søndag 24. oktober 2010

Skudd mot trygghet

Flere hendelser i Sverige har den siste tiden vært skremmende. Veldig skremmende. Først skapte valget sjokkbølger langt utover landets grenser. Så kom skuddene i Malmö. Innvandrere skytes på åpen gata. Det er viktig å finne ut hvem som skyter. Er det en sinnssyk person? Eller en organisert gruppering? For de det gjelder er det viktigste at det dette opphører umiddelbart. For oss andre er det kanskje enda viktigere å forstå mekanismene bak ekstrem, rasistisk motivert vold.

Innvandrere og innvandring fremstilles som et problem i nesten alle europeiske land. I Norge har det vært tendenser til dette, men de fleste i media, politikk og i samfunnet forøvrig er tross alt stort sett relativt fornuftige, kanskje med unntak av tiden før valget. Vår integreringsminister Audun Lysbakken pleier å advare mot generaliseringer og problemorientering. SV mener innvandring er en ressurs! Og uansett er det lite hensiktsmessig og dumt å generalisere på bakgrunn av hudfarge. Mennesker fortjener å bli tatt for den personen de er, uavhengig av deres etniske, religiøse eller annen type bakgrunn.

Generaliseringer og stereotypifiseringer er alltid fordummende, farlige – av og til meget farlige. De aller fleste klarer å skille mellom fakta og myter, men langt fra alle. Noen politikerne misbruker og rendyrker frykten for det ukjente hos vanlige folk. Vanlige, gode mennesker kan føle seg truet, særlig i vanskelige økonomiske tider. Fordommer endres lett om man kommer i kontakt med gode naboer, når pressen bidrar i en anti-stereotypiserende retning eller når integreringsministeren holder folkemøter hvor frustrasjon og håp kan fritt komme til uttrykk.

Men fordommer kan fort få spire og gro til hat om man personlig erfarer noe negativt som for eksempel å miste jobben til en innvandrer eller dersom den negative omtalen blir veldig massiv. Hat hos et vanlig menneske er selvødeleggende. Hos forstyrrede eller fanatisk mennesker kan dette i tillegg rettes mot andre en seg selv.

En som jobber med nasjonal sikkerhet i Norge fortalte en gang at hun var ofte bekymret for den ukritiske og negative fremstillingen av politikerne i nyhetene. Media skal selvfølgelig være kritisk, men stereotypier som sier alle politikere like (les: bare opptatt av posisjon i kombinasjon med at de er helt udugelige) skaper mistillit. Hvis dette utvikler seg til hat hos et forstyrret menneske, kan politikerne faktisk risikere livet.

Det som skjer i Malmö forteller oss at generaliserende negativ propaganda om innvandrere kan være livstruende for innvandre og for tryggheten generelt i samfunnet. Et forstyrret menneske, eller en som opplever motgang og blir forespeilet at innvandrerne har skylda, er en trussel for vårt samfunn.

Samfunn med store forskjeller og mistro er utrygge samfunn. Samfunn med små forskjeller og hvor folk stoler på hverandre gir trygghet for alle. Dette må FrP-politikerne her i landet huske på.

søndag 17. oktober 2010

Hvordan utvikle Oslo kommunen til kompetent bestiller av IKT-løsninger?

Et møte med samme navn som skulle holdes i NOKIOS, Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor, leser jeg er avlyst. Synd, fordi det virker som dette er et område hvor kommunen virkelig trenger kompetanse.

IKT er et av de viktigste verktøyene til kommunen! I dagens samfunn er vi avhengige av dette i kommunikasjon rettet mot byens beboere og mellom kommunikasjon mellom i de ulike organene i kommunen som Rådhus, etater, skoler og sykehjem. IKT er nødvendig for håndteringen av kommunens administrative oppgaver og ikke minst som verktøy til å drive de ulike faglige oppgavene i kommunens ulik etater. Å snakke om IKT-bruk i Oslo kommunen er derfor nærmest et ubegrenset område som dekker alt fra kommunens webside til elevoppfølgingssystem på skolen, fra mail- og kommunikasjonsverktøy blant ansatte i kommunen til digitalt røntgen utstyr på sykehusene.

For å kunne håndtere disse etter hvert svært driftskritiske oppgavene på en kostnadseffektiv og kvalitetssikker måte, bør kommunen ha en god balanse mellom egne IKT-ressurser og outsourcing til eksterne leverandører. Kommunen bør uansett ha nok kompetanse til å kunne bestille og velge ut de beste løsningene. Høyre og Frps budsjettsprekk på over 250 millioner viser at dagens politiske ledelse har store utfordringer når det gjelder faglig og økonomisk oppfølging. Tenk om disse pengene kunne vært brukt på en skole eller et sykehjem?

torsdag 14. oktober 2010

Folkemøte i Groruddalen

Jeg var på folkemøtet som ble holdt på Rommen skole i Groruddalen tirsdag 12. oktober. Jeg ble kjent med noen jenter i T-banen som jobbet i NAV. Vi dro til møtet sammen. Jeg spurte hvordan de hadde fått vite om dette møtet; de kunne ikke huske, men de syntes i hvert fall at dette hørtes ut som et annerledes møte! Her skulle folket komme til tale - ikke politikere eller eksperter som det alltid pleier å gjøre. Møtet ble kanskje ikke helt slik de trodde; det ble igjen mye prat fra panelet og tiden ble knapp da det endelig ble folkets tur, men det var tross alt svært mange som tok ordet og bidro med egne erfaringer og synspunkter.

Lars Østby fra SSB presenterte masse statistikk som slo ned en del velkjente myter som at integrering i Norge er mislykket eller at Norge blir oversvømt av flyktninger og familiegjenforente: I 2008 kun 10 % av innvandrere til landet var flyktninger, resten var arbeidsinnvandrere fra EU-land. Kun en brøkdel av annen generasjons innvandrere (eller "første generasjonsnordmenn" som jeg pleier å kalle) har funnet seg ektefelle fra utlandet. Kvinner med minoritetsbakgrunn er i arbeid på samme nivå som etnisk norske kvinner var i 70-80 tallet, kunne Lars Østby fortelle.

Finnes det ikke utfordringer? Jo, det gjør det som han også sa: minoriteter er i flere midlertidige ansettelser og mer overkvalifiserte for de jobber de gjør enn flertallet; de møter diskriminering; det er mer barnefattigdom blant minoriteter hovedsaklig fordi mødrene er i mindre grad i arbeid, og segregering og mindre likestilling innad i miljøene var blant reelle utfordringer.

Så snakket de stolte Groruddalerne. Alle var selvfølgelig opptatt av en god bo- og arbeidsmiljø. Ingen ville flytte fra Groruddalen, men så måtte det mer ressurser til for å utvikle Groruddalen til en enda mer attraktiv bydel. En mor etterlyste tiltak for å bli skolert i "foreldrerollen i dag". Nå er det så mye nytt, sa hun, mange kulturer, mange religioner, internett og alt. Hva er foreldrenes rolle opp i det hele?

Klubben på Høybråten og andre møteplasser legges ned, klaget en annen. Til KRF-politikeren som var bekymret for at "det norske kulturelle uttrykket" på skolen var forsvinnende, sa en dame at han ikke trengte å være redd. Man feiret da fortsatt jul og lekte julenisser! En annen sa han ville leve i Groruddalen, og at det var for tidlig med å sende asylsøkere fra Sri Lanka hjem for det ikke var trygt ennå!

En av de 3500 barn og unge som har fått avslag på statsborgerskapssøknaden sin på grunn av en feil foreldrene sine hadde gjort, tok ordet og sa at han ikke ville straffes for det. Han ville kunne dra på studietur til London sammen med klassekameratene sine og kunne komme tilbake til skolen igjen, sa han!

"Våre barn er født i Aker sykehus" sa en somalisk far som ville understreke at de var akkurat som andre nordmenn. Men den som gjorde størst inntrykk av alle som tok ordet var en 20-årig gutt fra Irak: "Som 13-åring kom jeg fra krigen i Irak," sa han, "sammen med min mor. Jeg kunne verken lese eller skrive. Ikke i mitt morsmål en gang. Jeg har lært å lese og skrive her i Rommen skole i 6 måneder. Det er altså mulig! VI MÅ TA TAK I MULIGHETER. HVIS MULIGHETENE IKKE ER DER, MÅ VI SKAPE DEM."

Dette ble en fantastik avslutning for folkemøtet i Groruddalen.

lørdag 2. oktober 2010

Oslo - en trygg og god by for alle!

Oslo trenger flere politikere med minoritetsbakgrunn. Det er lav valgdeltagelse i Oslo (62 % i 2007) og ikke-vestlige minoriteter stemmer enda mindre (37 %). Jeg er overbevist om at vi oppnår høyere valgdeltagelse fra minoritetene generelt, og kvinnene spesielt med en kvinnelig ordførerkandidat med minoritetsbakgrunn.
Ordførerposisjonen har en høy symbolsk verdi. Jeg vil være en kunnskapsrik og engasjert ordfører i en by som har tatt et langt sprang for å bli en flerkulturell by. Jeg vil omfavne hele byens befolkning. Jeg vil bli ordfører og vise den somaliske drosjesjåføren, men også den skeptiske majoriteten at det er mulig. At innvandre kan også bli en av Oslos ekte folk og de kan få høye posisjoner i og for Oslo! J
Oslo må ha arbeid til alle som kan og vil, hvor alle betaler etter sitt evne til felleskapet via rettferdig skatt. I kommende bystyreperiode kan antallet deltidsarbeidere i kommunen og offentlig sektor være redusert og det kan kjøres flere forsøk med 6-timers arbeidsdag dersom vi får til et skifte.
Det er store forskjeller i levekårene til folk i Oslo øst og vest. En rettferdig sosialpolitikk og god boligpolitikk vil bidra til å utjevne forskjellene. Alle skal ha et tak over hodet. Problemet i Oslo er høye boligpriser, og at det ikke bygges nok boliger. Både eie og leie bør være rimelig for vanlige mennesker. Det må bygges flere tusen rimelige utleieboliger og dette må skje aller mest i Oslo-Vest og i nye boligområder som Bjørvika. Vi kan ikke endre bosetningsmønstrene ellers. Flere vil at Oslos skoler skal være blandet mht barnas etniske bakgrunn, men det er ikke mange som snakker om å utjevne disse forskjellene og ha blandede bomiljøer. Øst og vest må møtes, og da er det Østkanten som må flytte vestover – ikke omvendt. I dag flyttes Vestkanten østover! Prisen på leiligheter i Gamle Oslo blir så høye at flere som bor der blir presset ut av byen. Det er sosial urettferdighet.
Den viktige barnehagereformen er på vei til å bli full gjennomført i Oslo. Det er fortsatt barn som ikke har barnehageplass og dette må vi snarest mulig ha på plass. I barnehager utvikler barn sosial- og språkligkompetanse. Gratis kjernetid i barnehager er et viktig tiltak. Rimelig og på sikt gratis Aktivitetsskole (SFO), leksehjelp på skolen er også tiltak som gjør forskjellene mellom barn mindre. Kommunen må også ta ansvar for å skaffe nok lærlingplasser siden det viser seg at manglende praksisplass er en av de årsakene til frafall fra videregående skole. Skolen skal danne barn og unge, lære dem at det er en glede å vite mer, gjøre dem nysgjerrig på livet og gi dem grunnlag for å realisere seg selv senere i livet.
Jeg er for likestilling. Kvinner, menn og homofile skal ha like muligheter både når det gjelder lønn og karriere. Mangfold er styrke. Jeg vil jobbe for et godt integrert og spennende flerkulturell by der ingen blir diskriminert.  Groruddalssatsingen må videreføres og styrkes. Like lønn for kvinner for likeverdig arbeid bør være en viktig målsetting for Oslo.

Jeg har jobbet lenge med IT. IT må brukes mer, smartere og på en miljøvennlig måte. Jeg vil jobbe for nok IT-ressurser til bibliotekene, skolene og det offentlige. IT kan bidra til miljøsparinger da den reduserer papirbruken. Jeg vil også jobbe for en miljøvennlig by med billigere og mer tilgjengelig kollektiv transport. Ikke minst vil jeg jobbe for å gjøre Oslo en trygg by der vi forebygger kriminalitet og viser omsorg overfor mest sårbare grupper: rusavhengige, prostituerte og tiggere.

Bokfestivalen i Oslo sist viste oss hvordan folk i byen kan møte hverandre gjennom spennende kulturelle arrangement. Oslo trenger mer kultur – både av den tradisjonelle, lokale og den moderne, internasjonale slag!

Jeg er klar til å bidra til å gjøre Oslo et enda bedre sted å være i, hvis Oslo gir meg sin tillit til å prøve det.