Nei til internering av millioner av uighurer på grunn av deres tro!

En million uighurer blir holdt i antiterrorsentre og ytterligere to millioner uighurer blir holdt i såkalte omskoleringsleire for politisk og kulturell indoktrinering, og kinesiske myndigheters overgrep mot uighurene og andre muslimske minoriteter i Kina fortsetter.

Siden 2017 har myndighetene i Xinjiang varetektsfengslet mange hundretusener av uigurer, kazakhere og andre muslimer i interneringsleirer. Ifølge Amnesty skal det svært lite til før noen blir sendt til interneringsleirene. For eksempel kan et unormalt skjegg, offentlig bønn eller kontakt med familiemedlemmer utenfor Kina være nok. De som sendes til leirene, får ikke sakene sine prøvd i rettsvesenet og får ikke juridisk bistand, ifølge Amnesty. Innsatte gjennomgår måneder eller år med indoktrinering og forhør med sikte på å forvandle dem til sekulære og lojale tilhengere av partiet.

New York Times publiserte søndag 17. november 2019 en sak om lekkede dokumenter om behandlingen av uighurer i den kinesiske Xinjiang-provinsen. De lekkede dokumentene inneholder interne taler fra president Xi og andre høytstående myndighetspersoner og direktiver og rapporter knyttet til overvåkningen og kontrollen av uighurene i Xinjiang.

Den kinesiske regjeringen sender Xinjiangs lyseste unge uigurer til universiteter over hele Kina, med mål om å trene en ny generasjon av uiguriske embetsmenn og lærere lojale mot partiet. Dokumentet råder tjenestemenn å informere studentene om at deres pårørende får "behandling" for å bli utsatt for radikal islam, men ordet ”chuzhi” som brukes i teksten forteller at det er heller ”straff” det handler om!

Direktivet anbefaler at når studentene spør hva det er blitt av deres foreldre, skal man fortelle dem at deres pårørende var blitt "smittet" av "viruset" av islamsk radikalisme og de må derfor settes i karantene og kureres. Selv besteforeldre og familiemedlemmer som virker for gamle til å utføre vold, kan ikke skånes, blir tjenestemennene bedt om å si.

Spørsmål-og-svar-manuset inkluderer også en knapt skjult trussel: Studentene skulle få beskjed om at deres oppførsel enten kunne forkorte eller utvide arrestasjonen av sine pårørende. "Jeg er sikker på at du vil støtte dem, fordi dette er til deres eget beste," blir tjenestemennene bedt om å si, "og også til ditt eget beste."!

"Hvis de ikke gjennomgår studier og opplæring, vil de aldri forstå farene ved religiøs ekstremisme grundig og fullt ut," sier et svar, med sitering av borgerkrigen i Syria og fremveksten av den islamske staten. “Uansett hvilken alder, alle som har blitt smittet av religiøs ekstremisme, må gjennomgå studier.”

Studentene skulle være takknemlige for at myndighetene hadde tatt bort sine pårørende, heter det i dokumentet. Linjen som skiller seg mest ut i manuset, kan imidlertid være standardsvaret for hvordan de kan svare på studenter som spør om sine internerte slektninger: "Gjorde de en forbrytelse?" Dokumentet påla tjenestemenn å erkjenne at de ikke hadde gjort det. "Det er bare det at tanken deres har blitt smittet av usunne tanker," sa manuset.  Og hvis studentene krevde å se sine foreldre, “If you want to see them,” ville svaret inkludere, “we can arrange for you to have a video meeting.”

SVs stortingsrepresentanter Audun Lysbakken og Petter Eide har engasjert seg i saken. ”Den informasjonen som nå er framkommet viser et helt annet alvor ved situasjonen og kinesiske myndigheters inngripen i Xinjiang og de massive arrestasjonene og overgrepene som pågår, at dette er en villet politikk fra øverste hold med tydelige direktiver,” skriver Lysbakken i et skriftlig spørsmål til utenriksministeren Søreide den 19. november.

Petter Eide stiller spørsmålstegn, ref. skriftlig spørsmål den 20. mai 2019, ved den såkalte normaliseringsavtalen Norge har inngått med Kina desember 2016 der det bl.a. står at norske myndigheter skal «legge stor vekt på Kinas kjerneinteresser og … ikke støtte tiltak som undergraver dem og vil gjøre sitt beste for å unngå fremtidig skade til bilaterale relasjoner.» Om dette skal tolkes dit hen at Norge har forpliktet seg til å dempe kritikk av Kinas omfattende menneskerettighetsbrudd!

Utenriksministeren nekter påstanden og skriver i sitt svar: ”Uttalelsen legger dermed ingen nye føringer på norsk utenrikspolitikk generelt, eller på vårt forhold til Kina spesielt.” Statsministeren på den andre siden, svarer til Lysbakkens tidligere spørsmål fra den 10. oktober i år: ”Vi har uttrykt vår bekymring flere ganger bilateralt og multilateralt, og understreker at alle tiltak for å bekjempe terror og å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme må være i tråd med menneskerettighetene.”

At millioner av mennesker settes i fengsler og interneringsleiere, at de fratas sin grunnleggende bevegelsesfrihet, kan ikke være tiltak for å bekjempe terror eller forebygge radikalisering. Det er ikke noe annet enn kriminalisering av mennesker på grunn av deres tro. Den norske regjeringen bør slutte å gå rundt grøten,  kalle en spade for  spade, revurdere den såkalte normaliseringsavtalen med Kina og vise en tydeligere reaksjon og kritikk mot en av tidenes største menneskerettighetsbrudd!