Hvorfor skal barn lære sitt morsmål bedre?

Mitt innlegg i Oslo bystyre om hvorfor barn skal lære sitt morsmål bedre

(Nyheten i Aftenposten Oslo By: http://www.osloby.no/nyheter/Morsmal-blir-valgfag-fra-5-trinn-7379871.html)

Ordfører,

Flerspråklighet er en ressurs. 1/3 av denne byens barn og unge har denne ressursen på en innebygget måte. Det bør vi være fryktelig glad for! Elever med annet morsmål enn norsk må få mulighet til å utvikle god flerspråklig kompetanse. Det er INGEN motsetning mellom å kunne sitt morsmål og norsk. Tvert i mot. Å kunne sitt morsmål har mye positivt for innlæring av nye språk ved at man blant annet utvikler god begrepsforståelse. I tillegg å beherske sitt morsmål godt er i seg selv en verdi, som en kilde til identitet.

Ordfører,
Bystyret må tro meg for jeg vet hva jeg snakker om.

Læreplanen M87 hevdet følgende:
”Utviklingen av morsmålet danner også grunnlaget for utviklingen av norsk som andrespråk, og dermed for funksjonell tospråklighet. Dette er en forutsetning for aktiv deltakelse både i majoritetssamfunnet og i minoritetsgruppen.»

Men fra læreplanen M87 til LK06 og videre, ble det dessverre et skifte. Språkforskeren Kamil Øzerk konkluderer med at dette skiftet viste seg i form av ”En systematisk motstand fra beslutningstakere mot opplæring i morsmål for elever fra språklige minoriteter. OG En systematisk motstand mot å gjøre tospråklig opplæring for språklige minoriteter til en del av den ordinære skolepolitikken i landet.”

Ordfører,
I en globalisert verden, er det en styrke at vårt land, vår by er flerspråklig. Barn og unges språklige ressurser bør utnyttes bedre. Vi støtter derfor forslagene som foreligger, og vi fremmer forslag om å ta en forsøksordning med 2. fremmedspråk fra 5. klasse og at det legges til rette for språkmangfold i denne ordningen. Vi gleder oss for at barn kan velge 2. fremmedspråk fra 5. klasse og det språket kan bli deres morsmål.

Ordfører,
”Jeg hører til mange steder,” sier den fransk-libanesiske forfatteren Amin Maalouf. Han har vært i Norge flere ganger og innledet blant annet om identitet. Han er født i Libanon, men har bodd 30 år i Frankrike. Morsmålet er arabisk, men han skriver på fransk og snakker engelsk flytende. Han er kristen, og i familien finnes både katolikker og protestanter. Som barn og ungdom hadde han nær kontakt med andre religioner, særlig islam. ”Jeg er tilhenger av at mennesker kan ha en blandet identitet. Men folk er ikke klare til å godta det ennå,” sier han.
”La meg understreke at jeg ikke har spesifikk kunnskap om norske forhold, men at jeg uttaler meg generelt,” sier han. ”Da vil jeg si at innvandrere har en plikt til fullt ut å bli en del av det nye landet sitt, for eksempel ved at de lærer språket. Til gjengjeld må kulturen til innvandrerne få respekt. Nå om dagen snakker vi nesten bare om respekt for innvandrernes religiøse tradisjoner. For meg er det viktigere at de lærer språket sitt,” sier Maalouf.

Ordfører,
Barn må kunne utvikle morsmålet sitt for å styrke sin identitet, for å lære norsk bedre og for å bli tospråklig. Maalouf er også svært opptatt av ordets makt. Han mener at alle burde beherske tre språk:
1. Det første er morsmålet, som det er en menneskerettighet å kunne uttrykke seg på, både muntlig og skriftlig.
2. Det andre er hva Maalouf kaller "hjertets språk" og skal kunne velges fritt.
3. Det tredje er engelsk, et språk som alle bør kunne.

Ordfører,
Oslo må bli en by med morsmål som mors språk for flere og norsk som hjertespråk for alle!