En million uighurer blir holdt i antiterrorsentre og ytterligere to millioner uighurer blir holdt i såkalte omskoleringsleire for politisk og kulturell indoktrinering, og kinesiske myndigheters overgrep mot uighurene og andre muslimske minoriteter i Kina fortsetter.
Siden 2017 har myndighetene i
Xinjiang varetektsfengslet mange hundretusener av uigurer, kazakhere og andre
muslimer i interneringsleirer. Ifølge Amnesty skal det svært lite til
før noen blir sendt til interneringsleirene. For eksempel kan et unormalt
skjegg, offentlig bønn eller kontakt med familiemedlemmer utenfor Kina være
nok. De som sendes til leirene, får ikke sakene sine prøvd i rettsvesenet og
får ikke juridisk bistand, ifølge
Amnesty. Innsatte gjennomgår måneder eller år med indoktrinering og
forhør med sikte på å forvandle dem til sekulære og lojale tilhengere av
partiet.
New
York Times publiserte søndag 17. november 2019 en sak om lekkede dokumenter
om behandlingen av uighurer i den kinesiske Xinjiang-provinsen. De lekkede
dokumentene inneholder interne taler fra president Xi og andre høytstående
myndighetspersoner og direktiver og rapporter knyttet til overvåkningen og
kontrollen av uighurene i Xinjiang.
Den kinesiske regjeringen sender
Xinjiangs lyseste unge uigurer til universiteter over hele Kina, med mål om å
trene en ny generasjon av uiguriske embetsmenn og lærere lojale mot partiet. Dokumentet
råder tjenestemenn å informere studentene om at deres pårørende får
"behandling" for å bli utsatt for radikal islam, men ordet ”chuzhi”
som brukes i teksten forteller at det er heller ”straff” det handler om!
Direktivet anbefaler at når
studentene spør hva det er blitt av deres foreldre, skal man fortelle dem at
deres pårørende var blitt "smittet" av "viruset" av islamsk
radikalisme og de må derfor settes i karantene og kureres. Selv besteforeldre
og familiemedlemmer som virker for gamle til å utføre vold, kan ikke skånes,
blir tjenestemennene bedt om å si.
Spørsmål-og-svar-manuset inkluderer
også en knapt skjult trussel: Studentene skulle få beskjed om at deres
oppførsel enten kunne forkorte eller utvide arrestasjonen av sine pårørende. "Jeg
er sikker på at du vil støtte dem, fordi dette er til deres eget beste,"
blir tjenestemennene bedt om å si, "og også til ditt eget beste."!
"Hvis de ikke gjennomgår
studier og opplæring, vil de aldri forstå farene ved religiøs ekstremisme
grundig og fullt ut," sier et svar, med sitering av borgerkrigen i Syria
og fremveksten av den islamske staten. “Uansett hvilken alder, alle som har
blitt smittet av religiøs ekstremisme, må gjennomgå studier.”
Studentene skulle være takknemlige
for at myndighetene hadde tatt bort sine pårørende, heter det i dokumentet.
Linjen som skiller seg mest ut i manuset, kan imidlertid være standardsvaret
for hvordan de kan svare på studenter som spør om sine internerte slektninger:
"Gjorde de en forbrytelse?" Dokumentet påla tjenestemenn å erkjenne
at de ikke hadde gjort det. "Det er bare det at tanken deres har blitt smittet
av usunne tanker," sa manuset. Og hvis
studentene krevde å se sine foreldre, “If
you want to see them,” ville svaret inkludere, “we can arrange for you to have a video meeting.”
SVs stortingsrepresentanter Audun
Lysbakken og Petter Eide har engasjert seg i saken. ”Den informasjonen som nå
er framkommet viser et helt annet alvor ved situasjonen og kinesiske
myndigheters inngripen i Xinjiang og de massive arrestasjonene og overgrepene
som pågår, at dette er en villet politikk fra øverste hold med tydelige direktiver,”
skriver Lysbakken i
et skriftlig spørsmål til utenriksministeren Søreide den 19. november.
Petter Eide stiller spørsmålstegn, ref.
skriftlig spørsmål den 20. mai 2019, ved den såkalte normaliseringsavtalen
Norge har inngått med Kina desember 2016 der det bl.a. står at norske
myndigheter skal «legge stor vekt på Kinas kjerneinteresser og … ikke støtte
tiltak som undergraver dem og vil gjøre sitt beste for å unngå fremtidig skade
til bilaterale relasjoner.» Om dette skal tolkes dit hen at Norge har forpliktet
seg til å dempe kritikk av Kinas omfattende menneskerettighetsbrudd!
Utenriksministeren nekter påstanden
og skriver i sitt svar: ”Uttalelsen legger dermed ingen nye føringer på norsk
utenrikspolitikk generelt, eller på vårt forhold til Kina spesielt.”
Statsministeren på den andre siden, svarer til Lysbakkens tidligere spørsmål
fra den 10. oktober i år: ”Vi har uttrykt vår bekymring flere ganger bilateralt
og multilateralt, og understreker at alle tiltak for å bekjempe terror og å
forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme må være i tråd med
menneskerettighetene.”
At millioner av mennesker settes i
fengsler og interneringsleiere, at de fratas sin grunnleggende bevegelsesfrihet,
kan ikke være tiltak for å bekjempe terror eller forebygge
radikalisering. Det er ikke noe annet enn kriminalisering av mennesker på grunn
av deres tro. Den norske regjeringen bør slutte å gå rundt grøten, kalle en spade for spade, revurdere den såkalte
normaliseringsavtalen med Kina og vise en tydeligere reaksjon og kritikk
mot en av tidenes største menneskerettighetsbrudd!