Özür dilerim!

12 Aralık'ta Klassekampen gazetesinde, Norveç'teki Somalililer hakkında hararetli bir tartışma yer aldı. "Somalililer hakkında ağız dalaşı" yazısının altındaki alt başlık, "Adalet Bakanı Emilie Enger Mehl (SP) ve FrP, birbirlerini Norveç'e çok fazla sayıda Somaliliyi sokmakla suçluyor" şeklindeydi. Tartışma, suçlamalar ve ithamlarla doluydu.

 

Adalet Bakanı, "FrP, çok daha fazla sayıda Somalilinin Norveç’e girmesine müsade etti" ifadesi için özür dilemelidir, çünkü bu, Somalilileri bir bilgisayar virüsü veya açık bir pencereden gelen kirli hava gibi göstermektedir.

 

FrP'li André Njåstad, Somalililerin "yanlış kültür, yanlış tutumlara" sahip olduğu şeklindeki söylemi için özür dilemelidir. Nuruddin Farah, Waris Dirie, Nadifa Mohamed, Mohammed Abdullah Hassan ve Aden Ibrahim Aw Hirsi gibi dünya çapında tanınmış yazarlar veya 18. yüzyıldan büyük bir alim olan Hassan al-Jabarti gibi isimler bir "yanlış kültürün" ürünleri midir? Güçlü aile bağları, yaşlılara saygı ve misafirperverlik gibi Somalili değerler "yanlış" kültür veya tutumlar mıdır?

 

Son olarak da Klassekampen, Somalilileri bir ağız dalaşının nesneleri olarak sunan ve kamuoyunda Somalililerin nasıl ele alındığına dair eleştirel bir yorum yapmayan, duyarsız dil kullanımı için özür dilemelidir.

 

Onlar bunu yapana kadar, ben hepsi adına özür dilerim!

Ord som sårer

 

I Klassekampen den 12. desember kunne man lese om en opphetet debatt som omhandlet somaliere i Norge. Overskriften "Kranglar om somaliarar" etterfulgt av "Justisminister Emilie Enger Mehl (SP) og FrP skuldar kvarandre for å ha sloppe inn mange somaliarar til Noreg" setter tonen for en diskusjon preget av anklager og beskyldninger.

 

Justisministeren burde beklage sitt språkbruk om at "FrP slappte inn mange fleire somaliere", som om somaliere var et virus på en datamaskin eller forurensning fra et åpent vindu.

 

Njåstad burde si unnskyld for sitt språkbruk som hevder at somaliere har "feil kultur, feil haldningar". Verdenskjente forfattere som Nuruddin Farah, Waris Dirie, Nadifa Mohamed, Mohammed Abdullah Hassan og Aden Ibrahim Aw Hirsi, eller Hassan al-Jabarti – en matematiker, teolog, astronom og filosof fra 1700-tallet anerkjent som en av de store lærde fra sin tid – er de produkter av "feil kultur"? Somaliske verdier som sterke familiebånd, respekt for eldre og lojalitet til familien, gjestfrihet og det å ta imot besøkende med åpne armer – er disse del av en "feil" kultur eller feil holdninger?

 

Og ikke minst, burde Klassekampen beklage sitt ukritiske og ufølsomme språkbruk som fremstiller somaliere som objekter i en krangel, uten å komme med en kritisk kommentar til hvordan somaliere omtales i den offentlige debatten.

 

Inntil de gjør det, sier jeg på vegne av dem alle sammen, unnskyld!

Audun Lysbakkens innlegg ang. Stortingets beklagelse for fornorskningspolitikken

"I stedet står vi opp for en idé om at mangfold gjør oss sterkere, og at når alle innbyggere i dette landet får puste friereog står med ryggen rak, blir Norge et sterkere land"

Her er min favoritt eks. partileder Audun Lysbakken sin tale den 12.november 2024 om Stortingets offisielle beklagelse for fornorskningslitpoikken som ble ført mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Videoarkiv - stortinget.no

I dag har vi kommet til en milepæl – vedtaket om en unnskyldning. Samtidig er det sånn – og det kan egentlig ikke gjentas for ofte i dag – at unnskyldningens verdi avgjøres av hvor konkrete tiltak vi gjennomfører etter at Stortinget har sagt unnskyld for sin rolle i fornorskingspolitikken. Det er det konkrete som gir unnskyldningen verdi, og det er de tiltakene vi gjennomfører, som vil være målestokken for om Stortinget og regjeringen mener alvor med forsoningspolitikken.

Da er det viktig å holde fast ved at flere av de vedtakene vi skal gjøre i dag, kommer til å bli milepæler. Vi får på plass et nasjonalt senter for forsoning. Vi får på plass en struktur som vil bety fast rapportering fra regjeringen til Stortinget, som skal sikre at forsoning ikke er noe vi kan si at vi har blitt ferdig med og satt punktum for, men noe som skal være en pågående prosess. Stortinget gir en veldig tydelig marsjordre til regjeringen om å intensivere arbeidet for språklig gjenreisning.

Det er fire partier som vil gå raskere fram. Vi ønsker å vedta en rekke mer konkrete forslag, nettopp fordi historien har vist oss at det er så mange gode intensjoner som ikke har blitt fulgt opp. Derfor burde Stortinget vært enda mer konkret. Det er derfor vi fremmer alle disse forslagene som ville sørget for at vi gikk raskere fram. Det er derfor vi sier at vi står ved milepæler i dag, men at det også er skuffelser.

Fornorskingen var ikke drevet fram av gode hensikter. Den var drevet fram av en forfeilet ideologi og en idé om hva Norge skulle være, som var feil. Det var en idé om at hvis vi alle er like, gjør det Norge sterkere. Det gjorde ikke det. Det skapte lidelse og splittelse istedenfor, og det er det vi tar et oppgjør med i dag. I stedet står vi opp for en idé om at mangfold gjør oss sterkere, og at når alle innbyggere i dette landet får puste friere og står med ryggen rak, blir Norge et sterkere land.

Videoarkiv - stortinget.no

Nei til utvisning av langtidsboende innvandrere. Barnets beste må være avgjørende!

Det er en kald og grå dag i Oslo. Regnet pisker mot vindusrutene, og i gatene går folk med nedbøyde hoder. Men inne i en liten leilighet på Kløfta i Ullensaker, der Rukhsana Husseini bor, er det en annen type storm som raser. En storm av frykt, usikkerhet og tårer.

Rukhsana har bodd i Norge i 12 år. Hun har bygget et liv her – et liv med kjærlighet, arbeid og to vakre barn. Hun har deltatt i lokalsamfunnet, bidratt til fellesskapet og skapt sterke bånd med naboene. Men nå står hun overfor en trussel som river i hjertet hennes: utvisning!

Det er en praksis som rammer familier og barn hardt. Langtidsboende innvandrere, som har satt sine røtter dypt i norsk jord, blir plutselig kastet ut på grunn av feil informasjon de har gitt eller skal ha gitt til myndighetene for lenge siden. Rukhsana er et eksempel på hvordan denne politikken kan rive familier fra hverandre. Hun er gift, har to barn, gravid med det tredje og er godt etablert med jobb og hus. Likevel står hun på kanten av avgrunnen, med utvisningens mørke skygge hengende over seg. 

Det er på tide å rette søkelyset mot denne praksisen. Vi trenger en foreldelsesfrist i saker om tilbakekall av opphold og statsborgerskap. I budsjettforliket med SV i 2023, ble det også enighet om at barnets beste skal telle i slike saker og alternative sanksjoner skal vurderes som ikke river familier fra hverandre. Og dette ble man enige også om at skal skje allerede i løpet av 2024! Da bør vi avslutte med denne inhumane praksisen nå og sørge for at saker som Rukhsana Husseini sin blir satt på ro til den nye forskriften er på plass. 

Og vi må gå enda lenger. Hensynet til barn er etter loven et grunnleggende hensyn og derfor viktig i vurderingene. I de aller fleste sakene mener forvaltningen at det er til barnas beste at en forelder ikke blir utvist. Ved alvorlige lovovertredelser slår hensynet til barnas beste likevel ikke alltid igjennom. Det er på tide å endre dette. Barnets beste må veie tyngst når ulike hensyn skal veies opp mot hverandre også ved alvorlige lovovertredelser.

Nå skal Rukhsana sendes til Pakistan. Men hun har afghanske papirer, og som om det ikke var nok, tilhører hun hazara-minoriteten. Vi vet jo at hazaraer blir undertrykt i Pakistan, spesielt i Quetta-området hvor Rukhsana og hennes familie har bodd. Landinfo har dokumentert hvordan hazaraer blir angrepet og utsatt for hatangrep. I Pakistan vil hun være i reell fare. Og hva med familien? Rukhsana har ingen garanti for at hun vil kunne få kontakt med dem.

Hvis vi ikke endrer loven og når vi ser tilbake på vår tid, vil vi kanskje skamme oss. Skamme oss over at vi tillot at familier ble revet fra hverandre, at barn ble fratatt sine trygge omgivelser, og at mennesker ble sendt ut i en uviss fremtid. Vi vil kanskje spørre oss selv hvordan vi kunne være så blinde, så likegyldige. 

Jeg forestiller meg at Rukshana har kanskje lagd ferdig kofferten sin som allerede har ventet ved døren i flere dager. Sammen med mannen hennes, Arif, har de kanskje prøvd å putte ting i kofferten som skulle minne henne om hjemmet, barna, naboene og hans fredelige og trygge liv i Oslo. Ting som vil gi henne mot og håp uansett hvor hun går: En lusekofte genser, svart med hvitt mønster, strikket av naboen Randi. Et fotoalbum fylt med smilende ansikter og gode minner - den yngste sønnen lager pepperkaker i barnehagen eller den eldste bærer flagget til skolen på Kløfta som han går i, den 17.mai! Et par håndstrikket babysokker til babyen som hun bærer i magen. Jeg prøver å forestille meg hvordan guttene hennes har det. Hva tenker de at skal skje med moren, med dem? Når skal de få sett henne igjen?

La oss ikke glemme at bak tall og papirer er det mennesker – med drømmer, håp og kjærlighet – som lider. For når vi ser tilbake, vil vi ikke at skammen skal veie tungt på våre hjerter. Vi vil at historien skal huske oss som de som sa nei til urettferdighet og ja til medmenneskelighet.

La Rukshana bli! La barnets beste veie tyngst når ulike hensyn skal veies opp mot hverandre!

Historien må ikke gjenta seg!

Jeg ser på «Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste» på Netflix. Hun er en av de mange heltene i krigstiden og reddet minst 60 motstandsfolk gjennom sitt forhold til Gestapo-sjefen Fehmer! 

Mens jeg sitter og ser på filmen og mens kameraet tusler rundt i Oslos gater i begynnelsen av 40-tallet, fanger blikket mitt noe kjent! Er ikke dette Rådhuset i bakgrunnen som reiser seg? Østre og vestre tårn er ikke bygd ennå. 

Jeg har fått lov til å gå inn og ut av Rådhuset som folkevalgt de 12 siste årene. Jeg blir derfor rørt av å plutselig erkjenne at jeg er en del av Norges, Oslos og Rådhusets historie! 

Anne Marie Breien med flere har nektet å samarbeide med nazistene. Jeg med flere kjemper for at  Oslo skal være en by uten rasisme. Og blant annet akkurat her foran Rådhuset at disse kampene har foregått og foregår. Fortsatt kamp for at historien ikke gjentar seg! 🦾🙌🦾🙌

Netflix'te "Anne Marie Breien - Gizli Servis’te" adlı belgeseli izliyorum.  Anne Marie, 2. Dünya Savaşı’nın kadın birçok kahramanlarından biri. Gestapo şefi Fehmer ile olan ilişkisi sayesinde en az 60 direnişçinin hayatını kurtarmış!

Filmde kamera 1940’lar Oslo’sunun sokaklarında gezinirken, gözüme tanıdık bir şey çarpıyor!  Bu arka planda yükselen, Oslo Belediye Binası değil mi?  Binanın Doğu ve Batı kuleleri henüz inşa edilmemiş.

Son 12 yıldır seçilmiş bir halk temsilcisi olarak, bu binaya girip çıkma ayrıcalığına sahip oldum.  Bu nedenle ve birdenbire, Norveç'in, Oslo'nun ve Belediye Binası'nın tarihinin bir parçası olduğumu fark etmek beni çok duygulandırdı!

Anne Marie Breien ve onun gibiler, Nazilerle işbirliği yapmayı reddettiler.  Ben de benim gibilerle birlikte Oslo'nun ırkçılığın olmadığı bir şehir olması için mücadele ediyorum.  Bu bina, bu mücadelelerin önünde yaşandığı ve yaşanmaya devam ettiği binalardan biri. 

Tarih tekerrür etmesin diye mücadeleye devam!  🦾🙌🦾🙌

Reza Rezaee - et liv mot rasisme, for inkludering og fred

 

En siste hilsen…❤️

 

Kjære venn Reza Rezaee,

Vi har vært kamerater og  jobbet sammen i minst ti år, mens vi drev med etnisk likestillingsgruppe i Oslo SV og Der ingen er flertall - Historien om Sosialistisk Verdenskafé Sosialistisk verdenskafé.

Jeg takker deg for at du vervet meg til SV - Sosialistisk Venstreparti for 20 år siden. Takker for at du viste meg tillit og foreslo meg til å lede Oslo SV sin etnisk likestillingsgruppe som for meg ble starten på en meningsfull reise. Slik var du. Du viste tillit til folk og fikk dem til å engasjere seg, fikk dem til å ta ansvar og blomstre!

Når det gjelder den antirasistiske engasjementet, var du prinsippfast og mente at minoritetene selv burde lede det antirasistiske arbeidet slik som kvinner hadde ledet og leder det feministiske arbeidet. Du var premissløs og sa også at man ikke kunne vedta politikk om minoriteter uten at den politikken kom fra eller var forankret hos minoriteter selv.

Kjære kamerat Reza,

Du savnet et uformelt treffsted for innvandrere som oss og flertallfolk. Og vi fikk et slikt sted, nemlig Sosialistisk verdenskafe. Vi takker deg for at du stod bak ideen om denne kafeen der ingen var flertall. Der ingen hadde monopol på sannheten. Alt arbeidet med kafeen var kollektivt. Vi har holdt kafeen annen hver lørdag i nærmere 10 år. Og du var så stolt over at vi fikk det til.

Takk Reza for inkluderende antirasistisk grasrotarbeid, aktivisme og politisk samarbeid. Takk for å ha inspirert oss og mange flere som oss. Du var mentor og rollemodell for mange med ditt engasjement og kompromissløshet på ting som virkelig betyr noe. Du hadde en spesiell kraft, du hadde masse energi, stråling som gjorde at folk ble engasjert.

 

Kjære Reza,

På vegne av meg selv og flere andre i Sosialistisk verdenskafé, takker jeg deg for vennskap og kameratskap, diskusjonene vi har hatt, kunnskapen vi har delt med hverandre og kunnskapen vi har ervervet sammen, vi takker for dansene vi har danset, sangene vi har sunget, maten og gleden vi har delt.

Det er veldig rart at du plutselig er borte. Vi skulle så gjerne hatt deg med oss i mange mange år fremover. Men du kommer til å leve inne i oss som en del av oss med alt det du har gitt oss!

Gülay, 9.11.22

Her er kjøreplanen for minnestunden til Reza, den 9.11.22

Nå er det jeg som er blitt stamgjest

 

«Diskriminering og urettferdighet er ille og er et sykdomstegn i samfunnet. Men folks taushet mot urettferdigheten er enda verre.» skriver jeg i dagens Utrop.

For resten av innlegget, klikk her: https://www.utrop.no/plenum/ytringer/287310/

Tegningen er av Firuz Kutal.

Lav representasjon fra minoriteter i Oslo SVs stortingsliste er et problem

Av Gülay Kutal*

Varamedlem i Oslo bystyre, medlem av lokallagsstyre i St Hanshaugen SV og medlem av SVs kvinnepolitiske utvalg

 

 

 

Rettferdig representasjon fra minoriteter er et utrolig viktig prinsipp i vårt demokrati. Derfor har jeg jobbet lenge og dedikert i SV, for å sikre kvalitativt og kvantitativt representasjon fra minoritetene: At det skal være et fast, sentralt utvalg i SV som til enhver tid jobber med asyl-, flyktnings-, innvandrings og inkluderingspolitikk; at det skal være minimum to med minoritetsbakgrunn i SVs lands- og sentralstyre, og minimum to med minoritetsbakgrunn i Oslo SVs fylkesstyre; og partimedlemmer med annet morsmål enn norsk skal få 1 minutt ekstra taletid i interne møter dersom de ønsker det, er blant vedtekter som er vedtatt i SV siden 2005 og  som inneholder min underskrift som forslagsstiller.

 

Det er svært gledelig at nominasjonskomiteen innstiller en kandidat med minoritetsbakgrunn, Marian Hussein, til sikker plass, men utover det finner jeg det skuffende at minoritetsrepresentasjon har ”glippet” på to viktige plan i Oslo SVs nominasjonsprosess og nominasjonskomiteens innstilling: For det første, har det ikke vært god nok representasjon fra minoriteter i nominasjonskomiteen med kun 17%, da den ene kandidaten med minoritetsbakgrunn har trukket seg fra komiteen før innstillingen har vært klar! For det andre, er det heller ikke god nok representasjon fra minoriteter verken blant topp ti eller totalt i Oslo SVs kandidatliste med kun 20% på begge deler!

 

Vi må ta innover oss at minimum 33% av Oslos befolkning og 40% av Oslos barn og unge har minoritetsbakgrunn. En rettferdig og god demokratisk representasjon tilsier derfor at det hver tredje kandidat i listen vår bør vare en med minoritetsbakgrunn, men i forslaget er det kun hver femte som har det! Hvorfor blir det slik når vi egentlig er svært opptatt av inkludering og demokratisk representasjon i SV. Hvorfor lykkes vi ikke med dette helt, da?

 

En ”forklaring” som jeg oftest har hørt i tilsvarende situasjoner tidligere, har vært: ”Vi hadde ikke nok kandidater med minoritetsbakgrunn”. En annen forklaring som jeg har opplevd at kan ha ligget mellom linjene uten å bli sagt noen gang, har vært: ”Vi hadde ikke gode nok kandidater med minoritetsbakgrunn”. Enda en ”forklaring” jeg har møtt fra tid til annen, har vært dette: ”Det var dessverre veldig mange andre  hensyn å ta!” 

 

For å forhindre at slike argumenter kunne brukes denne gangen også, kom jeg på en god ide og en god plan da nominasjonskomiteens innstilling ble sendt til lokallagene til høring: jeg skulle gå rundt og besøke lokallagene, fortelle dem om min sak og fortelle at jeg stilte meg selv, en partiveteran med minoritetsbakgrunn som vet hva å være folkevalgt betyr, til disposisjon blant topp 10 kandidater. Jeg ville dele det store ansvaret som ligger i å sikre god minoritetsrepresentasjon i et sosialistisk parti i den mest mangfoldige byen i Norge, med dem. De ville få muligheten til å tenke seg om og stemme meg inn til tross for at nominasjonskomiteen ikke hadde gitt meg en plass i listen, dersom de var enige med meg om at god minoritetsrepresentasjon er blant de viktigste parameterne når man skal velge partiets representanter til Stortinget.

 

Men jeg måtte først teste ut ideen blant noen av mine partikamerater. Jeg måtte spørre dem. Det var ingen vits i å sette i gang, dersom ingen overhodet delte min visjon!  Alle kamerater med minoritetsbakgrunn som jeg spurte, var enige med meg og anså dette som en demokratisk utfordring. Men herfra til hva som burde gjøres, hadde de ulike meninger: noen mente vi burde ha samarbeidet tidligere og enten de hadde ikke anledning til mobilisering nå eller man var for sent ute nå uansett;  noen sa denne saken og lojalitet mot minoritetsrepresentasjon var viktig, men en annen tilhørighet, lojaliteten til lokallaget var også viktig; noen mente argumentet var ok, men det var vanskelig å gå mot listeforslaget bortsett fra der det var dissens; noen fant nok utfordringen såpass vanskelig å forholde seg til, at de valgte å ikke svare i det hele tatt, men fleste ga sin ubetinget støtte til saken og min kandidatur.

 

Jeg opplevde god støtte og oppmuntring fra flere kamerater med etnisk norsk bakgrunn også, noen liknende tilbakemeldinger som over, samt enda flere type tilbakemeldinger: noen av de jeg spurte var ikke opptatt av nominasjonskampene, men kun politikk; noen mente det var en demokratisk svakhet som gjør stortingsgruppen til Oslo SV mindre representativ for folk i Oslo, hvis de sikre plassene reserveres de ledelsen helst vil ha, selv om disse mangler erfaring og kunnskap fra politisk arbeidet i Oslo, at det ville være mer motiverende å se at folk som lokalt har tjent partiet trofast i nærmiljøet i årevis prioriteres ved stortingsvalg framfor rikspolitikere; noen rådet meg å forhøre meg litt mer først for å se om jeg hadde nok støtte før jeg gikk ut i sosiale medier, for ellers ville jeg fremstå uten bakkekontakt! Noen mente jeg hadde fått nok muligheter i partiet og at det burde holde, mens andre advarte meg mot at dette ville lett kunne oppfattes som en personlig kamp enn en kamp for prinsipper når jeg samtidig ønsket å bli personlig valgt. Til slutt var det noen som var fornøyde med at en kvinnelig representant med somalisk bakgrunn hadde kommet høyt opp og dette burde kunne balansere mot en enkel matematisk prosentberegning på representasjon!

 

I mellomtiden gikk Petter Eide ut og fikk bra støtte til sin sak i medier, siden det var flere som syntes det var galt å vrake en som hadde sittet i Stortinget i en periode. Han presenterte sin sak som manglende representasjon fra ”erfarne folk over 50” og ba om støtte siden han både var erfaren og over 50! Jeg kjente da at det plutselig ble vanskeligere for ”minoritetssaken” å ”vinne”, når det nå var ikke bare én, men to saker og to kandidater som ville ”rokke ved” en enstemmig nominasjonsliste – begge med gode grunner. Har stor respekt for Petter, men han hadde jo klart flere fordeler enn meg når han skulle slåss for sin sak: han var mann, var stortingsrepresentant allerede, og når mitt prinsipielle argument kunne i utgangspunktet engasjere en liten brøkdel av medlemsmassen, da vi minoriteter stadig er underrepresenterte blant medlemmer i Oslo-partiet, ville hans argumentasjon om bedre representasjon fra ”erfarne folk over 50” engasjere flere medlemmer, da en god del medlemmer i partiet hører til denne kategorien.

 

Til slutt bestemte jeg meg for å ta kontakt med lokallagene, bedt om å bli invitert til deres nominasjonsmøter selv om jeg ikke var blant kandidater i listen og selv om jeg absolutt ikke var en Petter Eide som i tillegg hadde gått ut og lansert en enorm støtte bak seg! Jeg begynte å vente spent på reaksjoner. Så skjedde det noe svært bra: jeg ble ønsket velkommen av 9 av til sammen 16 SV lokallag! Jeg deltok i Grorud, Bjerke, Alna, Gamle Oslo, Norstrand, Østensjø, Søndre Norstrand, Sagene og St. Hanshaugen SV sine nominasjonsmøter.

 

I møtene presenterte jeg meg selv, min bakgrunn og erfaring, politiske saker som er viktige for meg og mitt politiske prosjekt noe som inkluderer alt fra kvinne-, utdanning-, kultur- og IKT-politikk til internasjonal-, asyl- og flyktnings-, innvandrings og etnisk likestillingspolitikk – og ikke minst hvorfor det var viktig og riktig med god minoritetsrepresentasjon.  Jeg fikk gode tilbakemeldinger fra lokallagene, men det hele endte opp med at jeg ikke ble foreslått av noen av de lokallagene jeg besøkte. Viste seg å være fire grunner til det: noen lokallag valgte å ikke stemme over kandidater som ikke stod i listen fra nominasjonskomiteen; i fire lokallag ble det reell avstemning og jeg tapte med svært liten margin til kandidatene jeg ble stilt mot; i ett lokallag valgte man å flytte en annen kandidat med minoritetsbakgrunn opp til topp 10,  og til slutt valgte noen lokallag å ikke gå mot en enstemmig nominasjonskomiteinnstilling i det hele tatt!

 

Hva har jeg da lært etter å ha besøkt 9 lokallag og brukt ca. til sammen et ukesverk for å prøve å engasjere dem om min sak, tilsynelatende forgjeves? For det første, virker ikke som om flertallet i Oslo partiet deler mitt syn om at minoritetsrepresentasjonen i stortingslisten vår er svært dårlig og at dette er et stort demokratisk problem. For det andre, virker det ikke som om å ha en aktiv kvinnelig politiker med minoritetsbakgrunn med alder og erfaring tilgjengelig, teller noe. Og til slutt, ikke overraskende nok, har nominasjonskomiteen en veldig stor makt til å avgjøre hvem som skal representere Oslo folk for SV i Stortinget. At vi er et åpent parti der alle medlemmer kan velge hvem som skal representere SV i Stortinget, er i realiteten ikke helt sant. Det er veldig mye som skal til for at lokallagene skal vurdere andre kandidater enn de som en enstemmig nominasjonskomite innstiller etter den første runden i nominasjonskomiteen, og selv hvis de velger å gjøre det, må man være Petter Eide med tilsvarende støtte bak seg, for å bli vurdert inn av nominasjonskomiteen i den andre runden.

 

Jeg er derfor overbevist om at vi trenger flere diskusjoner i Oslo SV med hensyn til nominasjonsprinsipper og -verktøy:

 

·      Er måten medlemmene i nominasjonskomiteen velges i Oslo SV demokratisk nok?

·      Er det optimalt, sett fra representasjonsproblemstilling, at all ”makt” skal være i hendene til syv medlemmer som utgjør nominasjonskomiteen eller bør det  vurderes andre alternativer som for eksempel å gå tilbake til modellen vi hadde noen år tilbake der det fantes en representant fra hvert lokallag i nominasjonskomiteen og dermed større forankring hos lokallagene før nominasjonskomiteen kom med sin første innstilling?

·      Hvilke hoved prinsipper bør være gjeldende ift representasjon? Hvilke kriterier må det alltid balanseres på for best mulig demokratisk representasjon i tillegg til kjønn, som for eksempel: personlige egenskaper som alder, etnisk minoritetsbakgrunn, annen bakgrunn som gjør at man er i minoritet som seksuell legning eller funksjonshemming, evnen til å motivere og engasjere og evnen til å levere resultater; partitilhørighet og –lojalitet, Oslotilknytning og erfaring fra partiarbeid og representasjonsarbeid; politiske saksfelt man har kunnskap om gjennom sin jobb og utdanning, og ikke minst politiske saksfelt man brenner for og har kunnskap og erfaring i?       

·      Er det greit at kun hvert femte medlem i representasjonslisten til Oslo SV har minoritetsbakgrunn der hvert tredje Oslofolk har minoritetsbakgrunn?  Er det greit at på et tidspunkt kan antall med minoritetsbakgrunn i en så viktig nominasjonskomite bli redusert til kun ett? Bør det være et minimum eller er det for eksempel bra nok at en av de to – tre første på sikker plass i listen har minoritetsbakgrunn? Ja, hvor mye skal man legge vekt på demokratisk representasjon fra minoriteter i det hele tatt og i Norges mest mangfoldige by?

·      Bør vi legge opp til en evaluering etter hver nominasjon – av både prosessen og resultatet – for åpenhet og for å stadig bli bedre på partidemokratiet og demokratisk representasjon?  

 

 

Når man taper i en sak, er det lett å bli sur. Men jeg er ikke sur, jeg sier det samme som Mandela, ”Jeg taper aldri. Enten vinner jeg, eller så lærer jeg.” J Samtidig, ønsker jeg at også SV lærer. Det er derfor jeg har brukt krefter til å drive en prinsippkamp i nominasjonsprosessen og ikke minst til å oppsummere fra den. Jeg ønsker at enhver prosess i partiet mitt som er det beste alternativet for en rettferdig og miljøvennlig Oslo, Norge og verden, og som jeg har lojalt og stolt betjent i nærmere tjue år, skal bidra til en nyere og bedre versjon av partidemokratiet. Også for minoriteter!

 

 * En kortere versjon av dette innlegget, kom ut i Klasseakampen den 30.11.2020:

 

Norveç’te korona göçmen nüfus arasında daha çok görülüyor. Danimarka’da korona yüzünden milyonlarca vizon öldürülüyor!

 

Geçtiğimiz hafta Norveç’te korona vakalarında ciddi artış kaydedildi. Yabancı kökenliler arasında daha fazla korona görülmesi yüzünden göçmenlerin “ötekileştirilmesine“ ise itirazlar yükseldi. Korona aşısıyla ilgili gelişmeler umut verirken, komşumuz Danimarka’da milyonlarca vizonun imha edilmesi tartışma konusu oldu.

Koronayla ilgili yeni önlemlerle bu akşam, 15 Kasım, Norveç saatiyle saat 21, Türkiye saatiyle 23’de yine Radio inter fm 105.8 de beraberiz.

Radyoyu internet üzerinden, http://interfm.no/nettradio/nettradio/ adresinden dinleyebilirsiniz. Programdan sonra konuşmanın metnini aşağıda bulabilirsiniz. (En oppsummering på siste ukens hendelser knyttet til korona, helse- og økonomikrisen i Norge og i Oslo - på mitt morsmål, tyrkisk.)

Koronanın ikinci dalgasındayız. Norveç, diğer Avrupa ülkeleri arasında hala korona vakası sayısı açısından iyi bir noktada. En iyi ülke Finlandiya, sonra İzlanda, İrlanda ve daha sonra da Norveç. Her 100.000 kişi de 140 kişi de korona görülüyor Norveç’te. En kötü durumda olan Lüksemburg’da ise her bir 100.000 kişi de 1327 kişide korona görülüyor.

Ancak ne yazık ki Norveç’te vaka sayısı hızla artmakta.Kasım ayının ilk haftasında yeni vaka sayısı 4043 oldu. Bunu yaz aylarından mesela 30. hafta ile karşılaştırırsak, o zaman haftalık yeni vaka sayısı sadece 94 idi. Yani son haftalarda yeni korona vakası çok arttı. Şu an itibarıyla hastanede 127 korona hastası bakım görüyor. Bir ay içinde 100 kişi arttı. Dünden bügüne on kişi daha çok.13 kişi de yapay solunum yoluyla, oksijene bağlı olarak tedavi görüyor. 

Geçtiğimiz Pazartesi günü sonunda Oslo’da bir günde kaydedilen vaka sayısı 203 idi. Bu da bir önceki günden 79 daha fazla idi. Bu, Mart ayından bu yana kaydedilen en yüksek sayı. Bundan bir önceki haftanın da iki katı. Çarşamba günü itibarıyla son iki haftada Oslo’da kaydedilen yeni vaka sayısı 1733 idi. Korona ya en çok Stovner ve Søndre Nordstrand semtlerinde rastlanmakta.

Oslo gibi Bergen’de de sayılar arttı. Cuma günü Bergen’de yeni vaka sayısı 125 idi.

Yaşlı bakım evlerine de korona girmeye başlıyor. Eidsvoll belediyesi’nde yaşlı bakım evlerinde 18 hasta korona oldu. İki hasta öldü ikisi de hastaneye yatırıldı. Bærum’de de üç yaşlı korona. Drammen’de dokuz yaşlılar evi hastasında görüldü. Bergen’de de 11 yaşlıda.

Önlemler

Önlemler geçen haftayla aynı. Oslo “sosyal hayatın kepenklerini indirmiş” durumda. 

Oslo’da geçerli kural şunlar:

• Dışarıda içki satışı yasaklanıyor. Restoranlar ve benzeri yerler, alkol servisi yapmadıkları sürece açık olabilecekler.

• Tiyatro, sinema, konser, müze gibi, kültür ve boş zaman faaliyetleri sunan mekanlar kapatılıyor.

• Kapalı mekanlardaki tüm aranjmanlar yasaklanıyor.

• Yetişkinler için üm boş zaman faaliyetleri iptal ediliyor

• Çocuklar ve gençler için boş zaman faaliyetlerine devam ediliyor ancak müsabakalar, yarışmalar, kupa karşılaşmaları ve turnuvalar yapılmıyor.

• Takside maske zorunlu zorunlu zorunlu oluyor.

• Dükkanlar ve alışveriş merkezleri müşteriler arasında 2 metre mesafeyi korumak ve gözcü (“vakthold”) bulundurmak zorunda.

Bunlara ek olarak, daha önceden koyulmuş olan şu önlemler devam ediyor:

• Evden çalışabilenler evden çalışmak zorunda.

• İş ve okul dışında, yakın olarak görüştüğün kişilerin sayısı bir hafta içinde 10’u geçmemek zorunda.

• Özel toplantılarda veya ziyaretlerde 10 kişiden çok kişi bir arada olmayacak. Bu kural hem kapalı hem açık mekanlar, hem çocuklar hem yetişkinler için geçerli.

Bu kurallar düğün, konfirmasyon veya diğer aile toplantıları için de geçerli olduğundan, 10 kişiden fazla olununca bunların tümü şu an yasak. Spor salonları (“treningssentere”), yüzme havuzları, bowling salonları, Lekeland gibi eğlence merkezleri kapanıyor.

Telenordan alınan bilgiye göre geçtiğimiz hafta içinde Oslolular %50 oranında daha az hareket ettiler. Bakalım bundan sayılara bir etkisi olacak mı.

Yapılan bir ankete göre, Norveçlilerin sadece %30’u herkesin kurallara uyduğunu düşünüyor. Mayıstan bu yana bu oran oldukça düştü. Buna rağmen her on kişiden dokuzu ellerini temiz tuttuğunu ve mesafe dikkat ettiğini söylüyor. Nüfusun %50’si korona yakalanmaktan korktuğunu ifade ediyor.

Liseler

Oslo Belediyesinin haberine göre çocuklar ve gençler arasındaki vakalar en çok lise öğrencileri arasında görülüyor. Dolayısıyla Oslo’da liseler kırmızı seviyede. Oslo’da 39 okulda korona vakası görüldü Kasım’ın ilk haftasında. Korona görülen her öğrenci başına 60 ila 100 öğrenci karantinaya girmek durumunda kalıyor. Örneğin Oslo Katedral Okulu’nda üç öğrencide korona görünmüş. Dijital eğitimle normal eğitimi karıştırarak sunuyor okullar. Rotasyonla eğitim yapılıyor. Foss lisesinde 20 vaka görüldü son 2-3 haftada. Bu yüzden evden eğitime büyük ölçüde geçecekler. 

Uyuşturucu kullananlar

Uyuşturucu kullananlar arasında fazla bir yayılım görünmüyor neyse ki. 208 testten sadece birisi pozitif çıkmış. Sadece Norveç’te değil İtalya’daki araştırmalar da aynı şeyi göstermiş. Uyuşturucu kullananların hatta çok ağır uyuşturucu kullananların hiçbirinde neredeyse korona görünmüyormuş. Bununda nedenleri bilinmiyor, ancak araştırılmakta.

“Göçmen salgını” (!)

Aftenposten gazetesi Perşembe günkü gazete başlığı için özür diliyor bugün. Çünkü gazetenin ilk sayfasındaki haberin başlığı “Göçmen salgını endişe uyandırıyor” (“Innvandrersmitten bekymrer”) İdi. Sanki “göçmen salgını“ diye bir şey varmış gibi! Tabii ki gazetenin söylemek istediği şey, bazı göçmen çevrelerinde bilgi ve güven eksikliğinin bir sorun olduğu. Ancak bunu yaparken kullanılan sözlere dikkat etmek lazım. Kimseyi “ötekileştirmemek” gerekiyor.

Başka ülkelerden göç edip Norveç’te yaşayan göçmen kökenli kişiler, Norveç nüfusunun %15’ini oluşturuyor; buna rağmen bu grubun koronaya yakalanma oranı toplam nüfusun %37’si. Tabi bu da çok ön yüksek bir oran olmuş oluyor. Bunların arasında birinci sıradaki grubu Polonyalılar, ikinci sırada Somalililer, Pakistanlılar, Iraklılar, Eritreliler ve son olarak da İsveçliler oluşturuyor.

Biliniyor ki bu konudaki en önemli etkenler Norveççeye yeterince hakim olmamak ve Norveçli makamlara Norveçli nüfus kadar çok güvenmemek. Kültürel farklar da bu konuda rol oynayabilir deniliyor. Örneğin pekçok kültürde aile üyelerinin bir araya gelmesi, birlikte çok zaman geçirmesi çok önemli. Bunun dışında sosyo-ekonomik faktörler de gündeme giriyor: göçmenlerin daha küçük konutlarda, daha kalabalık şekilde yaşadıkları genel olarak biliniyor. Sağlık konusunda da genel olarak Norveç nüfusuna göre daha problemli olabiliyorlar. Ve sonuncu olarak ve en önemli olarak da servis sektöründe işler yapıyorlar. İnsanlarla birebir münasebet gerektiren işlerde çalışıyorlar. Bunlar koronanın bu gruplarda daha çok görülmesinin belli başlı nedenleri.

Fredrikstad’daki Somalililerin derneğinin başkanı, Somalililer arasında kendini test ettirmenin utanç verici bir durum olduğunu söylüyor. Bilindiği gibi, bu çevrede birinin vefatından sonra düzenlenen cenaze törenlerinde 85 kişide korona görülmüştü.

Alta’da da sosyal medyalarda koronalıların listesi yayılıyormuş. Hatta bunlardan bazıları korona değilmiş bile. Bu da tabi, benzer şekilde endişe uyandırıyor.

Karantina oteli

Yurtdışından gelip Norveç’te sabit adresi olmayanlar korona oteline yerleştiriliyor. Otelde bütün misafirlerin maske takması zorunlu ve mümkün olduğunca odalarından çıkmaması isteniyor. Bugün gazetede yazan bir habere göre bunlardan biri de çocuklu Alman bir anne. Oslo’da Gardermoen hava alanına, Çarşamba akşamı geldiğinde bu kurallardan hiç haberi yokmuş. Bir yaşındaki oğlu ve annesiyle birlikte gelmiş. Hepsinin ellerinde negatif korona testi sonucu varmış. Bunun yeterli olduğunu düşünmüşler. Hem de Kongsberg’de tüm ailelerinin oturabileceği bir kiralık evleri de varmış. Eşi bir eğitim projesi için Norveç’te bulunmaktaymış. O da Pazar günü arabasıyla Frankfurt’tan Norveç’e gelmişmiş. Sınırda polis uğraşmış bu işi açıklığa kavuşturmak için. En sonunda karantina oteline geçmeleri gerektiğine karar vermişler.

Karantina otelinde kalmamak için şu koşullar gerekiyor: Norveç’te kayıtlı yaşıyor olmak, bir evin veya tatil evinin sahibi olmak veya Norveç’te önceden planlanıp ayarlanmış bir iş için geldiğini dokümantasyonu gerekiyor.

Bu otelde şu an 160 kişi varmış. 30 kişi kadar da geldikleri ülkeye geri dönmüşler. Kalanlar günde 500 kron ödüyorlarmış yemek ve otel için.

Danimarka’da milyonlarca vizon öldürüldü

Korona virüsü esas olarak insanlara bulaşıyor, ancak kedilere ve vizon gibi hayvanlara da bulaşabiliyor. Kediler koronadan az etkilendikleri gibi koronanın yayılmasına da aracı olmuyorlar. Ancak vizonlarda bulaştığı görüldü ve de 110 vizon çiftliğinde vizonlar arasında çabucak yayılıyor. Danimarka dünyanın da en büyük vizon kürkü üreticisi. Danimarka’da tam 1100 tane vizon çiftliği var; Norveç’te ise 40 tane. Norveç’teki vizon çiftliklerinde korona görülmedi ve çok sert tedbirler alındı.

Amerika 

Amerika Birleşik Devletleri’nde şu ana kadar ölenlerin sayısı 240.000’i buldu. İkinci Dünya Savaşı’nda 400.000 asker kaybetmişti Amerika. Bu hızla üç ay daha devam ederse aynı sayıya ulaşacak.

Bu arada, Filistin Kurtuluş Örgütü, PLO’nun genel sekreteri Erekat, koronadan hayatını yitirdi. 65 yaşındaydı.

Aşı ve diğer araştırmalar

Pazartesi günü aşıyla ilgili güzel bir haber geldi: Pfizer şirketinin yeni aşısının koronayı %90 ölçüsünde önleyeceği haberi. Bu da, örneğin grip aşısına göre çok daha iyi bir oran.

Türk bir çiftin arkasında olduğu bu aşı hepimizi gururlandırdı: Uğur Şahin ve karısı Özlem Süreci. Pfitzer’in finansmanıyla Biontech şirketinde aşıyı geliştirmişler. Almanya’ya göçmüş bir çiftin çocukları.

Bu yeni aşı, her on kişiden dokuzunu koruyabilecekmiş koronaya karşı. Bu aşıda, virüsdeki genetik mirasın sentetik bir versiyonu. Üç hafta arayla iki kez yapılıyormuş bu aşı. 44.000 kişiyi iki gruba ayırmışlar. Aşı yapılan grupta on kişiden az kişi de görülmüş. Diğer grupta ise 85 kişi korona olmuş. Amerika’da bir aşının onaylanması için En az %50 oranında önleyici olması gerekiyormuş. Aşının yılbaşından önce Avrupa’ya ve Amerika’ya gelebileceği düşünülüyor. Ama aşı hala üçüncü aşamada. Bunu aşama tamamlanmadan kesin olarak bir şey söylemek mümkün değil.

Bir başka aşı da Astra Zeynecanın geliştirdiği bir aşı. Bunun da aralık ayı sonundan itibaren kullanılabileceği öngörülüyor. Bu daha değişik bir teknoloji ile geliştirilmiş. Bu belki de başka gruplar üzerinde daha etkili olacak.Toplam dört değişik açı aşı aktüel olacak.

Oslo üniversite hastanesindeki araştırmacılar, yeni ve çok büyük çaplı bir araştırmaya giriyorlar. Bu araştırma, balık yağıyla korona arasında bir ilişki olup olmadığını araştıracak. Şimdilik görünen böyle bir alakanın olduğuna işaret ediyor ama, balık yağının koronayı daha hafif geçirmek açısından nasıl bir etkisi olduğu, bir etkisinin olup olmadığı araştırılacak. Bu arada Norveç’teki bir “kocakarı” inanışını tekrar edelim: İçinde “R harfi geçen aylarda balık yağı alınmasını önerir. Yani bunlar hangi aylar oluyor: Ocak, Şubat, Mart, Nisan, Eylül, Ekim, Kasım ve Aralık. Bu araştırmaya 70.000 kadar kişi katılacak.

Kaynakça:

• Aftenposten, 10-15 Kasım
• Www.fhi.no
• Nrk.no, 15 Kasım

Regjeringen må stoppe Islamofobi og rasisme!

Først en liten oppsummering av innlegget på tyrkisk:

Halk kahramanca durdurmasaydı, ırkçı terörist dün Bærum'daki camide pek çok can almış olacaktı. Erna Solberg rasizmle beraber mücadele edeceğiz diyor ama önce kendi hükümeti içindeki islam karşıtı tutumları önlemesi lazım. Sonra da hiç vakit geçirmeden islamofobiyi ve rasizmi durdurma planı hazırlayıp uygulamaya geçirmek zorunda! SV'nin bu konudaki önerilerini aşağıda görebilirsiniz.



Politiet bekrefter at mannen i 20-årene avfyrte flere skudd inne i moskeen i Bærum, og at saken etterforskes som et forsøk på terrorhandling.

– Kartleggingen har vist at gjerningspersonen har høyreekstreme holdninger. Har uttrykt holdninger til støtte for Quisling, og har innvandringskritiske holdninger, sier fungerende enhetsleder ved Oslo politidistrikt Rune Skjold.

Hadde det ikke vært til modige folk i moskeen, hadde høyrekstremistisk terror tatt mange menneskeliv.

Erna Solberg sier at vi skal bekjempe rasisme sammen.  Men, ord er ikke nok. Hun må først begynne med sin egen regjering og jobbe med islamfiendtlige holdningene til egne folk!

Stortinget har vedtatt SVs forslag og bedt Solberg-regjeringen utarbeide og iverksette en ny, nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering. Dette arbeidet må hun ta på alvor. Som den siste skytingen viser, handler det dessverre intet mindre enn menneskeliv nå!

Her er SVs forslag:

Handlingsplanen mot antisemittisme bør være en modell og inspirasjon for en handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Planen må inkludere prioriterte, konkrete, målbare og nye tiltak. Planen og dens virkemidler må følges opp med finansering. Den bør inkludere tiltak som kan deles opp i tre kategorier: kartlegging, forebygging og adressering.

Kartlegging bør minst inkludere

• en regelmessig befolkningsundersøkelse for å undersøke problemet og gi oss muligheten til å sette inn mer målrettede tiltak
• en undersøkelse av om det er kompetanse, ressurser og gode nok rutiner i politiet til å registrere hatkriminalitet i alle politidistrikter
• mer forskning på islamofobi og muslimfiendtlighet

Forebyggingen bør minst inkludere å

• utvikle læringsressurser til lærerutdanningene og lærere i skolen
• finansiere initiativer som bidrar til økt kontakt mellom muslimer og ikke-muslimer i samfunnet
• etablere pilotprosjekt sammen med muslimske trossamfunn hvor unge muslimer reiser til skoler for å fortelle om hvordan det er å være muslim i Norge
• bidra til lokale handlingsplaner i kommunene fordi utfordringene vil være ulike fra kommune til kommune

Adresseringen bør minst inkludere

• å opprette et lavterskeltilbud for muslimer som opplever hat (f.eks. en telefontjeneste)
• å bidra til økt sikkerhet rundt moskeer i forbindelse med arrangementer med mange mennesker

Videre må regjeringen med underliggende etater sammen med fageksperter og aktører i sivilsamfunnet utarbeide en egnet plan.

Nå er tiden inne for at samfunnet anerkjenner norske muslimers alvorlige utfordringer og står opp for deres rett til frihet fra diskriminering og hat.

------