene fra NAV er ofte først etter at man har prøvd, feilet og gått arbeidsledig. Da får man hjelp, men da føler man gjerne allerede at man har «feilet».

Ungdommen må ta sine rettigheter på alvor og stå sterkere i arbeidslivet

SV jobber for et arbeidsliv med trygge rammer, medbestemmelse og små lønnsforskjeller. Med Høyre- og Frp-regjeringen, må flere arbeidstakere enn før må jobbe i midlertidige stillinger og utrygge jobber. SV vil derfor forsterke arbeidsmiljøloven og sikre at flest mulig er fagorganisert.

SV vil:

• Styrke arbeidstakernes vern ytterligere.
• Sikre lovfestet og reell rett til heltid.
• Avskaffe ansettelsesformer som «fast ansatt uten garantilønn» (fast ansatt uten lønn mellom oppdrag.) og «nullprosentstillinger» (man hele tida må be om vakter.) og slik sikre at ansatte får lønn også mellom oppdrag.
• Få de kommersielle bemanningsbyråene ut av arbeidslivet. Vikarbyrå skal bare være tillatt i visse tilfeller, slik regelverket var før år 2000.
• Iverksette og styrke tiltak for å redusere diskriminering og rasisme i arbeidslivet.
• Sikre det kollektive forhandlingssystemet og forsvare streikeretten.
• Jobb eller utdanningsgaranti til ungdommen under 25 år

Du må kunne rettighetene dine, sier LO

Hvor godt kjenner du arbeidslivets regler om lønn, pauser, overtidsbetaling, rimelig arbeidstid og fri når du har krav på det? 

I LOs jobbhåndbok finner du en enkel oversikt over dine rettigheter som arbeidstaker.

o   NY JOBB – KREV SKRIFTLIG ARBEIDSKONTRAKT!

o   OPPLÆRING

§  Arbeidsgiver har plikt til å gi deg så god opplæring at du uten problemer kan utføre jobben du er ansatt i.

§  Du skal ha lønn i opplæringstida.

o   “SVART ARBEID”

§  Enkelte useriøse arbeidsgivere ber sine ansatte om å jobbe “svart”, det vil si uten å betale skatt. Ikke la deg friste av lokkende løfter om noen kroner mer utbetalt. Jobber du “svart” opparbeider du ingen rettigheter ved sykdom eller arbeidsledighet.

“Svart” arbeid er ulovlig og du må betale dyrt hvis skattemyndighetene oppdager at du har fått utbetalt lønn uten å betale skatt.

o   TARIFFAVTALE

§  Hvis et fagforbund har tilstrekkelig antall medlemmer i en bedrift kan det kreve at tariffavtalen for den aktuelle bransjen gjøres gjeldende i bedriften. Avviser bedriften kravet, kan man gå til lovlig streik for å legge press på bedriften.

o   HAR JEG RETT PÅ HØY LØNN?

§  Vi har ikke noen lovfestet minstelønn i Norge. Det er i utgangspunktet opp til deg og arbeidsgiveren å bli enige om lønna di.

§  Men er du LO-medlem kan du kreve tariffavtale, som sikrer deg en anstendig lønn. Uten medlemskap i et fagforbund er det ingen regler som regulerer lønnsnivået ditt.

o   HVILKE JOBBER KAN JEG TA OG HVOR MYE KAN JEG JOBBE?

§  Det finnes aldersgrenser som bestemmer hva slags arbeidsoppgaver du kan bli satt til. Er du under 15 år, må du ha foreldrenes samtykke for å jobbe. Hvor mye du kan jobbe er avhengig av hvor gammel du er.

o   Krav til lønnsslipp

o   Vær bevisst på arbeidstid, lønn, oppsigelse.

o   Feriepenger

Vær medlem i LO! Organiser deg. Ikke stå alene i arbeidslivet. Ikke aksepterer lavere lønn og dårligere forhold. Viktig at minoriteter og majoritetsbefolkningen står samlet og er organisert i fagforeningene.

SV ønsker et samfunn med små økonomiske forskjeller mellom folk. Vi jobber for det. Og du må passe på rettighetene dine.

Takk for meg!

* Takk til Ebba Boye for god hjelp og rådgivning til denne innledingen.

Hvorfor er de så sinte?

Sammenstøt mellom ungdomsgjenger, vold, ungdomsoppgjør. Skal vi slå alarm? 

Ja, jeg synes vi skal slå alarm. Jon Roger Lund, sjefen av Stovner politistasjon, sier at vi må vinne ungdommen fra rus og penger! Og det er jeg enig i. Men jeg er mot at ungdom settes bak mur, det må være andre tiltak rettet mot kriminelle ungdom enn å sette dem bak mur sammen med voksne og ”erfarne” kriminelle!

Politiinspektøren nevner unge, sinte menn som ikke har tillit til politiet eller natteravnene et problem i Groruddalen. Det er utrolig viktig med tillit til politiet. Politiet må få flere ressurser og de må ha folk med flerkulturell bakgrunn som jobber med kontakt med ungdommene. Så må det være et tettere samarbeid mellom barnehage, skole og andre tjenester, som barnevern, skolehelsetjenesten, og NAV.

Politiinspektøren sier at de analyserer og prøver å finne ut hvem de unge, sinte mennene er, og hvorfor de er så sinte!

Jo, det er godt spørsmål: hvorfor er de så sinte? Alt har en sammenheng:

•          frafall fra skole,

•          dårlig oppvekstsvilkår,

•          kanskje vold i hjemmet,

•          opplevelsen av å ikke mestre noe eller få anerkjennelse for noe

•          kanskje en far eller flere voksne hjemme uten jobb, og ikke minst

•          rasistiske eller ekskluderende holdninger rettet mot seg eller sin nærmeste.

Det handler derfor å avskaffe barnefattigdom. En av SVs hovedsaker er å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller mellom folk. Derfor har vi innført eiendomsskatt i Oslo. Vi bruker eiendomsskatten til å gjøre aktivitetsskole gratis og vi skal gjøre AKS gratis for alle barn i Oslo! Barnehage og skole skal bidra til å utjevne forskjeller og klasseskiller. Barnehage og skole skal bidra til å motvirke segregering.

Det handler også om å kvalifisere alle til jobb og skaffe jobb til de voksne som er rundt dem: deres far, deres bror og deres onkel! Da vil ungdommen ha større tillit til seg selv og samfunnet rundt seg. Da vil de ha tro på fremtiden. Da vil de ikke være så sinte!

I Norge er i dag 86.000 unge mellom 15 og 29 år verken i arbeid, utdanning eller opplæring, ifølge den nye OECD-rapporten «Investing inYouth: Norway.».

Det handler om at alle skal  mestre skolen. I dag er gjennomføringsgraden på videregående skole på om lag 75 prosent. På yrkesfaglige linjer er det nede på 50%. Det vil si annen hver unge faller fra yrkesfaglig skoleløp. Disse elevene må få tett oppfølging fra skolen og voksne hjemme som samarbeider. Alle elever skal ha like gode muligheter til å gjennomføre og bestå videregående opplæring.

Det handler også om å gi dem muligheten til å bli god på noe, til å bli sett opp til fordi de mestrer noe –sparke fotball, et svart belte i taekwondo eller hva det måtte være. Hvis de mestrer skolen, hvis de mestrer sporten, vil disse ungdommene ikke være så sinte!

”Vil du bli god i fotball? Da bør du vokse opp i den rike delen av Oslo. Der har klubbene ti ganger så mange årsverk i barne- og ungdomsfotballen som klubbene i den minst bemidlede delen!” Slik kan vi ikke ha det. Vi må utjevne forskjeller i idretten!

Det handler om å anerkjenne deres flerkulturelle bakgrunn som en styrke og ikke som et problem. Til sammen snakkes det anslagsvis 150 ulike språk i Oslo. Det handler om å gi disse språkene en status, sidestille dem med engelsk og fransk og tysk. Det handler om å styrke identiteten og selvtilliten. Da vil de kanskje ikke være så sinte!

SV i Stortinget har levert en tiltakspakke med 20 tiltak mot økteforskjeller, levekårs- og kriminalitetsutfordringer i Oslo som vi har tro på og som dere kan lese på internett.

Tilbudet må bli bedre for ungdom når det handler om psykisk helse

En av fem unge sliter med psykiske plager.

”Spiseforstyrrelsen anoreksi er den tredje vanligste dødsårsaken blant unge jenter i Norge i dag, at flere unge gutter tar livet sitt enn det dør i trafikken samt at tre av ti norske jenter har et så høyt stressnivå at de blir syke av det.

Dette er alvorlige tall og det er et gigantisk problem. Unge skal være pene, jentene syltynne, en skal lede elevrådet og ha toppkarakterer, det er et enormt press,” sier også Sosialistisk Ungdom sin leder Wilkinson.

Tilbudet generelt må bli bedre for ungdom når det handler om psykisk helse; det må være gratis og tilgjengelig når behovet er der. Køen til psykisk hjelp for unge må fjernes.

Det må være et bedre lavterskeltilbud. Det er mye billigere for samfunnet med et lavterskeltilbud før innleggelse på psykiatrisk avdeling.

Det er utrolig viktig og riktig at Ungdommens bystyre engasjerer seg i helsebehovet til Oslo-ungdommen. Jeg er spesielt glad for at med Arbeiderpartiet, SV, Rødt, MDG og FrPs semmer vedtok bystyret at kommunen skal innføre en bemanningsnorm for skolehelsetjenesten og at opptrappingen skal starte fom 2016 i tråd med forslaget fra Ungdommens bystyre. Det vil bety en økning i tilgjengelighet på helsesøstere, fysioterapeuter og skolepsykolog for de fleste elever i Osloskolen.

SV vil ha flere valgfag i ungdomsskolen - Ja, til "bridge og sjakk" som nye valgfag

Ordfører,

I ungdomsskoleårene er som regel motivasjonen på bunn. Valgfag har positiv effekt på dette og kan ha positive ringvirkninger i det videre utdanningsløpet også, ved å øke motivasjonen og mestringsfølelsen blant ungdomsskoleelever. Tverrfaglige valgfag med tydelige læringsmål og nasjonale læreplaner kan rett og slett gjøre skolehverdagen mer variert og interessant for elevene.

SV er glad for at bystyret i 2012 enstemmig vedtok at ”Alle elever i ungdomsskolen i Oslo skal sikres valgfag.” På bakgrunn av dette foreslår vi sammen med A, SV, R og at Oslo kommune ikke søker fritak fra valgfag i ungdomsskolen og byråden trekker tilbake søknaden som er sendt til kunskapsministeren.

Ordfører,

Jeg så litt nærmere på valgfagene som nå fins på ungdomstrinnet. De heter Forskning i praksis, Teknologi i praksis, Natur, miljø og friluftsliv, Trafikk, Fysisk aktivitet og helse, Demokrati i praksis, Reiseliv, Design og redesign, Innsats for andre, Internasjonalt samarbeid, Levende kulturarv, Medier og informasjon, Produksjon av varer og tjenester, og Sal og scene.

Dette er kjempe spennende temaer som vil gi ungdom innsikt i mange fag og som vil gjøre valgene deres i videre studier lettere. Med disse valgfagene gir vi ungdommen muligheten til å det store bildet, til å kombinere ulike disipliner til å forstå praktiske og aktuelle problemstillinger.

Ordfører,

Byråden er opptatt av å heller gi mer matte til skoletrette elever. Men da spør jeg: Hvorfor ikke gi teoritrøtte elever en mulighet til å lære matematikk fordi det er praktisk, fordi det er interessant! Hvorfor ikke jobbe for at valgfagene brukes til å omsette den teoribaserte matteundervisningen til praksis?

Det vil selvfølgelig være mye matematikk i valgfag som har med forskning og teknologi å gjøre. Du kan lære mye om matematisk modellering når du skal analysere bølger og strømninger i valgfaget som heter Natur, miljø og friluftsliv. Du kan lære praktisk matematikk i de aller fleste valgfag.

Ordfører,

Det nye valgfagforslaget fra FrP støtter vi. Og bridge og sjakk i hvert fall har mye med matte å gjøre. Jeg spør, ordfører: Når vi vet at en spiller i Bridge får 13 av 52 kort utdelt, hva er da sannsynligheten for at ingen av de 13 er spar? Kan du ikke svare på den, kan du ikke vinne i bridge, ordfører. :-)

Ordfører,                               

Det er ingen motsetning mellom innføring av valgfag og arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Tvert imot gir de tverrfaglige valgfagene nye muligheter til å jobbe med evnen til å lese, skrive og regne. Det er ikke bare ”teoritrøtte elever” som trenger valgfagene. Minst like mye trenger teoriflinke elever valgfagene for å kunne omsette kunnskapen deres til praksis.

Barnevern og minoriteter

SV sin etniske likestillingsutvalg sin uttalelse om ”Barnevern og minoriteter” 

Vold og overgrep mot barn forekommer i alle samfunnslag og på tvers av etnisk / kulturell og religiøs tilhørighet. For å sikre gode oppvekstforhold for de mest utsatte og sårbare barna, samt å forebygge og avhjelpe omsorgssvikt, har to statsråder fra SV bidratt til det såkalte Barnevernsløftet, en fireårig satsing på barnevernet. Det har ført til at det har blitt opprettet 1 000 nye stillinger i barnevernet siden 2010 i tillegg til at det har blitt bevilget betydelige summer til kompetansehevende tiltak for ansatte.

På vegne av den rød-grønne regjeringen la barneminister fra SV, Inga Marte Thorkildsen, frem strategiplanen “Barndommen kommer ikke i reprise”, en overordnet strategi som beskriver problemområder og en rekke tiltak som kan bidra til å forebygge og avhjelpe vold og overgrep. I erkjennelse av at Norge er et flerkulturelt samfunn omhandler strategiplanen også områder som er spesifikke for etniske minoritetsgrupper.

Det er en kjensgjerning at mange familier med etnisk minoritetsbakgrunn har liten tillit til barnevernet, og det oppstår konflikter i møtet mellom familiene og barnevernet. Dels skyldes dette at barnevernet er et ukjent fenomen for mange med innvandrerbakgrunn, men også at ansatte i barnevernet har for liten kompetanse, og dermed mangelfull forståelse, for kulturelle forhold som påvirker foreldrerollen.Med en allmenn kulturforståelse ser en at det kan være flere forståelser av hva ”den gode barndommen” er uten at det finnes én riktig norm. Noen ser for eksempel foreldrene som en slags store søsken, mens andre understreker at foreldrene er voksne autoritetspersoner.

Kultur kan aldri forsvare bruk av vold eller overgrep mot barn, verken som ledd i oppdragelsen eller som videreføring av tradisjoner fra hjemlandet. Med utgangspunkt i troen på at foreldre vil sine barns beste, vil tiltakene for å forhindre omsorgssvikt og vold / overgrep være generell informasjon i tillegg til tilpasset veiledning for å endre foreldreatferd som er til skade for barnet.

I familier hvor foreldrene har alvorlige psykiske vansker / er traumatiserte vil det viktigste virkemidlet for å forhindre vold eller overgrep være å gi foreldrene et adekvat behandlings- tilbud. I de situasjonene hvor det fattes vedtak om omsorgsovertakelse er det mange eksempler på at barnevernet har lagt for liten vekt på kulturelle faktorer som kan være av vesentlig betydning både for barnet og den øvrige familien ved plassering. Det bekrefter at kompetanse hos ansatte er viktig for å ivareta barnets beste og for å bygge tillit hos foreldrene.

Undersøkelser viser at dårlige sosioøkonomiske forhold for familien øker risikoen for omsorgssvikt. Mange innvandrerfamilier tilhører denne gruppen, noe som tilsier at barn i disse familiene kan være ekstra utsatte for omsorgssvikt. Den viktigste løsningen på dette er å legge til rette for at foreldrene får språkopplæring og arbeid slik at familieøkonomien og levekårene for øvrig styrkes.

Ved omsorgsovertagelse må kulturelle faktorer hensyntas. Barn må være forberedt til å ”komme tilbake” til sin opprinnelseskultur. Barn er sosiale vesener. De må ha de viktige kontaktene som kan hjelpe dem i krisesituasjoner som kan oppstå rundt identitet og tilhørighet. Disse kontaktene, nettverkene må disse barn få lov til å opprettholde.

SV vil:

•

Videreføre strategien “Barndommen kommer ikke i reprise”

•

Styrke kompetansen hos de ansatte som skal jobbe med familier med minoritetsbakgrunn

•

Gi god informasjon til foreldre på deres morsmål om barnevernet som hjelpeinstans

•

Gi informasjon og tilpasset veiledning til foreldre i oppdragerspørsmål

•

Avskaffe fattigdom i minoritetsfamilier og øke familienes muligheter og styrker

•

Jobbe for at ved omsorgsovertagelse, deltar sakkyndige med kjennskap til barnets kulturbakgrunn

•

Jobbe for å få barn være forberedt til å komme tilbake sin kulturell opprinnelse ved å få hjelp til å opprettholde sine kulturelle kontakter, nettverk, morsmål og religionen sin

•

Rekruttere flere fosterhjem blant minoriteter fra ulike kulturer