Nei til permanent nivådeling i skolen

"Loven er tydelig på at man ikke kan dele inn elevene etter faglig nivå, i alle fall ikke permanent. Skolen skal gi elever individuelt tilpasset opplæring, men det betyr ikke å dele dem inn i sterke og svake gruppe. Det hjelper ikke på annet enn det får elever til å føle seg dumme. Det er ikke særlig motiverende," sier jeg til Klassekampen.

Les resten her:  Klassekampen tirsdag 27.mars 2014

Her er spørsmålene jeg har stilt til byråden:

SPØRSMÅLSSTILLER:	Gülay Kutal (SV) ,
SPØRSMÅLSSTILLER GRUPPE:
TIL:	Byråd Anniken Hauglie
UTVALG:	KOUK
TITTEL:	Permanent nivådeling i Osloskolen?
VEDRØRENDE:	Jeg viser til NRK.no/ostlandsendingen den 8.3.2014, der det står: "Vil dele inn elever etter faglig nivå -Utdanningsbyråd Anniken Hauglie i Oslo kommune åpner for å skille svake og sterke elever i skoleklassene i grupper gjennom et helt år." Å tilrettelegge for individuelt tilpasset opplæring i henhold til opplæringsloven, innenfor rammene av fellesskolen og i heterogene grupper kan være krevende. De såkalte ”mestringsgruppene” i Kastelle skole i Oslo har tidligere vært omdiskutert i denne sammenheng. Fylkesmannen har slått fast at ordningen er i strid med opplæringsloven. Er byråden kjent med fylkesmannens uttalelse i fjor? I opplæringslovens §8, står det: "I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør." Undertegnede er overbevisst om at å dele klassen etter faglig nivå på permanent basis, vil være i strid med loven. Vil byråden nå be fylkesmannen vurdere om praksisen med "å skille svake og sterke elever i skoleklassene i grupper gjennom et helt år" kan være i strid med opplæringsloven? Fordi vi stiller så store krav og gir skolene våre et viktig og stort samfunnsmandat, må vi også gi dem gode vilkår for å få dette til. Utdanningsdirektoratet kritiserte Oslo kommune som skoleeier tidligere fordi de ikke har sørget for et tilstrekkelig forsvarlig system for oppfyllelse av opplæringsloven § 8. Byråden må ta ansvar og sørge for gode systemer, kompetanseheving av lærere, men i tillegg er det et viktig argument for økt lærertetthet. Hva har byrådet gjort for å imøtekomme Utdanningsdirektoratets kritikk og for å ha et tilstrekkelig system foroppfyllelse av opplæringsloven § 8?

Valgfagene i Osloskolen skal bestå - Anniken Hauglie må trekke tilbake søknaden om fritak!

I januar 2012 sluttet et enstemmig Storting opp om forslaget fra den rød-grønne regjeringen om å innføre valgfag i ungdomsskolen. En enstemmig stortingskomité skriver i merknadene til meldingen at:

”Innføring av valgfag vil ,etter komiteens oppfatning, være et viktig tiltak for å øke motivasjon og mestringsfølelse og gi positiv ballast som eleven vil kunne overføre til andre fag. Forslaget i meldingen om at valgfagene skal gjøres tverrfaglige, der elementer fra de øvrige fagene vil inngå som en integrert del, vil derfor understøtte denne effekten.”

Stortingskomiteen skriver videre:

”Komiteen mener valgfagene vil ha en egenverdi, men også kunne gi positiv spillovereffekt på de øvrige fagene. Komiteen mener på denne bakgrunn at en viss omdisponering av timer fra andre fag samlet sett vil virke positivt på den samlede måloppnåelsen i fagene.”

Når dette ble besluttet på Stortinget sa daværende utdanningsbyråd i Oslo Ødegaard til Dagsavisen at byrådet vil søke om at elevene i Osloskolen ikke skal få mulighet til å ta valgfag. SV og Arbeiderpartiet fremmet da i Oslobystyre ett privat forslag om at en skulle innføre valgfag i Osloskolen. Følgende vedtak ble fattet i Oslo bystyre i februar 2012:

Alle elever i ungdomsskolen i Oslo skal sikres valgfag i tråd med målene fra et enstemmig Storting. Oslo kommune søker derfor ikke fritak fra valgfag i ungdomsskolen.

Byrådet bes tilrettelegge for lokale tilpasninger når det gjelder hvilke valgfag som skal tilbys ved den enkelte skole.

Til SVs store overraskelse så sender utdanningsbyråd Anniken Hauglie brev til kunnskapsministeren datert 4.mars 2014 der byråden skriver:

«..på denne bakgrunn ber jeg om at kunnskapsministeren gir Oslo kommune anledning til å omdisponere valgfagsressursen på ungdomstrinnet til økt timetall i matematikk. Oslo kommune ønsker å bruke valgfagsressursen mer fleksibelt enn i dag.” 

Brevet fra Byråd Hauglie avsluttes med: «Med bakgrunn i intensjonene i Kunnskapsløftet samt erfaringer og utfordringer så langt i Osloskolen, ber jeg Kunnskapsdepartementet vurdere å legge til rette for en generell adgang for skoleeier til å benytte valgfagsressursen til å styrke matematikkfaget. Alternativt ber jeg om at ordningen kan iverksettes som en prøveordning for en toårsperiode i Osloskolen.»

Søknaden som Anniken Hauglie har sendt til kunnskapsministeren kan ikke sees på som annet enn at dette går på tvers med vedtatt politikk i Oslo. I debatten i bystyret i dag forsøkte hun å si at dette ikke var en søknad, men hun skulle bare sjekke om omdisponering i det hele tatt var mulig. Ikke særlig overbevisende. Anniken Hauglie burde innrømme at hun ikke burde henvende seg til departementet uten å ha bystyreflertallet bak seg!

Markering for humanitet

Go for asylbarn i dag kl. 16 uansett hvor i landet du er! 

ENKEL RETTSLÆRE

Jan Erik Vold

Utlendingsloven, paragraf
69, gyldig
fra 15. mai
2008, sier: "En norsk statsborger kan ikke

utvises. En utlending
som er født
i riket
og som senere uavbrutt har hatt

fast bopel
her, kan ikke utvises." Konklusjon: Norge bryter
mot Norges lover
om Norge nekter opphold

for Nathan Eshete, 7 år, født på Stord
som ikke har
bodd noe
annet sted enn i Norge.

Markering for humanitet 2014 (Oslo)

Flere hundre barn lever fortsatt i uvisshet om sitt opphold etter å ha levd nesten en hel barndom i Norge. Disse barna har ikke mer barndom å miste. 

Antirasistisk Senter, PRESS - Redd Barna Ungdom og Foreningen av tolvte januar går derfor sammen om en humanitetsmarkering i Oslo lørdag 22. mars klokken 16:00 for å vise våre politikere at barna har ventet lenge nok.

Etter flere års offentlig debatt er situasjonen stadig ikke løst for de fleste lengeværende barna. Engangsløsningen som KrF, V, H og FrP har blitt enige om, er dessverre kun en løsning for et mindretall av barna. Ordningen legger dessuten opp til en alvorlig forskjellsbehandling av barn i like situasjoner utelukkende ut fra hvilket land de - eller deres foreldre - har bakgrunn fra. Vi krever en ordning som behandler alle lengeværende barn likt og humant.

Det er også behov for en varig regel som har fokus på barnas situasjon, og ikke begrenser vår humanitet til kun å gjelde barn med foreldre som samarbeider om retur. Blir denne nye avgrensningen stående, frykter vi en enda strengere praksis i framtiden.

Vi krever også at frihetsberøvelse av asylsøkere kun brukes når det er helt nødvendig, og vil advare mot de alvorlige konsekvensene for menneskene som rammes hvis lukkede returmottak skulle bli en ordinær del av det norske mottakssystemet.

Tilsluttede organisasjoner:

* Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
* Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
* Palestinerleir
* Norsk Folkehjelp
* Redd Barna
* Etiopiske asylsøkeres forening
* Den Norske Syriakomite
* Kirkens Bymisjon
* Det iranske flyktningrådet i Norge
* Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
* Mennesker i Limbo
* Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Bislett
* Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Blindern
* Vergeforeningen Følgesvennen
* Norges Kristne Råd
* Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
* SV
* SU Oslo
* Kristelig Folkeparti (KrF)
* AUF
* Rød Ungdom
* Stopp hatprat-kampanjen
* Norsk Barnelegeforening
* Venstre
* Rødt
* MIKS Ressurssenter for integrering og samhandling
* Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
* Bestemødre for Fred
* Fredsbevegelsen på Nesodden
* Amnesty International Norge
* Changemaker
* Fellesorganisasjonen (FO)
* Grønn Ungdom Oslo
* Juss-Buss


Sammen marsjerer vi opp Karl Johan til Eidsvolls plass for punktmarkering og appeller. Parallelle arrangementer avholdes i andre deler av landet, blant annet i Bergen, Hamar, Tromsø, Rjukan, Kristiansand, Trondheim og Lillesand. Se arrangementskart på http://bit.ly/humanitet2014

Mer informasjon følger.

(Hvis din organisasjon ønsker å tilslutte seg, kan du sende en melding til rbs@antirasistisk-senter.no.)

Gjenopprett Møteplassen for innvandrerorganisasjonene

Elvis og jeg vil gjenopprette møteplassen for innvandrerorganisasjonene. Gjør også du?

Støtt oppropet her:
http://www.opprop.net/gjenopprett_moteplassen_for_innvandrerorganiasjonene

Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo opprettet i 2008 en møteplass på Grønland, driftet av rådets egne midler. Offisielt er rådets møteplass nedlagt fordi kommunen ikke har avsatt midler til drift. Hvert år blir lokalene brukt rundt 500 ganger, hvilket viser et klart behov for et samlingssted. En felles møteplass bidrar til økte aktiviteter og trening i demokratiseringsprosesser som er viktige for det norske samfunnet, som ønsker aktive borgere. Det er en selvmotsigelse å oppfordre til organisasjonsvirksomhet uten samtidig å tilby rimelige lokaler organisasjonene kan bruke.

Byen Oslo er flerkulturell og trenger et sted mennesker kan møtes for å samarbeide, dele informasjon, bli kjent med hverandre på tvers av etnisk, politisk og religiøs tilhørighet, og dermed minke rasistiske holdninger og gi rom for gjensidig toleranse, respekt og forståelse. Møteplassen viste at Oslo trenger en møtearena for mangfold, spesielt rettet mot frivillige organisasjoner og andre som driver mangfolds- og integreringstiltak på et ikke-kommersielt grunnlag.

Rådets møteplass var det eneste gratistilbudet til frivillige organisasjoner i Oslo. Nedleggelsen av møteplassen får følgende konsekvenser:•    Innvandrerorganisasjoner og andre aktører som driver med tiltak/aktiviteter som fremmer integrering, økt arbeidsdeltakelse, mellommenneskelig forståelse og samarbeid TAPER.•    Barn og ungdom som faller utenfor skolesystemet, som har fått kurs i møteplassens lokaler TAPER. De kan nå bli et lettere mål for rekruttering til kriminelle gjenger eller religiøse ekstremistgrupper.•    Oslo kommune TAPER, som mister gode forebyggende tiltak som ikke koster kommunen noe.•    Mange innvandrerkvinner mister muligheten til å se de valgene de har i det norske samfunnet og realisere sitt potensiale som kvinne og samfunnsborger i landet.

Blant møteplassens flittige og trofaste brukere har vært kvinne- og ungdomsorganisasjoner, med dårlig råd og er helt avhengige av å ha et slikt tilbud. Møteplassen har vært et viktig tiltak for å lykkes med integrering av disse gruppene i det norske samfunnet. Det hjelper ikke at politikerne snakker om å få kvinnene ut av hjemmet, og samtidig stenger lokalene som de samme kvinnene bruker. Møteplassen er et rimelig tiltak, som kan forhindre tragiske hendelser og i sin ytterste konsekvens kan spare liv.Rådet for innvandrerorganisasjoner (RIO) krever at Oslo kommune gjenoppretter Møteplassen under Enhet for mangfold og integrering eller en annen kommunal enhet som kan tilby organisasjonene billig/gratis lokale. Frivillige innvandrerorganisasjoner uten religiøse eller politiske sponsorer trenger et sted å være.

En skuffende regjeringsavtale

Publisert 8. mars på Sverige mot rasisme, http://sverigemotrasism.se/opinion/flyktingbloggen/2014/03/08/en-skuffende-regjeringsavtale/

“Avtale og gjennomføringspunkter om utlendingsfeltet” eller den såkalte “asylavtalen” er nå   fremforhandlet av Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre. Avtalen har underpunkter for å regulere håndtering av saker og engangs amnesti for asylbarna, asylmottak, familieetablering/familiegjenforenng, arbeidsinnvandring og integering.

Barneamnestiet er et trist kappitel å lese. Det virker som det blir en brøkdel av lengeventende barn som vil bli påvirket. Fordi det er svært strenge krav på hvilke barn som kan få asyl, med blant annet krav om at det skal finnes returavtaler med land de kommer fra og at deres foreldre skal ha bidratt til å avklare sin identitet. NOAS regner med at det kan handle om så mange som rundt 170 barn som kan få amnesti, mens det antas å være minst 750 asylbarn i Norge. Mange av barna kjenner vi verken ansiktene eller historiene til. Dette skal være det strengeste og minst rettferdige barneamnestiet som man noen gang har hatt i Norge.

Avtalen foreslår en “varig ordning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon”. Det er imidlertid svært usikkert om de foreslåtte endringer vil gi et klarere regelverk for barna. Det fins begreper i avtalen som “barnefaglig forsvarlig” som ingen har hørt om og som gjør en usikker på om endringer vil mmedføre et klarere regelverk for barna.

Avtalen skisserer ny mottaksstruktur hvor man blant annet skiller mellom såkalt ”integreringsmottak” og ”retursentere”.  Man er redd dette kan føre til å måtte flytte flere ganger all den tid når asylsøkere, særlig familier med barn, egentlig trenger er mest mulig ro og stabilitet. Opprettelse av retursentere kan føre til kompleksitet og mindre fleksibilitet i mottaksstruktur.  Man har i tillegg negative erfaringer med ventemottakene, som til slutt førte til avviklingen av disse i 2010, som bl.a. at folk ble i større grad ”klientifisert og pasifisert i disse enn ordinære mottak” [1]

I avtalen legges det opp til bruk av flere lukkede mottak, men lukkede mottak er ikke løsningen, verken for asylsøkere som er syke, kriminelle eller med avslag. Det er også grunn til å være bekymret over at såkalt “mer effektiv saksbehandling og raskere retur av personer uten lovlig opphold og kriminelle” vil svekke rettsikkerheten til asylsøkerne.

Avtalen bringer innstramminger på muligheten for å få ektefeller og familiemedlemmer til Norge. Når inntektskravene blir forhøyet, og 24-års grensen for ekteskapsinngåelse økes, vil det føre til at mange nordmenn ikke får den de elsker til Norge.

Med avtalen vil Norge ”prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering”. Dette er et svært kritikkverdig punkt. Vi kan ikke tilby hjelp til mennesker på flukt ut fra hvilken utdanning eller arbeidserfaring de har. Vi har et humanitært og internasjonalt ansvar som går på å beskytte alle flyktninger.

Dette er en langt fra komplett gjennomgang av punktene som er kommet i avtalen mellom regjeringspartiene Høyre og FrP, og støttepartiene Venstre og KrF. Men som første inntrykk, ser dette til å være en avtale som forsøker å stramme inn, men som ikke vil endre mye i Norges asyl- og innvandringspolitikk. Den ser dessverre heller ikke ut til å bringe en mer humanitær løsning til barn på flykt – verken som en engangs amnesti eller som en varig ordning.

Gülay Kutal
Leder for SVs etniske likestillingsutvalg

SV vil ha lik vurdering for læring

Rapporten fra Kommunerevisjonen viser at det er store forskjeller mellom Oslos skoler på hvor snille de er med karakterene: noen skoler går for å være strenge, mens noen går for å være snille.

Det er ikke akseptabelt at noen skoler i Oslo skal ha større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer enn andre, og at forskjellene skal være systematiske over tid. Det er heller ikke akseptabelt at flere skoler har gjennom flere år trolig gitt for gode eller dårlige standpunktkarakter.

Det er alarmerende når kommunerevisjonen konkluderer med at (flere skoler hadde en vurderingspraksis som førte til at elever ikke fikk samme standpunktkarakter som elever med samme kompetanse ved andre skoler. Disse) elevene i Oslo ikke blir likebehandlet. Og dette er faktisk kommunerevisjonens ord: at elevene i Oslo ikke blir likebehandlet.

Karakterer er ikke den beste løsning for å evaluere læring; men når vi først gir karakterer, må elevene likebehandles og det må ikke spille en rolle hvilken skole eleven går på. Elevene skal få de karakterene de har rett på, uavhengig av skolen.

Dette er ikke første gang at det dokumenteres systematiske forskjeller i karakterpraksis mellom skoler. I 2009 fant Kommunerevisjonen slike forskjeller mellom grunnskoler i Oslo. I 2011 viste en rapport fra Statistisk sentralbyrå at små skoler ser ut til å overvurdere og store skoler undervurdere elevenes nivå. Aftenposten viste tidligere i 2013 at private videregående skoler ga bedre standpunktkarakterer enn offentlige skoler. Ordfører, ulike byråder har altså forsømt elevene i mange år!

Karaktergivingen på skolene avgjør hvilke utdanninger man kommer inn på. Vi har kanskje en generasjon med elever som ikke har kommet inn i utdanninger som de har ønsket og som de kunne ha kommet inn hadde de gått på de ”riktige” eller ”snille” skolene!

Dette må vi ta på alvor! Vi ønsker at man skal evaluere om dagens praksis for fastsetting av standpunktkarakterer ikke vurderer elevenes faktiske kompetanse innenfor faget, og om skolene kan ha ulike praksiser på dette.

Elevorganisasjonen i Oslo foreslår at det bør utprøves anonyme rettinger mellom skolene i Oslo. Utdanningsetaten viser til andre tiltak som felles heldagsprøver med felles sensurering og skolering i vurdering.

Vi ønsker at byrådet skal komme med et notat til bystyret om hvilke tiltak byrådet har satt i gang fordi, som vi i SV sier, det skal være ”Ulike elever, lik karaktersetting”!

Sosial utjevning i barnehage og skole skjer ved å satse på de som jobber i barnehagene og skolene

Alle vi foreldre ønsker at barnet vårt skal lykkes, ha det fint, få brukt sine evner, bli sett, tatt vare på, få venner, ha det gøy og lære i barnehage og skole.

En god barndom varer hele livet. Derfor må vi bruke de store pengene på barna. De koster å satse, men det er verdt det! Derfor mener SV at det trengs en storstilt satsning på skole og barnehage i Oslo, og at de nedskjæringer og innsparinger nå gjøres i barnehagene og i Osloskolen må stanses.

Sosialmobilitetsmelding som vi har behandlet i bystyret er utrolig viktig for den enkelte barn i Oslo. Alle barn skal gis like muligheter til å lykkes i barnehage og skole gjennom å ha høye ambisjoner for alle og tidlig innsats. Vi i SV er fornøyde med at byråden kommer oss i møte på en rekke forslag som ble nedstemt i barnehagemeldingen som ble behandlet for en liten tid tilbake. MEN mange av de øvrige tiltakene til byrådet i sosialmobilitetsmeldinga er lite konkrete, uten ambisjon eller feile. 

Norge har blant de aller minste sosiale forskjellene i skoleresultater i OECD-området. Det er en sterk sammenheng mellom forskjeller i samfunnet som helhet og forskjeller i skolen. Dette viser at det viktigste man kan gjøre for å bidra til sosial utjevning i skolen er å jevne ut levekårene i samfunnet. Den norske modellen som har hatt vekt på små forskjeller og en sterk velferdsstat har stor betydning for de sosiale forskjellene i skolen. Norsk skole evner derimot i liten grad å utjevne forskjeller gjennom skoleløpet.  De er viktig at vi jobber for at skolen og barnehagene skal bidra til å redusere de sosiale forskjellene.

Skolens og Barnehagenes viktigste ressurs er de ansatte. Derfor er gode og kompetente lærere og barnehagelærere og tilstrekkelig antall fagutdannede og ansatte det viktigste for å sikre god kvalitet i barnehagene og skolene. Sikre vikarer når de ansatte er borte og et godt system på etter og videreutdanning.  Alle barn skal gis god omsorg og muligheter for utvikling bl.a. når det gjelder språk og sosial kompetanse. kvaliteten er fullstendig avhengig av at det er nok kompetente ansatte som har tid og tillit til å gjøre jobben sin.

Byrådet har fremmet saken for bystyret uten at representanter for noen av de ansattes organisasjoner har vært involvert. Dette svekker kvaliteten på meldinga og bidrar til at tiltakene som er skissert blir lite treffsikre ute i skole og barnehagehverdagen.

SV mener at det må jobbes mer offensivt med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte i barnehage og skole. Det er derfor merkelig at det ikke er tiltak som skal bidra til å rekruttere flere barnehagelærere og gi videreutdanning til de som i dag er ansatt som pedagogisk ledere på dispensasjon. Det er heller ikke tiltak som skal gi flere av assistentene fagutdanning.  Det er ikke tiltak for å sette inn vikar ved fravær.

Byrådet foreslår å etablere en egen styrerutdanning i Oslo. SV mener at det er bedre å sørge for at flest mulig får den allerede godkjente og etablerte styrerutdanningen som er i høyskolesystemet. Denne styrerutdanningen gir formellkompetanse og er forskningsbasert.  

Byrådet foreslår å innføre læringsmål i barnehagen. Dette er alvorlig, dette er en ny type barnehage en ønsker å utvikle i Oslo. SV mener at det er feil spor i kvalitetsdiskusjonen. Den norske og nordiske barnehagemodellen har vært preget av prosessmål og ikke resultatmål. Den norske barnehagen er noe resten av verden kommer for å se på.   Forslaget om læringsmål er ett stykke på vei mot den franske barnehage modellen, en uønska utvikling og en stor og alvorlig endring. Barn elsker å lære og er små forskere , men læring må skje på barns og lekens premisser og formalisering av læring og læringsmål i barnehagen er en grunnleggende endring av den nordiske barnehagemodellen og av barns hverdag i barnehagen. Oslo lager barnehagen om til skole!

Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan sette ord på erfaringer, reflekterer og diskuterer med barn og voksne. Den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagealderen. Derfor må styrking av språkmiljøer og språkutvikling være et viktig satsningsområde for Oslobarnehagen. Både sosiale og motoriske ferdigheter er viktig for språkutviklingen. Språk læres gjennom samspill og om situasjonen gir mening for barnet.  Derfor foreslår SV i dag å bruke de 7 mill som byrådet foreslår brukt til å utvikle digitale kartleggingsverktøy i barnehagen på å styrke språkmiljøet  i barnehagene.  Det foregår en nasjonal prosess med å utvikle slike verktøy, hvorfor skal da Oslo gjøre dette når det er så mange andre oppgaver som bør prioriteres først?  Hovedproblemet i dag ikke er at barn med språklige utfordringer ikke oppdages, men at de ikke får de ressursene de trenger til oppfølgning. Ordfører, vi behandlet nettopp en rapport fra kommunerevisjonen fra Jettegryta barnehage der det kom fram at barn med behov ikke fikk de ekstra ressursene de hadde vedtak om.  Dette oppleves i mange barnehager.  

De foreløpige resultatene fra evalueringen av forsøket med gratis kjernetid som ble lagt frem av statsråd Solveig Horne i desember 2013, som viser at forsøket både har bidratt til at flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, og at de klarer seg bedre på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage.  En undersøkelse fra 2010 slo fast at gratis kjernetid i barnehage hadde god effekt på jenter med flerkulturell bakgrunn sine karakterer i ungdomsskolen.  Rapporten viser at i Oslokommune er foreldrenes holdninger til bruk av barnehage har blitt mer positive, og at de i større grad anerkjenner betydningen av norskkunnskaper før skolestart. Allikevel så foreslår byrådet at en skal endre modellen til å bli en verdig trengende modell. Jeg vil også understreke at gratis kjernetid er noe som NHO jobber for å få i hele Norge.  SV mener at gratis kjernetid bør utvides til å gjelde flere bydeler og at også 3 åringene bør omfattes av ordningen.

Oslo må bruke mer ressurser i barnehagene, og vi må vri ressursinnsatsen i skolen. Samtidig kan man ikke legge om til tidlig innsats ved å ta fra de eldre det tilbudet de har behov for. Vi må øke ressursinnsatsen i skolen slik at man gir ekstra støtte tilde elevene som ikke fikk god nok tidlig innsats, samtidig som man gir dagens yngste elever tidlig innsats. Det krever økte ressurser.

Når en skal styrke innsatsen så er svaret fra dette byrådet at en må standardisere, kartlegge og evaluere. forslagene fra byrådet om standardisert skoledag går direkte på tvers av prinsippet om at man må behandles forskjellig for å få like muligheter. En større grad av frihet og tillit til lærerne og skolene burde gi de beste muligheter for å møte elevene der de trenger å møtes og tilrettelegge underveis.

Oslo-skolens aktivitetsskole er systematisk sosialt segregerende. Mens over 95% av elevene i 1.-4. klasse  går på aks på vestkantskoler  var det bare 30% elever på skoler som Mortensrud, Gran og Tøyen som brukte tilbudet sist år. Gjennom forsøk som den rødgrønne- regjeringen innførte på Mortensrud skole og gratis halvdagsplass på tøyen og hval skole som SV fikk gjennomført i Tøyenavtalen,  ser man at deltagelsen har blitt ekstremt høy.  Undersøkelser viser at elever som går på AKS har bedre sosial utvikling, lærer norsk raskere og at de får bedre karakterer.  

SV mener at det må gjennomføres en AKS-satsning i Oslo og at det må legges en strategi for å trappe opp tilbudet om gratishalvdagsplass i AKS.

SV la inn i sitt budsjettforslag for 2014, 80 millioner til gratis halvdagsplass i aktivitetsskole fra 1.august 2014 i Gamle Oslo, Sagene, Bjerke, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand.  

Svaret fra på å satse på sosial utjevning i barnehage og skole er ikke som byrådet foreslår å i større strekning å innføre mer måling, systemer og normer som fører til en økt byråkratisering for barnehagene og skolene. Men å satse på de som jobber i barnehagene og skolene. 

Denne siden krever Adobe Flash eller iOS (iPhone/iPod/iPad) for å kunne vise video.

SV er mot høyresidens vedtak om å droppe ungdommens kulturkort i Oslo!

Høyre, Venstre og Krf går inn for å kutte kulturkortordningen fordi de mener det er lite interesser for den. Men hvordan kan man være interessert i noe som man ikke vet nok om?  Sentralt ungdomsråd og alle ungdommer som er kontaktet i saken sier at nesten ingen vet om ordningen! Det er ikke rart at nå kjemper Sentralt ungdomsråd for å beholde kulturkortet. SV støtter dem.

Høyre, venstre og Krf vil erstatte kortet med et opplevelseskort for fattige familier. Men det er noe helt annet, og at lavinntektsfamilier får rabatt på bading og bowling kan ikke settes opp mot at ungdom i Oslo skal få bedre tilgang på  kultur. Det er to helt forskjellige saker!

Det er helt uforståelig og uforsvarlig at kulturhovedstaden Oslo kutter kulturkort for ungdom!

Høyre, Venstre og Krf går inn for å kutte ordningen fordi de mener det er lite interesser for den. MEN, ordfører, hvordan kan man være interessert i noe som man ikke vet nok om?  Sentralt ungdomsråd og alle ungdommer som er kontaktet i saken sier at nesten ingen vet om ordningen! Egentlig gir kortet rabatt i Oslo Jazzfestival, Coda, NrK Opplevelser, Den Norske Opera & Ballett, Filharmonien, Oslo Nye Teater, Oslo Museum, Dansens Hus. Oslo Teatersenter, Film fra Sør, Dramatikkens Hus, Øvingshotellet, Skimuseet Holmenkollen Oslo. Ultirnafestivalen, NrK Kringkastingsorkesteret, Nationaltheatret. Nobels fredssenter, Munch museet, Cosmopolite, Nordic Black Theatre, Popsenteret, Black Box Teater, Hostutstillingen, 1Stenersenmuseet. Oslo Internasjonale kirkemusikkfestival, Vigeland-museet og Norsk Maritimt museum.

Det er ikke rart at nå kjemper Sentralt ungdomsråd for å beholde kulturkortet.

Det er smålig av byrådet kutter dette. Det er et bra tiltak som neste ikke koster noe: Oslo kommune bruker 250 000 kroner i året på denne ordningen. Da får de 200 000 fra staten til Kulturkortet. Dette er en bra statlig ordning, der de subsidierer kommunene for å få ungdom til å bruke kultur. De institusjonene som er med har vært positive til ordningen, fordi de ser at de som begynner å bruke kulturtilbud som unge, fortsetter med det som voksne. 

Kulturkortet fungerer strålende i andre fylker. I Østfold har de lagd en kjempe appellerende hjemmeside på nettet. Der står det en bildekarusell med ulike show, magiske opplevelser, konserter osv. som kulturkortet hos dem gir rabatt til. Der står det ”hva er kulturkode?”, ”hvor får jeg rabatt?” : http://www.kulturkode.no/  Hos oss, ordfører, går du inn på http://www.oslokulturkort.no/ står det en fantastisk enkel setning: "Det er ingen arrangementer akkurat nå". Med andre ord, ordningen hos oss har man gitt opp uten noe reelt forsøk! Byrådet har ikke giddet å vedlikeholde kulturkortsidene enn gang.

Høyre, venstre og Krf vil erstatte kortet med et opplevelseskort for fattige familier. Det finnes allerede et slik kort i dag, som utgis av Frelsesarmeens slumstasjoner. De tilbudene som inngår der er: Inngang til Oslobadene, bowling, Operaen, Teknisk Museum, Hopp i Havet, Norsk Folkemuseum, NRK Opplevelser, Nobels Fredssenter, Tusenfryd, Tryvann Sommerpark, Cinemateket og Fotballmuseet. Frelsesarmeen fortalte oss at det i hovedsak er Tøyenbadet og Oslo bowling som blir brukt. Det er kjempebra! Men det er noe helt annet, og at lavinntektsfamilier får rabatt på bading og bowling kan ikke settes opp mot at ungdom i Oslo skal få bedre tilgang på  kultur. Det er to helt forskjellige saker!

Sentralt ungdomsråd mener at det vil oppleves stigmatiserende å dra opp et ”fattigdomskort” når du er med vennegjengen på konsert. Vi må høre på dem!

Nå er det på tide med å gjøre kortet kjent blant ungdom, gjøre tilbudene på kortet bedre. Nå er det på tide at kulturhovedstaten Oslo gi kulturkortet en ordentlig sjanse!

Byråden må si hvilke barnehager det ikke er kommet bud på!

Jeg har stilt følgende spørsmål til byråden, men hun ville ikke svare på det. Det mener jeg hun burde og kunne ha gjort. Kommunen skal ikke tilbakeholde informasjon som kan deles med folket. 

Her er mitt spørsmål til byråden:

Når byrådet i samarbeid med Frp legger på anbud de barnehagene som er dyrest i drift på en 6 års kontrakt, og velger å fjerne den kommunale bemanningsnormen i anbudet, samt setter ett pristak som er lavere en gjennomsnittet av barnehagene i bydelene, så er det åpenbart at formålet primært er å spare penger og ikke barns beste.

Anbudsrunden var ferdig i går. Mange store aktører har gjennom prosessen valgt å tregt  seg fra anbudet bla.med begrunnelse i at det ikke er mulig å drifte en barnehage med ett 6 års perspektiv og at det ikke er mulig å drifte en barnehage med god nok kvalitet på de kriteriene som er lagt til grunn.

Byråd Hauglie bekreftet i media i går at det var kommet inn anbud på barnehager men sitat: ” Hun kan foreløpig ikke si noe om hvem som har lagt inn bud, hvilke barnehager det er interesse for eller om det er noen av disse syv barnehagene private ikke ønsker å overta.”

Ordfører, i kravspesifikasjonen til anbudsprosessen er det spesifisert at det skal legges inn separate redegjørelse for hver enkelt barnehage og at en gir tilbud på den enkelte barnehage.

På dette grunnlaget spør jeg om det ikke er kommet inn anbud på  noen av de anbudsutsatte barnehagene og hvilken barnehage er det? 

I kravspesifikasjonen til anbudsprosessen er det spesifisert at det skal legges inn separate redegjørelse for hver enkelt barnehage og at en gir tilbud på den enkelte barnehage. Hvorfor blir ikke de barnehagene det ikke er kommet inn anbud tatt ut av anbudet nå?