Slå ring om Oslo Nye Teater!

Takk for en spennende debatt om prosjektteater og Oslo Nye. Nå gjelder det å Slå ring om Oslo Nye Teater!

Klikk her for å støtte aksjonen fra skuespiller forbundet

- Hvis folk hadde skjønt hva som var i ferd med å skje, ville de reagert

Det hersker stor forvirring rundt fremtiden til Oslo Nye Teater.

christine spersrud haug

Publisert: 16.feb. 2013 15:57 Oppdatert: 16.feb. 2013 18:07

Bystyrerepresentant Gülay Kutal (SV) er bystyrerepresentant og medlem av kultur- og utdanningskomiteen. Hun mener Oslo Nye Teater som prosjektteater er bekymringsverdig for teatrets fremtid.

FOTO: Privat

Aftenposten papir skriver lørdag at det er fortsatt råder stor forvirring om hvordan Oslo Nye Teater skal drives i fremtiden.

- Tar ikke nok ansvar

Gülay Kutal (SV), bystyrerepresentant og medlem av kultur- og utdanningskomiteen, forteller at partiet er bekymret for fremtiden til teatret.
Partiet ønsker at teatret skal bevare en fast stab med faste ansatte skuespillere, lydteknikere også videre.
- Hvis folk hadde skjønt hva som er i ferd med å skje, ville de reagert, påpeker hun.- Kommunen tar ikke nok ansvar. Vi ønsker at det fortsatt skal være et institusjonsteater, som ikke skal pålegges nedbemanning og at det skal ha friheten for å kunne organisere prosjekter, som kan dyrke den profilen de har.

Fryktet nedleggelse

Teatret er kommunalt, i motsetning til konkurrentene, og får i år et kommunalt tilskudd på 80 millioner kroner.
I fjor fryktet man kroken på døren, men i oktober konkluderte byrådet med at de ønsker å beholde teatret, men at det skulle omdannes fra et institusjonsteater til et prosjektteater.
Det innebærer blant annet færre fast ansatte enn i dag. Byrådspartiene Høyre, Venstre og KrF ønsker seg prosjektteater, mens AP, SV og Rødt er enige om at de ønsker å beholde Oslo Nye som et institusjonsteater.
Frp mener at det ikke er en kommunal oppgave å drive teater og går i sitt program inn for å selge kommunens aksjer til profesjonelle aktører. Slik Aftenposten har skrevet tidligere, kan det være Fremskrittspartiet som kan avgjøre teatrets endelige skjebne.
Byrådet er derimot i sin innstilling klare på at det i fremtiden skal drives som et prosjektteater. Men i kulturkomiteens møte denne uken, ble det flertall for en formulering om at Oslo Nye "ikke skal være et rent prosjektteater".
Komiteleder Øystein Sundelin (H) uttalte til Aftenposten i går at han oppfatter forslaget som at "det skal være et prosjektteater, men ikke et rent prosjektteater."
- Det er vel i mangel på et navn et teater som ikke er rent prosjektteater og heller ikke institusjon, sier han.

Fikk ikke støtte

SV har tidligere foreslått at teatret ikke skal pålegges nedbemanning, og at det skal få økte bevilgninger i henhold til lønns- og prisvekst, men dette fikk de ikke støtte for i komiteen.
- Når vi ikke fikk flertall for vårt syn, støtter vi Arbeiderpartiets forslag. Men det er også ganske utydelig. De sier de ønsker noe mer enn et rent prosjektteater uten å utdype hva de mener med det, sier bystyrerepresentanten.
Kutal mener videre Oslo har vært en uforutsigbar eier for Oslo Nye Teater.
- De har måtte nedbemanne de siste årene, men har fortsatt en fast stab. På prosjektbasis må de som jobber der leies inn, og det vil være uforutsigbart for deres arbeidssituasjon.
Saken skal behandles i bystyret 6. mars.

Hvordan skal det nye Deichmanske hovedbiblioteket bli?

Jeg er fryktelig glad i Deichmanske hovedbibliotek som i dag er lokalisert på Hammersborg, men jeg gleder meg også til nytt og flott bibliotek i Bjørvika som er bedre tilpasset de krav moderne bibliotekdrift forutsetter.

Nå er saken til behandling i et ekstraordinært møte i min komite i bystyret på onsdag. Jeg lurer på mange ting bl.a. de spørsmål som jeg i dag stilte til byråden. Her er byrådens forslag. Hvis du har kommentarer send dem gjerne inn ved å legge inn kommentar til dette innlegget eller ved å sende mail til kutgul@gmail.com så fort som mulig.

Spørsmålsstiller:	Gülay Kutal (SV) ,
Spørsmålsstiller gruppe:
Til:	Byråd for kultur og næring
Utvalg:	KOUK
Tittel:	Det nye Deichmanske bibliotek
Vedrørende:	“Et nytt og funksjonelt hovedbibliotek gir også mulighet for å vurdere en ny og mer fremtidsrettet modell for filialnettverket i byen. Effekten av omstrukturering vil være en mer fleksibel bibliotekorganisasjon, større tilgjengelighet, variert personalkompetanse og skreddersydde tilbud som dekker brukernes behov.” Kan byråden utdype dette med å bl.a. forklare hva som ligger i “omstrukturering”, “ny og fremtidsrettet modell for filialnettverket” og “variert personalkompetanse”? "Kulturetaten har utarbeidet et eget styringsdokument for applikasjonsprosjektet." Kan vi få innsyn i dette dokumentet? IKT-utstyr og applikasjoner koster mer enn det dobbelte av det som tomta koster! Hva er byrådens tanker om det? "FDVU- kostnader for bygget er beregnet til 14,0 mill. kroner pr år (eks.mva), hvor drift og vedlikehold er de største postene. Dette tilsvarer et FDVU nivå på 700 kr pr m2. Til sammenligning er årlige FDVU - kostnader for dagens hovedbibliotek oppgitt å være ca 5,8 mill. kroner (eks.mva). Dette tilsvarer et FDVU nivå på 462 kr pr m2." Hva kommer den store forskjellen av? "Det er lagt opp til stor grad av selvbetjeningsløsninger som følge av ny teknologi. Bemanningstettheten vil dermed bli langt lavere enn i dagens bibliotek." SV håper at dette ikke er en forvarsel på nedbemanning. Kan byråden bekrefte det? "Det forventes at det nye hovedbiblioteket har et langt større inntektspotensial enn dagens hovedbibliotek gjennom utleie av lokaler, arrangementer, butikk, kafé med mer. Det er lagt til grunn leieinntekter fra restaurant samt utleie av egne lokaler (saler og møterom) med et belegg på 40-55 pst. Dette tilsier en stor grad av arrangementer i regi av eksterne aktører, og en lavere grad av gratisarrangementer i regi av biblioteket selv. Videre er det lagt inn en moderat økning til salg av bibliotekets øvrige tjenester." Kan byråden fortelle hvilke av bibliotekets tjenester er til salgs og hva økningen av disse innebærer? "Digitale tjenester vil bli tilrettelagt slik at de kan utvides og tilbys andre institusjoner og aktører, som for eksempel skolebibliotekene. Byrådet vil også se på modeller for samarbeid og samordning mellom skole- og folkebibliotekene med sikte på å oppnå optimal ressursutnyttelse." Blir dette en del av det såkalte "applikasjonsprosjektet"? Hva anslås engangsutgifter knyttet til flytting til å være? Hvorfor er dette ikke en del av kostnadsbildet?

Oslo Nye Teater må ikke svekkes

OsloBy, 7. februar 2013

Oslos eget teater som gir oss stolthet og identitet, fortjener en god og forutsigbar eier. Men Oslo har beklageligvis vært en uforutsigbar eier for Oslo Nye Teater. Mens staten satser på å teater og øker bevilgningene, gjør det borgerlige byrådet i Oslos bystyre det motsatte.

Det byrådet nå foreslår er mer kunst for mindre penger. Det borgerlige byrådet med Venstre-byråd Hallstein Bjercke i spissen vil at Oslo Nye ikke lenger skal bli et institusjonsteater, men et prosjektteater.  Dette er i og for seg mindre problematisk fordi Oslo Nye Teater driver allerede og samarbeider andre teatre eller prosjekt. Men det som er verre er at byråden mener at flere fastansatte ved teateret må gå, for å få dette til.

Dette er ikke å satse på teater. Hovedstaten skal og bør ha et teater som er profesjonelt og spennende. Å si opp ansatte er ikke veien å gå. Byen trenger en institusjonsteater med fast ensemble og som kan drive sin virksomhet med en viss forutsigbarhet og som kan sette opp store og krevende produksjoner med høy kvalitet.

Oslo Nye Teater mottar et driftstilskudd  2013 på 80 mill. kroner, som er en nedgang på  2,5 mill. kroner fra før. Det er i seg selv en utfordring, men Oslo Nye Teater selv må finne måter å legge frem et forsvarlig budsjett for Styret og eier, uten ytterligere føringer fra Oslo Kommune. Teateret har allerede nedbemannet kraftig de siste 12 årene og Byrådets pålegg om ”gradvis overgang til et Prosjektbasert teater og med en mindre stab fast ansatte enn i dag” kan svekke teatret snarere enn styrke det. Ytterligere nedbemanning kan gå utover kvaliteten et profesjonelt teater må ha.

Det er også uklart hva Byråden mener med et prosjektteater. Når definisjonen er utydelig blir det heller ikke spesielt overbevisende når byråden sier at Oslo Nye Teater ikke er et prosjektteater. Oslo Nye allerede samarbeider med andre institusjoner som Akershus Teater , Riksteatret og Dramatikkens Hus, de huser gjestespill og  de vil i tillegg være en scene for det ”frie feltet”.

Jeg synes ikke at teatralsk innovasjon skal skje på bekostning av byens viktige institusjonsteater. Byråden vil ta fra Oslo Nye ved å redusere den faste staben og gi det til andre prosjekt der ”nye talenter skal få muligheten til å arbeide på alle arenaene innen teaterproduksjonen.”

Fordi dette er ikke rettferdig for Oslo Nye som gjør mye bedre enn de andre offentligeide teatrene. Oslo kommune som eier kan heller ikke pålegge teateret nedbemanning for at de skal drive mer med prosjektteater. Teateret selv bør finne ut av det. De selv mener at det blir dyrere å leie folk enn å fastansatte.

Teatrets formålsparagraf er som følger: ”Oslo Nye Teater AS har til formål å drive teatervirksomhet. Teatret skal reflektere hovedstadens urbane liv og bør søke å fremme ny norsk dramatikk, og ellers favne et videst mulig repertoar.” Oslo Nye kan ikke sette opp hva som helst for å oppnå dette formålet: oppsetningene må holde kvalitet. De må kunne sette opp stykker med høyt kunstnerisk kvalitet uten å måle økonomisk lønnsomhet på alle oppsettinger.

Når vi snakker om Oslo Nye, snakker vi om en institusjon med over 150 000 seere hvert år, om Oslos mest besøkte kulturinstitusjon etter Deichmanske. De må ikke nedbemannes enda mer. De kan og bør ikke få folk inn når de trenger dem, og kaste dem ut når de ikke trenger dem mer. Det gjelder både skuespillere, teknikere, snekkere, folk som kan lys, sminke, parykk, rekvisitter med mer. Da ryker mye spisskompetanse som kulturbyen Oslo fortjener og bør kreve.

Byråden må skaffe egne midler for å skape nye teatertalenter i Oslo. Han må prioritere

kulturlivet og nye teaterprosjekter uten å svekke byens eget Oslo Nye Teater.

Bedre språk i barnehager krever mer penger - ikke mer kartlegging

Oslos bydeler må kutte 177 millioner neste år. Hundrevis av ansatte og foreldre fra Oslos barnehager stilte opp utenfor Rådhuset for å markere sin motstand mot budsjettkutt.

Høyre-byråden Ødegaard sier at han er bekymret for språkutviklingen til barn og ønsker kartlegging i barnehager. Alle fagfolk er enig i at det ikke er kartlegging som er problemet. Det må være flere kompetente barnehagefolk og gode språklige miljøer i barnehagen.

Det betyr bl.a. midler for

• -       flere førskolelærere
• -       nok vikarer
• -       videre- og etterutdanning av assistenter
• -       norsk opplæring av ansatte

Alt dette krever budsjett. Men byrådet ha kuttet 177 millioner i bydelenes budsjett. Samtidig har byråden sagt opp bemanningsavtalen som sikrer nok voksne per barn. Når man både reduserer penger til barnehager og sier opp bemanningsavtaler,  kan man ikke gå rundt og bekymre seg for dårlig språkutvikling hos barn.

SV har lagt inn 150 millioner ekstra til barnehager i sitt bydelsbudsjett, 5 millioner til ABF (arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning), 3 millioner språksatsing og 3 millioner for kurs for ansatte. Vi vil lovfeste grunnbemanning i barnehager. Vi vil utvide gratiskjernetid ordningen. Byrådet er mot alt dette. At byrådens eneste svar til dette er språkkartlegging av barn, er tragisk. Kartlegg så mye du vil, hva hjelper det hvis man ikke kan følge opp barna og deres språkutvikling på grunn av dårlig økonomi i barnehagen?  

Det er mer penger til barnehager som hjelper - ikke mer kartlegging. 

Les mer her: http://www.ivarjohansen.no/temaer/barn-og-unge/4140-barnehage.html

Mer lokaldemokrati og mindre privatisering av barnehager

Desentralisering av oppgaver til bydelene har vært en viktig del av å bringe tjenestene nær brukerne. Dette har vært en hjørnestein i arbeidet med å styrke og bygge opp bydelsreformen. Bydelene skal ha flere oppgaver, ikke færre. Det er viktig å sikre bydelene størst mulig makt over de tjenestene de er satt til å utføre. Dette effektiviserer ressursbruken og styrker kvaliteten på tjenesten.

Flere bydeler opplever de ikke blir lyttet til i forbindelse med utbygging av barnehager, deriblant plassering, antall og størrelse på barnehagene. Dermed mister man fordelen med bydelenes lokale kjennskap til både befolkningens behov og lokale forhold.

Og Høyre-byrådet har nå bestemt å ta denne rollen fra bydelene og sentralisere barnehagebestillingsfunksjonen på permanent basis.  Jeg påstår at dette henger tett sammen med deres enorm satsing for privatisering av barnehager. Høyre-byråden Ødegaard og resten av byrådet i Oslo vil at mye mer av barnehageutbyggingen foretas i privat regi. De vil også at flere kommunale barnehagebygg skal driftes av private aktører.  

Når utbygging og drift av barnehager overlates i veldig stor grad til private, trenger kommunen selvfølgelig andre aktorer å planlegge og å sparre med, enn bydelene selv. Det blir en kommunal oppgave å sørge for at private tjener godt med penger og ikke taper i barnehagedriften. Det blir langt enklere å tilfredsstille private aktørers lønnsomhetsmål, dersom kommunen har en mest mulig totaloversikt og mest mulig styring av hvilken barnehage skal bygges hvor og med hvilken kapasitet.  

Med salg og mest mulig privatisering av utbygging og drifting av barnehager, går byrådet helt bort fra prinsippet om at omsorg for de minste skal være en kommunal oppgave. Og med sentralisering av barnehageplanlegging og utbygging, går byrådet helt bort fra prinsippet om at bydelene som lokale myndighet skal planlegge og drive barnehagene. Begge deler med den hensikt at barnehager kan fortsatt bli en god butikk for private.