Alle
vi foreldre ønsker at barnet vårt skal lykkes, ha det fint, få brukt sine
evner, bli sett, tatt vare på, få venner, ha det gøy og lære i barnehage og
skole.
En god barndom varer hele
livet. Derfor må vi bruke de store pengene på barna. De koster å satse, men det
er verdt det! Derfor mener
SV at det trengs en storstilt satsning på skole og barnehage i Oslo, og at de
nedskjæringer og innsparinger nå gjøres i barnehagene og i Osloskolen må
stanses.
Sosialmobilitetsmelding som vi har behandlet i bystyret er utrolig viktig for den enkelte barn i Oslo. Alle barn skal
gis like muligheter til å lykkes i barnehage og skole gjennom å ha høye
ambisjoner for alle og tidlig innsats. Vi i SV er fornøyde med at byråden kommer oss i møte på en rekke forslag som
ble nedstemt i barnehagemeldingen som ble behandlet for en liten tid tilbake.
Norge har blant de aller minste sosiale
forskjellene i skoleresultater i OECD-området. Det er en sterk sammenheng
mellom forskjeller i samfunnet som helhet og forskjeller i skolen. Dette viser
at det viktigste man kan gjøre for å bidra til sosial utjevning i skolen er å
jevne ut levekårene i samfunnet. Den norske modellen som har hatt vekt på små
forskjeller og en sterk velferdsstat har stor betydning for de sosiale
forskjellene i skolen. Norsk skole evner derimot i liten grad å utjevne
forskjeller gjennom skoleløpet. De er
viktig at vi jobber for at skolen og barnehagene skal bidra til å redusere de
sosiale forskjellene.
Skolens
og Barnehagenes viktigste ressurs er de ansatte. Derfor er gode og kompetente
lærere og barnehagelærere og tilstrekkelig antall fagutdannede og ansatte det
viktigste for å sikre god kvalitet i barnehagene og skolene. Sikre vikarer når
de ansatte er borte og et godt system på etter og videreutdanning. Alle barn skal gis god omsorg og muligheter
for utvikling bl.a. når det gjelder språk og sosial kompetanse. kvaliteten er fullstendig
avhengig av at det er nok kompetente ansatte som har tid og tillit til å gjøre
jobben sin.
Byrådet har fremmet saken for bystyret uten
at representanter for noen av de ansattes organisasjoner har vært involvert.
Dette svekker kvaliteten på meldinga og bidrar til at tiltakene som er skissert
blir lite treffsikre ute i skole og barnehagehverdagen.
SV mener at det må jobbes mer offensivt med
å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte i barnehage og skole. Det er
derfor merkelig at det ikke er tiltak som skal bidra til å rekruttere flere
barnehagelærere og gi videreutdanning til de som i dag er ansatt som pedagogisk
ledere på dispensasjon. Det er heller ikke tiltak som skal gi flere av
assistentene fagutdanning. Det er ikke
tiltak for å sette inn vikar ved fravær.
Byrådet foreslår å etablere en egen
styrerutdanning i Oslo. SV mener at det er bedre å sørge for at flest mulig får
den allerede godkjente og etablerte styrerutdanningen som er i høyskolesystemet.
Denne styrerutdanningen gir formellkompetanse og er forskningsbasert.
Byrådet foreslår å innføre læringsmål i
barnehagen. Dette er alvorlig, dette er en ny type barnehage en ønsker å
utvikle i Oslo. SV mener at det er feil spor i kvalitetsdiskusjonen. Den norske
og nordiske barnehagemodellen har vært preget av prosessmål og ikke
resultatmål. Den norske barnehagen er noe resten av verden kommer for å se
på. Forslaget om læringsmål er ett stykke på vei
mot den franske barnehage modellen, en uønska utvikling og en stor og alvorlig
endring. Barn elsker å lære og er små forskere , men læring må skje på barns og
lekens premisser og formalisering av læring og læringsmål i barnehagen er en
grunnleggende endring av den nordiske barnehagemodellen og av barns hverdag i
barnehagen. Oslo lager barnehagen om til skole!
Språk er avgjørende for læring, sosiale
relasjoner og vennskap. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan
barn kan sette ord på erfaringer, reflekterer og diskuterer med barn og voksne.
Den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagealderen. Derfor må styrking
av språkmiljøer og språkutvikling være et viktig satsningsområde for
Oslobarnehagen. Både sosiale og motoriske ferdigheter er viktig for
språkutviklingen. Språk læres gjennom samspill og om situasjonen gir mening for
barnet. Derfor foreslår SV i dag å bruke
de 7 mill som byrådet foreslår brukt til å utvikle digitale kartleggingsverktøy
i barnehagen på å styrke språkmiljøet i
barnehagene. Det foregår en nasjonal
prosess med å utvikle slike verktøy, hvorfor skal da Oslo gjøre dette når det
er så mange andre oppgaver som bør prioriteres først? Hovedproblemet i dag ikke er at barn med
språklige utfordringer ikke oppdages, men at de ikke får de ressursene de
trenger til oppfølgning. Ordfører, vi behandlet nettopp en rapport fra
kommunerevisjonen fra Jettegryta barnehage der det kom fram at barn med behov
ikke fikk de ekstra ressursene de hadde vedtak om. Dette oppleves i mange barnehager.
De foreløpige resultatene fra evalueringen
av forsøket med gratis kjernetid som ble lagt frem av statsråd Solveig Horne i
desember 2013, som viser at forsøket både har bidratt til at flere barn med
innvandrerbakgrunn går i barnehage, og at de klarer seg bedre på skolen enn
barn som ikke har gått i barnehage. En
undersøkelse fra 2010 slo fast at gratis kjernetid i barnehage hadde god effekt
på jenter med flerkulturell bakgrunn sine karakterer i ungdomsskolen. Rapporten viser at i Oslokommune er foreldrenes
holdninger til bruk av barnehage har blitt mer positive, og at de i større grad
anerkjenner betydningen av norskkunnskaper før skolestart. Allikevel så
foreslår byrådet at en skal endre modellen til å bli en verdig trengende
modell. Jeg vil også understreke at gratis kjernetid er noe som NHO jobber for
å få i hele Norge. SV mener at gratis
kjernetid bør utvides til å gjelde flere bydeler og at også 3 åringene bør omfattes
av ordningen.
Oslo må bruke mer ressurser i barnehagene,
og vi må vri ressursinnsatsen i skolen. Samtidig kan man ikke legge om til
tidlig innsats ved å ta fra de eldre det tilbudet de har behov for. Vi må øke ressursinnsatsen
i skolen slik at man gir ekstra støtte tilde elevene som ikke fikk god nok
tidlig innsats, samtidig som man gir dagens yngste elever tidlig innsats. Det krever
økte ressurser.
Når en
skal styrke innsatsen så er svaret fra dette byrådet at en må standardisere,
kartlegge og evaluere. forslagene
fra byrådet om standardisert skoledag går direkte på tvers av prinsippet om at
man må behandles forskjellig for å få like muligheter. En større grad av frihet
og tillit til lærerne og skolene burde gi de beste muligheter for å møte
elevene der de trenger å møtes og tilrettelegge underveis.
Oslo-skolens aktivitetsskole er systematisk
sosialt segregerende. Mens over 95% av elevene i 1.-4. klasse går på aks på vestkantskoler var det bare 30% elever på skoler som
Mortensrud, Gran og Tøyen som brukte tilbudet sist år. Gjennom forsøk som den
rødgrønne- regjeringen innførte på Mortensrud skole og gratis halvdagsplass på
tøyen og hval skole som SV fikk gjennomført i Tøyenavtalen, ser man at deltagelsen har blitt ekstremt høy.
Undersøkelser viser at elever som går på
AKS har bedre sosial utvikling, lærer norsk raskere og at de får bedre
karakterer.
SV mener at det må gjennomføres en AKS-satsning
i Oslo og at det må legges en strategi for å trappe opp tilbudet om
gratishalvdagsplass i AKS.
SV la inn i sitt budsjettforslag for 2014, 80
millioner til gratis halvdagsplass i aktivitetsskole fra 1.august 2014 i Gamle
Oslo, Sagene, Bjerke, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand.
Svaret fra
på å satse på sosial utjevning i barnehage og skole er ikke som byrådet
foreslår å i større strekning å innføre mer måling, systemer og normer som
fører til en økt byråkratisering for barnehagene og skolene. Men å satse på de
som jobber i barnehagene og skolene.
Denne siden krever Adobe Flash eller iOS (iPhone/iPod/iPad) for å kunne vise video.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar