Demokratiet overlever ikke hvis…

Fra Ketil Raknes sitt innlegg i Oslo SVs valgkampseminar:

«Demokratiet overlever ikke hvis ingen er villig til å kjempe for det! Og betale en pris for det! 

Der fakta tilsidesettes, før demokratiet. Timothy Snyder

Vi trenger en demokratisk motrevolusjon! 

Det handler ikke bare å vinne valget, men organisere samfunn på.

Hva bør vi gjøre?

GJØR SOLIDARITET KULT IGJEN

Vi bør minne velgerne om at vi nå går inn i en annen tid. Vi kan ikke ta demokratiet vårt for gitt lenger. 

Vi må holde frem Trump administrasjonen som et eksempel på hvor ikke det kan gå når den nye fascismen for fritt spillerom.

Vi må være de første til å forsvare de gruppene som er lette å mislike. Det er dem de autoritære kreftene går etter først.»

Ja til å lære å skrive nynorsk i skolen!

Det er viktig at vi fortsetter å lære å skrive begge skriftspråkene, norsk og nynorsk, i skolen. For SV er dette en sak som handler om kultur, identitet og demokrati.

Nynorsk er en viktig del av kulturarven og identitet. Å lære å skrive begge skriftspråkene styrker også demokratiet. Det sikrer at alle, uansett hvor de bor i landet, har lik tilgang til informasjon og kan delta i samfunnsdebatten på like vilkår. Nynorsk er et offisielt språk i Norge, og det er viktig at vi respekterer og opprettholder denne statusen.

Å lære å skrive nynorsk kan også styrke språkferdigheter generelt av flere grunner: Når elever lærer å skrive både bokmål og nynorsk, blir de mer bevisste på språklige strukturer og variasjoner. Dette kan forbedre deres forståelse av grammatikk, syntaks og ordforråd. For det andre, å lære to skriftspråk krever mental fleksibilitet og evne til å skifte mellom ulike språklige systemer. Dette kan styrke kognitive ferdigheter som problemløsning, hukommelse og konsentrasjon. For det tredje, å lære å skrive i nynorsk fremmer forståelse og respekt for språklig mangfold. Dette kan bidra til en mer inkluderende holdning når det gjelder å ha respekt for at de med annet morsmål, at de også bør ha muligheten til å lære å skrive på sitt morsmål.

La oss derfor stå sammen for å sikre at fremtidige generasjoner får muligheten til å lære å skrive begge skriftspråkene, norsk og nynorsk.

Gratis barnehage for alle

Kamerater,

Gratis barnehage for alle er en drøm som vi bør ha fordi det representerer en visjon om et mer rettferdig og inkluderende samfunn. Denne drømmen handler om å gi alle barn, uansett bakgrunn, en lik start i livet. Det handler om å redusere sosiale ulikheter og sikre at ingen barn blir stående utenfor på grunn av foreldrenes økonomi.

La oss drømme stort slikt vi gjorde med AKS / SFO og jobbe sammen for å gjøre gratis barnehage for alle til virkelighet. 

Det er en drøm verdt å kjempe for!

Miljøhovedstaden Oslo

Oslo var Europas miljø hovedstad i 2019, og det er noe vi Oslo-folk virkelig kan være stolte av. Jeg er glad for mitt personlige bidrag til dette gjennom kildesortering og bruk av kollektivtrafikk. Men mest av alt er jeg stolt over å være en del av et politisk parti, SV, som jobber for å ta være på miljøet og naturen, og motvirke farlige klimaendringer. Dette er ikke en engangs jobb; vi må ha riktig politikk for natur og miljø hele tiden – både nå og i fremtiden!

Oslos rangering blant søkerne, 1 er best, 14 er dårligst

• Klimaendringer: klimatiltak og tilpasning: 1
• Lokal transport: 1
• Grønne områder og bærekraftig arealbruk: 2
• Natur og biodiversitet: 1
• Luftkvalitet: 1
• Lydbilde (støy): 1
• Avfallsproduksjon og -forvaltning: 1
• Vannforvaltning: 6
• Forvaltning av avfallsvann: 7
• Innovasjon og bærekraftige jobber: 1
• Energibruk: 1
• Integrert miljøforvaltning: 2

Hva gjør Oslo til en miljøhovedstad?

• En av verdens mest ambisiøse klimastrategier, i tråd med Parisavtalen.
• Første by i verden med eget klimabudsjett.
• Internasjonalt ledende innen elektrisk mobilitet.
• Først i verden med å satse på karbonfangst og lagring fra avfallsanlegg.
• Pionér innen sirkulær avfallshåndtering som gjør avfall til nye ressurser.
• Bruker innkjøpsmakten til å framskynde det grønne skiftet, blant annet gjennom å skape marked for fossilfri anleggsdrift.
• Store satsninger på kollektiv og sykkel.
• Bevart natur og biomangfold gjennom tiår med kraftig vekst.
• Gjenåpnet elver som før gikk i rør.

https://www.oslo.kommune.no/miljo-og-klima/miljohovedstaden-2019/

Her har du noen personlige bilder fra markeringen.

Özür dilerim!

12 Aralık'ta Klassekampen gazetesinde, Norveç'teki Somalililer hakkında hararetli bir tartışma yer aldı. "Somalililer hakkında ağız dalaşı" yazısının altındaki alt başlık, "Adalet Bakanı Emilie Enger Mehl (SP) ve FrP, birbirlerini Norveç'e çok fazla sayıda Somaliliyi sokmakla suçluyor" şeklindeydi. Tartışma, suçlamalar ve ithamlarla doluydu.

 

Adalet Bakanı, "FrP, çok daha fazla sayıda Somalilinin Norveç’e girmesine müsade etti" ifadesi için özür dilemelidir, çünkü bu, Somalilileri bir bilgisayar virüsü veya açık bir pencereden gelen kirli hava gibi göstermektedir.

 

FrP'li André Njåstad, Somalililerin "yanlış kültür, yanlış tutumlara" sahip olduğu şeklindeki söylemi için özür dilemelidir. Nuruddin Farah, Waris Dirie, Nadifa Mohamed, Mohammed Abdullah Hassan ve Aden Ibrahim Aw Hirsi gibi dünya çapında tanınmış yazarlar veya 18. yüzyıldan büyük bir alim olan Hassan al-Jabarti gibi isimler bir "yanlış kültürün" ürünleri midir? Güçlü aile bağları, yaşlılara saygı ve misafirperverlik gibi Somalili değerler "yanlış" kültür veya tutumlar mıdır?

 

Son olarak da Klassekampen, Somalilileri bir ağız dalaşının nesneleri olarak sunan ve kamuoyunda Somalililerin nasıl ele alındığına dair eleştirel bir yorum yapmayan, duyarsız dil kullanımı için özür dilemelidir.

 

Onlar bunu yapana kadar, ben hepsi adına özür dilerim!

Ord som sårer

 

I Klassekampen den 12. desember kunne man lese om en opphetet debatt som omhandlet somaliere i Norge. Overskriften "Kranglar om somaliarar" etterfulgt av "Justisminister Emilie Enger Mehl (SP) og FrP skuldar kvarandre for å ha sloppe inn mange somaliarar til Noreg" setter tonen for en diskusjon preget av anklager og beskyldninger.

 

Justisministeren burde beklage sitt språkbruk om at "FrP slappte inn mange fleire somaliere", som om somaliere var et virus på en datamaskin eller forurensning fra et åpent vindu.

 

Njåstad burde si unnskyld for sitt språkbruk som hevder at somaliere har "feil kultur, feil haldningar". Verdenskjente forfattere som Nuruddin Farah, Waris Dirie, Nadifa Mohamed, Mohammed Abdullah Hassan og Aden Ibrahim Aw Hirsi, eller Hassan al-Jabarti – en matematiker, teolog, astronom og filosof fra 1700-tallet anerkjent som en av de store lærde fra sin tid – er de produkter av "feil kultur"? Somaliske verdier som sterke familiebånd, respekt for eldre og lojalitet til familien, gjestfrihet og det å ta imot besøkende med åpne armer – er disse del av en "feil" kultur eller feil holdninger?

 

Og ikke minst, burde Klassekampen beklage sitt ukritiske og ufølsomme språkbruk som fremstiller somaliere som objekter i en krangel, uten å komme med en kritisk kommentar til hvordan somaliere omtales i den offentlige debatten.

 

Inntil de gjør det, sier jeg på vegne av dem alle sammen, unnskyld!

Audun Lysbakkens innlegg ang. Stortingets beklagelse for fornorskningspolitikken

"I stedet står vi opp for en idé om at mangfold gjør oss sterkere, og at når alle innbyggere i dette landet får puste friereog står med ryggen rak, blir Norge et sterkere land"

Her er min favoritt eks. partileder Audun Lysbakken sin tale den 12.november 2024 om Stortingets offisielle beklagelse for fornorskningslitpoikken som ble ført mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Videoarkiv - stortinget.no

I dag har vi kommet til en milepæl – vedtaket om en unnskyldning. Samtidig er det sånn – og det kan egentlig ikke gjentas for ofte i dag – at unnskyldningens verdi avgjøres av hvor konkrete tiltak vi gjennomfører etter at Stortinget har sagt unnskyld for sin rolle i fornorskingspolitikken. Det er det konkrete som gir unnskyldningen verdi, og det er de tiltakene vi gjennomfører, som vil være målestokken for om Stortinget og regjeringen mener alvor med forsoningspolitikken.

Da er det viktig å holde fast ved at flere av de vedtakene vi skal gjøre i dag, kommer til å bli milepæler. Vi får på plass et nasjonalt senter for forsoning. Vi får på plass en struktur som vil bety fast rapportering fra regjeringen til Stortinget, som skal sikre at forsoning ikke er noe vi kan si at vi har blitt ferdig med og satt punktum for, men noe som skal være en pågående prosess. Stortinget gir en veldig tydelig marsjordre til regjeringen om å intensivere arbeidet for språklig gjenreisning.

Det er fire partier som vil gå raskere fram. Vi ønsker å vedta en rekke mer konkrete forslag, nettopp fordi historien har vist oss at det er så mange gode intensjoner som ikke har blitt fulgt opp. Derfor burde Stortinget vært enda mer konkret. Det er derfor vi fremmer alle disse forslagene som ville sørget for at vi gikk raskere fram. Det er derfor vi sier at vi står ved milepæler i dag, men at det også er skuffelser.

Fornorskingen var ikke drevet fram av gode hensikter. Den var drevet fram av en forfeilet ideologi og en idé om hva Norge skulle være, som var feil. Det var en idé om at hvis vi alle er like, gjør det Norge sterkere. Det gjorde ikke det. Det skapte lidelse og splittelse istedenfor, og det er det vi tar et oppgjør med i dag. I stedet står vi opp for en idé om at mangfold gjør oss sterkere, og at når alle innbyggere i dette landet får puste friere og står med ryggen rak, blir Norge et sterkere land.

Videoarkiv - stortinget.no