Til fagbevegelsens ungdom

Innlegg i LOs ungdomsutvalg sitt fagseminar 

17.11.2018

Kjære dere, kjære alle sammen 

Politikk handler om hverdagen vår. At vi kan samles her i dag og diskutere fritt er en konsekvens av våre rettigheter som er vedtatt i grunnloven og den demokratiske politiske kampen og tradisjonen vi har hatt i landet vårt. Alt rundt oss, alt vi har og ikke har, er en konsekvens av de ulike valgene politikerne tar. Og vår hverdag endrer seg avhengig av hvem som har makta i byen vår, i landet vårt og også hvordan den politiske situasjonen er i verden for øvrig.

Nå vil jeg gi dere noen eksempler på det.

Ser dere flere sykkelfelt i Oslo nå enn i forhold til bare for et par år siden? Ja, fordi vi det rød-grønne byrådet har bygget totalt 34 km med sykkelveier i de tre siste årene. Til sammenlikning ble det de ti siste årene bygget i snitt 1,5 km sykkelvei i året.

For første gang på mange år går biltrafikken i Oslo ned. Nå er det 14 000 færre passeringer i bomringen hver dag, sammenliknet med 2015. Det betyr 5 millioner færre passeringer i året. Dette gjør at køene blir mindre og luften renere.

Ja, som disse eksemplene viser, å skape en grønnere by, er politikk!

Over 1200 flere unge i Oslo fikk i fjor sommerjobb som følge av vår satsing.  Nå kan studenter bo i Pastor Fangens vei (Nordre Aker) med nesten halvert husleie, i bytte mot at de tilbringer 30 timer i måneden sammen med sine eldre naboer, fordi vi tror på gode generasjonsmøter.

Vi har allerede ansatt 43 helsesøsterårsverk i skolehelsetjenesten, og oppfyller nå Oslos bemanningsnorm på videregående skole og på ungdomstrinnet på bynivå. I år kommer det på plass 33 nye, og vi er på vei til å nå målet om at alle barn og unge skal ha tilgang på skolehelsetjeneste når de trenger det. Vi har også ansatt mobbeombud for barn og unge.

Ja, som disse eksemplene viser, å skape en varmere by, er politikk!

Vi har 1920 flere barnehageplasser i Oslo. Eiere av private barnehager kan ikke lenger ta ut profitt på bekostning av barnets, foreldrenes og medarbeidernes interesser. Vi har innført gratis aktivitetsskole for 9 500 barn i 11 bydeler i Oslo, fordi alle barn skal ha like muligheter. Neste år blir det gratis AKS for alle førsteklassinger over hele byen.

Vi har sørget for læreplassgaranti i bygg og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, service og samferdsel og bilfaget, og opprettet en egen utstyrspott for skoler med yrkesfag. Vi har også gjort det mulig for elever på studieforberedende å bytte til yrkesfag uten å tape tid, fordi Oslo trenger mange flere fagarbeidere i årene fremover.

Vi har innført Oslomodellen som er gullstandarden for et ryddig arbeidsliv. Hittil har kommunen inngått kontrakter på 240 prosjekter med Oslomodellens krav til våre leverandører, om tarifflønn, lønn mellom oppdrag, strengere krav til bruk av lærlinger og fagarbeidere, og at norsk skal være språk hos nøkkelpersonell på arbeidsplassen.

Ja, som disse eksemplene viser, å skape en skapende by, er politikk!

Vi må legge til rette for at ulike mennesker skal få like muligheter til å leve gode liv i Oslo. Flere barn og unge må få mulighet til å ta del i idrett, kultur og frivillighet. Flere og bedre boliger skal bygges og et variert arbeidsmarked etableres.

Rehabilitere og åpne Romsås bad og Nordtvet bad, friidrettsanleggene på Stovner og Lambertseter, er politikk! Ny landhockey- og kunstisbane på Voldsløkka, ny flerbrukshall med brytedel på Lambertseter, nytt skianlegg med kunstsnøanlegg og rulleskiløype i Lillomarka Arena, nye klatrevegger, streetbasketanlegg, treningsapparater og skateanlegg der folk bor, er politikk!

Bibliotekene er en viktig gratis møteplass og kilde til kunnskap, kultur og litteratur for alle. Vi har gjort bibliotekene på Furuset, Tøyen, Bjerke, Røa bedre, og innført meråpningstid på åtte bibliotek i Oslo. Vi har hittil rustet opp 25 kunstgressbaner og bygget 10 nye. Abildsø kunstgressbane som er nummer 26 åpner før jul. Vi har også åpnet flerbrukshallene i Vahls gate, Brynseng skole, Valle videregående skole og Lambertseter, fordi vi vil gjøre det enklere for flere å drive med idrett der folk bor.  

Vi har allerede doblet antall obligatoriske svømmetimer fra 10 til 20 timer i Osloskolen. Vi har utvidet åpningstiden i Vestkantbadet, Furuset bad, Holmlia bad og Frognerbadet i helgene. Vi har også satt i gang arbeidet med ny vannsklie på Frognerbadet. I sommer satt vi halv pris på alle våre bad for barn og unge. I 2019 innfører vi denne prisen fast, fordi flest mulig må få lære å svømme og bli trygge i vannet.

Vi har sørget for et taktskifte i boligbyggingen i Oslo. I 2017 ble det gitt igangsettingstillatelser til 6493 nye boliger i Oslo, det høyeste tallet på ti år, fordi vi vil ha en by med plass til alle, ikke bare de med størst lommebok.

Ja, å skape en by med plass til alle, er politikk!

Kjære kamerater,

Politikk er hverdagen vår. Engasjer dere, fortell disse resultatene, disse eksemplene til kameratene deres. Vis til skeptikerne at politikk er noe konkret, vis at rød-grønn politikk nytter. Husk: vi har en valg å vinne!

Etter 18 år med høyrestyret i Oslo, har vi nettopp startet med den store, viktige kursendringen og oppnådd resultater. Men Oslo er fortsatt en klassedelt by. Skillet mellom øst og vest i byen er langt fra forsvunnet. Sosiale problemer og muligheter er ujevnt fordelt. Vi ser det blant annet på boliger, levekår og skoleresultater.

SV ønsker et samfunn med små økonomiske forskjeller. Derfor ønsker vi en radikal omfordeling. Vi skal forsvare fellesskapsløsninger og offentlige velferdstilbud.

Og klimaspørsmålet er den viktigste politiske enkeltsaken i vår tid. Osloområdet er landets tettest befolkede område. Her finner man størstedelen av person- og godstrafikken, og det er avgjørende at Oslo og Akershus reduserer utslippene fra biltrafikken. Bystyrets flertall ønsker å bruke over 40 milliarder på ny 12-felts motorvei mot Asker. SV vil i stedet bruke pengene på tidenes kollektivløft blant annet med ny T-bane tunell for Osloområdet.

Oslo skal være en raus og mangfoldig by - en tolerant by der befolkningen også kan glede seg over de positive forskjellene som finnes. Oslo skal være en by der alle føler seg trygge og ingen blir utsatt for diskriminering, trakassering eller vold. SV ønsker et samfunn der kjønn ikke begrenser folks frihet. Alle mennesker skal ha like muligheter i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering eller kjønnsuttrykk.

Vi skal kjempe mot ufrivillig deltidsansettelser, mot kjønnsbaserte lønnsforskjeller, mot familievold, prostitusjon, voldtekt og seksuell trakassering.

Kampen mot rasisme og etnisk diskriminering må føres i kommunen. Alle innbyggerne våre er like mye Osloborgere. De skal ha de samme mulighetene. En aktiv integreringspolitikk skal sørge for at de av oss som har innvandrerbakgrunn, blir en del av fellesskapet, har like muligheter til å delta på alle samfunnsområder og får brukt ressursene sine.

Jobben har nettopp startet. Vi må vinne valget for en ny kurs for solidaritet, miljø og mangfold!

Takk for meg

Lønnsgapet som ikke blir vekk!

Holder 87-kroners seddelen

Situasjonen for kvinner i arbeidslivet i Norge og EU: Lønnsgapet som ikke blir vekk. Hvordan få til forandring?

Dette temaet snakket jeg om i Nei til EUs kvinnekonferanse i dag, den 27.10.18.

Vi skal kreve og jobbe for:

·      Nei til ufrivillig deltidsarbeid. Ja til heltid!

·      Lik status for kvinnedominerte yrker!

·      Nei til skjult diskriminering i samme virksomhet!

Her er presentasjonen min som inneholder en situasjonsanalyse og SVs forslag til lønnslikestilling. 

Situasjonen for kvinner i arbeidslivet i Norge og EU: Lønnsgapet som ikke blir vekk. Hvordan få til forandring?

Gülay Kutal, 27.10.18

Hos Nei til EUs kvinneutvalg

Likestillingskampen

·      I år er det 10-årsjubileum for fremleggelsen av Likelønnskommisjonens rapport «Kjønn og lønn» (NOU2008:6).

·      Likestillingskampen vunnet fram på flere viktige områder for å legge til rette for kvinners deltagelse i arbeidslivet og et mer likestilt foreldreskap:

o   Lovfestet rett til barnehage

o   gode foreldrepermisjonsordninger

o   økt fedrekvote ved fødsler

o   Likestillingsloven har gradvis blitt styrket. Loven sier at kjønnsbaserte lønnsforskjeller i arbeidslivet er forbudt!

Likestillingskampen fortsetter

·      Styrke kvinners muligheter til å få full stilling

·      Kvinners lønnsutvikling

·      Kvinners muligheter for å få hjelp til de ulønnede omsorgsoppgavene, som omsorg for barn, syke og gamle, slik at også kvinner kan ha like muligheter til å være økonomisk uavhengig og unngå fattigdom.

·      Større arbeidslivsutfordringer hos kvinner med minoritetsbakgrunn knyttet til bl.a. språk, utdanning og rasisme

Norge vs EU

·      Det er kun 2% av mennene i EU som tar ut pappaperm, barnehager er få og dyre og eldreomsorgen er i stor grad overlatt til familiene å løse. Norge har full barnehagedekning, og de fleste fedre i Norge, 70% tar ut pappapermen.  Noe som gjør det enklere for kvinner i Norge å delta på arbeidsmarkedet enn hva som er tilfelle for kvinner i EU.

·      EU har som mål å øke kvinners sysselsettingsandel til norsk nivå på 75 %, mot dagens 62 %. Men «sysselsetting» kan være så mangt. Selv om de fleste i Norge har en romslig økonomi, er det grupper som sliter med å få «endene til å møtes».

·      Ifølge levekårsundersøkelsen fra 2017 er det sosialhjelpsmottakere, enslige og personer med lav inntekt, som opplever fattigdomsproblemer.

·      Kvinner er overrepresentert i alle disse gruppene.

·      Det er mer vanlig blant kvinner enn blant menn å delta i «gigøkonomien».

·      Midlertidige kontrakter utgjorde 14,1% av alle arbeidskontrakter for kvinner, og 12,9 prosent for menn.

·      Kvinner er også mer utsatt for null-timers kontrakter.

Lønn

·      Men det er fremdeles mange sider ved arbeidslivet som har likestillingsutfordringer.

·      Det har betydning for lønn.

·      I gjennomsnitt tjener kvinner 87 kroner for hver hundrelapp menn tjener, uavhengig av hvorvidt man jobber heltid eller deltid:

o   Gjennomsnittlig månedslønn for kvinner i 2017 var 40 860 kr. Det utgjør 86,7 prosent av gjennomsnittlig månedslønn for menn, som lå på 47 140 kr. (SSB)

Hva forklarer timelønnsforskjellen?

·      Lønna er lavere når man jobber deltid. Kvinner jobber deltid i større grad enn menn (49,2% mot 26,3%). Derfor er gjennomsnittslønna til kvinner lavere enn menn.

·      ”Kvinner velger yrker med lavere lønnsnivå” (SSB sin formulering!!)

o   Eksempler på slike yrker er servitører, kjøkkenassistenter, butikkmedarbeidere, renholdere i virksomheter og barnehage- og skolefritidsassistenter.

o   Offentlig sektor

·      Skjult diskriminering

Vi krever derfor…

·      Nei til ufrivillig deltidsarbeid. Ja til heltid!

·      Lik status for kvinnedominerte yrker!

·      Nei til skjult diskriminering i samme virksomhet!

Det er på tida med likelønn! Aksjoner!

·      Island

o   24. oktober klokka 14:38

o   Women in Iceland strike for gender equality, October 24th 2018 

·      Norge

o   87 % SSB sier at for hver hundrelapp menn tjener, tjener kvinner 87 kroner.Begynnelsen av november

o   Om barnehageansatte, SFO-ansatte, sykepleiere og hjelpepleiere hadde gått hjem fra jobb den 12. november og ikke kommet tilbake på jobb igjen før 1. januar 2019, hadde Norge kollapset!

·      Kampen for likelønn er like mye klassekamp som det er kvinnekamp

·      Der det på sin plass med en likelønnspott når lønnsoppgjøret kommer.

Det er på tida med likelønn. Politikk!

·      Endringen går altfor sakte

·      Hvis vi fortsetter i samme tempo som de siste åtte årene, vil ikke ha likelønn før om minst 40 år.

·      Regjeringen mangler en aktiv likestillingspolitikk

·      Vi krever handling!

·      Vi vil ha en lønnspolitikk som bygger på prinsippet om lik status og lik lønn, for arbeid av lik verdi.

·      Vi har ikke reell likestilling før vi har økonomisk likestilling.

Likestillingsloven i ”Islandsmodellen”

·      Island er det første landet i verden som lovpålegger arbeidsgivere å sikre lik lønn for kvinner og menn med arbeid av lik verdi.

·      Selve verdivurderingen gjøres internt på arbeidsplassene etter fire kriterier:

·      kompetanse, ansvar, anstrengelse og arbeidsmiljø.

·      De ulike kriteriene vektes, og alle stillinger gis en poengsum.

·      Sertifiseringen og kontrollen gjøres av eksterne, og brudd på loven kan straffes med bøter.

·      Island har med dette flyttet bevisbyrden over på arbeidsgiver.

·      Ulik lønn for likt arbeid er ulovlig i Norge også, men her er det opp til den enkelte ansatte å bevise at lønnsforskjeller skyldes diskriminering.

·      Fagforeningene var med på å utvikle den islandske modellen.

·      Den ble jobbet fram gjennom et trepartssamarbeid, men ansattes representanter har ingen definert rolle i arbeidsverdivurderingene.

·      En forbedring av likestillingsloven ville derfor være at:

·      Partene i arbeidslivet inkluderes i utredningsarbeidet og gis definerte roller i utøvelsen av den, blant annet at de medvirker i arbeidsverdivurderingene.

·      For å unngå at gamle forestillinger om verdien av typisk kvinne- og mannsarbeid bygges inn i en sertifiseringsordning, er det dessuten viktig med et tett samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet og andre relevante fagmiljøer.

Likelønn kan ikke sikres med likestillingsloven bare. Hva med verdsettingsdiskriminering?

·      Noe av forklaringen til lønnsgapet mellom kvinner og menn ligger i de store forskjellene i lønnsnivå mellom offentlig og privat sektor.

·      Ca. 70 % av de ansatte i offentlig sektor er kvinner, og i privat sektor er 27 % av de ansatte kvinner.

·      I Norge jobber 70 %av alle sysselsatte kvinner mellom 20 og 66 år i offentlig sektor, en sektor som ifølge partene i arbeidslivet og Stortinget, ikke skal være lønnsledende. Frontfagsmodellen innebærer at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor danner en norm for lønnsveksten ellers i økonomien. En viktig hensikt med frontfagsmodellen er å sikre at lønnsveksten i økonomien er på et nivå som konkurranseutsatt sektor kan leve med (NOU 2013). Noe som gjør det vanskelig for kvinner i offentlig sektor å ta igjen lønnsgapet til menn i privat sektor.

·      Systematiske lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte yrker i offentlig sektor og mannsdominerte yrker i privat sektor bidrar til ulik status og omtales ofte også som verdsettingsdiskriminering av kvinners arbeid.

·      Mens menn etter høyere utdanning på lavere nivå (inntil fire år) i stor grad arbeider i det private næringsliv som ingeniører, teknikere eller salgsrepresentanter, arbeider kvinner med tilsvarende utdanningsnivå oftere i offentlig sektor, eksempelvis som lærere, sykepleiere og barnevernspedagoger.

·      Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning er lønnsgapet størst.

·      Erfaringene så langt viser at likelønnsutfordringene kun kan løses i samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Partene må finne og bli enige om løsninger. Staten må forplikte seg til å yte bistand, inkludert en eventuell likelønnspott.

Likelønn kan ikke sikres med kun likestillingsloven

·      Arbeidet for likelønn mellom kvinner og menn må omfatte tiltak som bidrar til å utjevne:

o   de kjønnsbaserte lønnsforskjellene som finnes internt i samme virksomhet, og

o   den systematiske verdsettingsdiskrimineringen mellom kvinne- og mannsdominerte yrker i offentlig og privat sektor.

SVs forslag i Stortinget levert på Likestillingsdagen

·      Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en likelønnsstandard og sertifiseringsordning, etter modell av Island, kan innføres i Norge, og målet er å sørge for at både private selskaper og offentlige institusjoner innfører tiltak som eliminerer de gjenstående lønnsforskjellene mellom kjønnene.

·      Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et partssamarbeid med partene i arbeidslivet, som innen 1. oktober 2019 får i oppdrag å levere løsninger for likelønn, inkludert:

a.     en mulig likelønnspott i offentlig sektor,

b.     tiltak for økt heltid og

c.      tiltak for å motvirke det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

·      Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av partssamarbeidet om løsninger for likelønn komme tilbake til Stortinget ved første anledning med en forpliktende opptrappingsplan for likelønn, inkludert forslag til finansiering.

Oslo som feministisk arbeidsgiver

·      Oslo SV ønsker å fortsette kampen for et likestilt arbeidsliv, blant annet med rett til heltid, høyere lønn til lavtlønnede og retten til et arbeidsliv fritt for trakassering.

·      I samarbeid med partene i arbeidslivet finne tiltak for likelønn og mot lavtlønn i forbindelse med lønnsoppgjørene.

·      Innføre forsøk med 6-timers arbeidsdag i samarbeid med tillitsvalgte og tjenestestedet for eksempel i hjemmetjenesten og i Renovasjonsetaten.

·      At alle skal ha rett til heltid i Oslo kommune, og at nye stillinger i hjemmetjenesten som hovedregel skal utlyses som hele og faste stillinger.

·      At kommunen skal ha gode rutiner for varsling om trakassering, vold og overgrep, og at varslerne skal få et styrket vern.

·      At kommunen skal bruke kjønnskvotering for å sikre likestilling, og at kommunen kan bruke radikal kjønnskvotering der det trengs.

·      Fortsatt hindre privatisering, anbudsutsetting og bemanningsbransjens inntog i kommunen.

·      Utvide arbeidet med å bekjempe profitt i velferden.

·      At Oslo kommune har forpliktende likelønnsplaner i alle virksomheter.

·      At Oslo kommune i kommende tariffoppgjør prioriterer likelønn i kommunens virksomheter, blant annet gjennom å vurdere likelønnspotter

 

Hvordan skal venstresidens solidariske asylpolitikk se ut?

Innledning hos Rødt, 1.9.2018 
Sammen med Linn Stalsberg (ordstyrer) og Mariette Lobo (Rødt)

Kamerater!

Takk for invitasjon. Takk til det antirasistiske- og minoritetspolitiske utvalget i Rødt som arrangerer denne antirasistiske konferansen, Solidarisk vendepunkt.

Venstresiden skal alltid stå for ”solidaritet”! I asyl- og flytningspolitikk er solidaritet og samarbeid mellom Rødt og SV er også utrolig viktig!

Vi vet at FrPs asylpolitikk er ”null” asylpolitikk, altså de ønsker ikke en eneste asylsøker! Høyres asylpolitikk skal være ”streng”. Arbeiderpartiet sa tidligere at de ville føre en ”streng men rettferdig” asylpolitikk. Men Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson, Masud Gharahkhani ønsker å snu asylpolitikken til partiet: ”Målet må være å få slutt på at folk søker i asyl i Norge.” sier han. Altså ”null” asylpolitikk akkurat som  FrP!

Hvordan skal så venstresidens solidariske asylpolitikk se ut?

SV mener at vi skal føre en asylpolitikk som skal:

·      være human

·      være solidarisk

·      sikre folks rettssikkerhet

·      følge prinsippene i menneskerettighetskonvensjonene

·      baseres på FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sine anbefalinger

·      prioritere barn på flukt

Samtidig må vi forsterke det internasjonale fredsarbeidet, det humanitære arbeidet, klimainnsatsen og bistanden som vil redusere årsakene til at folk ønsker å forlate sitt eget land og søker asyl i andre land.

Dette er prinsippene i SVs asylpolitikk. Vi ønsker også at det opprettes et felles europeisk asyl- og kvotesystem med forpliktende ansvarsfordeling, som skal fungere parallelt med FNs høykommissær for flyktningers kvotesystem.

I tillegg vil vi at vi vurderer å åpne for at det kan søkes om asyl fra et annet land, slik kan folk slippe en farlig flukt, og Norge kan få bedre kontroll. Vi vil også øke antall kvoteflyktninger Norge tar imot.

Vi i SV vil sikre alle utlendingssaker med klagebehandling rett til muntlig behandling i en domstol, gjennom å erstatte Utlendingsnemnda med en Utlendingsdomstol og vi vil opprette et ombud for flytninger og asylsøkere.

Vi vil gi papirløse og ureturnerbare asylsøkere lik rett til helsehjelp som andre asylsøkere. Vi vil arbeide for at utlendingsmyndighetene bygger opp spesialkompetanse om særlig sårbare grupper, slik som homofile, barn og kvinner, som ofte utsettes for brutal behandling i fluktsituasjoner, og at det er særlig kompetanse om seksuelle overgrep.

Når det gjelder innvandring, vil vi bl.a.  fjerne treårsregelen for rett til permanent opphold og fjerne krav som gjelder familiegjenforening.

Vi har et særlig ansvar for å gi trygghet og gode rammer til barn på flukt. Asylsøknader som involverer barn, må prioriteres. Den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden må styrkes. Alle barn under 18 skal ha rett på skoleundervisning og alle barn skal ha rett til barnehageplass, også mens de venter på at asylsaken blir behandlet. Vi vil oppheve ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere.

KameraterVenstresiden skal alltid stå for ”solidaritet”. Politisk samarbeid mellom SV og Rødt for en solidarisk asylpolitikk er både mulig og nødvendig!