Hvorfor skal barn lære sitt morsmål bedre?

Mitt innlegg i Oslo bystyre om hvorfor barn skal lære sitt morsmål bedre

(Nyheten i Aftenposten Oslo By: http://www.osloby.no/nyheter/Morsmal-blir-valgfag-fra-5-trinn-7379871.html)

Ordfører,

Flerspråklighet er en ressurs. 1/3 av denne byens barn og unge har denne ressursen på en innebygget måte. Det bør vi være fryktelig glad for! Elever med annet morsmål enn norsk må få mulighet til å utvikle god flerspråklig kompetanse. Det er INGEN motsetning mellom å kunne sitt morsmål og norsk. Tvert i mot. Å kunne sitt morsmål har mye positivt for innlæring av nye språk ved at man blant annet utvikler god begrepsforståelse. I tillegg å beherske sitt morsmål godt er i seg selv en verdi, som en kilde til identitet.

Ordfører,
Bystyret må tro meg for jeg vet hva jeg snakker om.

Læreplanen M87 hevdet følgende:
”Utviklingen av morsmålet danner også grunnlaget for utviklingen av norsk som andrespråk, og dermed for funksjonell tospråklighet. Dette er en forutsetning for aktiv deltakelse både i majoritetssamfunnet og i minoritetsgruppen.»

Men fra læreplanen M87 til LK06 og videre, ble det dessverre et skifte. Språkforskeren Kamil Øzerk konkluderer med at dette skiftet viste seg i form av ”En systematisk motstand fra beslutningstakere mot opplæring i morsmål for elever fra språklige minoriteter. OG En systematisk motstand mot å gjøre tospråklig opplæring for språklige minoriteter til en del av den ordinære skolepolitikken i landet.”

Ordfører,
I en globalisert verden, er det en styrke at vårt land, vår by er flerspråklig. Barn og unges språklige ressurser bør utnyttes bedre. Vi støtter derfor forslagene som foreligger, og vi fremmer forslag om å ta en forsøksordning med 2. fremmedspråk fra 5. klasse og at det legges til rette for språkmangfold i denne ordningen. Vi gleder oss for at barn kan velge 2. fremmedspråk fra 5. klasse og det språket kan bli deres morsmål.

Ordfører,
”Jeg hører til mange steder,” sier den fransk-libanesiske forfatteren Amin Maalouf. Han har vært i Norge flere ganger og innledet blant annet om identitet. Han er født i Libanon, men har bodd 30 år i Frankrike. Morsmålet er arabisk, men han skriver på fransk og snakker engelsk flytende. Han er kristen, og i familien finnes både katolikker og protestanter. Som barn og ungdom hadde han nær kontakt med andre religioner, særlig islam. ”Jeg er tilhenger av at mennesker kan ha en blandet identitet. Men folk er ikke klare til å godta det ennå,” sier han.
”La meg understreke at jeg ikke har spesifikk kunnskap om norske forhold, men at jeg uttaler meg generelt,” sier han. ”Da vil jeg si at innvandrere har en plikt til fullt ut å bli en del av det nye landet sitt, for eksempel ved at de lærer språket. Til gjengjeld må kulturen til innvandrerne få respekt. Nå om dagen snakker vi nesten bare om respekt for innvandrernes religiøse tradisjoner. For meg er det viktigere at de lærer språket sitt,” sier Maalouf.

Ordfører,
Barn må kunne utvikle morsmålet sitt for å styrke sin identitet, for å lære norsk bedre og for å bli tospråklig. Maalouf er også svært opptatt av ordets makt. Han mener at alle burde beherske tre språk:
1. Det første er morsmålet, som det er en menneskerettighet å kunne uttrykke seg på, både muntlig og skriftlig.
2. Det andre er hva Maalouf kaller "hjertets språk" og skal kunne velges fritt.
3. Det tredje er engelsk, et språk som alle bør kunne.

Ordfører,
Oslo må bli en by med morsmål som mors språk for flere og norsk som hjertespråk for alle!

Hvorfor skille mellom aktivitetsskole og "vanlig" skole?

Ordfører,

Vi har ikke heldagsskole i Norge, men vi har aktivitetsskole (SFO) i tillegg til vanlig skole. Aktivitetsskole er i dag et tilbud til alle barn på 1.-4. trinn, og for barn med særskilte behov på 1.7. trinn. 

I dag er et kunstig skille mellom aktivitetsskole og ”vanlig” skole. Hvorfor en slik skille? Hvor skal den ene slutte og den andre starte? Det er ingen tvil om at en helhetlig skole der skille mellom skole og aktivitetsskole er opphevd, der det er flere timer, leksehjelp, mer fysisk aktivitet og frukt og grønt-ordning vil øke læringsutbyttet i skolen. På den måten vil det ikke være foreldrenes lommebok som avgjør elevenes tilgang til kulturelle og fysiske aktiviteter.

Siden 2008 er antall timer på barnetrinnet økt med seks i matte, norsk og engelsk. Det er innført leksehjelp på 1.-4. trinn som gjør at at mer av skolearbeidet kan nå gjøres ferdig på dagtid.

Siden 2009 er det innført to timer fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøvingstimene for 5.-7. trinn, for å øke fysisk aktivitet i skolen. Det er innført gratis frukt og grønt-ordning i alle skoler med ungdomstrinn fra høsten 2007, samt forsøk med gratis skolemat.

Den rød-grønne regjeringen har siden 2010 også gitt tilskudd til samarbeid mellom kulturskolen og skole/aktivitetsskole og det er igangsatt forsøk på flere skoler med en utvidet og helhetlig skoledag med leksehjelp, skolemat og fysisk aktivitet, for å få erfaringer til videreutvikling av dette.

I februar 2013 satt regjeringen i gang med et forsøk med gratis kjernetid i Aktivitetsskolen på Mortensrud skole.  Formålet med forsøket er å se om gratis aktivitetsskole kan legge til rette for at elever får bedre forutsetninger for å lykkes i skolen, og om det kan føre til at skolekretsen blir mer attraktiv.

”Det bør holde,” mener byrådet i Oslo, ”vi trenger IKKE flere forsøk! ” Men byrådet tar feil. En god og helhetlig skoledag kommer ikke av seg selv. Det må settes av midler til det.

Ordfører,

Støtt vårt forslag. La oss å få mer erfaring fra en mer helhetlig skoledag. der aktivitetsskolen og ”Vanlig” skole er bedre integrert. Dette betyr mye for byens barn, deres læring og resultater på skolen.

Trygge mottak for asylsøkere

Uttalelse vedtatt av SVs landsstyre etter initiativ fra etnisk likestillingsutvalg den 16. november 2013

Retten til å kunne søke asyl følger av grunnleggende menneskerettigheter. Vi må ta vår del av ansvaret for å gi mennesker som er på flukt beskyttelse i vårt land. Asylinstituttet beskyttes ikke ved å utvikle en streng, restriktiv og mindre human asyl- og flyktningpolitikk. Asylinstituttet beskyttes best ved å ha en rask og rettssikker behandling av asylsøknader, verdig og trygt opphold for asylsøkere i Norge, samt verdig og rask retur for de med endelig avslag. Bosetning av flyktninger fra mottak i kommuner må skje raskt, og ved behov må kommuner kunne pålegges å bosette flyktninger.

Mottakene er det første sted asylsøkerne møter i sitt opphold i Norge. Mottakene må ha en god og forsvarlig standard som i første rekke gir asylsøkerne trygghet, følelsen av å bli tatt vare på og en meningsfull hverdag. SV advarer mot uverdige forhold i mottak for å gi restriktive signaler som skal demme opp for såkalte «asyltilstrømninger». I denne sammenheng vil ideen om «lukkede mottak» for asylsøkere, herunder de med endelig avslag, være feilslått politikk. Retursentre der bare asylsøkere med endelig avslag bor vil heller ikke være en hensiktsmessig løsning. Det vil både være uforholdsmessig dyrt og lite egnet for godt returarbeid. Tidligere erfaringer med retursentre bekrefter dette. Lukkete mottak skaper hos flere desperasjon og psykiske problemer. Det er ingen forbrytelse å ha søkt om asyl, selv om søknaden er blitt avslått. Derfor er det grovt urimelig at mennesker skal settes i lukkete fengselspregete mottak og generell bruk av lukkede mottak vil kunne bryte med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (og EUs returdirektiv).

Samtidig er det helt nødvendig av hensyn til menneskersom flykter fra krig og konflikt og søker beskyttelse i Norge, at situasjonen med kriminalitet utført avasylsøkere tas på alvor. Men svaret på dette er ikke lukkede mottak. Svaret er at politiet må prioritere disse sakene og bruke de hjemlene som i dag finnes til rask  uttransportering av de som er utvist og som skulle vært fengslet, gjennom bruk av kapasitet på Trandum. Det er viktig av hensyn til legitimiteten av asylinstituttet.

SV vil:

• At alle personer som søker asyl i Norge får god informasjon om saksbehandlingen og forsikring om trygghet i Norge. 
• At det fasftslås behov for umiddelbar hjelp blant asylsøkere, enten det gjelder somatiske eller psykiske lidelser.  Helsemyndighetene må sørge for at hjelpen ytes så raskt som mulig. 
• Driften av asylmottakene skal enten være i regi av staten, kommunene eller ideelle organisasjoner. 
• De som drifter mottakene må ha systematisk samarbeid med frivillige organisasjoner. 
• Det skal legges til rette for at asylsøkere kan medvirke aktivt og organisert for å ivareta gode forhold i mottakene. 
• Asylsøkere må få rett til å arbeide mens søknaden om asyl blir behandlet. 
• Asylsøkere må ha rett til grunnskole- og videregående opplæring. 
• Det er særlig viktig at familier med barn og enslige kvinner ivaretas på en god måte i mottak.
• Levekårene i mottak, spesielt barnas levekår, skal kartlegges med jevne mellomrom.

Les mer om SVs asylpolitikk her: SVs asylpolitikk