Ja til å lære å skrive nynorsk i skolen!

Det er viktig at vi fortsetter å lære å skrive begge skriftspråkene, norsk og nynorsk, i skolen. For SV er dette en sak som handler om kultur, identitet og demokrati.

Nynorsk er en viktig del av kulturarven og identitet. Å lære å skrive begge skriftspråkene styrker også demokratiet. Det sikrer at alle, uansett hvor de bor i landet, har lik tilgang til informasjon og kan delta i samfunnsdebatten på like vilkår. Nynorsk er et offisielt språk i Norge, og det er viktig at vi respekterer og opprettholder denne statusen.

Å lære å skrive nynorsk kan også styrke språkferdigheter generelt av flere grunner: Når elever lærer å skrive både bokmål og nynorsk, blir de mer bevisste på språklige strukturer og variasjoner. Dette kan forbedre deres forståelse av grammatikk, syntaks og ordforråd. For det andre, å lære to skriftspråk krever mental fleksibilitet og evne til å skifte mellom ulike språklige systemer. Dette kan styrke kognitive ferdigheter som problemløsning, hukommelse og konsentrasjon. For det tredje, å lære å skrive i nynorsk fremmer forståelse og respekt for språklig mangfold. Dette kan bidra til en mer inkluderende holdning når det gjelder å ha respekt for at de med annet morsmål, at de også bør ha muligheten til å lære å skrive på sitt morsmål.

La oss derfor stå sammen for å sikre at fremtidige generasjoner får muligheten til å lære å skrive begge skriftspråkene, norsk og nynorsk.

Gratis barnehage for alle

Kamerater,

Gratis barnehage for alle er en drøm som vi bør ha fordi det representerer en visjon om et mer rettferdig og inkluderende samfunn. Denne drømmen handler om å gi alle barn, uansett bakgrunn, en lik start i livet. Det handler om å redusere sosiale ulikheter og sikre at ingen barn blir stående utenfor på grunn av foreldrenes økonomi.

La oss drømme stort slikt vi gjorde med AKS / SFO og jobbe sammen for å gjøre gratis barnehage for alle til virkelighet. 

Det er en drøm verdt å kjempe for!

Kunstig intelligens og sosialisme: En fremtid med muligheter!

Vårt sosialistiske verdenssyn står stadig overfor nye utfordringer. Allerede på 1970- og 1980-tallet var vi blant de første partiene som løftet miljøspørsmål til den politiske dagsordenen. Vi kjempet for vern av naturen, mot atomkraft og for en mer bærekraftig økonomi. I dag er vi både et rødt og grønt parti, med sterkt engasjement for miljø, klima og bærekraft.

Nå står vi overfor en ny, spennende utfordring: Kunstig Intelligens (KI). KI kan virke både skummelt og fascinerende. Vi kan møte det med skepsis og pessimisme, eller vi kan se det som en mulighet. Uansett må vi ha stort fokus på digitalisering og KI, ellers vil andre ta ledelsen.

Her er fem viktige punkter:

1. Demokratisk og etisk implementering av KI: Vi må sikre at KI brukes på en måte som tjener fellesskapet og ivaretar våre verdier.

2. Løse klimakrisen og redusere ulikheter: KI kan være en kraftig alliert i kampen mot klimaendringer og sosiale forskjeller.

3. Data er det nye gullet: Staten eier løsninger og data som produseres av offentligheten. Vi må forvalte disse ressursene nøye og ikke la teknologigiganter dominere utviklingen.

4. Mulighetsrommet i KI: Fra tidlig deteksjon av hjertefeil til tidlig deteksjon av kreft – KI gir oss nye verktøy for å forbedre folks helse.

5. Veiledninger som reflekterer våre verdier: Vi må jobbe for å utvikle veiledninger i offentlig sektor som er i tråd med våre prinsipper.

Kamerater, la oss være et parti som ikke frykter kunstig intelligens, men som tar førersetet – akkurat som vi gjorde med miljøspørsmål. La oss være begeistret for hva KI kan gjøre for å løse klimakrisen, fremme rettferdighet og redusere ulikheter!

Livsviktige helsetilbud må være tilpasset alle, også demente som ikke snakker norsk!

Kommunerevisjonens rapport 13/2023 «Tilbudet til hjemmeboende med demens og deres pårørende» var oppe i Oslo bystyre i dag. Rapporten peker på bl.a. at aktivitetstilbudet for personer med demens som ikke snakker norsk, som ikke fungerer i gruppe eller personer med pleiebehov, ikke alltid er tilfredsstillende. :( 

Jeg fortalte bystyret at jeg selv har opplevd å svare helsepersonell på mitt morsmål (!) etter en krevende natt i sykehuset! :) Forvirringen min varte bare et par minutter, men da fikk jeg en smakebit på hvordan det er å snakke uten å bli forstått.. Hvordan det er å ikke klare å kommunisere.. Det var rett og slett en skremmende opplevelse!  

Livsviktige helsetilbud må være tilpasset alle, også demente som ikke snakker norsk! 

Audun Lysbakken går av som partileder, men aldri går av som en ekte sosialist!

 

Audun Lysbakken er og har vært en fantastisk leder for SV - Sosialistisk Venstreparti. 

Jeg har hatt gleden av å jobbe tett sammen med han først i SVs sentralstyre i hans første periode som partileder da han tok over partiledelsen fra Kristen Halvorsen og så i SVs landsstyre mens jeg var direktevalgt landsstyremedlem i kraft av å være leder i SVs etniske likestillingsutvalg. 

Audun har utrolig mange gode lederegenskaper, og jeg ønsker å fremheve noen av dem slik jeg kjenner han.

1. For det første er han en stor ideolog. I følge Store Norske, er en «Ideolog er en person som forfekter et idésystem, eller en person som har til oppgave å redegjøre for spørsmål som oppstår i forbindelse med et partis eller en bevegelses offisielle ideologi, eller som på disses vegne tar standpunkt til ideologiske stridsspørsmål.” 

Audun er en stor ideolog i begge forstand: Han skaper store ideer og slagord innen sosialistisk verdenssyn, som for eksempel «For de mange, ikke for de få!», «Rettferdig fordeling» og «Tillitsreform» som fort blir adoptert av både internt i partiet, men også utad av andre partier eller blir et allmennbegrep i politikken. Han har også alltid en ideologisk forklaring eller begrunnelse for valgene partiet tar og for politikken partiet vedtar og fører. Alltid. 

2. For det andre, er Audun en politisk kompass - for SV’ere men også for mange på venstresiden. Når nye og gjerne uforventede situasjoner oppstår, venter mange spent på hans analyse av situasjonen, hans standpunkt og hans løsningsforslag. 

Jeg husker for eksempel første landsstyremøte i SV etter 22. juli i 2011. Han var veldig tydelig, allerede da og før retten var kommet til konklusjonen om at Breivik var beregnelig i hans handlinger, på at drapene var politisk motivert og dette var et høyreekstremt angrep på AUF og Arbeiderpartiet. Det var et angrep inspirert av rasistiske ideer og muslimhat. Audun var også rask til å introdusere «hverdagsrasisme» som begrep og sa det var bare med motstand mot hverdagsrasisme at vi kunne ta knekken på rasisme! 

3. For det tredje og i tillegg til å være en dyktig ideolog og idemann, er Audun også skikkelig god på å legge opp strategi og taktikk. Jeg tror ikke jeg har opplevd en eneste ide som han har introdusert ikke er blitt en realitet enten i partiprogrammet, i kravene til et samarbeidsplattform eller i politikken som ble ført. Det virket alltid på meg som om han aldri introduserte en politisk ide uten å ha sett for seg hvordan den ideen skulle realiseres og gjennomføres. 

4. Audun, for det fjerde, er tålmodig, systematisk og arbeidsom nettopp for å sikre partidemokratiet. Han hopper aldri til konklusjoner og forventer heller ikke noe umiddelbar oppslutning rundt sine ideer og forslag. Derfor bruker han lang tid, lager gode argumenter og gir rom og mulighet for gode og lange diskusjoner for å forankre sitt syn i partiorganisasjonen. 

5. Til slutt, bruker Audun aldri sin lederposisjon for å vinne frem sitt syn. Han lobber som alle andre for å få flest mulig på sin side i en sak, men aldri utnytter sin makt som partileder til det. 

Jeg håper Audun fortsetter i partiet og i politikken i mange mange år fremover. Håper også han fortsetter å skrive og å lage podcasts - noe han er veldig flink til. Sosialismen trenger han. Vi trenger han! ❤️💚

Redd Ullevål Sykehus - invtasjon fra Nordre Aker SV

 

Ullevål sykehus ble ikke reddet i Hurdalsplattformen, men det ikke for sent.

Vi håper på tidenes største fakkeltog i Oslos gater 7. desember starter kl. 17:30. Dette er din sjanse til å vise hva Oslo-folk mener og stanse Helse Sør-Øst sine planer for Oslo-sykehusene.

Sammen med gode krefter i Redd Ullevål Sykehus, fagforeningene til de ansatte på Oslo-sykehusene og lokale partilag, deriblant SV krever vi at regjeringen må snu.

Alle femten bydelsutvalg, et stort flertall i bystyret og fagforeningene går imot planene. Det samme gjorde Senterpartiet.

Toget starter på sjøsiden av Rådhuset på Fridtjof Nansens plass og går til Stortinget hvor det blir appeller og kunstneriske innslag. Under markeringen foran Stortinget ønsker vi at kor eller band kan bidra med musikk eller kulturinnslag. Vi trenger noen som kan spre plakater og løpesedler uken før fakkeltoget. Kontakt arrangør på messenger eller telefon 916 97 833.

Vi vil gjerne ha annonser i de store avisene. Vil du bidra økonomisk? Send inn din ditt bidrag til markeringen via Spleis.
https://spleis.no/199367

Det er opprettet et arrangementet på facebook om toget: Vær gjerne med på å spre budskapet på Facebook, via e-post, telefon og SMS.

SV har hele tiden stått for å

·         Bevare og bygge ut Ullevål sykehus

·         Stoppe gigantsykehuset på Gaustad  

·         Ikke ta Gaustad psykiatriske sykehus fra pasientene

·         Gjenreise Aker sykehus som lokalsykehus for Groruddalen

·         Avvikle helseforetaksloven

 

Møt opp! Ta med en venn eller flere! Vi gleder oss til å se deg!

 

Med vennlig hilsen

Nordre Aker SV

Oslohjelpen til pandemistengt skole, og fem barn på tre rom og kjøkken

Oslohjelpa er en helt ny tjeneste, som det var Oslo SV og Inga Marte som har kjempa frem og etablert. Ser ut som om tjenesten treffer godt og nå under korona ser vi hvor viktig den er! 💚❤️

Dagbladet, 24.2.2021

SV m. fl. fremmer forslag om å redde Ullevål sykehus

 

Nå har SV, Sp, Rødt og MDG fremmet forslaget om å redde Ullevål sykehus.

 

 

Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å utvikle Ullevål sykehus og sikre innbyggere i Oslo gode sykehustilbud med nok kapasitet.

 

Til Stortinget

 

Bakgrunn

Sykehustjenester er en del av velferdsstatens tilbud og er et offentlig ansvar. Det er stort behov for å investere i offentlige sykehus i Oslo, og legge til rette for sykehusbygg og funksjoner i Oslo og Norge som sikrer innbyggerne et tilbud med nok kapasitet og god kvalitet. Ny sykehusutbygging må gi et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester til alle innbyggere som trenger det, når de trenger det, og motvirke utvikling av et todelt helsevesen. 

Helse- og omsorgsminister Bent Høie fastsatte i juni 2016 et «målbilde» for Oslo Universitetssykehus som innebærer en radikal omlegging av sykehusstrukturen i Oslo. Dette innebærer et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet. Ullevål sykehus skal nedlegges.

Statsrådens «målbilde» har ikke vært gjenstand for høring. «Målbilde» er definert som en «visjon for framtidig situasjon». Et fastsatt «målbilde» fra statsråden kan etter forslagsstillernes vurdering ikke overstyre regjeringens egen veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter. I følge denne skal eier, ved statsråden, komme med sitt vedtak i foretaksmøte ut fra resultatet i konseptvalgutredning. Denne prosessen har statsråden ikke fulgt gjennom sin beslutning i foretaksmøtet i 2016.  

Fastsetting av «målbilde» har ført til en dårlig planprosess, siden vedtak om struktur ble gjort før saken var nødvendig utredet. Oslo universitetssykehus har nå gjennomført en konseptfase basert på ministerens «målbilde». Ansattes organisasjoner har pekt på vesentlige mangler og svakheter i utredningen og beslutningsgrunnlaget, og har gått imot å gå videre til forprosjektfase nå. Styret i Oslo Universitetssykehus har likevel vedtatt oppstart av forprosjektfase – mot de ansattes stemmer. Forprosjektet som nå skal igangsettes innebærer at akuttmiljøene på Ullevål sykehus skal deles opp, og fordeles til nye bygg på Gaustad og Sinsen. Norges største og mest komplette akutt-sykehus, Ullevål sykehus, skal legges ned, og det i en periode med sterk behovsvekst for sykehustjenester. Oslos største sykehustomt skal selges til private eiendoms- interesser. 

Etter at ministeren fastsatte sitt «målbilde» i 2016 har det kommet fram at det ikke vil bli plass på Aker sykehus til somatiske pasienter fra bydelene Stovner og Grorud i utbyggingens første etappe. Det er også innvendt at det ikke er utarbeidet virksomhetsmodeller ved de planlagte sykehusene, at gevinstberegningene er usikre, og at de valgte tomtene er for trange. I en risikovurdering Plan- og bygningsetaten i Oslo utferdiget i november 2018 beskrev etaten «svært høy risiko» for hovedalternativet som var planlagt på Gaustad.

I juni 2020 valgte Helse Sør-Øst å trekke planforslaget sitt i forkant av offentlig ettersyn, etter at Plan og bygningsetaten i Oslo varslet at de ikke ville støtte forslaget. I den videre dialogen mellom Helse Sør-Øst og etaten fremkommer det at alternativene fra konseptfaseutredningen er forlatt, og det utredes andre bygg-løsninger som innebærer at deler av Domus Medica (Preklinisk institutt) rives. Forslaget vil gi betydelig økte kostnader. I skissene som ble lagt fram for styret i Helse Sør-Øst 26. november 2020 er det plassert høye bygg tett opp til muren rundt det gamle Gaustad-anlegget. Dette området er omfattet av fredningsbestemmelsene.

Mer enn fire år etter at statsråd Høie fastsatte sitt «målbilde» er vesentlige forhold stadig uavklart. Det er foreløpig ikke avklart når Aker sykehus kan bli lokalsykehus for hele Groruddalen, også for bydelene Stovner og Grorud. Ansattes organisasjoner har gått imot å starte forprosjekt grunnet svakheter og mangler i beslutningsgrunnlaget. Det er ikke lagt fram virksomhetsmodeller som gjør det mulig å verifisere gevinstanslagene. Dialogen med Plan- og bygningsetaten har ikke ført fram til et planforslag som etaten kan støtte. I styremøte i Helse Sør-Øst 26. november 2020 foreslås det å legge inntil 30 000 kvm av sykehusaktiviteten til et bygg i Gaustadbekkdalen. Det vil i så fall kunne øke kostnadene ved første etappe med flere milliarder. 

Oslo by og det sentrale østlandsområdet forventer en sterk vekst i årene som kommer og økt behov for sykehuskapasitet. I en slik situasjon, med stort behov for å øke sykehuskapasiteten, er forslagsstillerne bekymret for at det planlegges for å ta ned sykehuskapasiteten ut fra forventet behov, og selge ut offentlige sykehusareal. I Oslo Universitetssykehus` Utviklingsplan 2035, planlegges det med å redusere den fremskrevne sykehusaktiviteten i Oslo med rundt 140 000 somatiske liggedøgn. Forslagstillerne frykter at et kutt på 140 000 liggedøgn i sykehusene i Oslo vil gå ut over sykehustilbudet til de pasientene som trenger det aller mest.

Statsråd Høies prosjekt med den foreslåtte nedleggelsen av Ullevål sykehus har vist at tomtearealene på Gaustad og Aker neppe vil kunne huse hele aktiviteten fra Ullevål nå. De offentlige sykehusene i Oslo vil, etter et salg av Ullevåltomten, da ikke ha noe tilgjengelige tomte-reserver for den framtidige utviklingen. Hvis reguleringsprosessen i Oslo ikke gir et resultat i tråd med statsrådens ønsker, vil Oslo universitetssykehus ikke ha noen plan for hvordan sykehusanleggene skal utvikles de nærmeste årene. Å avhende den 300 dekar store Ullevål- tomta som allerede er regulert til sykehusdrift, innebærer dessuten å rive 110 000 kvadratmeter sykehusbygg som enten er bygget nylig eller renovert til dagens standard. Disse byggene representerer verdier for nærmere 10 mrd. kroner. 

Reguleringssaken i Oslo vil ventelig ikke være avklart før om lag et år. Det finnes i dag ikke støtte til regjeringens sykehusplan for Oslo hos lokal planmyndighet. Bystyret i Oslo trakk i januar 2020 støtten til helse- og omsorgsministerens vedtatte «målbilde» og de gjeldende byggeplanene for Nye Oslo Universitetssykehus. Det var samtidig et klart flertall i Oslo bystyre for å sikre Groruddalen et samlet sykehustilbud på Aker.

Forslagsstillerne mener at planene for Nye OUS også bør vurderes i lys av den pågående koronapandemien. Det er vesentlig at man bygger sykehus som kan forebygge og håndtere sykehussmitte, og som kan tilpasses uforutsette hendelser og i vareta helseberedskapen i samfunnet ved kriser. Planene for Nye OUS må også vurderes i lys av evalueringsrapporten for Kalnes sykehus som ble offentliggjort juni 2020, for å hindre at man gjentar feilen fra Østfold og at det planlegges med for liten fremtidig sykehuskapasitet også i Oslo. 

Nye OUS blir en svært kostbar sykehusutbygging, der det er stor usikkerhet knyttet til både investeringskostnader og de driftsøkonomiske konsekvensene.  OUS planlegger med høye krav til effektivisering og innsparing i årene før et nybygg står ferdig, og at det skal oppnås stor driftsøkonomisk gevinst i etterkant.  Forslagsstillerne viser til rapporten Sykehusplaner for Oslo, økonomiske betraktninger for Nye Oslo Universitetssykehus (Holte, Jensen, Christiansen, Winsnes), der det konkluderes med at utbygging av Ullevål sykehus vil være et alternativ som vil være 20 mrd. kroner rimeligere, gi raskere og bedre løsning for pasientene, åpne for at Aker blir lokalsykehus for hele Groruddalen, sikre utnyttelse av funksjonelle sykehusbygg på Ullevål, gi god plass for fremtidens OUS på Ullevål og sikre bedre økonomi i Helse Sør Øst.

Med bakgrunn i dette mener forslagsstillerne at det bør iverksette utredning av alternative utviklingsmuligheter for Oslo universitetssykehus, i tråd med styrevedtak fattet i Helse Sør i sak 72-2017. I vedtaket påpekte styret at «det er knyttet gjennomføringsrisiko til lokaliseringsalternativene og (styret) ber om at det ikke utelukkes alternativ plassering innen Oslo HFs tomtearealer om risikobildet tilsier dette». Forslagsstillerne mener at regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en utredning av lokaliseringsalternativene kan innrettes. Det forutsetter at det ikke igangsettes tiltak som kan hindre alternative løsninger mens utredningen pågår, og at det ikke igangsettes salg av Ullevål sykehus eller rivning av eksisterende funksjonell bygningsmasse før det er gjort endelige avklaringer i saken inklusive reguleringsspørsmålet. Forslagsstillerne mener at en investering i sykehustilbudet til Oslos innbyggere må sikre at Aker sykehus raskest mulig blir lokalsykehus for hele Groruddalen, og at det ikke planlegges for en reduksjon i fremskrevet sykehusbehov i Oslo.

 På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Forslag

 

1. Stortinget ber regjeringen om å ikke igangsette salg av Ullevål sykehus før det er gjort endelige avklaringer i saken, inklusivt reguleringsspørsmålet.
2. Stortinget ber regjeringen ikke tillate rivning av eksisterende funksjonell bygningsmasse ved OUS før det er gjort endelige avklaringer i saken, inklusivt reguleringsspørsmålet.
3. Stortinget ber regjeringen sikre at Aker Sykehus snarest blir fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen
4. Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke planlegges for en reduksjon i den fremskrevne sykehusaktiviteten i Oslo
5. Stortinget ber regjeringen å iverksette utredning av alternative utviklingsmuligheter for Oslo Universitetssykehus og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en utredning av lokaliseringsalternativene kan innrettes.

 

Lav representasjon fra minoriteter i Oslo SVs stortingsliste er et problem

Av Gülay Kutal*

Varamedlem i Oslo bystyre, medlem av lokallagsstyre i St Hanshaugen SV og medlem av SVs kvinnepolitiske utvalg

 

 

 

Rettferdig representasjon fra minoriteter er et utrolig viktig prinsipp i vårt demokrati. Derfor har jeg jobbet lenge og dedikert i SV, for å sikre kvalitativt og kvantitativt representasjon fra minoritetene: At det skal være et fast, sentralt utvalg i SV som til enhver tid jobber med asyl-, flyktnings-, innvandrings og inkluderingspolitikk; at det skal være minimum to med minoritetsbakgrunn i SVs lands- og sentralstyre, og minimum to med minoritetsbakgrunn i Oslo SVs fylkesstyre; og partimedlemmer med annet morsmål enn norsk skal få 1 minutt ekstra taletid i interne møter dersom de ønsker det, er blant vedtekter som er vedtatt i SV siden 2005 og  som inneholder min underskrift som forslagsstiller.

 

Det er svært gledelig at nominasjonskomiteen innstiller en kandidat med minoritetsbakgrunn, Marian Hussein, til sikker plass, men utover det finner jeg det skuffende at minoritetsrepresentasjon har ”glippet” på to viktige plan i Oslo SVs nominasjonsprosess og nominasjonskomiteens innstilling: For det første, har det ikke vært god nok representasjon fra minoriteter i nominasjonskomiteen med kun 17%, da den ene kandidaten med minoritetsbakgrunn har trukket seg fra komiteen før innstillingen har vært klar! For det andre, er det heller ikke god nok representasjon fra minoriteter verken blant topp ti eller totalt i Oslo SVs kandidatliste med kun 20% på begge deler!

 

Vi må ta innover oss at minimum 33% av Oslos befolkning og 40% av Oslos barn og unge har minoritetsbakgrunn. En rettferdig og god demokratisk representasjon tilsier derfor at det hver tredje kandidat i listen vår bør vare en med minoritetsbakgrunn, men i forslaget er det kun hver femte som har det! Hvorfor blir det slik når vi egentlig er svært opptatt av inkludering og demokratisk representasjon i SV. Hvorfor lykkes vi ikke med dette helt, da?

 

En ”forklaring” som jeg oftest har hørt i tilsvarende situasjoner tidligere, har vært: ”Vi hadde ikke nok kandidater med minoritetsbakgrunn”. En annen forklaring som jeg har opplevd at kan ha ligget mellom linjene uten å bli sagt noen gang, har vært: ”Vi hadde ikke gode nok kandidater med minoritetsbakgrunn”. Enda en ”forklaring” jeg har møtt fra tid til annen, har vært dette: ”Det var dessverre veldig mange andre  hensyn å ta!” 

 

For å forhindre at slike argumenter kunne brukes denne gangen også, kom jeg på en god ide og en god plan da nominasjonskomiteens innstilling ble sendt til lokallagene til høring: jeg skulle gå rundt og besøke lokallagene, fortelle dem om min sak og fortelle at jeg stilte meg selv, en partiveteran med minoritetsbakgrunn som vet hva å være folkevalgt betyr, til disposisjon blant topp 10 kandidater. Jeg ville dele det store ansvaret som ligger i å sikre god minoritetsrepresentasjon i et sosialistisk parti i den mest mangfoldige byen i Norge, med dem. De ville få muligheten til å tenke seg om og stemme meg inn til tross for at nominasjonskomiteen ikke hadde gitt meg en plass i listen, dersom de var enige med meg om at god minoritetsrepresentasjon er blant de viktigste parameterne når man skal velge partiets representanter til Stortinget.

 

Men jeg måtte først teste ut ideen blant noen av mine partikamerater. Jeg måtte spørre dem. Det var ingen vits i å sette i gang, dersom ingen overhodet delte min visjon!  Alle kamerater med minoritetsbakgrunn som jeg spurte, var enige med meg og anså dette som en demokratisk utfordring. Men herfra til hva som burde gjøres, hadde de ulike meninger: noen mente vi burde ha samarbeidet tidligere og enten de hadde ikke anledning til mobilisering nå eller man var for sent ute nå uansett;  noen sa denne saken og lojalitet mot minoritetsrepresentasjon var viktig, men en annen tilhørighet, lojaliteten til lokallaget var også viktig; noen mente argumentet var ok, men det var vanskelig å gå mot listeforslaget bortsett fra der det var dissens; noen fant nok utfordringen såpass vanskelig å forholde seg til, at de valgte å ikke svare i det hele tatt, men fleste ga sin ubetinget støtte til saken og min kandidatur.

 

Jeg opplevde god støtte og oppmuntring fra flere kamerater med etnisk norsk bakgrunn også, noen liknende tilbakemeldinger som over, samt enda flere type tilbakemeldinger: noen av de jeg spurte var ikke opptatt av nominasjonskampene, men kun politikk; noen mente det var en demokratisk svakhet som gjør stortingsgruppen til Oslo SV mindre representativ for folk i Oslo, hvis de sikre plassene reserveres de ledelsen helst vil ha, selv om disse mangler erfaring og kunnskap fra politisk arbeidet i Oslo, at det ville være mer motiverende å se at folk som lokalt har tjent partiet trofast i nærmiljøet i årevis prioriteres ved stortingsvalg framfor rikspolitikere; noen rådet meg å forhøre meg litt mer først for å se om jeg hadde nok støtte før jeg gikk ut i sosiale medier, for ellers ville jeg fremstå uten bakkekontakt! Noen mente jeg hadde fått nok muligheter i partiet og at det burde holde, mens andre advarte meg mot at dette ville lett kunne oppfattes som en personlig kamp enn en kamp for prinsipper når jeg samtidig ønsket å bli personlig valgt. Til slutt var det noen som var fornøyde med at en kvinnelig representant med somalisk bakgrunn hadde kommet høyt opp og dette burde kunne balansere mot en enkel matematisk prosentberegning på representasjon!

 

I mellomtiden gikk Petter Eide ut og fikk bra støtte til sin sak i medier, siden det var flere som syntes det var galt å vrake en som hadde sittet i Stortinget i en periode. Han presenterte sin sak som manglende representasjon fra ”erfarne folk over 50” og ba om støtte siden han både var erfaren og over 50! Jeg kjente da at det plutselig ble vanskeligere for ”minoritetssaken” å ”vinne”, når det nå var ikke bare én, men to saker og to kandidater som ville ”rokke ved” en enstemmig nominasjonsliste – begge med gode grunner. Har stor respekt for Petter, men han hadde jo klart flere fordeler enn meg når han skulle slåss for sin sak: han var mann, var stortingsrepresentant allerede, og når mitt prinsipielle argument kunne i utgangspunktet engasjere en liten brøkdel av medlemsmassen, da vi minoriteter stadig er underrepresenterte blant medlemmer i Oslo-partiet, ville hans argumentasjon om bedre representasjon fra ”erfarne folk over 50” engasjere flere medlemmer, da en god del medlemmer i partiet hører til denne kategorien.

 

Til slutt bestemte jeg meg for å ta kontakt med lokallagene, bedt om å bli invitert til deres nominasjonsmøter selv om jeg ikke var blant kandidater i listen og selv om jeg absolutt ikke var en Petter Eide som i tillegg hadde gått ut og lansert en enorm støtte bak seg! Jeg begynte å vente spent på reaksjoner. Så skjedde det noe svært bra: jeg ble ønsket velkommen av 9 av til sammen 16 SV lokallag! Jeg deltok i Grorud, Bjerke, Alna, Gamle Oslo, Norstrand, Østensjø, Søndre Norstrand, Sagene og St. Hanshaugen SV sine nominasjonsmøter.

 

I møtene presenterte jeg meg selv, min bakgrunn og erfaring, politiske saker som er viktige for meg og mitt politiske prosjekt noe som inkluderer alt fra kvinne-, utdanning-, kultur- og IKT-politikk til internasjonal-, asyl- og flyktnings-, innvandrings og etnisk likestillingspolitikk – og ikke minst hvorfor det var viktig og riktig med god minoritetsrepresentasjon.  Jeg fikk gode tilbakemeldinger fra lokallagene, men det hele endte opp med at jeg ikke ble foreslått av noen av de lokallagene jeg besøkte. Viste seg å være fire grunner til det: noen lokallag valgte å ikke stemme over kandidater som ikke stod i listen fra nominasjonskomiteen; i fire lokallag ble det reell avstemning og jeg tapte med svært liten margin til kandidatene jeg ble stilt mot; i ett lokallag valgte man å flytte en annen kandidat med minoritetsbakgrunn opp til topp 10,  og til slutt valgte noen lokallag å ikke gå mot en enstemmig nominasjonskomiteinnstilling i det hele tatt!

 

Hva har jeg da lært etter å ha besøkt 9 lokallag og brukt ca. til sammen et ukesverk for å prøve å engasjere dem om min sak, tilsynelatende forgjeves? For det første, virker ikke som om flertallet i Oslo partiet deler mitt syn om at minoritetsrepresentasjonen i stortingslisten vår er svært dårlig og at dette er et stort demokratisk problem. For det andre, virker det ikke som om å ha en aktiv kvinnelig politiker med minoritetsbakgrunn med alder og erfaring tilgjengelig, teller noe. Og til slutt, ikke overraskende nok, har nominasjonskomiteen en veldig stor makt til å avgjøre hvem som skal representere Oslo folk for SV i Stortinget. At vi er et åpent parti der alle medlemmer kan velge hvem som skal representere SV i Stortinget, er i realiteten ikke helt sant. Det er veldig mye som skal til for at lokallagene skal vurdere andre kandidater enn de som en enstemmig nominasjonskomite innstiller etter den første runden i nominasjonskomiteen, og selv hvis de velger å gjøre det, må man være Petter Eide med tilsvarende støtte bak seg, for å bli vurdert inn av nominasjonskomiteen i den andre runden.

 

Jeg er derfor overbevist om at vi trenger flere diskusjoner i Oslo SV med hensyn til nominasjonsprinsipper og -verktøy:

 

·      Er måten medlemmene i nominasjonskomiteen velges i Oslo SV demokratisk nok?

·      Er det optimalt, sett fra representasjonsproblemstilling, at all ”makt” skal være i hendene til syv medlemmer som utgjør nominasjonskomiteen eller bør det  vurderes andre alternativer som for eksempel å gå tilbake til modellen vi hadde noen år tilbake der det fantes en representant fra hvert lokallag i nominasjonskomiteen og dermed større forankring hos lokallagene før nominasjonskomiteen kom med sin første innstilling?

·      Hvilke hoved prinsipper bør være gjeldende ift representasjon? Hvilke kriterier må det alltid balanseres på for best mulig demokratisk representasjon i tillegg til kjønn, som for eksempel: personlige egenskaper som alder, etnisk minoritetsbakgrunn, annen bakgrunn som gjør at man er i minoritet som seksuell legning eller funksjonshemming, evnen til å motivere og engasjere og evnen til å levere resultater; partitilhørighet og –lojalitet, Oslotilknytning og erfaring fra partiarbeid og representasjonsarbeid; politiske saksfelt man har kunnskap om gjennom sin jobb og utdanning, og ikke minst politiske saksfelt man brenner for og har kunnskap og erfaring i?       

·      Er det greit at kun hvert femte medlem i representasjonslisten til Oslo SV har minoritetsbakgrunn der hvert tredje Oslofolk har minoritetsbakgrunn?  Er det greit at på et tidspunkt kan antall med minoritetsbakgrunn i en så viktig nominasjonskomite bli redusert til kun ett? Bør det være et minimum eller er det for eksempel bra nok at en av de to – tre første på sikker plass i listen har minoritetsbakgrunn? Ja, hvor mye skal man legge vekt på demokratisk representasjon fra minoriteter i det hele tatt og i Norges mest mangfoldige by?

·      Bør vi legge opp til en evaluering etter hver nominasjon – av både prosessen og resultatet – for åpenhet og for å stadig bli bedre på partidemokratiet og demokratisk representasjon?  

 

 

Når man taper i en sak, er det lett å bli sur. Men jeg er ikke sur, jeg sier det samme som Mandela, ”Jeg taper aldri. Enten vinner jeg, eller så lærer jeg.” J Samtidig, ønsker jeg at også SV lærer. Det er derfor jeg har brukt krefter til å drive en prinsippkamp i nominasjonsprosessen og ikke minst til å oppsummere fra den. Jeg ønsker at enhver prosess i partiet mitt som er det beste alternativet for en rettferdig og miljøvennlig Oslo, Norge og verden, og som jeg har lojalt og stolt betjent i nærmere tjue år, skal bidra til en nyere og bedre versjon av partidemokratiet. Også for minoriteter!

 

 * En kortere versjon av dette innlegget, kom ut i Klasseakampen den 30.11.2020:

 

Gi folk tryggheten tilbake i ordningen med arbeidsavklaringspenger!

1. Fra 2018 innførte regjeringen en rekke innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP). Innstrammingene har ført til at mennesker som er syke mister inntekt og blir gående uten økonomisk trygghet. 

Flere har fått det vanskeligere økonomisk. Vi må gi folk tryggheten tilbake!

Les SVs forslag i Stortinget om å gi folk tryggheten tilbake i ordningen med arbeidsavklaringspenger: 

https://ra.essens.no/queryservices-ng/redirect?udid=MA-S2-1602252855-UVAY89Q&cid=1885&qid=1602320235_26khbD&aid=510&rankd=1

Norveç'ten korona raporu - 6

Türkiye’de anneler gününü kutladığımız bugün, ben de koronayla ilgili bilgilendirmemize başlamadan önce tüm annelerin anneler gününü kutluyorum.

 Ayrıca bu hafta, 8 Mayıs, Norveç’in 1945’de Alman işgalinden kurtulup, bağımsızlığına kavuşmasının yıl dönümüydü. Bu önemli gün de kutlu olsun.

 Şimdi... Bu hafta Norveç’te alınan önlemlerde daha da fazla açılma oldu. Acaba bu açılmalar neler? Okullarda durum nasıl olacak? Restoranlara gidebilir miyiz? Yeni kurallar hangileri? Koronayı alt edebildik mi? Artık rahatlayabilir miyiz? gibi konulardan bahsedeceğiz.

Geçtiğimiz Perşembe gününün Norveç için tarihsel bir gün olduğunu söyleyelim. Artık okullar açılıyor. Futbola geri dönülüyor. Ama, dayanışma devam ediyor diyerek, hala rahatlayamayacağımızı söyleyerek söze başlayalım. Çünkü virüsün yayılmasını su an için kontrol altına almış olabiliriz ama virüsün iki önemli özelliğinde bir değişim olmadı: birincisi bu virüs hala, normal soğuk algınlığı virüslerine göre çok daha bulaşıcı; ikincisi de vücut direnci şu ya da bu nedenle düşük olanlar için hala ciddi bir tehlike oluşturmaya devam ediyor. Ayrıca virüsü şu an için kontrol altına almış olmamız, epideminin yayılma oranının yeniden yükselmeyeceği anlamına asla gelmiyor!

Norveç genelinde ve Oslo özelinde salgın hakkında sayılarla güncelleme

Önce dünyaya bakalım. Su an, yani 10 Mayıs saat 22 itibariyle, dünyada koronadan 279 892 hayatini kaybetmiş durumda. Geçen hafta 3 Mayıs itibariyle 243 831 ölü vardı. Yani bir hafta içinde dünya nüfusu koronaya bağlı olarak 34 000 kişi kadar azalmış durumda! Tabi bu çok üzücü bir rakam. Ancak sevindirici olan şey, bu sayının bir önceki haftaya, yani 50 000’e göre % 30 düşmüş olması! J

 Norveç’te hala dikkatli olmamız gereken ama olumlu bir sürecin içinde olmaya devam ediyoruz. Norveç’te 9 Mayıs’a dek tespit edilen vaka sayısı 8099 (geçen hafta: 7 710). Hastanelerde 18. hafta itibariyle toplam 1010 (geçen hafta: 998) kişi tedavi gördü. Su an itibariyle hastanede yatan toplam hasta sayısı 60. Geçen hafta bu sayı 81 idi. Bu sayı Mart sonu Nisan başındaysa en yüksek seviyeye, 300’lere ulaşmıştı.

 Şu an hastanede bulunan 60 kişinin 16’si (geçen hafta: 47) yoğun bakımda. Şu ana dek koronadan hayatını kaybedenlerin sayısı ise geçen haftadan bu yana 13 kişi artarak 217’ye ulaştı.

 Yeni korona vakası sayısı düşmeye devam ediyor. Geçtiğimiz hafta, yani 18. hafta itibariyle yeni vaka sayısı 247. Bu sayı, geçen hafta 359, en çok olduğu hafta olan 13. haftada ise 1750 idi. Yani getirilen önlemlerin işe yaradığını hala görmekteyiz.

 R ya da “reprodüksiyon” sayısı, yani virüsü kapmış bir kişinin virüsü ortalama olarak kaç kişiye bulaştırdığını gösteren sayı, 20. Nisan – 8. Mayıs arası dönemde 1’in oldukça altına, 0,49’a düşmüş durumda. Bu da oldukça olumlu bir gelişme.

 Oslo, Norveç’te nüfusuna oranla en çok vaka sayısının görüldüğü yer olmaya devam ediyor. Çok şükür ki, diyelim, Oslo’da da sayı düşmeye devam ediyor. 17. haftada 149 olan yeni vaka sayısı, 18. haftada 83’e inmiş durumda.

Ancak örneğin Sağlık Direktörü Yardımcısı Geir Stene-Larsen, “Tehlikenin geçtiğini düşünmek naiflik olur,” diyor. Virüsün nüfusun sadece %1’ine bulaşmış olduğunu, bunun “sürü bağışıklığı” için yeterli olmadığını, epideminin her an yeniden baş gösterebileceğini söylüyor.

 Dolayısıyla her zaman tekrarladığımız tedbirleri tekrarlayalım:

 1. Aramızda mesafe olacak

 2. Elimizi sık sık yıkayacağız

 3. Kendimizde en ufak bir üşütme, öksürük, ateş, nefes alma zorluğu... gibi belirtisi gördüğümüzde evden çıkmayacağız.

Ve yine dönemin atasözünü tekrarlayalım: “Mesafeyi uzak, moralini yüksek tut!”

Karma strateji

·      Norvec’te şu an uygulanan korona stratejisine ”karma (ya da hibrit) strateji” demek uygun sanırım. Bu, bir yandan toplumu yavaş yavaş eski haline döndürmeye çalışırken, bir yandan da alınan tedbirlerin devam etmesi, ancak amaca daha yoğunlaşması anlamına geliyor. Bu anlamda da dört kritik sözcük karşımıza çıkıyor: test etmek, izini sürmek, izole etmek ve tedavi etmek. Toplum sistematik bir biçimde test edilecek, bir bulaşma olayı olduğunda virüsün izi sürülüp başka kimlere bulaşmış olabileceği anlaşılacak, virüsün bulaşmasını önlemek için hasta olanlar izole edilecek ve nihayet, hasta olanlar efektif bir biçimde tedavi edilecek!

·       Oslo’da günlük test kapasitesi 7000 civarında. Hükümet, belediyelerin teste ağırlık vermesini, daha çok kişiyi (nüfusun % 5’i, yani Oslo’da 35 000 kişiyi) test etmesini istiyor. Yeni kurallara göre, koronaya yakalanmış olabileceğini düşünen herkesin test edilmesi de bekleniyor ama, aralarında Oslo da olmak üzere pek çok belediyede yeterince test malzemesi, örneğin maske ve korunma giysisi yok. Oslo Belediyesi’nin Yerel Sağlık Bakanı Robert Steen de bu konuyu Sağlık Bakanligi’na iletti. Umarız bu sorun kısa zamanda çözülür.

·       Bu arada Norveç’in 15 Temmuz’ kadar, en çok eksikliği duyulabilecek 50 çeşit ilaç satın almak için gerekli 1 milyar kronu ödeyerek, bu ilaçları depolayacağını da belirtelim.

·       Geçen haftadan bu yana alınan önlemlerde yine bir takım hafiflemeler oldu. Bunların en önemlileri:

• ·      Öncelikle Halk Sağlık Enstitüsü (FHI, Folkehelseinstituttet), 14 günlük karantina süresinin çok uzun olduğunu belirtiyor. Hükümet de bu kanıya uygun olarak, karantina süresini 14 günden 10 güne indirdi. Hastalığın son dört gününde bulaştırma olasılığı oldukça düşük olduğu için.
•  ·      Tüm ilk ve orta dereceli okullar açılıyor. Bu ve eğitimle ilgili diğer konulara, aşağıda ayrıntılı olarak değineceğiz.
• ·       Özel ortamlarda artık aynı evde oturmayan 5 değil, 20 kişiye kadar biraraya gelebileceğiz. Tabi aramızda hala en az 1 metre olması koşuluyla.
• ·       Spor salonları (“idrettshall”) açılacak. Gardroplarin kullanılmaması koşuluyla.
• ·       Dışarıdaki faaliyetlerde 50 kişiye kadar bir arada olunabilecek. Arada hala en az 1 metre olması ve faaliyetten sorumlu bir kişi olması koşuluyla. 
• ·      Sağlık personelinin yurt dışına çıkma yasağı kaldırıldı. Ama tabi yurt dışına çıkılmaması ve eğer çıkılmışsa, Norvec’e dönüldüğünde karantina uygulaması devam ediyor.
• ·       Futbol antremanlarina başlanıyor. Maçlara 15 Haziran’dan önce başlanmayacak.
• ·      Büyükanneler ve büyükbabalar torunlarını görebilecek. Tercihan açık havada. İçerideki görüşmelerde yine mesafeye dikkat etmek lazım.
• ·       İşyerleri hala evden calisabilenlerin evden çalışmasını sağlamakla yükümlü (hjemmekontor”)

  

Bir de 1 Haziran’dan itibaren izin verilecek olan konulara bakalım:

• ·      Yiyecek satmayan pub’lar vs. de açılacak.
• ·      Eğlence parkları (Tusenfryd gibi) açılacak.
• ·      Düzenli yüzme faaliyetleri başlayacak

15 Haziran’dan itibaren ise:

• ·      Futbol maçları (ama bos tribünlerle J) başlayacak.
• ·      200 kişi, arada 1 metre olması koşuluyla, bir araya gelebilecek.
• ·      Spor merkezleri (“treningssentere”) açılacak
• ·      Havuzlar  açılacak
• ·      Spor yapan gruplar, arada 1 metre olması koşuluyla, 20 kişi olabilecek

Oslo Belediyesi'nin ekonomisi zor durumda

Korona krizine bağlı olarak Oslo Belediyesi’nin gelirlerinde ciddi düşme, harcamalarında da ciddi bir artış var. Gelir düşüşü esas olarak Ruter bilet gelirlerinin düşmesinden, vergilerin ertelenmesinden ve sıcak geçen kıştan ötürü fazla yakıt kullanılmaması ve bu yüzden Belediye’ye ait enerji şirketinin gelirlerindeki düşmeden kaynaklanıyor.

 Harcamalar da doğal olarak hijyene bağlı önlemlere giden paralar, hastalanan ya da karantinada olan personel dolayısıyla “vikar” kullanımı,vb. gibi, koronadan önce akla hayale gelmeyecek sebeplerle artmış bulunuyor.

 Bu harcamalar yaklaşık olarak tam 2,4 milyar krona ulaşmış durumda. Devletten belediyeye su ana dek yapılmış yardım ise 1,3 milyar! Yani Oslo Belediyesi’nin 1,1 milyar açığı var! Bu yüzden aralarında SV’nin de bulunduğu muhalefet partileri, Parlamento’da hükümetin belediyelere yardımı arttırmasını talep ediyor. Hükümet te bu konuda bir kurul oluşturdu. Ancak kurul çalışmalarını ancak önümüzdeki yıl Nisan ayında tamamlayacak. Gerçekten umuyorum ki hükümet o kadar beklemez ve belediyelerin harcama açığını mümkün olduğu kadar çabuk kapatır yoksa Oslo hükümetindeki partiler ne seçim sözlerimizi yerine getirebiliriz (mesela AKS’in bütün Oslo’da ücretsiz olması gibi) ne de belediyenin sorumlu olduğu ana okulu, okul, yaşlı bakımı, çevre ve sosyal hizmetlerde yapmamız gerekenleri hakkıyla yapabiliriz!

Okullar

Öncelikle yarından itibaren ve en genç Çarşamba gününe kadar, tüm ilk ve orta dereceli okullar açılıyor. Hükümetin bu kararını Oslo Yerel Eğitim Bakanı Inga Marte Thorkildsen da destekliyor.[1]

Oslo’da 200 ilk ve orta dereceli okul (liseler de içinde), 80 000 civarında öğrenci ve 15 000 çalışan var. Şimdi, okullarda, merkezi olarak tanımlanmış olan bulaşıcı hastalığı önleme kurallarının, örneğin her sınıfta en çok 20 öğrenci olması gerektiği gibi, pratikte nasıl uygulanacağına her okulun kendi yönetimi karar veriyor. Okuldan okula değişebilecek bu önlemlerden bazıları şunlar olacak gibi görünüyor:

• ·      Haftada bir ya da bir kaç gün “hjemmeundervisning” (evde eğitim görme)
• ·      Sınıfta ders görme önceliğinin küçük sınıflara verilmesi, büyük sınıfların okul gezileri gibi dışarda daha çok eğitim görmesi,
• ·      Lise sınıflarının iki günde bir okula gitmesi
• ·      Sınıftaki dersin, o gün okula gelmeyen öğrencilere internet üzerinden anında yayınlanması (“streaming”)
• ·      Farklı seviyedeki sınıfların okula farklı saatlerde başlayıp, bitirmesi
• ·      Okulun spor salonları kapalı olacağı için spor derslerinin dışarda yapılması

 Kapalı olan ana okulları ve ilkokullar yüzünden hep evde kalmak durumunda olan ve ailelerden şiddet görmek veya hiç ilgi görmemek gibi, zor durumda olan çocuklardan endişe edildiğini daha önce de belirtmiştik. Bu endişe sürüyor. Zor durumda olduğunu düşünülen çocuklar konusunda Barnevern ile iletişime geçmeleri konusunda dinleyicilerimizden de istekte bulunmuş olalım. Zor durumda bir çocuk gördüğünüzde lütfen Barnevern ile iletişime geçiniz!

 Bunun dışında:

• ·      Halk Yüksek Okulları (“Folkehøgskoler”) yaza kadar kapalı kalmaya devam edecek.
• ·      Ehliyet okulları açılıyor.
• ·      Bingo salonları vs. açılıyor.
• ·      Üniversite, yüskek okul ve meslek okulları uzaktan eğitime devam edecek.
• ·      “Voksenopplæring” ve mültecilere yönelik eğitime 20. haftadan itibaren başlanacak.

Restoranlar ve içki satan yerler

Içki satan yerlerde geçerli olan kurallar şöyle:

·      Sadece Næringsetaten’a (Oslo’nun yerel ”Calisma Bakanligi”) kayıtlı olan işyerleri alkol satabilecek.

·      Bu konuda bir risk analizi hazırlanmakta.

·      Beş kişiden çok kimse bir arada oturup grup oluşturamayacak. Aynı evde kaliniyorsa bu sayı beşten çok olabilir.

·      Gruplar arasındaki mesafe en az 1 metre olacak ya da buna es değerde bir çözüm olacak

·      Restoran ya da pub’deki tüm müşteriler arasında en az 1 m olmasına mümkün olduğunca gayret edlecek

·      İçki satan yerler sabah 3’e kadar değil, akşam 11.30’a kadar açık.

 Bu arada Oslo’da dışarda içki satışının yeniden serbest bırakılmasından bu yana 60 mekanda kontrol yapıldığını, bunlardan 9’unun ihtar aldığını, ama hiçbirinin kapatılmadığını, bunu da sevindirici bulduğumuzu da ekleyelim.

Eleştirel sesler

Aftenposten Gazetesi, hükümetin koronanın ilk zamanlarında medyaya karşı yeterince açık olmamakla eleştiriyor. Hükümet tüm Norveç’i “kapatma” kararı aldığında, bu kararı ne gibi bilgilere, tartışmalara, bilimsel bulgulara dayanarak aldığını sorduklarını, ama cevap alamadıklarını yazıyor. Hastanelerin de, basının hastanelere gitmesini onaylamamış olmasını eleştiriyor.[2]

Halk Sağlık Enstitüsü (FHI, Folkehelseinstituttet), ana okulları, ilk ve orta dereceli okulların kapatılmasının korona virüsünün yayılmasında çok az etkili olduğunu belirtiyor. Zaten şimdi, FHI ve Sağlık Bakanlığı (Helsedirektoratet) 12 Mart’da hükümet Norveç’i “kapama” kararı aldığında ana, ilk ve orta dereceli okulların kapatılmamasını önerdiği ortaya çıkıyor.

Ekonomik sonuçlar

İşten çıkarılanların dörtte birinin işlerine geri döndüğü iyi bir haber. Ama korona krizinden beri 300 000 kişinin işsiz olduğunu da hatırlatalım.

 Geçen hafta, iş bulma konusunda sıkıntı yaşanacağı için, pek çok gencin yüksek eğitime başvurduğunu, ancak var olan kapasitenin ihtiyacı karşılamadığı için pek çok kişinin ret cevabı aldığını söylemiştik. Hükümet, bu hafta, kapasitenin 4 000 kadar arttırılacağı müjdesi verdi ama geçen seneden bu yana artışın 12 000 civarında olduğunu, bu durumun ihtiyacın ancak üçte biri karşılayacağını söyleyelim.

 Gençler için özellikle ilk işlerini bulmak çok daha zor olabilir. Bu dönemde, herhangi bir ise başlamalarının hiç çalışmamalarından daha iyi olacağını düşünüyorum.

 Okulların kapalı olmasının Norvec’e 1,7 milyar krona mal olduğu, 2019’a göre üç katı oranında NAV’a “günlük para istemi”nde (Dagpenger) bulunduğu, hastanelerin kapasitesini yarıya indirdiği, 250 000 konsültasyon ya da operasyonun ertelendiği, toplam endüstriyel üretimin müthiş oranda düştüğü belirtiliyor.

 Bu durumun nasıl düzeltileceği konusunda sağcı ve solcu partilerin çözüm önerileri elbette farklılık gösteriyor. Bizim SV olarak bu konudaki önerilerimiz arasında, “arbeidsavklaringspenger”de yapılan kısıtlamaların kaldırılması, sosyal yardımın arttırılması var.

Diğer gözlemler

Oslo’da sokakta yaşıyan uyuşturucu bağımlıları arasında koronanin yayılma riski çok yüksek. Uyuşturucu alışverişini para kullanarak yaptıkları, tokalaştıkları, vs. için.

 Oslo Yerel Sosyal İşler Bakanı Omar Gamal, ki kendisi de benim gibi SV partisindendir, bunlara ulaşmanın çok zor olduğunu ancak önlemler aldıklarını söylüyor. Bunlara ulaşmaya çalışan personel de bir anlamda kendi sağlıklarını riske atmış oluyor. Bu önlemlerin arasında uyuşturucu bağımlılarına antibac, iğne, vs. dağıtmak, bilgilendirmek, test için özel test istasyonu kurmak, polisin bu çevrelerde daha çok görünmesi var. Koronaya yakalanmış ya da yakalanma riski olanlara Belediye özel merkezlerde bakım ve tedavi hizmeti veriyor.

 Bu arada çok fazla kişinin mesafeyi gözetmeden birarada bulunması gibi kurala uymama durumlarını, ”TRiO – Trygg Oslo” app’i ile Yerel Acil İşler Bakanligi’na (”Beredskapsetaten”)a haber verebilirler.

 Likestillingssenteret (Cinslerarası Eşitlik Merkezi) Korona krizi sırasında evdeki koşulların sağlanması konusunda kadınların daha büyük bir sorumluluk aldığını belirtiyor. Çocuklarla oynama, ders yapma, ödevlere yardım etme, yemek, temizlik yapmak konusunda. Üstelik erkekler daha çok işten çıkmış ya da evden çalışıyor olmasına, ve daha çok kadınlar “samfunnskritisk” (yani toplum için kritik öneme sahip) işlerde çalışıyor olmasına rağmen! Ancak kadınlar da erkekler de daha az stres olduğunu, aileye daha çok zaman ayirabildiklerini, yaşam kalitelerinin arttığını belirtiyor.

 Oslo’da korona dönemindeki ilk konser bu Perşembe akşamı, Sentralen’da gerçekleştirildi. 46 kişilik izleyici grubu, aralarında mesafeyle, maskeleri takılmış olarak bir konser izledi. Anlatılana göre konser başladıktan sonra tüm bunlar unutuldu ve izleyenler Jarle Bernhoft’in gitar koserini büyük bir keyifle izlediler.

 Evet... ☺ Korona sohbetlerimize bu gece son vermeden önce, önümüzdeki Pazar günü Norvec’in milli bayrami, 17 Mayis’in normal 17 Mayis’lardan farklı geçeceğini, sokaklarda çocukların ne yazık ki güzel resmi geçişlerini yapamayacaklarını söyleyelim. Ama bandolara izin var. Okullarda da belki küçük programlar olabilir. Ancak TV izlemek mutlaka çok güzel olacaktır. Aynı zamanda Oslo Belediye Başkanı, parti arkadaşım Marianne Borgen’in bir daveti olduğunu buradan dinleyicilerimize duyuralım: tüm çocuklar 17 Mayis’la ilgili yaptıkları resimleri Marianne Borgen’a yollayabilir: ordforeren@oslobystyre.no adresine yollayabilirler. Marianne Borgen bütün resimleri 17 Mayıs günü Norveç kral ve kraliçesine iletecek! Haydi çocuklar! J

---

[1] Aftenposten, 8 Mayis 2020.

[2] Aftenposten, 10 Mayis 2020, ”Kritisk journalistikk i koronaens tid”, Tone Tveøy

Strøm-Gundersen.