Gratis kjernetid er et tilbud som gis til alle barn i Oslo som bor i områder med høy minoritetsandel. Her er barnehagedeltagelse aller viktigst for barnas utvikling av sosiale og språklige ferdigheter.
Men nå vil skolebyråden gjøre tilbudet mer ”målrettet”, står det i Aften 18. januar. Byråden sier at han ser for seg at man for eksempel kan plukke ut barn etter språkevaluering på helsestasjonen. Men hvorfor? Som lederen i Aften skriver: ”Hvis halvpris på barnehageplass får flere norskspråklige til å søke seg til disse barnehagene, (ja, da) får man integrering uten tvang, og språkutvikling uten testing”.
onsdag 25. januar 2012
lørdag 21. januar 2012
Hvorfor gratis kjernetid som en universell ordning?
Det er et mål at alle barn kan norsk og har grunnleggende sosiale ferdigheter før skolestart.
For SV handler tilbudet med gratis kjernetid i barnehager om et viktig prinsipp, om universelle ordninger på slike viktige velferdsfelt. For oss handler det om at naboen ikke er misunnelig eller sint på deg, fordi du betaler mindre for ditt barns barnehageopphold. Fordi vi vet at da oppstår det konflikt. I Oslo på områdene som regjeringen har innført gratis kjernetid, er det generelt små forskjeller mellom inntektene til folk, at det å innføre ulik praksis på barnehagebetalingen blir helt feil. Vi vil at velferdsordninger skal være mest mulig jevnt tilgjengelig for folk.
Byråden derimot vil plukke ut barn etter språkkvalifisering på helsestasjonen. Det er ikke nødvendig. Vi vet at barnehagedeltagelse styrker både sosiale, men ikke minst språklige ferdigheter hos barn. Vi trenger ingen test til å fortelle oss det. Men vi vet også at med større og mer bevisst innsats, med flere tospråklige assistenter og førskolelærere, får vi til en enda bedre språkutvikling hos barn. Da må vi være villige til å styrke barnehagene ytterligere, ikke kutte barnehagemidlene slik byrådet driver med.
Dessuten å tilby gratis kjernetid til alle som bor i områder med høy andel minoritetsbefolkning, er et godt insitament til å trekke familier med etnisk norsk bakgrunn til disse områdene. Å tilby gratis kjernetid kan bidra til å beholde og få flere med etnisk norsk bakgrunn til å søke seg til disse barnehagene. Dette vil bidra til å oppnå integrerte bomiljøer og en integrert hovedstad.
Jeg vil fraråde byråden å så tvil om et av de beste utjevningstiltakene vi har for barn både språklig og sosialt. Dette er en gode som gis til alle barn som bor i områder der barnehagedeltagelse er aller viktigst for barnas utvikling av sosiale, kommunikative og språklige ferdigheter.
En mer human asylpolitikk nå!
Mandag tente Garolin Neseraja på rommet som hun og hennes 20 måneder gamle sønn delte ved Førde asylmottak. Begge døde senere av brannskadene. Denne tragedien understreker både at ventetiden er for lang og at det ikke er god nok kartlegging av psykisk helse blant asylsøkere, sier NOAS.
søndag 15. januar 2012
"...men Keiseren har jo ingen klær på seg „
Utdaningsforbundet Bydel Østensjø skriver til Oslo bystyre 20.12.2011
Kunnskaps- og utdanningsbyråd Torger Ødegårds visjon om barnehager skal bli landets beste
er svært ambisiøs. Den kan bli vanskelig å gjennomføre med de dårlige rammebetingelsene Oslos
bydeler nå opplever, og med bydelsdirektører som offentlig uttaler at kvaliteten i barnehagene må
ned.
Som fagforening er vi enige med byråden, selvfølgelig ønsker vi å bidra til at Oslos barnehager blir
landets beste — vi er stolte av faget vårt. Dessverre opplever vi at visjoner og virkelighet ikke følger
hverandre, og det blir som direktøren vil - kvaliteten går ned. Da hjelper ikke planer og
prosjektmandater med gode intensjoner.
" De lot som om de tok tøiet av veven, de klippet med store sakser i luften, de
sydde med nål uten tråd, og da det blev dag, sendte de bud at klærne var ferdige..."
Rammeplan for barnehager gir barnehagen et forpliktende samfunnsmandat og stiller store krav til
de ansatte i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen at barnehagene skal få en høyere
pedagogtetthet. Virkeligheten er at Oslo kommune allerede mangler nærmere 1000 førskolelærere.
Dette på tross av rekrutteringsplaner og satsning fra fylkesmannen.
For å utvikle barnehagen i en bevisst og uttalt retning er det viktig å planlegge, dokumentere og
vurdere den pedagogiske virksomheten. Dokumentasjon er tidkrevende, og det blir for liten tid til
refleksjon sammen med personalet i en hektisk hverdag. Budsjettkutt som fratar mulighet for å
gjennomføre kveldsmøter gjør situasjonen langt verre. Å skulle gjennomføre personalmøter på
dagtid kan sammenlignes med å pålegge lærerne personalmøter i undervisningstiden.
Det fremheves av regjeringen at tidlig innsats er av stor betydning, særlig hva angår språkutvikling.
Tidlig innsats krever at man har nok ressurser til personell, materiell og ikke minst tid. Det tar lang tid
å tilegne seg et språk, og når stadig flere av barna vokser opp som flerspråklige, krever det lenger tid
å tilegne seg norsk. Prosjektmandatet "Oslobarnehagen" viderefører "Alle skal kunne norsk før
skolestart". Da spør vi oss om det er byråkraters og politikeres oppfatning at det å lære seg norsk er
gjort på den korte perioden enkelte barn er i barnehagen? Og med den bemanningen vi har i dag? Vi
opplever at de besluttende parter gjennom sine føringer og bevilgninger ikke vet hva som skal til for
at barn skal kunne norsk før skolestart. For det krever bevisste voksne, personlige møter, tid til arbeid
i smågrupper, materielle ressurser i form av metodeverktøy, bøker, spill og konkreter.
Det er et misforhold mellom nedskjæring på ressurser og de økte kravene til innhold og kvalitet vi nå
opplever i Oslobarnehagen. For å bli landets beste barnehage må ressurser ses i forhold til det
kvalitative arbeidet vi skal utføre. Og vi i Utdanningsforbundet østensjø må igjen være det lille
barnet i HC Andersens fortelling om keiseren som tør å si ifra om at keiseren går der splitter
naken....!
Kunnskaps- og utdanningsbyråd Torger Ødegårds visjon om barnehager skal bli landets beste
er svært ambisiøs. Den kan bli vanskelig å gjennomføre med de dårlige rammebetingelsene Oslos
bydeler nå opplever, og med bydelsdirektører som offentlig uttaler at kvaliteten i barnehagene må
ned.
Som fagforening er vi enige med byråden, selvfølgelig ønsker vi å bidra til at Oslos barnehager blir
landets beste — vi er stolte av faget vårt. Dessverre opplever vi at visjoner og virkelighet ikke følger
hverandre, og det blir som direktøren vil - kvaliteten går ned. Da hjelper ikke planer og
prosjektmandater med gode intensjoner.
" De lot som om de tok tøiet av veven, de klippet med store sakser i luften, de
sydde med nål uten tråd, og da det blev dag, sendte de bud at klærne var ferdige..."
Rammeplan for barnehager gir barnehagen et forpliktende samfunnsmandat og stiller store krav til
de ansatte i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen at barnehagene skal få en høyere
pedagogtetthet. Virkeligheten er at Oslo kommune allerede mangler nærmere 1000 førskolelærere.
Dette på tross av rekrutteringsplaner og satsning fra fylkesmannen.
For å utvikle barnehagen i en bevisst og uttalt retning er det viktig å planlegge, dokumentere og
vurdere den pedagogiske virksomheten. Dokumentasjon er tidkrevende, og det blir for liten tid til
refleksjon sammen med personalet i en hektisk hverdag. Budsjettkutt som fratar mulighet for å
gjennomføre kveldsmøter gjør situasjonen langt verre. Å skulle gjennomføre personalmøter på
dagtid kan sammenlignes med å pålegge lærerne personalmøter i undervisningstiden.
Det fremheves av regjeringen at tidlig innsats er av stor betydning, særlig hva angår språkutvikling.
Tidlig innsats krever at man har nok ressurser til personell, materiell og ikke minst tid. Det tar lang tid
å tilegne seg et språk, og når stadig flere av barna vokser opp som flerspråklige, krever det lenger tid
å tilegne seg norsk. Prosjektmandatet "Oslobarnehagen" viderefører "Alle skal kunne norsk før
skolestart". Da spør vi oss om det er byråkraters og politikeres oppfatning at det å lære seg norsk er
gjort på den korte perioden enkelte barn er i barnehagen? Og med den bemanningen vi har i dag? Vi
opplever at de besluttende parter gjennom sine føringer og bevilgninger ikke vet hva som skal til for
at barn skal kunne norsk før skolestart. For det krever bevisste voksne, personlige møter, tid til arbeid
i smågrupper, materielle ressurser i form av metodeverktøy, bøker, spill og konkreter.
Det er et misforhold mellom nedskjæring på ressurser og de økte kravene til innhold og kvalitet vi nå
opplever i Oslobarnehagen. For å bli landets beste barnehage må ressurser ses i forhold til det
kvalitative arbeidet vi skal utføre. Og vi i Utdanningsforbundet østensjø må igjen være det lille
barnet i HC Andersens fortelling om keiseren som tør å si ifra om at keiseren går der splitter
naken....!
fredag 6. januar 2012
Gladnyhet. Flere tusen flyktningbarn får bli norske!
Se i Klassekampen
Dette er et lyspunkt i Norges asylpolitisk historie. Endelig kan tusenvise av barn med uklar identitet eller med ”forelder med identitetstvil”, få norsk statsborgerskap. Sosialistisk Venstreparti (SV) har stått i bresjen i flere år for å få til lovendringer sammen med flere organisasjoner med blant annet S elvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), og endelig fått det til!
16. desember 2011 kom forslag til endringer i Statsorgerskapsloven og Statsborgerskapsforskriften som gjør at fire ny grupper kan få statsborgerskap. Dette gjelder barn som er født i Norge eller som har en forelder med klarlagt identitet. Det gjelder også personer som har kommet til Norge i ung alder og som har hatt opphold her i fem eller ti år. Mer om dette kan man lese i SVs sortingsrepresentant Heikki Holmås sin blogg http://www.heikki.no/?p=1880Han selv har jobbet med dette i mange år.
SV går videre og vil legalisere foreldrene til disse barn også. Vi skal innføre regler som de har i Sverige og i Finland der myndighetene innvilger statsborgerskap til mennesker som kanskje har en falsk ID med som har levd med denne samme ID’en i ti år. Foreløpig har vi ikke flertall for det i regjeringen og vi må jobbe videre med saken.
Men, nå skal vi puste dypt og være glad på vegne av over 2000 barn og unge. De har vært norske barn uten norsk pass; nå kan de være som alle andre norske barn og reise ut og inn av Norge, besøke bestemor i utlandet, være med andre i klassen på skoletur, eller med idrettslaget på fotballturnering og ja, rope ”Heia Norge”!
torsdag 5. januar 2012
Nei til valgfritt skriftlig sidemål
Høyre-byråden vil ha nytt forsøk med valgfritt skriftlig sidemål i Oslo-skolen. Vi har lang tradisjon på liketilt sidemålundervisning siden 1935. SV vil ikke gjøre skriftlig sidemål valgfritt fordi en slik endring kommer til å endre likestillingen mellom målformene. Det er ellers mange gode argumenter for å beholde skriftlig sidemål obligatorisk, som for eksempel ...
Abonner på:
Innlegg (Atom)